Skog

Sør for Kobberhaugene

Skog, skogen er et interessant begrep som får frem mye følelser også hos meg. Hvorfor er det slik? Heldigvis er det gode følelser som bringes frem. Jeg skal ikke meterene inn i skogen før jeg får en indre ro som jeg ikke får andre steder. Følelsen av å være hjemme er også merkverdig tilstede ofte. Kanskje er det fordi vi alle i bunn og grunn er naturbarn. Løpeturene mine i skogen blir derved viktige for meg og andre som finner glede i å være der. Hvordan skogen har det og hvordan det er i skogen blir derved viktig og noe jeg forholder meg til når jeg er der. Lange løpeturer gir gode muligheter til å oppleve skogen på ulike steder og det er alltid grunn til ettertanke.
Denne uken er en uke med lav belastning etter mye mengde de to siste ukene. Periodisering heter det visst og det hjelper alltid meg til å få overskuddet tilbake. Løpeturen tidligere i uka i mørket over Grønliåsen gikk i rekordfart og jeg hadde en god løpsopplevelse.
Søndager er gode dager hvor det er mulig å bruke mye tid ute i skogen. Selv om denne uken skal ha lav belastning-og også fikk tilnærmelsesvis det-er løpeturen på søndag viktig for meg.
I dag gikk den i sydlige deler av Nordmarka med start fra Låkeberget, forbi Ullevåsæter, Lørensæter, Kobberhaugene, Bjørnholt, Kamphaug, Skjærsjøen, Hammeren-Låkeberget-totalt 22,3 km på ca 3,5 t.
Fra Låkeberget er det kort avstand til skogen omslutter meg og får frem godfølelsen.

Fin furuskog ved Låkeberget

Etter noen rolige dager er det litt krevende i starten, men jeg finner etterhvert en god løpsrytme på min vei nordover mot Høgåsen og Ullevåsæter. Etter kryssingen av Ankerveien løper blå- og rødsti sammen og det er åpenbart mye trafikk her.

"Sti" ved Høgåsen

Selv om "stien" bærer preg av svært mye bruk er det stille i skogen og jeg er lykkelig alene inntil jeg ankommer grusvegen rett sør Ullevålsæter. Underveis er fine stemninger å få med seg.

Nord for Ullevålsæter ligger de vakre Aurtjernene og jeg passerer det østre når jeg begir meg inn i skogen igjen etter en kort strekning med grus under beina.

Østre Aurtjern

Kontrasten mellom det idylliske tjernet og kraftledningene er voldsom og jeg er glad for å dukke inn i skogen på en sti som åpenbart er lite benyttet(min favoritt).

Skogen omslutter meg, stien er god og løpsrytmen kommer raskt på plass igjen idet jeg tar fatt på stigningene mot Dølerudhøgda. Stidelet ved Lørensæter er mer enn tydelig i et hogstfelt som dukket opp her for noen år siden.

Lørensæter er forøvrig en av de få stedene Løvenskiold ikke eier her inne. Blåstien er lagt i en kraftig runde øst og nord slik man ikke blir plaget med folk som bruker blåstiene..rødstien går derimot rett gjennom tunet.. Vel, jeg gleder meg over vakker skogsnatur og flotte bakker og det skal man ikke kimse av.

Lørenseter

Utsyn mot vest med Lørensetertjern

Etter "omveien" rundt Lørenseter forteller stidelet meg ved Slåttemyra at Kobberhaugene nærmer seg kraftig.

Granskogen har vært den dominerende etter Østre Aurtjern, men etterhvert blir vegetasjonsdekket skrinnere og da kommer furua til sin rett. Gran er fint, men jeg trives bedre i det åpne landskapet som furua gir.

Furuskog ved foten av Kobberhaugene

Jeg har også et ærend i dag i skogen. Det står noen poster etter NUC som må hentes før vinteren er der og vel fremme på østre Kobberhaug kan jeg glad og fornøyd konstatere at posten fortsatt er på plass.

Sjekkpunkt Kobberhaugene

Mer skal ikke til for å glede en enkel sjel som min. Utsynet her opp er vanligvis flott, men tåka som omslutter toppene hindrer utsynet i dag. Fint er det likevel her oppe-også i dag.

Kobberhaugene i høstskrud

Høyere enn dette kommer jeg ikke idag og nå går løpeturen videre til Bjørnholt og Bjørnsjøhelvete.
På vei nedover får jeg et flott utsyn mot Bjørnsjøen og Rådalshøgda.

Det er bare å glede seg over de inntrykk naturen gir. Underlaget er litt mindre glatt enn under "nattultra'en" sist helg, men det er fortsatt all mulig grunn til å være våken ned den styggbratte lia.
Jeg får imidlertid snart gleden av å skue mot Bjørnholt.

Bjørnholt

Hogstfeltene er mange og de har også inntatt øvre del av Gamle Nordmarks veg. Jeg beslutter derfor kjapt å benytte en umerket sti slik at jeg unngår det "ødelagte" terrenget og kommer rett på Bjørnsjøhelvete.

Luftig sti ved kanten av Bjørnsjøhelvete

Gleden er stor når også posten ved Bjørnsjøhelvete er på plass og løpeturen kan fortsette mot Kamphaug. Det er åpent og fint å løpe sørover.

Jettegryter ser jeg ikke ofte, men jamen er det ikke en like ved stien.

Til tross for at jeg har vært ute i snart 3t er formen fortsatt god. Mat har jeg ikke inntatt underveis, men den ligger klar i sekken dersom sulten melder seg. For meg fungerer det egentlig best på korte turer(3-4t) å spise bra før jeg starter å løpe. Blir det lenger enn det må jeg starte spisingen senest etter 3t. Det går hurtig frem mot  Kamphaug og vel fremme er potten full idet posten er på plass også her.

Kamphaug

På vei nedover mot Skjærsjøen hører jeg "rare" lyder som viser seg å stamme fra bremsene til en syklist som kommer bakfra. Jeg blir imponert når han tar seg neodver den mildest talt glatte stien over svabergene uten uhell.
Nede ved Skjærsjøen er det like vakkert som alltid og utsynet mot nord må nytes.

Skjærsjøen

Så er det litt nedover og bortover før løpeturen er slutt. Drøye 22km på 3,5t er bra så treg som jeg er. Viktigst av alt er at løpsopplevelsen var god og naturen god å være i.

En uke i juni

Kobberhaugene, vestre topp

I løpet av en uke er målsettingen min å løpe 3-4 økter, hvorav et bakkedrag, en rolig langtur og 1-2 restitusjonsøkter. I tillegg har jeg begynt å gå de dagene jeg ikke løper og det er en morsom avveksling. En annen artig ting, bare et innfall jeg fikk, er å avslutte 1-2 løpeøkter med 1 km med barfotløping. Det er sannsynligvis 35 år siden jeg løp barbent.

Flott underlag til å løpe barbent

Det jeg registrerer er selvfølgelig at "droppet" blir borte og løpesettet blir mer naturlig. Dessuten er det forfriskende å kjenne kjølig gress på føttene. Meningen med dette må være avvekslingen for føttene og så er det morsomt. Etter en økt på gresset føles det som å ha en "klump" på foten når jeg tar på meg løpeskoen igjen.
Uken ble innledet med en rolig økt rundt hele Grønliåsen-denne fantastiske terrengformasjonen-som er like utenfor ytterdøren min. Den er som skapt til korte løpeturer i en travel hverdag. Den kan løpes rundt, på tvers, på langs og på kryss og tvers-året rundt.

Informasjonsskilt om Oldtidsvegen

Over åsryggen følger blåstien faret til den gamle Oldtidsvegen og det er flere gravrøyser langs stien.
I tillegg til dette er det utallige umerkede stier som kan løpes i alle mulige retninger.
En morsom variant er å o-løpe til utsatte poster som står ute i bestemte tidsintervall. Det er sjelden løpingen blir så morsom som da. Noen ganger er det også ekstra krevende å finne posten og det gjør økta enda bedre å komme gjennom en serie på 10 poster som ligger spredt ut over hele åsen.

En av O-postene til Hauketo IF

Vel, etter en rolig runde rundt åsen løper jeg over åsryggen tirsdag og torsdag med en gåtur på onsdag. Status på torsdag er da 3 løpeøkter så langt.
Etter en restitusjonsøkt på fredag som gåtur er det bakkedrag på lørdag. Av en eller annen uforklarlig årsak har jeg lagt min elsk på bakkedraget fra Mobekken p-plass, opp til utsiktspunktet på Mellomkollen og tilbake igjen. Her får jeg ca 380 høydemetre på 4 km på tidvis krevende underlag og det er jo god muskulærtrening. Jeg har adoptert denne bakken en periode fremover for å bygge mer muskler.

Start fra bommen ved Mobekken p-plass

Den bommen er start og mål på mitt bakkedrag. For meg er returen ned nesten like viktig. Det er en utfordring å løpe hurtig nedover etter å ha klatret helt opp. Været på lørdag var like fint som det har vært en stund nå og etter å ha gjort unna "gruspartiet" innledningsvis var det endelig ut i terrenget.

Opp vil jeg, opp!

Bakker er egentlig noe jeg aldri har fått helt tak på så da må jeg bruke tid på å bli bedre. Eller som Pippi Langstrømpe sier..Det har jeg aldri prøvd før så det kan jeg helt sikker.
Jeg stiler meg tvilende til om det er mulig å ta seg opp en sånn bakke uten å komme over terskel på et eller annet tidspunkt, men jeg kan jo ta feil.
Øvelse gjør iallefall mester og jeg gleder meg over at tiden jeg bruker opp og ned stadig reduseres.
Utsikten fra toppen er grunn nok i seg selv til å ta turen opp hit.

Utsyn fra Mellomkollen mot Maridalen og Oslo

Etter å ha klatret opp er det bare å ta telling før returen ned gjennomføres. Jeg elsker å trøkke på nedover. Det er konsentrasjonskrevende og ekstra utfordrende med stinne bein etter løpeturen opp.
Her er det viktig å fokusere på teknikk hele tiden. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan medføre fall og i en sånn fart på steinete underlag kan det bli en stygg sak. Jeg kommer ned uten uhell også denne gangen. Varmen gjorde løpeøkta ekstra krevende og det er godt å roe seg ned ved bilen før jeg kjører hjemover. 3 gangen jeg gjennomfører økta og litt fremgang tidsmessig hele tiden på oppturen, mens det er relativt likt nedover.

Kikutmassivet fra Kobberhaugene

Søndag er dagen for rolig langtur og av praktiske årsaken har bakkedraget havnet på lørdag. Det må jeg slutte med. Beina var stinne etter lørdagens klatring og kombinert med varmen ble det en litt krevende økt i dag, men du verden så fin ellers.
På vei innover i Maridalen på morgenkvisten hadde jeg avgjort at Skar var utgangspunktet i dag. Politimannen som stoppet meg ved Låkeberget ville det annerledes. Tro det eller ei, men vegen var stengt for publikum ifm et sykkelritt. Politimannen var hyggelig og mente at Låkeberget kunne være et like fint utgangspunkt for en løpetur. Det hadde han jo rett i og jeg hadde egentlig ikke noe valg.
Endringen var positiv fordi jeg måtte improvisere og det er som regel alltid det beste utgangspunktet for gode løpeturer. Min runde ble da Låkeberget-forbi Ullevålsæter-Blanktvannsbråten-over Kobberhaugene-forbi Bjørnholt, langs Rottungen, vestsiden av Øyungen, opp til Fagervann og ned på umerkede stier til Hammeren og deretter Låkeberget. En knakende fin løpetur på 25 km unnagjort på 4t.

Kobberhaugtjernet

Damkrona i sørenden av Bjørnsjøen

Rottungen

Øyungen

Fagervann

En god uke, til tross for litt stinne bein og det at jeg er litt kjørt etter dagens økt-varmen i dag kan også ha litt å si her.
Totalt: 57 km, 8t og 1.300 høydemetre.
Neste uke blir det mer-ca 70-80 km.

Grand Tour Maridalen

Maridalen med Maridalsalpene

Finnes det noe bedre måte å bruke 17 mai på enn en lang løpetur i skogen? Ikke for meg. Med nydelig vær, en opplagt kropp og en km-sulten løper lå alt til rette for en fin dag i skogen.
Jeg kommer ofte tilbake til Maridalen når jeg er på jakt etter gode løpeopplevelser og det ble mitt valg også i dag-dvs Maridalen med en del tilleggsopplevelser som gjorde løpeturen ekstra lang og innholdsrik. Fra Kjelsås gikk løpeturen gjennom Lillomarka over Barlindåsen, Movatn, Tømte Gård, Liggeren gård, Bjørnholt, over Vindernøgda, forbi Ullevålsæter, Låkeberget, Brekke og tilbake til Kjelsås. En løpetur på ca 35,5 km med ca 1.400 høydemetre som var over på 5t 47 m brutto-en stor løpsopplevelse.

Maridalen fra Kampen, 310 moh

En god løpetur blir litt til underveis. Ved Monsetangen så jeg sultent på en umerket sti som strøk bratt oppover til toppen av Kampen. Aldri løpt her og det er like magisk når en ny sti skal innvies. Pigge bein fikk kjørt seg opp brattmotene som bragte meg over toppen og ned til tjernet Lille Gryta.
Etter en kort periode på blåstien til Sinober forsvinner damen ut på umerkede stier rett vest for Styggedalen. Lillomarka er et herlig sted! Flottere skog skal en lete lenge etter.

Skog i stjerneklassen

 Barlindåsen er en nydelig åsrygg som byr på noe av de fineste utsynene over Maridalen fra østsiden av dalen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne dalen har vært bebodd i uminnelige tider.

Maridalsvannet fra Barlindåsen

Løpeturen over åsryggen er magisk. Det er nesten så jeg venter å se en bjørn dukke opp i den flotte skogen.

I nordenden av åsryggen byr høyde 384 også på gode utsyn.

Så bærer det bratt nedover på "svabergene" til Skillingsdalen.

På føttene sitter er par nye sko av merket Puma, modellen er: Fas 500 TR. Les mer om den her:
Puma Fas 500 TR
Mitt første inntrykk er at gripeevnen er under middels, stabiliteten er god og den gir grei demping. Vannet slipper greit ut, overdelen virker snau på min fot, men skoene fremstår som solide. Vekt er 310 g. Det er liten dropp fra hæl til tå og det kjenner jeg godt i fettputene mine nå. Jeg må teste denne mer før jeg kan felle noe endelig dom.
Movatn passeres-det er idyllisk som alltid ved Søndre Movann.

Denne gangen skal jeg "bak" Maridalsalpene og jeg løper oppover en kombinert rød-/blåsti langs Kvernbekken-her er det langt tørrere en det pleier å være, noe som egentlig er mitt inntrykk så langt fra flere steder i skogen denne våren. Det er flott innover og oppover.

Tømtevegen overtar etterhvert og her oppe er det faktisk litt vinter ennå!

Våren er imidlertid like rundt hjørnet og jeg nyter en sommerklar Masteputt når vegen flater litt ut.

Vegen tar slutt når jeg ankommer Tømte gård, jeg løper rundt gårdstunet og fortsetter på blåstien nedover mot Liggeren gård. Her er snøen helt borte-noe som alldeles ikke var tilfelle under min løpetur Maridalen Rundt, 6 april. Maridalen Rundt-2014

Stidele til Kalvsjøen

Stemningsbilde fra samme sted den 6 april:

Stien ned til Liggeren gård er bratt, men jeg kommer levende ned og kan nyte utsynet sørover mot Øyungen.

Øyungkollen midt i bildet!

Det er på tide med mer mat og litt grusløping. Jeg lider valgets kvaler, men beslutter å ta en "utvidet" runde og løper til sørenden av Rottungen hvor jeg tar blåstien til Bjørnholt.
Rottungen er et alldeles nydelig vann rett ved Gåslungen.

Rottungen-nydelig vann

Hvorfor akkurat inn til Bjørnholt? Mitt valg beror på at blåstien over Vindernhøgda begynner ved Bjørnholt. Det er også en sti jeg ikke har løpt før og det er fristelse så stor at jeg ikke kan motstå den. Kartet forteller meg også at det noen solide stigninger opp til toppen og det liker jeg godt.
Jeg løper over dammen i sørenden av Bjørnsjøen og det er som alltid like fint her.

Rødstien gjennom Bjørnsjøhelvete krysses noe lenger inne og så begynner den etterlengtede stigningen. Det går mer eller mindre rett opp med krevende underlag en god stund-nydelig!

Vel oppe overtar furuskogen og det er flotte utsyn.

Utsyn mot sørøst, Skjærsjøen i bakgrunnen

Turen blir rikere når jeg også finner sportegn etter Storfugl her oppe.

Lort fra Storfugl

Bakken opp tok krefter og det er godt å løpe nedover i slak, åpen furuskog på min vei mot Ullevålsæter.

Vann er det lite av i denne tørken og jeg er mer enn glad for å etterfylle kropp og flaske i Østre Aurtjern.

Så blir det grus frem til blåstien tar over nord for Store Åklungen. Denne karen krysser vegen foran meg rett ved Ullevålsæter-heldigvis lenge mellom hver gang jeg påreffer Huggorm.

Det er ikke gamle karen og det er best å holde avstand. De yngste pøser ut mye gift når de hogger.
Det bærer nedover mot Låkeberget på god sti som er mye brukt.

Etter Låkeberget er utsynet innover Maridalen vakkert som alltid.

Maridalsalpene i bakgrunnen

Jeg er mer enn trøtt og det har kanskje sammenheng med at både distanse, høydemetre og temperatur har vært godt over det lengste jeg har vært borti så langt i år. Godt å ankomme bilen ovenfor Oset på Kjelsås og nyte intrykkene fra en flott løpsopplevelse.