Tømterunden

Helvetesfoss

Tømterunden er et greit navn for løypa i kveld. Det har blitt noen runder i den løypa så langt i år. Jeg bruker en hybrid-Hard Rocx Cross Machine med 28 " hjul. Det er en herlig sykkel å ta seg frem på grusen med. I kveld var det vått ute. Det rant i alle retninger, men til alt hell var det oppholdsvær. Den første halvdelen går det jevnt oppover med den siste kneika fra Movatn og opp til toppunktet ved Tømte på ca 450 moh. Bakken fra Movatn og opp er lang og seig-4 km både med løpesko, med ski på beina og på sykkel. Det er bare å nyte og kaste lengselsfulle blikk mot Maridalsalpene i sørlig retning-de er ikke langt unna :-).
Fra toppunktet går det radig nedover. Deilig å suse nedover forbi Liggeren og Gåslungen. Rottungen ligger som en perle nede i en forsenkning i terrenget. Snart er jeg fremme ved vegdelet på Nordmarksveien og kan sette kursen mot Hammeren. Gjennomsnittsfarten er klart høyere nå enn første halvdel og jeg passerer snart Hammeren på min vei mot Kjelsås.
Kroppen fungerer relativt greit og jeg noterer at snittfarten er den samme nå som første gangen jeg gjennomførte økta i vår.

Tour de Maridalen

Vakre Maridalen

Vi er mange som setter seg på sykkelen på Brekke og sykler frem og tilbake til Skar. Egentlig en rar aktivitet, men det er en fin tur gjennom flotte Maridalen-dette herlige stedet rett utenfor bykjernen i Oslo.
Denne turen skjer utelukkende på landeveissykkelen. Det er morsomt å suse avsted i høy fart på asfalten. Innover veksler naturinntrykkene og Maridalsalpene vokser i størrelse.

Maridalsalpene ved avkjøringen til Hønefoten

Det er viktig å fokusere på arbeidsoppgavene ift treningsøkten og ikke bli opphengt i alle andre som passeres eller passerer. Det er varmt og godt ute i kveld-riktig en fin kveld på sykkel. Ved avkjøringen til Sørbråten er Maridalsalpene tydelige i horisonten.

Maridalsalpene ved avkjøringen  til Sørbråten

Det rykker kraftig i løpefoten når jeg ser alpene. Det er supert terreng å løpe i, men pt er høyrefoten fremdeles litt kranglete og derfor er syklene fine å ha-ingen ugrei belastning der ift skaden overhodet.
Snart er jeg fremme ved vendepunktet ved Skar leir. Der foregår rehabilitering av taket på en av bygningene og Sogn vgs har etablert seg der.

Skar leir med alpene i bakgrunnen

2 turer frem og tilbake blir en fin treningsøkt på landeveissykkelen for å bygge litt mer utholdenhetskapasitet på sykkelen.

Rundtur på sykkel og et møte med skogens konge

Vakre Bjørnsjøen

Nok en rundtur syd for Kikuttoppen med innhold av både trening og mer dramatiske elementer-sistnevnte av både svært gledelig og ikke fullt så gledelig art.
Sykkeløkten startet på Hammeren og fra der er det brutalt oppover til Ullevålsæter. Jeg tar av nedenfor siste bakken og følger veien videre inn mot Blankvannsbråten. Det er en fin kveld, men det blir gradvis mer skyer og litt regn. Jeg er snart ved veiskille til Blankvannsbråten.

Mot Blankvannsbråten opp til høyre

Vegen stiger jevnt og trutt og jeg er snart fremme ved trillestien. Blankvann er et flott vann som er vanskelig å få øye på i vegetasjonen, men jeg lykkes.

Flotte Blankvann

Det blir mest trilling, men jeg får syklet litt innimellom. Med stiv gaffel er det begrenset hva jeg våger. Jeg får et glim av Kobberhaughytta gjennom tett skog.

Kobberhaughytta i det fjerne

Jeg er snart fremme ved grusvegen til Kobberhaughytta og kan trøkke på igjen. Først nedover og så oppover de seige motbakkene til vannskillet mot Fyllingen. Rett der nedkjøringen til Fyllingen begynner nyter jeg som alltid utsikten mot dalen og Middagskollen.

Middagskollen

Jeg passerer Fyllingen og Kikuthytta og vurderer et kort øyeblikk om jeg skal ta turen over Bonnamyra, men ombestemmer meg og følger grusvegen. Det er klokt valg idet jeg rett etterpå får et flott møte med skogens konge som står i skogkanten og gir meg et kort blikk før han beveger seg grasiøst og lydløst inn i den tette skogen. Det hele skjer så fort at jeg ikke rekker å summe meg, men bare nyter øyeblikket. Slike opplevelser er verdt hele turen alene. Jeg når vegdelet, fortsetter mot Smalstrømsbakken og tar en kort pause ved Bjørnsjøen. Av en eller annen grunn klarer jeg å punktere der-ca 12 km fra Hammeren. Heldigvis har jeg slangen klar i sykkelveska og går i gang med å skifte.
Myggen-det er mange av dem-holder meg med selskap hele tiden og biter hissig. Jeg har hatt mer behagelige stunder, men jeg lykkes i mitt forehavende og tar fatt på Smalstrømsbakken-litt mer møkkete og med noen flere myggstikk enn før stansen.
Bjørnholt passeres og jeg er snart ved nedkjøringen til Skjærsjøen. Utsikten er betagende.

Det går raskt nedover og jeg fortsetter langs Skjærsjøen. Rett etter treffer jeg på gamle kjenninger som er ute og trener trekkhundene sine. Jeg legger meg godt ut til siden, slakker litt av og hilser.
Snart triller jeg hurtig nedover den siste bakken og er snart fremme ved bilen fornøyd etter en god sykkeløkt tross alt og en flott naturopplevelse rikere.

Undertegnede ved Bjørnsjøen

Debut på stisykkel

Karusputten-Lillomarka

Løping er jeg avskåret fra pga skade i høyrefoten, men det finnes andre alternativer. Sykling er noe som ikke belaster foten og jeg griper begjærlig muligheten. Pt sykler jeg både på landevei, på grus og f.o.m i kveld også på sti(de innvidde kaller det stisykling-for meg er det sykling i terrenget).
Jeg har 1 sykkel til hver av de ulike øvelsene. Den jeg bruker på stien er en lekker sak av merket MARIN, modell Rift Zone XC6, 29 " med full demping. Den er utrolig å sykle med på stien.


Min vekt til å begynne med er på teknikk. Det er ganske annerledes å sykle på stien enn på flate landeveien eller grusveien. I tillegg har jeg valg klikkpedaler for å få jevnt tråkk og det krever enda mer teknisk. Jeg startet fra Sandermosen og tok meg frem til starten av stien mot Sinober ovenfor Mosvang. Det gikk oppover og jeg måtte trille i de verste partiene. Det mest krevende var å få skoene inn i pedalene og avstemme fart ift terrenget.

Bratt start!

Det er en helt ny og svært morsom opplevelse å bevege seg på sti. Det krever en utrolig konsentrasjon og betydelig vekt på teknikk. Det er alldeles ikke bare å sitte og trøkke :-)
Det går bedre og bedre, men jeg må melde pass og trille litt nå og da.
Et lite grusparti og så bærer det oppover på en blanding av sti, svaberg og gjørmehull mot Karusputten.

Mot Karusputten

 Med min nybegynnerteknikk går det sakte oppover, men jeg er snart fremme ved Karusputten. Jeg velger å returnere og da begynner en ny og morsom opplevelse-nedoverkjøring.

På vei tilbake igjen-nedover

Teknisk sett lønner det seg å holde farten oppe og trøkke rompa bak og ned for å få vekten på bakhjulet. Det er morsomt og konsentrasjonskrevende. Den siste bratte kneika kommer jeg av en eller annen grunn også levende fra. Et lite parti på grus og så er jeg ved bilen igjen. Dette ga mersmak.

Fornøyd etter en morsom sykkeløkt

Landeveisøkt i Maridalen

Sykkel for alle penga.. Med en kranglete høyrefot er det lekkert å trille på to hjul, og så fort det går :-)
Jeg har revidert treningsplanen min og lagt inn 3 ukentlige sykkeløkter fordelt på landevei, sti og grus. I dag var det landevei. Returen fra Gardermoen etter jobbreise gikk gjennom kraftige regnbyger. I Oslo var det opphold og god temperatur. Litt luft i dekkene og olje på kjedet og så var jeg klar. Brekke-Skar (t/r) er en klassiker ikke bare for meg. Jeg er i godt selskap også i dag om tirsdag er den store dagen. Det er nesten 1 år siden jeg befant meg på landeveissykkelen, men vi finner fort tonen. Jeg har hatt denne kameraten i 6 år. Den virker fortsatt :-) Jeg legger i vei innover i litt kjappere en rolig langtur(30 km/t). Det er fint i Maridalen som alltid. Maridalsalpene vokser i størrelse etter hvert som jeg nærmer meg Skar.

Maridalsveien med Alpene i bakgrunnen

Snart er jeg ved vendepunktet-rett utenfor Skar leir. Det er drøyt 8km inn og jeg bruker drøyt 17 min. Beina virker litt overrasket over denne typen belastning, men jeg skal gjøre mye galt før det blir skade utav sykling. Teknikken sitter ikke helt, men det retter seg litt etterhvert. Jeg logger 28 km/t i snitt uten å anstrenge meg for mye. Det er greit nok.

Skar leir

Jeg kjører en syklus + en kort variant for å få en varighet på 1t. Etter avsluttet økt får jeg krampe i leggene. Utrolig! Jeg finnes ikke sliten, men antar det må være mye bakketrening ifm løpingen som har tatt mye kapasitet og som trigger leggene.
Vel, det var en morsom økt og en god økt.

Maridalen rundt på sykkel

Med en kranglete høyrefot er sykkelen et godt alternativ. Dessuten er det morsomt å suse gjennom skogen i Nordmarka. Sykkelturen i kveld var en rundtur rundt Maridalen med start på Kjelsås. Oppover mot Movatn. Videre opp til Tømte, ned til Gåslungen og ned til Hammeren og tilbake til Kjelsås.
Det så ut til å komme regn når jeg satte i vei nordover mot Movatn, men det var kun noen skremmedråper-jeg ble iallefall skremt til å ta på Gore Tex jakken. Vel, den kom godt med i vindfulle utforkjøringer ned fra Tømte.
Før det er det stort sett oppover mot Movatn. Greveveien er en perle der som ligger der det siste partiet før Movatn.

Greveveien

Snart er jeg ved Movatn og kan nyte den fredfulle stemningen ved søndre Movatn.

Søndre Movatn

Bakkene mot Tømte er seige, lange med såvel ski under beina, med løpesko på eller sittende på sykkelsetet, men jeg er snart ved veidelet til Tømte.

Min ferd går ikke til Tømte, men videre mot Gåslungen i første omgang. Noen flater og så belønnes jeg med flotte utforkjøringer ned mot Gåslungen. Liggeren får jeg først på høyre side og snart passerer jeg Helvetesfoss.

Helvetesfoss

Snart står jeg ved veidele på Nordmarksveien og setter i vei nedover til Hammeren. Det er gode forhold og lite trafikk på veien. Hammeren passeres og jeg tar fart på den siste biten til Kjelsås.

Rundtur på sykkel sør for Kikut

Vakre Bjørnsjøen

Sist uke var en restitusjonsuke med 2 økter og 2t treningstid. Denne uke starter den gradvise oppbygningen av belastning i form av antall økter og total treningstid igjen mot en en restitusjonsuke om 4 uker.
I dag sto sykkel på programmet. En økt på hybridsykkelen i Nordmarka fra Hammeren til Blankvann. Videre til Fyllingen og Kikut. Deretter retur til Hammeren på Nordmarksveien om Bjørnholt.
Bakkene mot Ullevåsæter var seige og det var relativt varmt ute til å begynne med. Snart stod jeg ved veidele til Blankvann.

Litt mer stigning og så flater veien ut og går nedover forbi Auretjern-dette vakre tjernet innenfor Ullevålsæter. Det stiger jevnt på før det går brattere opp til Blankvann-ett av Nordmarkas mest fruktbare steder og ett av de dypeste vannene.

Blankvann

Vegen forlates og jeg vekselvis triller og sykler. Hybridsykkelen uten dempegaffel er lite egnet til å sykle med på trillestien. Etter ca 1,4 km står jeg ved veien til Kobberhaughytta.

Slutten på trillestien

Det går nedover før jeg møter vegen fra Sørkedalen og tar fatt på de seige stigningene til vannskillet.
Snart flater det ut og jeg er snart ved nedkjøringen til Fyllingen. Jeg unner meg en kort stopp for å nyte utsynet mot Middagskollen.

Middagskollen i det fjerne.

Det bærer videre nedover og regnet tiltar i styrke. Gore-Tex jakken kommer godt med. Ovenfor Kikut har den djerve Løvenskiold voldtatt naturen og foretatt flatehogst. Det ser forferdelig ut. Måtte djevelen hente ham en kald vinternatt. Jeg fortsetter i regnværet og står snart ved den fryktede Smalstrømsbakken.
Jeg unner meg det vakre utsynet mot Kikut et stykke oppe i bakken som tross alt går bra.

Vakre Kikuttoppen

Sykkelen er nysmurt og justert og det går fort nedover forbi Bjørnholt og jeg er snart på vei langs Skjærsjøen. Jeg passerer to karer som er ute og trener trekkhundene sine. De ligger helt stille og nyter maten sin. Jeg slakker litt av, hilser og fortsetter ferden nedover. Snart er jeg på Hammeren fornøyd etter en flott treningsøkt.

Undertegnede etter en god sykkeløkt

Årets første sykkeltur

Jeg løper ikke hver dag og sykling er fin, alternativ trening. Hybryd-sykkelen min har stått urørt siden jeg hentet inn postene i fjorårets Nordmarka Ultra Challenge en særdeles våt søndag i oktober i fjor. Det eneste som skulle til for å få den driftsklar var luft i dekkene og olje på kjedet. Sykkelen er en Hard Rocx C4SL med 28" dekk. På ikke for teknisk underlag som grusveg går det virkelig unna. Start og slutt fra Kjelsås. Rundtur mot klokka til Movatn, opp mot Tømte, forbi Gåslungen, ned til Hammeren og tilbake til Kjelsås. Det gikk forbausende greit. Jeg la vekt på høy tråkkfrekvens for å unngå sure bein.
Det var en herlig kveld med behagelig temperatur. Skogen var fin å ta seg frem i.

Greveveien mot Movatn

Jeg passerte snart Movatn og tok fatt på stigningene mot Tømte. Her har jeg tatt meg frem både med ski på beina, med løpesko og med sykkel mellom beina. Bakkene er seige åkkesom, men gode å ta seg frem i. Det er mye nytelse i god svette.Snart flater detn ut og jeg får puttene på begge sider av veien. Jeg kan  ane Gaupekollen til venstre. Snart går det nedover i lange bakker. Jeg er litt pysete når farten passerer 50 km/t på sykkelen, men 45-50 km/t er fort nok likevel. Liggeren gård kommer til syne på venstre siden av veien-herlig sted. Kort etter er jeg ved Gåslungen. Det er lenge siden jeg var her sist-det er et flott sted. Rottungen får jeg rett etter på høyre side. Det er en nydelig idyll.

Dam ved Rottungen

Noen korte bakker senere er jeg ved veidelet på Nordmarksveien. Nordover går veien til Bjørnholt og Kikut, men min ferd går sørover-mot Hammeren. Det er flott underlag og bare å trøkke på skikkelig.
Før jeg aner det er jeg ved Hammeren og kan legge i vei langs Maridalsveien ut til Brekke.
Her tar jeg av mot Kjelsås. En fin nedkjøring og en kort stigning senere står jeg ved bilen igjen etter en flott treningsøkt.

Tilbake på sykkelen igjen

På vei mot Skar, Mellomkollen i bakgrunnen

Lenge siden jeg hadde en sykkel mellom beina, men endelig var det på tide igjen. Gjensynsgleden var stor i kjellerboden. Det var kun litt luft i dekkene som skulle til og så var landeveissykkelen klar for ny innsats igjen.
Maridalen var arenaen for kveldens tur som kun hadde som målsetting å restituere slite løperbein og begynne tilvenningen til sykling igjen. Brekke-Skar(t/r) er en fin løype en varm sommerkveld. GPS-klokka fant meg og ga beskjed om at den hadde lite strøm. Vel, jeg rakk frem til Skar og noen meter mot Brekke igjen så sluknet den. Pussig, dårlig batteri?
Vel, det går fint å sykle uten GPS-klokke også. Beina føltes fine ift å sykle med. Jeg er bevisst på at alle sykkeløktene skal være i rolig langtur. Dersom noen har det mer travelt får de bare sykle forbi meg :-)
Det er utrolig hvor mye rullemotstand og frekvens har å si for hastighet. Jeg hadde en på terrengsykkel foran meg ned en bakke. Han tråkket det han var kar for og jeg bare rant inn avstandsforskjellen. Opp bakken hadde jeg 90 i tråkkfrekvens på lett gir-bakkene blir fort borte da gitt. Deilig å kjenne at teknikken sitter bra ennå.
Fremover blir det 1 tur på landeveissykkelen og 1 tur på hybridsykkelen-begge rolige langturer.

Rundtur i Nordmarka Syd

Av en eller annen grunn har jeg aldri ankommet Nordmarka fra Sørkedalen noen gang. I dag var det på tide å gjøre noe med det. Været viste seg fra sin beste side og alt lå til rette for en fin dag. Siste fysiske aktivitet inneværende uke var med løpesko på beina så denne gangen gikk rundturen på sykkel. Inn Zinoberveien, nordover fra Grøttumsbråten, forbi Sakariastjernet og frem til Kikuthytta. Hjemturen gikk via Bjørnholt, Skjærsjøen og Maridalen.

Utsyn mot Middagskollen og Barlindhøgda

Min eneste betenkelighet ifm vurderingen av dagens løypevalg var den relativt, lange distansen før jeg var ute i skogen-rett i underkant av 2 mil. Jeg bestemte meg derfor å benytte en annen vei enn hovedveien inn Sørkedalen, beliggende på østsiden av Sørkedalselva-Zinoberveien. Det viste seg å være et klokt valg. Trafikken var fraværende og det ene idylliske stedet etter det andre åpenbarte seg på turen innover. Åpenbart er hest en viktig næring her inne. Jeg rakk knapt å komme forbi en stall før neste meldte seg. Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å benytte en liten stikkvei op til Grøttumsbråten som på kartet så ut til å være en smart løsning, men valgte å benytte Zinoberveien helt frem til Sørkedalen landhandel. Stikkveien ble åpenbart benyttet til intensiv trening av hester og jeg hadde svært lite lyst å stifte nærmere bekjentskap med en skapning på 4 ben på flere hundre kilo i full galopp på en smal skogsvei som endatil var i svært dårlig forfatning og hadde en tykk overflate av hestemøkk.
Vipa var i aktivitet på et jorde jeg passerte på veien innover. Det er et sikkert vårtegn og den har nok vært her en god stund allerede. Det er lenge siden jeg har hørt det karakteristiske tonefallet og det er like godt hver gang jeg hører det.
Sørkedalen landhandel åpenbarte seg og det var slutt på å bevege seg fremover i noenlunde flatt terreng. Høydeforskjellen til Sakariastjernet skulle overvinnes og det innebar ca 280 høydemeter fordelt over 5 km. Ingen voldsom stigning, men krevende nok til tider. Av og til føltes det som om bakken aldri tok slutt, men det gjorde den :-) Det var godt og varmt i været og snart la jeg bak meg avkjøringen til Studenterhytta og Kobberhaughytta. En kort stund etter var jeg på toppen og passerte Sakariastjernet. Hytta som ligger like ved veien er et idyllisk lite sted. Veien brekker over og den lange utforkjøringen til nordenden av vestre og østre Fyllingen ligger foran meg. Akkurat her åpner landskapet seg og gir anledning til et rundskue som kan ta pusten fra de fleste. Fra Kikuttoppen rett nord til Kamphaug i vest. Utsikten nytes best fra veikanten med en god kopp kaffe.

Utsyn over Østre Fyllingen mot Kamphaug

Resten av bakken gikk betydelig fortere enn stigningen isted og snart var jeg fremme ved Kikuthytta. Jeg har ikke tenk veldig dypt på årsaken til at jeg velger å stoppe veldig ofte her, men kanskje det skyldes de gode vaflene :-). Iallefall Kikuthytta ligger på et flott sted og det er få ting i livet som er  bedre enn å nyte utsikten sørover mot Kobberhaugene, Storøya og Bjørnholt supplert med noe godt å bite i, litt kaffe mens sola varmer. Det som er rart å tenke på er at det kun er 5 uker siden jeg var her på min siste skitur. Da var det fortsatt helt greit skiføre. I dag er det nesten ikke snø igjen og isdekket på Bjørnsjøen er tynt og i ferd med å sprekke opp.
Skituren var forvrig den siste jeg hadde vinteren 2010/2011 og det var en fin tur i godt selskap. Les mer om den her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2011/03/enda-en-fin-skitur-i-hyggelig-selskap.html

Etter en stund var jeg på vei sydover igjen. Sykkel er et fint fremkomstmiddel, men for en som løper mye er det litt uvant-det går forbasket mye fortere enn å løpe. Rokken jeg har mellom beina er også fordømt god å sykle på og det er fristende å trøkke på for å få litt fart. En kort stund etter var jeg ved foten av Smalstrømsbakken og der er det ikke fart, men tålmodighet som teller. Bakken er brutal-iallefall føles det sånn. Nøkternt sett skal jeg opp ca 65 høydemeter over 700 meter vei, men det føles likevel godt å nå toppen. Etter denne kraftanstrengelsen går det hurtig fremover. Bjørnholt passeres og snart er jeg fremme der Gamle Nordmarksvei krysser veien fra Hammeren. Det er tid for nedstigningen til Skjærsjøen. Av en eller annen grunn har jeg fått lyst til å trøkke på litt og velger å gi etter for fristelsen. Det er deilig å kjenne at kropp og sykkel fungerer og etter 1t er jeg fremme på dørstokken hjemme. Sykkelen fungerer svært godt. Til å kjøre på grusveier er den utmerket. Noen terrengsykkel er det ikke så det må jeg anskaffe når det blir aktuelt.

Vårlig gjensyn med Nordmarka

Skjærsjøen

Det å ha utfordringer knyttet til skader gir også muligheter. For meg handler det om å være kreativ og bruke energien på andre aktiviteter enn det som etter alt å dømme er årsaken til skaden-løpingen. I bunn og grunn handler det om å være i bevegelse. Mennesket er skapt til å være i bevegelse-det er en dyp trang i oss alle. Når vi får anledning til forflytte oss ved help av egen muskelkraft gir det en indre tilfredstillelse. I tillegg er omgivelsene viktig. Det å være i bevegelse i naturen er for meg det optimale. Sykkelen eller syklene, blir viktige for meg fremover. Akillesen tillater ikke løping på en god stund. Hvor lenge vet jeg ikke. Etterpå blir det en opptreningsperiode før jeg igjen kan begynne ordinær løpetrening. Jeg ser for meg en periode på 4 mnd totalt. Jeg vil ikke være skadefri før i juni/juli og får etter det en opptreningsperiode i juli/august. Da er det bare 1 mnd igjen av sesongen og jeg rekker ikke fullføre første del av basistreningen engang. Det betyr at dette året er ødelagt hva angår satsing på løping. Det er like greit å innse det jo før jo heller.
Det viktigste når man er skadet er å være i bevegelse og ikke kutte ut all aktivitet-så fremt skaden ikke er så alvorlig at det ikke er mulig. Dersom jeg ikke kan løpe kan jeg sykle, svømme, trene litt styrke og gå-bevege meg til fots i terrenget.

Skiløypa over Bonnamyra mot Kikut

Dagens tur var nydelig. Flott vær med sol som tok fullstendig over etter en liten innledning med tåke fra tidlig morgen. Partiet hjemmefra og frem til Hammeren er litt preget av å være transport-etappe, men inntrykkene er fine så snart Brekke passeres. Trafikken i dag både på 2 og 4 hjul var liten. Etter 9 km var jeg fremme på Hammeren og begynte stigningen mot Skjærsjøen. Skjærsjøen er et nydelig vann beliggende ca 3 km etter Hammeren og jeg gledet meg til å se det igjen preget av vår. I løpet av vinteren har jeg passert stedet noen ganger på ski, men det er noe eget med våren. En kort stund etter var jeg fremme ved demningen, tok en kort pause og gledet meg over den flotte utsikten nordover sammen med en del andre som hadde tatt turen opp hit.

Utsikt fra Kikuthytta mot syd.

Like etterpå bar det videre innover mot Bjørnholt i første omgang. Jeg var litt spent ift omfanget av snø langs veien i terrenget. Det var fortsatt noe igjen, men det varme været de siste ukene har tæret hardt på beholdningen. Det er kun flekker igjen. Stigningen mot Kamphaug var snart der, men det gikk fint oppover-det greit med 3-delt krans fremme for å sikre god utveksling. Etter noen flate partier var jeg fremme ved Bjørnholt. Det var fortsatt litt is igjen på Bjørnsjøen, men den kan ikke ha særlig stor tykkelse. Bakkene over Rådalshøgda var like krevende som alltid, men snart bar det nedover til Bjørnsjøen igjen. Sørenden av vannet er nærmest isfritt, men det ligger et lag på mesteparten av sjøen lenger nordover. Noen km senere var jeg fremme ved dagens mål-Kikuthytta. Jeg har vært der flere ganger i løpet av vinteren og det er like morsomt å komme dit hver gang. Det er svært lite snø i terrenget rundt hytta og i løpet av noen uker bør det meste være borte. Det ble en god og lang rast i solveggen med praktfull utsikt sydover over Bjørnsjøen. 

Maridalsvannet mot nord.

Rett før Kjelsås

Etterpå bar det tilbake igjen til Hammeren i første omgang. Bakken opp til Rådalshøgda er krevende, men det er bare å gire ned, være tålmodig og sitte og trøkke. Etter en stund var jeg oppe og på vei videre. Nedkjøringen mot Skjærsjøen er praktfull, men kort. Snart var jeg ved Hammeren igjen og satte kursen østover mot Sander gård med hensikt å sykle langs østsiden av Maridalsvannet. Jeg løp rundt Maridalslvannet for 2 uker siden og da var det noen lengre partier med våt snø på stien. I dag var snøen nesten helt fraværende. Vannføringen i elvene var betydelig mindre så det virker som smeltingen har vært betydelig de siste 2 ukene. På et stiens høyeste partier er utsikten praktfull. Temperaturen var også blitt såpass høy at jeg tok av meg de løse ermene-de løse bena ble fjernet på turen ut til Kikut ved Skjærsjøen. Det var godt å sitte litt og nyte utsikten mot Maridalsvannet. Akillesen voldte meg ikke noen problemer, men jeg kjente at den var der i noen av de kraftigste stigningene i løpet av turen. Stien videre frem til Kjelsås er flott der den slynger seg gjennom skogen. Jeg har hatt mange turer her tidligere og dagens blir ikke den siste. Fremme på Kjelsås bar det ned til utløpet av Maridalsvannet og videre langs Akerselva. Partiet fra dette punktet og ned til Ring 3 er flott å sykle, løpe og gå langs. Her var det ikke snø i det hele tatt og elva hadde moderat vannføring ift min første tur tidligere i vår-da var den flomstor. Det var en flott tur og den ble av bra lengde-den tippet over 50 km.

Denne skal gi meg mange fine turer fremover

Enda mer vår..og den første turen på landeveissykkelen

Maridalen en tidlig vårdag

Tiden går utrolig fort. Treningsloggen min forteller meg at det er ganske nøyaktig 6 mnd siden jeg hadde min siste økt på landeveissykkelen ute. Dengang som nå gikk turen til Skar. Det er en flott tur. Etter å ha passert Brekke blir det bare bedre og bedre. I dag var det også relativt lite av annen trafikk på veien. Jeg hadde en som prøvde å drafte, men han ble jeg fort kvitt. Jeg fordrar ikke folk som drafter.
Kroppen fungerer bra, men jeg merker litt at det er en stund siden jeg syklet ute. Likevel, 2,5 minutter bak bestenotering på denne løypa er mer en godkjent. Sykkelen fungerte utmerket. Den har fått seg en vårsjekk med nye gir- og bremsevirer og bremseklosser.
Jeg konstaterer at jeg må trøkke litt i overkant for å holde et greit tempo. Det er ikke overraskende så tidlig i sesongen. Etterhvert, når jeg akkumulerer mer mengde, vil tempoet øke. Dersom jeg skal ha det til å øke mye må jeg trene tempo. Det er ikke på agendaen dette året. Jeg prioriterer å etablere en utholdenhetsbase
Ellers er det deilig å sitte på sykkelen igjen endelig og kjenne god og varm luft omslutte seg mens jeg beveger meg fremover i stor hastighet.
Tidligere i dag gikk jeg til innkjøp av en hybrid-sykkel. Den skal bli et godt alternativ til landeveissykkelen og gi meg mye utholdenhetsbasis og spesifikk styrke. Hovedbruksområdet blir turer på kryss og tvers i Nordmarka gjennom hele sommeren og høsten. Merket er Hard Rocx, modell er Cross Machine C4SL. En herlig sykkel jeg har hatt en utgave av tidligere, men som ble stjålet av kjeltringpakk for 2 år siden-til alt overmål mens det var låst og innelåst i en innvendig kjellerbod.
Bildet av den finnes her:
http://www.sorensensykler.no/oslo/sorensen.nsf/id/612E8D7A35F3995541256CDA0042983F?OpenDocument

Erstatningen fra forsikringsselskapet var en fattig trøst, men på mandag sitter jeg på en tilsvarende igjen. I påsken bærer det ut i Nordmarka på sykkel igjen.