Bakkekos

Utsyn fra Mellomkollen mot Maridalen og Oslo

Det er få ting som slår utsikten fra Maridalsalpene innerst i Maridalen mot Maridalen og Oslo.
Jeg blir aldri helt enig med meg selv om det er Gaupekollen eller Mellomkollen som har den beste utsikten og når jeg tenker meg om spiller det heller ingen rolle.
Det er allers mange fordeler med toppene innerst i Maridalen og en av dem er egnetheten til bakketrening. En annen fordel er nærheten til Oslo. En tredje fordel, akkurat i dag(igår), var et nydelig vær.

Bakker er ellers noe jeg aldri får helt tak på, men det gjør det desto mer morsomt og utfordrende å prøve. Kunsten er å holde et passe tempo slik at man ligger akkurat under terskel. I lange bakker kan det bli krevende å finne balansen, men øvelse gjør mester.
Vel, jeg tar opp hansken og gir bakken fra Mobekken og opp til Mellomkollen æren av å være treningsbakke en periode fremover.
Første økten hadde jeg bestemt for skulle gå i raske gange oppover og det var jamen meg slitsomt nok.

Den første delen går på grusveg innover og det er først etter ca 1,5 km at moroa begynner.
Total lengde er ca 4,1 km og jeg brukte ca 45 min opp og omtrent halve tiden ned.
Det er åpenbart et potensiale til forbedring og det skal bli spennende å se utviklingen. Gitt at samme bakken benyttes er fremgangen lett å måle.

Fornøyd klatrer på toppen av Mellomkollen

Jeg legger inn en økt her hver uke fremover og forhåptentligvis er det fremgang å spore.

Oppover og bortover..

Vår i Farsund

For tiden løper jeg oppover en gang i uken og mye bortover en annen gang i uken. Et langt bakkedrag i Sandnes og en langtur i Oslo. Bakkedraget gir spesifikk løpsstyrke, mens langtur legger grunnlaget for bedre løpsøkonomi og enda lengre langturer.
Sist uke var en uke med lav belastning. Jeg høster fruktene litt av dette i denne uken. Bakkedraget i dag tidlig gikk svært godt. Jeg merker også på siste halvdel-på vei nedover og litt bortover, særlig bortover, at jeg evner å holde et høyere tempo enn tidligere år. For meg kjennes det åpenbart som at mye basistrening i form av styrketrening og skiløping har lagt et godt grunnlag for en stabil kroppsholdning som gir meg muligheter til å holde høyere tempo med samme eller mindre bruk av ressurser enn i fjor. Det er en god opplevelse å ligge godt nede på 4-tallet uten at det koster noe særlig.


Langturen sist lørdag var også en god opplevelse. Overskuddet var litt mindre da, men jeg merker at jeg holder høyere tempo i bakkene. Det er en god opplevelse, og gir et høyere gjennomsnittstempo. På langturen var det litt mer krevende å holde høyere tempo på flatene-i motsetning til i morges.
Det er iht skjema å ha litt lavere tempo i slutten av basisperioden. I slutten av første måneden i oppbygningsperioden vil tempoet være høyere. Jeg følger min faste plan: en lag periode med basistrening etterfølges av spesifikk styrke-les, bakkedrag-og deretter spesifikk terskeltrening for å øke tempoet. Fra midten av april begynner jeg med terskel trening. Testen blir Sentrumsløpet 7.5.11. Målsettingen er ny personlig rekord. Løpet gjennomføres som en hard terskeløkt.

Motbakkevaner

Stien til Prekestolen i februar

En av fordelene med å reise jobbmessig er muligheten til å avlegge nye steder et besøk, og da gjerne regelmessig. Onsdager er jeg i Sandnes/Stavanger. Vestlandet er kontrastenes rike på mange måter. En av disse er høydeforskjellene. For den som er glad i bakker er det en glede å besøke slike steder-gjerne bakker som byr på noen opplevelser i tillegg. Hver onsdag morgen snører jeg skoene, begir meg ut i en morgenstille by innerst i Vågen-Sandnes og venter utålmodig på at GPS-klokka skal "finne seg selv".
Etter noen minutter er vi begge på "track" og jeg løper nordover langs sjøkanten i den klare luften. En svak strime av lys kan anes langt mot øst over fjelltoppene som kneiser på østsiden av fjorden. En kort stund etter forlater jeg sjøkanten og begynner en liten stigning opp til foten av Hanafjellet. Vel fremme ved Hanafjellet bærer det rett opp på uttallige trappetrinn. Bakken tar meg opp 63m på 150m-en stigning på drøyt 42 %. Jeg teller aldri trinn, men her er det mange av dem til tross for at bakken ikke er veldig lang. Tålmodighet er viktig forsøker jeg å overbevise meg selv mens jeg løper med korte steg oppover trappen. Lårene er stinne av trening etter en lang skitur sist søndag, men opp skal jeg-uten å stoppe. Underveis tar jeg korte opphold mens jeg løper på stedet og får igjen pusten litt. Denne onsdagen er bakkedrag nr 2 i samme løype. Første gang var det krevende for å si det mildt og jeg måtte stoppe helt to ganger i løpet av trappeklatringen. Denne gangen går det bedre, men jeg er tilfreds når stigningen tar en foreløpig slutt ved toppen av trappen. Her tar jeg meg en kort pust i bakken før jeg fortsetter stingningen oppover i morgenstille gater på vei mot fjelltoppen som er målet for turen-Ulvanuten. En kort stund etter er jeg øverst i Åsveien som tilbyr en lang bakke som er bratt, men ikke tilnærmelsesvis det samme som trappen opp til Hanafjellet. Vinden tar godt her opp uten omkringliggende beskyttelse. Jeg prøver å konsentrere meg om det jeg er her for å gjøre-sette den ene foten foran den andre med minst mulig bruk av energi samtidig som jeg beveger meg oppver og fremover. Alt har en ende-om en foreløpig-og jeg når toppen og begynner en liten nedstigning før det bærer bratt opp igjen på en vei som går i vestlig retning. Det er godt å være ute så tidlig om morgenen og se at lyset varsler en vår i anmarsj. Etter ytterligere noen minutter står jeg foran den siste kneiken og må ta i bruk det siste jeg har av tålmodighet før jeg endelig når toppen etter knappe 18 minutter.
Belønningen er en enda bedre utsikt over store deler av Stavanger halvøya og Sandnes.
Returen er mindre begivenhetsfull og etter et snaut kvarter gjennom en annen og lengre rute, er jeg tilbake igjen  ved utgangspunktet. Kroppen fungerte bedre denne gangen og det håper jeg fortsetter. Denne økten skal gi meg spesifikk styrke i beina og danne grunnlaget for terskeltreningen senere i vår.

Motbakke til å bli glad i.

Lenge siden jeg hadde et skikkelig bakkedrag. I dag morges var det på tide med et nytt igjen. Under et besøk i Sandnes er det et fint drag fra Vågen til Ulvanuten-utsiktspunktet over byen. Det er ikke veldig mange høydemeter, men det går bratt opp. Jeg hadde en sykkeløkt i går på rulle for å løse opp litt etter skituren på søndag, men den sitter godt i lårene fortsatt. Tålmodighet er viktig når jeg begynner på en bakke. Korte steg, høy frekvens og lavt tempo. Bruke tid for å komme opp bakken og være tilstede der og da. Fokusere på teknikk og bruke minst mulig energi. En tilnærming som fungerer fint for meg, men nå var det åpenbart lenge siden jeg hadde vært i bakken. Et stykke opp i trappene mot fjellet måtte jeg legge inn en liten pustepause før jeg fortsatte. Lårene var stinne og de var åpenbart ikke helt restituert etter søndagens skitur. Likevel, det var godt å være tilbake i bakken igjen. Det er helt nødvendig med en ukentlig bakkeøkt for å få spesifikk styrke i beina igjen. Jeg må ha 5-6 tilsvarende økter før jeg kan begynne terskeltreningen. Å løpe om morgenen er flott. Det er stille, mørkt og nå er våren i anmarsj-fuglene synger. Det er godt å høre.
Pt kjører jeg 2 ukentlige løpeøkter. Ift tidligere skade i kneet kjenner jeg ikke noe. Det virker som om manuell terapien har fungert etter hensikten. ca 7-8 behandlinger og helt løpefri var det som skulle til.
Nå er det viktig å skynde seg langsomt fremover ift økning av ukentlige løpeøkter og volum.