Nirvana i Maridalsalpene

Jin ved Mellomkollen

Livet kan ikke bli bedre. Fin sommerkveld, perfekt terreng, godt selskap, mye overskudd og friske bein. Løpenirvana!!

Undertegnede med overskudd som aldri før

Turen gikk fra Movatn opp til Tømte og videre til Mellomkollen. Videre travers gjennom naturreservatet på umerket sti forbi Midtkollen og frem til Gaupekollen. Avslutning bratt ned forbi Ramnagrø og til Movatn.
Herre min Gud for en herlig kveld. Jeg kan ikke minnes noe bedre enn dette. Overskuddet var tilbake igjen etter måneder og uker med tung motbakke, og det på en kveld med perfekte forhold og perfekt selskap. Vedlig glad for at Jin også hadde samme opplevelsen. Han var revitalisert etter et krevende ultraløp i Tyskland i helgen.
Etter en morsom oppstigning fra Movatn kom vi til Tømte Gård. Dette herlige stedet på toppen av verden.

Tømte Gård

Bakkene opp til Mellomkollen gikk lettere enn noengang tidligere og vi stod snart på toppunktet til Mellomkollen. Vi fortsatte frem til utsiktspunktet og nøt utsynet-det nest beste.

Utsynet fra Mellomkollen

Deretter begynte kremdelen av løpeturen-gjennom naturreservatet forbi Midtkollen og Gaupekollen.
Herre min skaper. Det er bare å nyte i fulle drag-nirvana for en terrengløper. Jeg burde ikke skrive om dette, men jeg klarer ikke å la være. Bjørneputten er som alltid en perle.

Bjørneputten

Vi passerer på en umerket sti langs Bjørneputten og dreier mer øst og ned til indre del av ryggen til Midtkollen. Det er bratt ned til lavpunktet, men herlig å bare trøkke på-fort!

Jin på vei ned bak Midtkollen

Veien går videre først sørover før vi dreier mer øst og bratt opp til Gaupekollen. Det er herlig å løpe her og vi er ganske alene-heldigvis. Utsynet fra Gaupekollen er det beste.

Utsyn fra Gaupekollen

Deretter er det nirvana for nedoverløping. Underlaget er svært teknisk til tider og det er nødvendig med fottøy med utmerket grep. Mine Innovate sko gjør jobben bedre enn alt annet jeg har prøvd og det er bare å lene seg fra og trøkke på. Det går svært fort nedover og før vi vet ordet av det står vi rett ved Ramnagrø. Vi trøkker på videre, men gjør et kort opphold for å nyte modne tyttebær-magisk!
Deretter er det inn i skogen, frem til veien og opp til utgangspunktet ved Movatn.
En løpetur som står til 10-noe vi begge er enige om. Sublimt er ordet!

Øyungen rundt

Undertegnede ved idylliske Øyungen

Er det mulig å finne en mer perfekt terrengløype enn den som går rundt Øyungen? Det er det sikkert, men jeg vet ikke om noen på stående fot. Kravet til god teknikk er stort dersom du skal frem uten å bruke for mye energi og med greit tempo. En blanding av røtter, glatte svaberg, myr, fine stier og litt grus. Jin og jeg løp sammen igjen som vanlig på tirsdager. Det ble en fin tur på en varm, men fuktig kveld. Vi fikk begge stadig gode eksempler på at en egenskap er den viktigste av alle når det gjelder løpesko til terrenget-gripeevnen. Jin bruker Salomon og de er mildt sagt elendige. Der er vi begge enige. I dag var Jin uheldig igjen og fikk et fall. Skoene må ta noe av skylden for det. Heldigvis gikk det bra og det er det viktigste av alt. Selv bruker jeg Innovate. Lette med utmerket gripeevne.
Det skal svært mye til før jeg opplever problemer med festet.

Turen vår gikk opp fra Skar. Først bratt opp fra parkeringsplassen og deretter jevnt stigende frem mot stidelet ned fra Fagervann. På veien opp er det fint utsyn mot Maridalsalpene.

Maridalsalpene

Snart er vi ved stidelet og vi tar til høyre nedover mot Øyungsdammen. Det er lett å løpe nedover og vi er fremme ved stidelet til Gåslungen kort etter.

Stidele mot Gåslungen

Turen går videre langs vestbredden av Øyngen-vi løper mer eller mindre langs vannkanten på svabergene-nydelig. Vi passerere noen tålmodige sportsfiskere og jeg forhører meg om fiskelykken som dessverre har vært dårlig i dag. Humøret er imidlertid godt og det er det viktigste :-)
Det er nydelig langs vannbredden.

Vestbredden av Øyungen

Humør er det viktig å beholde når fotfestet glipper som Jin var utsatt for. Jin er like blid for det, men Salamon-skoene er definitivt på vei ut slik jeg forstår det :-)

Godt med tilgang på vann når beina skal rengjøres etter et fall

 Vi treffer på noen andre løpere som kanskje er ute og trener til Halvtraveren som går i denne traseen. Jeg finner et gammel retningsskilt for løpet som noen idioter har plassert med pilen ut i ingenmannsland. Skiltet får en ublid skjebne av oss før løpeturen fortsetter.
Vi er snart fremme på grusvegen og følger denne forbi idylliske Gåslungen og frem til Liggeren gård.
Det er to fornøyde løpere som kan ankomme Liggeren gård.

Jin ved Liggeren gård

Undertegnede ved Liggeren gård

Raudløkollen

Liggeren Gård er en perle og byr i tillegg på god utsikt sørover. Vi ser bl.a. Raudløkkollen i det fjerne.
Vi tar fatt på østsiden av Øyungen og denne delen er langt mer løpbar med fine stier. Det er herlig å kjenne et kroppen fungerer sånn noenlunde og etterhvert kjenne at teknikken sitter sånn der. Snart er vi fremme ved den uferdige damkronen ved Øyungen.

Øyungsdammen

Resten av løpeturen går på grus nedover på østsiden av Skarselva og frem til bilen ved Skar leir.
GPS-klokka ble hjemme idag, men løpeturen var ca 10 km og foregikk over et tidsrom på ca 1,5 med anslått antall høydemeter til 250.

Travers i Maridalsalpene med Jin

Utsyn fra Gaupekollen

Tid for en real løpetur igjen..endelig! Jin var god løpekompis gjennom en flott tur på tvers av Maridalsalpene.

Jin ved Mellomkollen

Vi løper i terrenget hver tirsdag kveld og denne gangen gikk turen til indrefileten i Maridalen. Start fra Movatn, opp til Tømte gård og videre til Mellomkollen. Deretter i terrenget forbi Midtkollen til Gaupekollen. Videre ned til Ramngrø og ned og frem til Movatn.
Vi parkerte bilen på Movatn og løp et lite stykke på grus før veien gikk ut i terrenget og mot Tømte. Sommerkvelden var fin med ca 17+ og stille. Underlaget var godt og ikke for vått. Min løpeform er rusten etter skaden i foten, men det retter seg etterhvert som frekvens og mengde øker.
Stien mot Tømte er fin å løpe på enda det er en kombinert gang- og skiløype. Snart er vi ved grusvegen og følger den de siste km mot Tømte gård.
Vi treffer ikke et eneste menneske ute og det er egentlig rart på en så fin kveld som denne. Klatringen er ikke over ved Tømte gård-vi skal enda opp drøye 100 m til Mellomkollen.
Selve høydepunktet er anonymt inne i skogen og vi fortsetter ut til utsiktspunktet en kort bit etter.
Utsikten mot Oslo og Maridalen er fantastisk. Den overgås kanskje bare av den fra Gaupekollen.

Utstyn fra Mellomkollen

Turen videre går langs en umerket sti på tvers av Maridalsalpene. Det går bratt ned til Bjørneputten-et idyllisk sted på stien mot Midtkollen.

Bjørneputten

Stien går bratt opp bak Midtkollen og deretter ned like bratt før den fortsetter over et myrområde. Det er veldig teknisk krevende stiløping og jeg trives som fisken i vannet etter å ha løpt veldig mye i terrenget. Jin sliter mer i terrenget, men er langt bedre på veg og god sti.
Det er vakker natur og vi får stadig gode utsyn mot Maridalen langt der nede. Snart er vi ved oppstigningen mot Gaupekollen og til tross for krevende løyper er dette det beste terrenget i Maridalen,

På vei mot Gaupekollen

Snart er vi oppe og kan nyte den fantastiske utsikten fra Gaupekollens utsiktspunkt(selve toppen er lengre bak)

Utsyn fra Gaupekollen

Vi nyter utsikten og fortsetter deretter nedover og nedover langs først en krevende sti og deretter en gammel, smal tømmerveg. Det er episk å løpe nedover og nedover og nedover... Bare å trøkke på. Jeg kjenner litt småsmerter i høyrefoten helt nederst og det er en grei tilbakemelding. Når helningen avtar forsvinner smertene. Vi finner snart blåstien etter å ha orientert ved hjelp av stedssansen og tar fatt på den siste biten mot Movatn. Jeg er veldig fornøyd etter en av de fineste turene i terrenget jeg kan minnes.

Undertegnede ved Mellomkollen

Øvre del av Nordmarka Ultra Challenge

Utsyn fra Pershusfjellet, 649 moh, ved sjekkpunkt 7

Tiden var kommet for å logge mer av 2012-løypa til Nordmarka Ultra Challenge.Tidlig morgen lørdag 16 juni startet jeg og Jin fra startstedet på Mylla dam og tok fatt på løypa. Det var en krevende dag med temperatur under + 10 grader celsius og tett regn. Vår sjåfør fra Grua til Mylla dam fortalte i tillegg om en jevn nedbørsperiode de siste 8-10 dagene i området. Terrenget ville mao være mettet med vann. Humøret var imidlertid godt når vi gjorde oss klare for en lang dag i krevende terreng

Starten på Mylla dam, 496 moh

På en dag som denne var det viktig med godt utstyr. Goretex-jakken, Mythos termothights, en utmerket lue fra Lowe og sko av modellen Innov-8 X Talon 212 var gode bidragsytere på en krevende dag som denne. Noen hundre meter på grusvegen mot tidl Bislingen fjellstue og så er det ut i terrenget mot Bislingsætra-retning sørøstover. Først langs skogkanten til et rydningsfelt og så inn i skogen. Det er bratt oppover, men terrenget flater ut etter at vegen til tidligere Bisling fjellstue krysses. Knappe 2 km etter start og ca 150 høydemetre er vi ved sjekkpunkt 1-Bislingsætra.

Sjekkpunkt 1-Bislingsætra

Stien passerer rett forbi hytta og posten vil stå ved ytterveggen. Vi må videre-programmet er omfattende i dag. Kombinasjonen av at denne turen er rekognosering, forholdene er krevende og min vonde høyrefot, gjør at tempoet går ned. Min plan var en gjennomsnittlig hastighet på 5 km/t. Det gikk bra lenge, men holdt ikke helt frem. Vel, det er vått ute! Vi løper i mer eller mindre elver, bekker og myrer kontinuerlig. Partiet fra sjekkpunkt 1-3 er nytt også for meg og det er fin sæternatur.
Det går mer eller mindre flatt fremover før det bærer bratt ned til neste sjekkpunkt-Syljusæter.

Sjekkpunkt 2-Syljusæter, 499 moh

Fra starten ved Mylla dam er distansen ca 4,5 km og antall høydemetre er 165. Vi er på samme nivå som startpunktet! Stemplingsposten vil stå ved ytterveggen. På nedsiden av hytta(fra der bildet er tatt)står stidelet som viser vegen mot neste sjekkpunkt-Åssjøsætra.

Stidelet nedenfor Syljusæter.

Stien fortsetter overnfor hytta, først en liten bit på kjerreveg hvor blåmerkene er sporadiske(følg veien) frem til stidelet hvor løypa fortsetter ut i terrenget igjen rett sør for Syljusæterkollen.

Stidelet ovenfor Syljusæter

Løypa går bratt oppover og flater etterhvert litt ut. Det er fin natur, men terrenget har stort innslag av myr. Tidvis er det ekstremt bløtt og merkingen kan være sporadisk-viktig å følge godt med!
Snart brekker det nedover igjen og vi står snart ved neste sjekkpunkt-Åssjøsætra. Siden starten på Mylla dam har vi tilbakelagt en distanse på 7,5 km og klatret 309 m.

Sjekkpunkt 3 Åssjøsætra

Stemplingsposten vil være plassert ved bjørketreet ved hytta på bildet. Løypa skal litt til ned og passerer vakre Åssjøen.

Åssjøen, 557 moh

Stidelet finner vi rett før sjøen under et tre.

Stidele mot Trantjern og Kolleren

Løypa fortsetter forbi nordenden av sjøen og stiger på til neste stidele hvor løypa går ned til Trantjern(hold til høyre).

Stidele til Trantjern

Løypa går litt oppover før det flater ut en periode. Deretter går det jevnt nedover mot Trantjern. Det er greit underlag å løpe på, men det blir bløtere igjen lenger nedover. Snart står vi ved et nytt stidele-rett før selve Trantjern. Dette stidelet vil være sjekkpunkt 4 Trantjern. Tilbakelagt distanse fra start er 9,5 km og vi har klatret 349 m.

Sjekkpunkt 4 Trantjern

Løypa går videre mot Kolleren på stien i høyre billedkant. Det bærer oppover og det regner godt fortsatt. Jeg regner ikke med å kunne nyte utsikten fra Kolleren i dag med tung regntåke, men toppen er god å ankomme til uansett. Rett før toppen passerer vi idylliske Kollernputtene.

Kollernputtene

En liten bit til over flere myrer, en kort stigning og så står vi på neste sjekkpunkt(nr 5)-Kolleren.

Sjekkkpunkt 5-Kolleren, 688 moh

Når forholdene tillater det byr Kolleren på noe av det beste utsynet i Nordmarka. Få kan sammenlignes. To av dem er Kjerkeberget og Pershusfjellet. Fra starten av er tilbakelagt distanse 11,4 km og antall høydemetre er 474 m. Stemplingsposten vil stå rett ved stidelet på bildet.
Vi må videre og løypa fortsetter ned til Kalvedalen. Det bærer først bratt ned og så over noen nylig anlagte rydningsfelt. Himmelen bevare meg vel! Den magiske stemningen som var i skogen-som nå er borte- finnes ikke lenger der. Vi tar oss frem gjennom det jeg vil betegne som rasert natur og ned til Kalvedalen. Her møter vi veien fra Tverrsjøstallen og setter kursen østover. Foten min er vond og ikke løpbar på grusveg så vi fortsetter i rask gange. Noe av hemmeligheten med å gjennomføre godt i et ultraløp er å alltid være i bevegelse-kan du ikke løpe, så gå. Når du spiser så gjør med mens du går.
Noen har slått opp teltet ved bredden av Tverrsjøen og nyter campinglivets gleder. Selv gleder Jin og jeg oss over at det endelig har sluttet å regne. Vi ser snart neste sjekkpunkt-Tverrsjøstallen over sjøen.

Utsyn mot Tverrsjøstallen, 510 moh

Stemplingsposten vil stå rett ved informasjonstavlen som ligger rett ved veikrysset-løypa går rett forbi. Siden starten på Mylla dam er tilbakelagt distanse 15,9 km og antall høydemetre 506. På Tverrsjøstallen er det sperretid på 4t.
Partiet fra Kalvedalen til Tverrsjøstallen og frem til stidelet opp til Pershusfjellet er et av de ytterst få som går på grusveg-kun ca 5-6 % går på grusveg, resten er terreng. Løypa fortsetter rundt Tverrsjøen og vi er snart fremme ved stidelet til partiet over Pershusfjellet.

Stidelet opp til Pershusfjellet

Nå går løypa gjennom noe av det fineste Nordmarka kan by på. Urørt, beskyttet natur hvor alt får være i fred og vi kan se naturen som den er i alle faser av sitt liv. Det er magisk og utgjør en stor kontrast til raseringen vi opplevde tidligere på nedstigningen fra Kolleren. Tiden står nesten stille når vi løper over ryggen. Det kan være krevende å vite hvor man er hen til enhver tid, men vannene på østsiden utgjør gode orienteringspunkter. Snart står vi ved neste sjekkpunkt som er plassert ved høydepunktet 649 moh.

Sjekkpunkt 7 Pershusfjellet

Her kan vi se Svartvika i Pershusvannet nedenfor og Aklangen og Katnosa lenger ut i sørøstlig retning(se også bildet øverst på bloggen). Løypa følger stien som går rett forbi stemplingsposten.
Total distanse fra start er 19,5 km og antall høydemetre er 636.
På Pershusfjellet er det også lagt ut orinteringspunkter fra Geocoaching.com på høydepunktene 626, 649(stemplingsposten) og 651.
Les mer her:
http://www.geocaching.com/
Søk på Pershusfjellet så finner du de tre postene og en beskrivelse av dem.

Vår ferd går videre og det bærer snart nedover til veien gjennom Nordmarksporten ovenfor Finnstad.
Her er det stidele ned til Spålen og vi følger blåstien-som er kombinert med skiløypa- ned til vannet Spålen. Her er det stidele til Spålsætra som befinner seg på motsatt side. Det er et fantastisk sted-ett av de fineste i hele Nordmarka. Løypa går først litt nordover før vi krysser elva fra Sinnerdalen(se bilde nedenunder) før vi fortsetter øst og sørover igjen etter kryssingen.

Elvekryssing ovenfor Spålen

Det bærer fremover i litt tett skog før vi er østsiden av Spålen. Vi hilser på noen som camper langs vannbredden, passerer en løper som muligens kommer fra Øyangen og er snart fremme ved neste sjekkpunkt Spålsætra.

Sjekkpunkt 8 Spålsætra

Stemplingsposten vil stå rett ved treet fremfor hytta på bildet. Hytta ligger litt tilbaketrukket fra stien som løypa følger(mulig å se den, men følg med!) på venstre side. Total tilbakelagt distanse fra start er 23,9 km og antall høydemetre er 705.
Rett etter sjekkpunktet er det stidele til neste sjekkpunkt Steinvollsætra(bilde nedenunder).

Løypa frem til Steinvollsætra byr på noe av det mest uveisomme terrenget vi har opplevd så langt. Stien er åpenbart lite beferdet, men merkingen er grei nok i alt vesentlig grad. Det er imidlertid viktig å følge godt med også her-spesielt gjelder dette i partiet helt i sørenden av Spålen før vi krysser veien sør for Tvetjørshøgda. Elgen liker seg tydeligvis også godt her. Det er vakkert her.

Sørenden av innsjøen Spålen

Det bærer bratt opp til veien. Den krysses og det går stupbratt oppover. Merkingen er sporadisk og stien er lite beferdet og lite synlig. Det flater ut og etter en stund er vi ved stidelet nedenfor selve Steinvollsætra. Sjekkpunktet er ved stidelet.

Sjekkpunkt 9 Steinvollsætra

Total tilbakelagt distanse fra start er da 27,8 km og antall høydemetre er 844.
Det begynte å regne igjen når vi passerte Spålsætra og det pågår fortsatt. Heldigvis er vi noe forskånet i skogen, men det meste er vått. Løypa går oppover forbi Tvetjørnshøgda og ned til skiløypa fra Spålen som går over Sandbekkmana og ned til vesle Sandungen. Løypa fortsetter mot Finnerudsætra og passerer over sirlig opplødde dammer. Utmerket håndverk-de står fortsatt der godt over 100 år siden oppføringen.

Dam ved sørøstenden av Spålen

Snart er vi fremme ved Finnerudsætra-et idyllisk sted. Flere liker seg her. Innslaget av sauer på beite har vært tidvis stort og en søye imponerer oss med hele 4 lam! Krevende å få plass ved matbordet.

Mattid ved Finnerudsætra

Vår ferd går videre mot neste sjekkpunkt-Finnstad. På veien får vi øye på noen, store metallbiter som ligger like ved blåstien. Rester etter fly fra krigen?

Flyrester fra 2 verdenskrig?

Vi er snart fremme ved Finnstad og tar en kort pust i bakken mens vi nyter utsynet mot en av de eldste bofaste plassene i Nordmarka.

Finnstad

Sjekkpunktet vil være plassert ved gjerdet du møter som ligger like ved stidelet til Holosætra.

Sjekkpunkt 10 Finnstad

Total tilbakelagt distanse er nå 32,2 km og antall høydemetre er 959. Vi holder motet opp til tross for krevende forhold.

Jin ved Finnstad

Undertegnede ved Finnstad

Vi fortsetter videre mot neste sjekkpunkt Roensætra. Løypa tar seg først frem sør og øst for Finnvatnet før det bærer rett nordover mot Holosætra. Rett sørøst før Svartvika vil ikke den første GPS-klokka mer(GF 110). Det tok 7,5t før den var tom. Jeg finner frem neste klokke(GF 205). Den bruker litt tid på å finne oss, men vi er snart lokalisert. Etter en del stigning bærer det nedover sakte, men sikkert. Innslaget av dyr på beite øker og like etter er vi ved Holosætra. Det er lett å skjønne hvorfor dette er et yndet sted å bosette seg og drive sæterdrift.
Løypa kommer ut av skogen og fortsetter rett frem og dreier til høyre etter hytta og fortsetter på veg noen hundre fremover før det er stidele til Roensætra. Merkingen er fraværende så følg nøye med!

Stidele ved Holosætra til Roensætra

Total tilbakelagt distanse på Holosætra er nå 36 km og antall høydemetre er 1.050.
Løypa stiger på etter stidelet før det flater ut og vi passerer en flott myr. Her hekker bekkasinen og gir oss tydelig beskjed om at den er redd for avkommet sitt.

Myr ved Roensæterhøgda

Det bærer nedover og vi står snart ved Roensætra. Utsynet mot Gjerdingen er flott.

Nysgjerrige sauer ved Roensætra

Sjekkpunktet vil bli plassert på blåstien rett før den kommer ut av skogen ved Roensætra. Stidelet står like etter ute på selve plassen.

Stidelet ved Roensætra

Total tilbakelagt distanse siden starten ved Mylla dam er 38,1 km og antall høydemetre er 1.130.
Løypa fortsetter nå til høyre(bildet ovenfor) mot Båhussætra. Vi avslutter imidlertid loggingen her og tar oss tilbake til Mylla dam langs skogsbilvegen forbi Ølja og Trantjern.
Snart står vi ved østenden av Mylla dam-10t etter starten og etter å ha tilbakelagt 48km og klatret 1.230 høydemetre. Vi nyter utsynet over vakre Mylla mens vi venter på transporten til Grua.

Mylla, 496 moh

Med dette er løypa i årets Nordmarka Ultra Challenge logget fra start til sjekkpunkt 11 Roensætra og fra sjekkpunkt 16 Helgeren til målgang på Mobekken. Totalt, logget distanse er 62,7 km og antall høydemetre er 2.128. Forventet, total distanse vil være 82 km og antall høydemetre vil være minst 2.500.