Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen
Viser innlegg med etiketten åssjøsætra. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten åssjøsætra. Vis alle innlegg

mandag 2. juni 2014

NUC 100 - Innledningen på en flott opplevelse

Utsyn fra Pershusfjellet mot nordøst
En bedre måte å tilbringe søndagen(1.6) på enn å løpe i terrenget i nordre deler av Nordmarka kan jeg vanskelig tenke meg. Foruten gleden ved å være der var en annen målsetting å rekognosere innledningen på NUC 100. Det ble en flott dag med tørt underlag, tidvis svært mye vindfall og varmt, flott vær.
Jeg fikk sjekket løypa frem til Sinnerdammen og returnerte deretter til Mylla dam. Frem til dit gikk runden til Bislingsætra, Syljusæter, Bislingflaka, Åssjsøsætra, Trantjern, Kolleren, Tverrsjøstallen, Pershusfjellet, Sinnerdammen-hvor returen til Mylla dam gikk først til Tverrsjøstallen, deretter Sinnerseter og så Mylla dam.
Det har åpenbart vært kraftig vind siden i fjor høst og det var svært mye vindfall opp til Bislingsætra, ned til Syljusæter, ned til Åssjøsætra, noe ned til Trantjern og noe opp og ned fra Pershusfjellet, samt endelig litt ned til Sinnerdammen.
Start fra Mylla dam tidlig på morgenen gir muligheten for å bruke store deler av dagen. Bakken opp mot Bislingsætra er like bratt som sist gang og det er mye vindfall oppover.

Jin på vei opp fra Mylla dam
Veien til Bislingen fjellstue krysses idet stigningene tar slutt og det er forholdvis greit å løpe inn mot første sjekkpunktet-Bislingsætra.

Mot Bislingssætra
Sjekkpunktet Bislingssætra er beliggende ved den første bygningen som passeres på veien innover.


Sjekkpunkt Bislingsætra
Posten vil være plassert i grantreet på høyre side i bildet-rett ved løypa.

Løypa fortsetter på blåstien mot Syljusæter og det er delvis åpen og greit terreng å løpe i.


Lenger fremme åpner det seg mer opp mot øst og det er fine utsyn mot Harestua og Romeriksåsene.



Det går fremover på flatene og over noen myrpartier. Etterhvert brekker det bratt ned mot Syljusæter.
Nedover er det svært mye vindfall på tvers av stien. Syljusæter byr på et gjensyn i enden av skogkanten. Stedet ser like forlatt ut som de fleste av setrene her oppe i Nordmarka.

Syljusæter
Etter Syljusæter går løypa mot Bislingflaka og det innebærer nye, lange stigninger i samme retning som vi kom fra-bare litt lenger vest. Innledningsvis følger løypa vegen til Syljæster og her er det også en del vindfall.



Noen hundre lenger borte tar løypa av mot Bislingflaka i vegkrysset hvor også stidelet er.


Stidele mot Bislingen fjellstue

Innledningsvis følger løypa driftevegen oppover som går i en jevn stigning




Etterhvert overtar en kombinert rød- og blåsti og det er en fin løype som går oppover i etterhvert mer åpent terreng når høyde vinnes.

Mot Bislingflaka
På veien opp er det et rikt dyreliv. Jeg ser både en hare som forskrekket forsvinner inn i skogen igjen, og spor etter storfugl. Det bærer opp og frem til skiltet med Jevnaker Allmenning, like ved toppunktet, hvor også stidelet vil være.

Sjekkpunkt Bislingflaka

Toppunktet, Bislingflaka, 691 moh
Løypa dreier mer mot vest og endelig skal vi mot Åssjøsætra. Først skal vi over noen voksne myrer som er uvanlig tørre, men dog byr på nok fuktighet til å gi våte føtter-slik det skal være i skogen.



Etterhvert går det nedover og inn i skogen igjen, hvor det også her er mye vindfall.




I bunn av bakkene kommer blåstien inn på grusvegen fra Mylla.


Grusvegen følges over en bakketopp, litt ned og deretter inn på blåstien mot Åssjøsætra som ligger like opp i bakken. Sjekkpunktet vil være i den store grana ved den røde hytta på bildet nedenfor.

Sjekkpunkt Åssjøsætra
Beitedyrene er sluppet løs og som vanlig trives de godt ved de ulike setrene. Åssjøsætra er en av de mest populære stedene og det er morsomt å se lammene som kun kan være 1-2 mnd gamle. Noen av søyene imponerer med opp til 3 lam.
Det er folksomt i nordenden av Åssjøen-denne flotte innsjøen rett ved Åssjøsætra. Mange camper i det fine været. Broen som var der ifjor over bekken i utløpet er nå borte, men det er fullt mulig å hoppe over-alternativt gå litt lenger ned og så over.
Løypa går videre opp mot stidelet til Kolleren-som har måttet gi tapt for vinden. Jeg setter det opp riktig slik at orienteringen blir lettere for de som kommer etter.



Dugnadsgruppen i DNT har sannelig mye å ta tak i etter vinterens herjinger langs blåstiene.
Det er noe vindfall også nedover til stidelet ved Trantjern, men mindre enn tidligere.
Gården, Trantjern, ligger like ved stidelet.

Trantjern

Stidele ved Trantjern
Deretter er det oppover i varme motbakker. Jeg vekselvis løper og går oppover. Utsikten mot Ølja og Svarttjernshøgda-Nordmarkas høyeste topp-er upåklagelig.

Ølja og Svarttjernshøgda
Stidelet passeres og det går kjapt bortover og til en drikkepause i en av Kollernputtene.

Kollernputtene..en av dem
Ikke lenge etter er den siste kneika der og utsynet fra toppunktet er magisk som alltid.

Utsyn mot Pershusfjellet

Toppunktet..det nordre
Det er 2 toppunkter..det nordre og det sydligste. Jeg har blitt fortalt at utsynet er bedre fra sydpunktet, men det viser seg å ikke stemme. Iallefall har det for mange år siden stått et branntårn her og festene er tydelige den dag i dag ved toppvarden.

Toppunktet..det sydligste
Imidlertid finner vi her en geocache og skriver selvfølgelig en hyggelig hilsen inn i boken som har ligget her siden 2004.

Jin i ferd med å finne frem geocachen
Så går løypa og ferden videre ned til Kalvedalen først. Gudbrandstjernet passeres nede på flaten før siste bakken ned til Kalvedalen.

Gudbrandstjern
Måka og anda som har fått lov å være fred ved tjernet blir nesten forskrekket når jeg lister meg bort for å ta et bilde :-)
Grusvegen bort til Tverrsjøstallen er begivenhetsløs somm altid, men jeg noterer meg at det har kommet nye bommer både før Tverrsjøstallen mot Kalvedalen og mot Sinnerdalen-trafikken har nok blitt i største laget.

Tverrsjøstallen
Tverrsjøstallen er sjekkpunkt både for 54 km og 100 km-hhv 10 km og 19 km etter Mylla dam.
Vi forsetter videre mot en av høydepunktene i NUC-partiet over Pershusfjellet. Her går løypa på blåstien over hele fjellryggen og det er terrengløping i noe av det flotteste terrenget som jeg har løpt i.

Stidelet ved nordenden

Oppe på flaten etter den første stigningen

Skeptisk hver gang jeg skal forbi den steinen :-)

Utsyn mot Holåsæter

På vei ned mot Finstad

Stidelet ovenfor Finstad
Løypa kommer ned fra Pershusfjellet midt i bildet og fortsetter ned til høyre i bildet.
Nyt turen over Pershusfjellet. Det er en sublim løpeopplevelse fra start til slutt. Punktum.
Bekken nede i bunnen av bakken etter stidelet byr alltid på vann til en tørst løper og vi etterfyller kropp og flasker før løpeturen går videre ned til Sinnerdammen-som blir sjekkpunkt både for 54 km og 100 km. Rett etter den bratte stigningen flater det ut og deretter er det ned til høyre på en gammel blåmerket sti mot Sinnerdammen. Her er det en del vindfall.

Vindfall på vei ned mot Sinnerdammen
Vel nede venter bekken fra Store Sinnera oss og stidelet hvor sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Sinnerdammen
Hytta til DNT ved Sinnerdammen er flott og vi unner oss synet av den.

DNT Sinnerdammen
100 km-løypa fortsetter over tunet og videre vestover mot Ugla og Øyangen, mens 54 km løypa fortsetter sørover mot Spålen på den siden stidelet var på. Vi avslutter loggingen til 100 km løypa her og kan notere 26 km fra start.

Ny bro over til hytta fra stidelet
 Løpeturen fortsetter videre tilbake mot Mylla dam og går først langs østenden av Store Sinnera.



Skiltet forteller oss at Spålen er beskyttet som naturreservat. Ved nordenden av Store Sinnera er det bare vakkert og godt å være til

Store Sinnera
Her løp jeg forbi for 4 år siden under Kristins Runde på vei mot neste topp som var Ringkollen.
Gode minner..
Grusvegen bringer oss nordover til Tverrsjøstallen og det er varmt i solen.


Tverrsjøstallen passeres og deretter er det inn i skogen mot Sinnerseter. Underveis passerer vi avstikkeren til Svarttjernshøgda-også ett av toppunktene under Kristins Runde.

Avstikker til Svarttjernshøgda
Sinnerseter passeres og det er bare å glede seg over flott utsyn mot Mylla-dette flotte vannet som for meg, og kanskje flere, danner en mental nordgrense i Nordmarka.

Mylla
Grusevegen langs sørsiden av Mylla utgjør siste delen av løpeturen som ble på drøye 38 km. Spesielt fornøyd med å ha fått rekognosert øvre del av NUC 100 og fått utført endel logging.
Dagen ble fin og jeg fikk endatil løpt på nye stier-kan ikke bli bedre.

søndag 15. desember 2013

Endelig vinter

Vinter ved Mylla
Endelig vinter med snø under beina! Skiløping er noe av det mest givende treningsarbeidet jeg bruker tid på. Dette året har snøen virkelig latt vente på seg, men nå klarte jeg ikke vente lenger og satte meg i bilen og tok meg frem til Mylla en våt søndagsmorgen. Jeg var virkelig betenkt når jeg tittet på gradestokken hjemme ved 7-tiden i dag, +5 grader og det kom plaskelyder utenfra! Det regnet godt når jeg kjørte nordover. Mitt fjerne håp om å bruke Movatn som utgangspunkt forsvant i regnværet og jeg tok klokelig nordover i Sinsenkrysset. Gradestokken i bilen lå stabilt på +5 og ville ikke flytte seg før jeg dukket ned i Nittedal, men den kom aldri under 0. Vel fremme på Mylla var det ca 0 og litt nedbør, men det var jammen meg snø på bakken-Hurra!

Parkeringsplassen ved Mylla dam
 En tidlig start gir god plass i løypene. Med unntak av 1 til var jeg ganske alene ved 9-tiden i dag. Snødybden var begrenset(ca 15 cm) på vegen og lite i terrenget. Eneste fornuftige alternativ var skogsbilvegen mot Trantjern og etter litt forberedelser var jeg igang med skiløping. Realitetsorienteringen kom umiddelbart-det er lenge siden(9 mnd) jeg hadde ski på beina. Du verden hvor spesifikk formen er. Løpt mye? Betyr ingenting hva angår skiløping.

Mot Trantjern
Vel, bare en ting å gjøre og det er å konsentrere om å finne igjen teknikken. Med litt tålmodighet kommer noe som minner om gamle kunster på plass. Du verden hvor fint det er her inne :-)
Nå er det ca 2mnd jeg var her sist-da uten snø, men med frost. Området nord for Kikuttoppen er noe av det fredeligste som finnes i Nordmarka og jeg trives alltid godt her. Mine vennlige tanker idag går til løypekjøreren. Løypene var bra helt frem til like etter avkjøringen til Åssjøen. Etter det ble det litt for lite snø og kanskje litt annen trafikk en skiløpere.

Ved avkjøringen til Åssjøsætra
Den driftige løypekjøreren har preparert også oppover mot Åssjøsætra og jeg skal få glede av det på tilbaketuren. Nå følger jeg veien videre mot Trantjern. Regnet gir seg og jeg kan skimte Mylla der ende mellom treleggene. Isen skal være sikker, men jeg er alltid skeptisk og utrygg på vann.
Snart passerer jeg stedet der løypa fra vannet kommer opp på vegen-noe som minner om spor kan skimtes der ute.

Løypa ned til Mylla
Trantjern er like rundt hjørnet og min ferd går videre på greie spor. Vel fremme ved Trantjern er jeg nysgjerrig på om det er mulig å komme seg videre mot Tverrsjøen. Da må jeg imidlertid ut i terrenget og det krever tilstrekkelig snø. Preparert er det naturlig nok ikke, men noen har vært her før meg og jeg fortsetter mot Ølja.

Ut i terrenget ved Trantjern
Jeg passerer rundløypa "Ølja Rundt" og tar meg frem til parkeringsplassen rett øst for Trantjern. Her kapitulerer jeg og tar en smørestopp. Skiene har vært rimelig bakglatte en stund og jeg utsetter alltid smørestoppen altfor lenge. I dag fungerte det rimelig greit med base i bunn og VR60 på det igjen-2 lag på hver. Jeg fyller på mer av det siste og får greit feste resten av turen.

Smørestopp!
Løypa videre er flott og innledningsvis er det greit med snø.

Mot Ølja
Vel fremme ved nordenden av Ølja blir det klart for meg at vinteren ikke helt har ankommet her inne ennå hva angår underlag for skiløping i terrenget.

Ølja like forut
Løypa går videre ut på vannet, men det er uaktuelt å den risikoen det innebærer å begi seg ut på usikker is. Snømengden er også rimelig avtakende. En alternativ løype langs vestenden av Ølja gjenstår, men det er rett og slett for lite snø til videre skiløping i den retningen.

Endepunktet ved Ølja
Synd, men slik er det. Jeg gjør vendereis og setter kursen nodover igjen. Jeg passerer Trantjern igjen og konstaterer at bekken fortsatt er åpen.


Variasjon er bra og jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk på å ta meg frem til østenden av Mylla ved å bruke "løypa" over vannet. Like før holmen i vestenden gjør jeg vendereis-det blir for fuktig og utsiktene til et bad i vannet er ikke lystige.

Mylla-vestenden
Snart jeg tilbake på trygt underlag på skogsbilvegen igjen. Teknikken sitter stadig bedre og jeg er snart fremme ved vegkrysset til Åssjøsætra. Her tar jeg av og tar fatt på de seige bakkene oppover.

Mot Åssjøsætra
Det er stille og rolig i skogen og godt å være til. Snart går det en avstikker opp til Åssjøen, men der er det definitivt ikke spor. Med smale ski lar jeg det være selv om de frister med en tur opp dit. Åssjøen er en av de vakreste sjøene i Nordmarka.


Ved vegdele til Åssjøen
Litt lenger opp i bakken krysser blåstien fra Mylla dam vegen og jeg ser skispor oppover mot Åssjøsætra.

"Løype"til Åssjøsætra
Jeg fortsetter til høydebrekket og gjør vendereis nedover igjen. På vei østover mot utgangspunktet er det gledelig å registrere at teknikken sitter stadig bedre. Så er skituren over-ca 15 km på 2t. En god start på vinteren.