Marka på langs og en ny smak av Nordmarka Ultra Challenge

På Kjerkeberget-Oslos høyest beliggende punkt.

En fantastisk dag i marka. Sol, + 25 grader og en innholdsrik løype. Turen gikk som vanlig til Grua med tog. Deretter med drosje til Mylla dam som var startstedet for dagens løype. KR-traseen ble fulgt ned til Katnosa dam. Deretter var det Nordmarka Ultra Challenge en god stund. Først fra Katnosa dam til Kjerkeberget og deretter til Sandungen og videre til Kikuttoppen. Turen videre innover gikk via Kikutstua og Nordmarksveien til Hammeren.

På fin sti kort før Gjerdingen

Til tross for et noe forsinket tog kom jeg greit frem til Grua. Jeg kom i prat med sjåføren som mente at utbyggingsplanene med 12 etasjers bygning på Bislingen var helt greit. "det var ingen som så det der oppe likevel". Et interessant argument. Vel vi skiltes som gode venner likevel og jeg var klar til innsats litt før 1030 ved Mylla dam. Mylla dam er et flott sted. Det har vært utgangspunktet for mange fine turer i marka både med ski og løpesko på beina. Jeg hadde flere målsettinger med dagens løpetur. En lang treningsøkt for å forberede kroppen og hodet på senere ultraløp, GPS-logge Nordmarka Ultra Challenge mellom Katnosa dam og Kikuttoppen(det manglende leddet nord for Kikuttoppen) og først og fremst ha en hyggelig dag i marka. Med unntak av en del firbente venner med ull var jeg ganske alene "nedover" mot Katnosa dam. Skjønt, nedover? Det er faktisk en god del høydemeter mellom Mylla dam og Katnosa dam-rett i voerkant av 300 for å være mer nøyaktig. Begynnelsen er imidlertid utmerket-en lang nedover bakke til Svartbekken på ca 3 km. Etter det er det slutt-det går oppover brått og brutalt. Jeg er med ett helt alene i skogen. Solen er god og varm når jeg jobber meg tålmodig oppover en lang bakke somm etterhvert flater ut og tar meg frem til nydelige Fjellsjøen. Jeg kan ikke huske at det var så flott her, men det er det. Etter dette beveger veien seg ubønnhørlig oppover før den brekker nedover igjen mot stidele til Gjerdingen. Gjerdingen er også et flott sted. Jeg husker ennå ankomsten til Gjerdingen under KR i fjor. Stedet var en perle og er det fortsatt. I dag bærer sjøen preg av markert nedtapping og skjemmes av det. Jeg tar meg likevel tid til en kort pause for å nyte utsikten mot Roensetra på østenden av sjøen.

Gjerdingen

Etter Gjerdingen bærer det oppover igjen. Det går mer eller mindre oppover i 2 km  frem til avkjøringen til Båhussætra. God trening å jobbe tålmodig opp lange og seige bakker. Etter vannskillet belønnes jeg med lange, slake nedoverbakker mot Katnosa. Jeg passerer Østbråtan som var stedet for en en pause og etterfylling av vann under KR i fjor. Under pausen ble jeg forbiløpt av den ene personen som tok meg igjen på siste strekket mellom Kringla og mål. Selv passerte jeg 3 stykker. Det er lite folk i skogen, men jeg treffer en hel gjeng som er på kanotur på Katnosa og som blir forbauset over å finne en løper langt inne i skogen. Kort etter er jeg ved avstikkeren til Katnosa dam. Hytta er populær og det er besøk også i dag. Jeg benytter meg av en av stedets bekvemmeligheter til et viktig ærend. På Katnosa dam blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.

Katnosa dam

Etter en liten pause er det på tide å logge neste del av Nordmarka Ultra Challenge. Første del går fra Katnosa dam til Kjerkeberget. Først ut på veien igjen og deretter et lite stykke på veien før jeg tar av ved ,et fra veien, nesten usynlig stidele. Det ligger noen hundre meter etter der skiløypa krysser veien. Jeg tar av og stien tråkler seg fram i et svært krevende terreng. Det er så og si umulig å ta seg frem på annen måte enn ved å gå. Skogen omslutter meg fullstendig og det er like vakkert som skremmende. Det er som å være i en helt annen verden. Stien er åpenbart lite bruk-de fleste tar vel veien og går glipp av mye flott natur. Jeg er på utkikk etter stidele til Kjerkeberget og finner det ca 2 km etter der jeg tok av fra veien.

Stidele til Kjerkeberget

Stien til Kjerkeberget er umerket, men stort sett tydelig der den snor seg jevnt, stigende oppover. Etter en avstand noe kortere enn antydet på skiltet er jeg fremme på Kjerkeberget. For et sted! Utsikten er fantastisk både sør og østover. Her er det på tide å nyte litt medbragt niste før turen går videre. På Kjerkeberget blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge

Utsikt fra Kjerkeberget sørover

Det er nesten vanskelig å forlate stedet, men jeg må videre. Neste etappe er overkommelig-stort sett nedover til broen ved Sandungen. Stien er litt tvetydig og jeg ankommer gårdstunet på Sandungen Gård. Det er man i ferd med å slikke omfattende mengder med sol, men blir ikke fortørnet av å bli gjennomløpt av meg. Et lite stykke på grusveg og deretter på en flott kjerreveg så er jeg ved broen mellom vesle -og store Sandungen. Her blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.

Broen ved Sandungen

Det er på tide med litt etterfylling av vann og jeg får det jeg trenger av Store Sandungen. Turen går videre mot Kikuttoppen. Først følges skiløypa ca 2 km. Den er krevende nok i den forstand at det er tidvis bløtt og dårlig underlag, samt at det stiger bra på oppover. Moroa begynner først ved stidele før Skillebekkputten. Her er det ut i svært krevende terreng. Det er bløtt, dårlig underlag, svært tett og ulendt og det går rett opp. Dette partiet er blant de mest krevende langs hele løpet. Det overgås bare av partiet over Pershusfjellet. Det er vakker natur og det blir magisk når terrenget åpner seg mot Oppkuven og Langlivatnet. Det er klarvær og sol og utsynet er fantastisk.

Utsikt mot Langlivannet fra Porthøgda

Elgen trives godt også her. Jeg tenker at den liker stiene like godt som jeg. Avøringen er ikke fersk, men det er annen avføring som er det. Jeg klarer ikke helt å artsbestemme den, men det minner om hest. Hest? I dette terrenget? Det er imponerende. Etter en stund ser jeg dyrene. Det er 4 hester og 3 hunder. De kommer fra Sandungen. Jeg hilser og prater litt før ferden går videre. Kort etter er jeg ved stidele ut til Kikuttoppen og tar meg frem det siste stykket til toppen. Utsikten er minst like fin som for 2 uker siden.

Utsikt fra Kikuttoppen mot Bjørnsjø og Bjørnholt

Det blir stemplingspost på Kikuttoppen for Nordmarka Ultra Challenge. Dermed er partiet fra Katnosa dam til Kikuttoppen også logget med GPS. Distansen er 12 km og antall høydemetre er 460. Løypa er da logget fra starten på Grua til Kamphaug. Distansen er 57,4 km og antall høydemetre er 1760. Det gjenstår å logge mellom Kapmhaug og Grefsenkollen. Jeg estimerer at løypa totalt sett vil passere 70 km med god margin og ende på ca 2.500 høydemeter.
Jeg bevilger meg en liten pust i bakken på Kikuttoppen før det bærer utfor til Fyllingen og deretter Kikutstua. Det er alltid godt med vaffel og i dag smaker det ekstra godt i den fine været. Mine venner på hestene er også ankommet og de forteller at de har hatt en fin tur over flere dager med start i Maridalen.
Jeg kjenner at det begynner å bli krevende å ta seg fremover og etter litt tankevirksomhet skjønner jeg hvorfor. Jeg har vært altfor lite flink til å ta til meg salt. I et slik vær er det ekstra viktig. Reste av løypa fra Kikutstua til Hammeren blir svært krevende-jeg skal aldri begi meg ut på slike turer uten potetgull :-)
For meg er det potegull som skal til.

Kikuttoppen fra Smalstrømsbakken

Jeg vekselvis går og løper. Det siste partiet fra Skjærsjødammen og ned til Hammeren blir svært krevende til tross for at det går nedover så og si hele tiden. Heldigvis bærer båten helt frem og jeg ankommer i tide til å vente tre kvarter på bussen. Været er imidlertid fortsatt fint så ventepausen går raskt.
Dette var en flott tur og den ga meg mange gode impulser til videre  treningsarbeide. Kropp og føtter fungerte bra. Jeg kjenner ingen ting til tidligere skader i hverken lår, kne eller fot. Jeg tenker at det store omfanget av terrengløping har bidratt godt til en slik utvikling. Asfalt styrer jeg klar i mest mulig grad-det er forresten heller ikke noen glede på asfalt med unntak av at det går fort.