Vakre Østmarka

Broa i nordenden av Sør Elvåga

Med en litt tidligere jobbslutt enn vanlig gledet jeg meg til en litt lenger løpetur i skogen. En kjapp tur hjemom og så videre til parkeringsplassen nedenfor Sandbakken så er jeg klar for litt flott skogsløping i Østmarka. Min løpetur i ettermiddag/kveld gikk først nord forbi Smørholet, over Sotåsen og frem til sørenden av Nord Elvåga. Deretter langs østsiden av Sør Elvåga i sørlig retning til sørenden av Eriksvatnet og endelig rett vest til bilen min igjen ved Sandbakken p-plass.
En flott løpetur på knappe 12 km unnagjort på 1t 45 min.

Det bærer først bratt opp gjennom et skar som er så trangt at GPS-klokka ikke vil mer. Eneste gangen jeg har opplevd det før var i Flåmsdalen så jeg er imponert. Østmarka er ikke å spøke med!
Litt lenger opp flater det ut og jeg er snart fremme ved stidelet som tar meg ut på skogsstien som går nordover.

Stidele

Det går innover og svakt oppover. Det er et herlig terreng å løpe i med litt halvåpen furuskog-mitt favoritterreng!

Flott løpeskog

Selv om det er i overkant varmt for meg som ikke er så glad i varme er det uinteressant. Dagen er fin, skogen er vakker og det er bare å nyte. På andre siden av sommeren kom jeg i motsatt retning etter en litt større runde med start og slutt fra Krokhol. Les mer om den her: Vårtur
Jeg passerer Smørholt hvor det er stidele både mot øst og vest og tar fatt på stigningene over Sotåsen.
Jeg finner en grei løperytme og får en god flyt i løpingen. Av en eller annen grunn er jeg ganske alene i skogen, men det er bare fint. Det går i fint driv fremover og jeg er snart fremme ved sørenden av Nord Elvåga.

Sørenden av Nord Elvåga

Broen over nordenden av Sør Elvåga krysses og jeg løper videre øst- og oppover mot stidele som skal ta meg sørover igjen. Underveis passerer jeg Skytten.

Skytten

Østmarka er egentlig et herlig sted-skikkelig skogsterreng. Hver gang jeg løper her får jeg følelsen av å dukke inn i skogen og bare knapt ane himmelen. Det er nesten en åpenbaring når det er utsikt.
Etter litt stigning er jeg fremme ved mitt stidele som viser veg sørover mot Eriksvatnet.

Stidele

Jeg setter kursen mot sør og er snart på en alldeles vakker skogssti som tar meg slakt nedover knappe 2 km.

Oi, oi, oi...

Løpelinjen er lett å finne, kosegiret kobles inn og så er det bare å nyte i fulle drag nedover mot sørenden av Sør Elvåga...Sublimt!
Vel nede løper jeg forbi Søndre Skytten som var en husmannsplass under Losby. Nå er det lenge siden noen har slått grasset her.

Søndre Skytten

Ved Søndre Skytten er jeg såvidt inne på Flyktningeruta før jeg løper videre nedover mot Eriksvatnet.

På sti mot Eriksvatnet

Snart er jeg ved nordenden av Eriksvatnet og det like flott å løpe langs østbredden som jeg husker det sist gang jeg var her litt tidligere i sommer: Kveldstur i Østmarka

Vakre Eriksvatnet

Jeg får igjen gleden av å løpe langs hele østbredden før jeg når stidelet i sørenden og det er bare en nytelse. Stien nærmest smyger seg frem langs bredden.

Stiløping i beste merke

Vel fremme ved stidelet skal jeg vestover og da vet alle som har vært i Østmarka at det lett blir mer kupert.

Stidele ved Eriksvann

En observasjon jeg gjør meg er den omfattende tilretteleggingen mange steder med tømmer for å sikre god fremkomst på stien. Det er et klok tiltak i sørenden av Eriksvatn som sikkert kan være fuktig nok.

Eriksvatn

Det bærer over noen knauser, bratt opp og frem til Tømmerholttjern. Her er jeg ikke snauere enn at jeg finner meg en umerket sti som tar meg mer strakt mot Sandbakken-litt spennende å ikke ha helt kontroll. Blåstien dukker opp lenger fremme som ventet og jeg er snart ved tunet på Sandbakken.

Sandbakken

Forbi Sandbakken, litt på grus og så er jeg ved bilen igjen-glad og fornøyd etter en sublim løpetur i Østmarka. Jeg må bare løpe mer her!

Fornøyd løper

Kveldstur i Østmarka

Eriksvatnet

Fabelaktig kveld...Etter to rolige dager med turgåing for å la beina få fred for løping etter den korte langturen på søndag var det tid for å teste ut føttene litt i kveld. Jeg var spent på om skaden ville være værre eller bedre. Løpeturen gikk fra Sandbakken til Eriksvatnet, Sør Elåga og med retur til Sandbakken over Torsmåsan og Fjøsmåsan. Med unntak av Sandbakken helt ukjente steder for meg..Hurra!
Kvelden var varm og fin når jeg forlot bilen ved parkeringsplassen som ligger en halv km vest for Sandbakken. Det går bratt oppover til å begynne med, men snart er Sandbakken der.

Sandbakken..flott sted!

Kartet blir til god hjelp når jeg skal finne veien videre mot Grisputten. Det mangler et stidele, men en gammel kartleser gir seg ikke så lett og snart finner jeg stien som først går nord om Tømmerholttjern.
Underlaget er kronglete i østlig retning, men det er som forventet. Kvelden er fin og jeg konsentrerer om å finne løpeflyten over steiner og røtter. Etterhvert er rytmen der og jeg koser meg på vei innover.

Løpeformen er litt "råtten" etter noen rolige dager, men den kommer kjapt tilbake. Jeg lar tankene flyte og konsentrerer mer og mer om å finne gode løpelinjer. Ingen andre er i skogen og det er bare godt å løpe innover. Stidelet ved sørenden av Eriksvannet passeres og jeg dreier nordover mot Sør Elvåga. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har vært før-det er magisk langs østenden av Eriksvannet. Blåstien nærmest følger vannkanten og jeg venter bare på å møte ulven på vei innover :-)
Dette er simpelthen bare nydelig natur. 2 km lenger nord møter jeg stidelet i sørenden av Sør Elvåga og tar av mot vest til Sandbakken.

Til tross for kronglete terreng som forventet kommer jeg mer og mer inn i en god løpeflyt, passerer stidelet som gir retning sørover over Torsmåsan og Fjøsmåsan og legger i vei i åpen furuskog med godt utsyn på begge kanter. Tid og sted blir litt borte idet jeg løper opp, bort og ned stadig nærmere Sandbakken. Snart er tunet på Sandbakken der og en kort stund etter bilen. En fabelaktig løpetur er desverre over. Skaden kjente jeg lite til, men jeg venter to dager til før jeg kjører en ny kort løpetur.