Enda en fin skitur i hyggelig selskap

Mot Bjørnputten sør for Spålen

Gunnar i fint driv over Ølja

..og denne gangen var det Gunnar som slo følge fra Mylla til Songsvann. Nordmarka viste seg fra sin beste side. Sol, minimalt med vind, flott natur og-med noen få unntak-godt føre. Toget og en supplerende drosjetur bragte oss frem til starten ved Mylla. Løypa etter det har utviklet seg til å bli en fast ruten frem til Tverrsjøen.  Etter det åpner mulighetene seg i et stort antall. Det er bare å velge fra øverste hylle. Sinderdalen, mot Finstad øst for Pershusfjellet, mot Katnosa over Holosætra eller gjennom Kalvedalen til Gjerdingen. Det er vanskelig å velge, men i den grad det er mulig er det ønskelig å finne nye steder å besøke. Vi bestemte oss for å fortsette i terrenget over Finnvatnet mot Spålen-et for meg nytt terreng. Partiet førte oss gjennom skogsløyper i flott natur-vel verd et senere besøk. Vel fremme ved den sørøstlige delen av Spålen var det duket for en velfortjent pause. Utsikten fra rasteplassen var magisk-over Spålen mot Nautsundkollen. Jeg kan knapt vente med å besøke dette området på sommerstid. Akkurat på dette partiet passerer løypa til Nordmarka Ultra Challenge etter stempling ved Spålen med kurs for Katnosdammen. Jeg skal selv løpe hele traseen flere ganger før løpet går av stabelen i begynnelsen av oktober. Vi fortsatte videre sørover forbi Tvetjernshøgda og frem til Bjørneputten. Løypa gikk videre ned til Vesle Sandungen. Partiet frem til nedkjøringen til Vesle Sandungen var praktfult. Fine flater, lett kupert og med flott natur. Nedkjøringen hadde jeg et ambivalent forhold til i forkant-jeg er ingen alpinist. Gunnar derimot er rene Erik Håker :-).
Nedkjøringen viste seg imidlertid å være av den gode sorten-lange slake nedoverbakker ned til veien  til Sandungen hvor Gunnar stod og ventet på meg.

Fremme på Finstad

En kort, men bratt nedkjøring brakte oss ned til Vesle Sandungen hvor ferden gikk videre over vannet frem til sørenden. Føret over vannet var krevende for å si det mildt. Motvind, isete spor og dårlig feste. Alt har imidlertid en ende og til tross for vi diskuterte å gå til ekstreme ytterligheter som å påføre klister valgte vi å gå videre uten. Det viste seg å være et klokt valg. Etter en kort, men bratt oppstigning, var vi oppe på flatene og kunne dreie kursen for alvor mot Kikuthytta. Frem til Kiukuthytta er løypa av snilleste slaget, flate fine partier med lange nedoverkjøringer. Partiet over Fyllingen var like krevende festemessig som Vesle Sandungen, men var langt kortere. Gunnar forsvant som ånd i en fillehaug med kurs mot Kikuthytta og en ventende bolle :-). En kort stund etter satt vi begge og nøt de siste solstrålene og så utover en snødekket Bjørnsjø. Videre går løypene i alle retninger, men vil valgte en av de bedre alternativene etter min mening-partiet som går gjennom Bjørnsjøhelvete. Litt opp og ned initielt, men siden lange slake partier og flotte nedoverkjøringer. Partiet langs elva er magisk. En stund etter var vi ved Store Åklungen. Føret over vannet var igjen av den krevende sorten, men belønningen var flotte nedoverkjøringer mot Songsvann-de er veldig velkomne etter over 4 mil på ski :-). En kort stund etter var vi ved målstreken ved Songsvann.
Denne turen var den tredje langturen på rad for min del på like mange uker. Jeg er inne i en periode med mye volum hva angår trening og jeg kjenner at kroppen gir meg klare meldinger på at det er på tide med en uke med betydelig mindre belastning. Det var tidvis litt tungt i dag-dels p.g.a føret, men også fordi jeg ikke hadde noe overskudd i det hele tatt. Den kommende uken blir derfor en en uke med lav belastning for min del. Neste lange skitur blir først om 2 uker. Vi får håpe det fortsatt er snø igjen da-det begynner å bli lovlig høye temperaturer ute nå :-).