Egersund halvmaraton

I dag var det duket for et nytt løp igjen. Jeg var spent på formutviklingen ift forrige løp-Solastranden halvmaraton for 1 mnd siden og hvordan kroppen ville fungere i sin helhet. Løpet er et årvisst arrangement i regi av den lokale idrettsklubben EIK. Løpet har start og målgang ved Lagård ungdomsskole. Løypa er langs vegen til Krossmoen beliggende ved E39 og tilbake igjen til Egersund igjen.
Det var mange deltakere og stemningen var god ved starten. De vårlige fornemmelsene var blåst bort i lett overskyet vær, lavere temperatur og en kraftig vind som markerte seg under store deler av løpeturen(kuling). Til tross for dette hadde jeg en god løpeopplevelse. Ift Solastranden halvmaraton er antall høydemetre 3 doblet. I kombinasjon med vinden var dette mer krevende enn på Sola. Jeg var derfor usikker på om jeg ville oppnå målsettingen om å prestere bedre enn forrige løp.
Starten gikk og mesteparten av feltet la i vei i et høyere tempo enn mitt-en ultraløper er ingen sprinter :-)
Jeg var interessert i å oppnå et jevnt løp med negativ splitt-jeg oppnådde begge deler. Jeg brukte ca 58 min ut til Krossmoen og 56 min  tilbake igjen til Lagård ungdomskole.
Med unntak av 3 km i starten og de samme 3 km før mål på sykkel- og gangsti går løpet langs Rv 42 på en smal veiskulder. Arrangøren hadde imidlertid merket med anmodning om kjørende tok hensyn og de lang fleste gjorde nettopp det og bidro til den gode løpsopplevelsen. Turen  ut har 2/3-deler av høydemetrene og de går stort  sett bortover og oppover i den rekkefølgen. Den tidvis kraftige vinden var en påkjenning som kostet krefter. Jeg gikk ut i moderat tempo for å søke å oppnå målet om negativ splitt. Det var en klok strategi. Ved passering 8 km kom de første løperne på tilbaketuren-imponerende. Jeg hadde 2 bak meg og tok igjen ytterligere 2 ca 3 km før mål.
Det var godt å nå vendepunktet ved Krossmoen, ta en slurk vann og ta fatt på tilbaketuren. Jeg la vekt på å komme inn i en god løpsrytme og holde jevnt tempo. Det resulterte i høyere tempo. Det var godt å kjenne at teknikken satt godt og at jeg evnet å holde et godt tempo. Kilometrene ble borte den ene etter den andre og snart kunne jeg skimte Egersund igjen i horisonten. Jeg passerte 2 løpere 3 km før mål og presset opp tempoet enda litt til ca 5. Snart var den siste kneiken til Lagård ungdomsskole der og jeg passerte målstreken rimelig tom for krefter. Prestasjonen var over forventning med ny personlig rekord og negativ splitt.

Løping er terapi

Etter en drittdag på jobben er det fint å løpe en tur på kvelden. Egentlig var min plan å løpe innendørs på tredemølle i kveld, men våren har kommet til Oslo og da er det bare å få seg seg selv og kroppen ut i frisk luft. Godt å registrere at det er litt fart i kroppen. Jeg liker ikke innendørs løping. Det står i motstrid til alt jeg forbinder med løping, men når snøen og isen ikke gir mulighet for annen er det bare å trekke innendørs. I kveld var det imidlertid duket for en tur ut i frisk kveldsluft. Kroppen responderte bra og jeg har bra tempo. Jeg kjenner imidlertid at jeg er sliten etter mye jobbing. Det gir lite overskudd til trening, men jeg må bare trene likevel. Alternativet er mye verre. Turen gikk ned forbi Carl Berner og frem til bunnen av Maidalsveien. Her begynte jeg å klatre oppover mot Sinsenkrysset. Det gikk relativt greit og jeg passerte snart trafikkmaskinen øverst i bakken og kunne dreie inn på Lørenveien. Snart stod jeg utenfor hjemme og kunne tøye ut. En kort og god økt. Nå ser jeg frem til Egersund halvmaraton kommende helg. Det blir spennende å se om jeg evner å prestere bedre enn under Solastranden halvmaraton for en måned siden.

Løping i Trondheim

NTH, med Nidelven i forgrunnen

Å være i Trondheim byr alltid på en solid dose nostalgi. Jeg tilbragte nærmere 6 år i byen ifm mine studier ved ingeniørhøgkolen og siden NTH. Det er sistnevnte skole som formet meg mest faglig og menneskelig. For meg vil den alltid være NTH-ingen over, ingen ved siden. Det å befinne seg på høgskoleområdet bringer frem mange minner. Jeg blir også kraftig påminnet om hvor gammel jeg er-dagens studenter var knapt nok født når jeg studerte her. Løpingen er en kjær aktivitet. Fra hotellet i midtbyen går turen rett opp Jonsvannsveien, forbi studentbyen på Moholdt-hvor jeg bodde i drøye 2 år-og frem til kort før Jonsvann. Oppover går det hele veien. Det er godt, tilbaketuren går samme vei. Den turen hadde jeg i går. Det er vinter i Trondheim og festet var dårlig og det var tidsvis krevende å komme seg fram. Likevel, etter en hel dag innendørs på kurs var det deilig å komme seg ut igjen.
Kroppen føltes litt råtten i går, men det gikk lettere etterhvert.
I dag var det ut på løpetur igjen. Nok et motbakkeløp-denne gangen opp en gammel kjenning, brattbakken opp Steinberget. Her gikk jeg opp og ned utallige ganger fram og tilbake til Midtbyen fra hybelen på Byåsen. Det var litt krevende å finne utgangspunktet for bakken, men snart var jeg der. Det gikk rett opp på et glatt og snøfullt underlag. Bakken var noe av det mest krevende jeg har forsert og jeg måtte legge inn noen korte gåpauser for å få pusten igjen. Turen igår satt nok litt igjen i kroppen, men jeg har nærmest null overskudd for tiden. Vinden tok hardt opp på slettene forbi Sverresborg og et flott museumsbygg og snart var jeg fremme ved veidele ned Breidablikkveien og ned til bunnen av dalen igjen. Ned gikk det til Nidelva og over Stavne bro. Det er mange år siden jeg har vært der og minnene kommer lett tilbake når jeg tar meg gjennom til fots. Over Stavne bro dreier jeg kursen nedover mot Midtbyen igjen, ut til Øya og over broen ved Nidarøhallen, bort Kongens gate og er snart fremme ved utgangspunktet igjen ved Trondheim Torg.

En uke i februar

Mars 2011-Nedkjøring til Vesle Sandungen fra Kjerkeberget

I dag skulle jeg vært på ski. Istedet for satt jeg inne og arbeidet med presserende oppgaver som måtte være ferdig til neste uke. Dagen utenfor vinduet var utmerket og jeg ser klart for meg hvilken flott dag det må ha vært i marka. Sola står heldigvis opp flere ganger og gode dager kommer også siden-sikkert også for meg.
For tiden har jeg altfor mye å gjøre, men slik er det akkurat nå. Til tross for ekstrem grad av struktur og knallhard prioritering strekker ikke tiden til annet enn jobbing og ytterst nødvendige basisaktiviteter. Heldigvis har jeg ikke familie-den måtte isåfall ha vært svært tålmodige.
Jeg har prioritert å ta helt fri på søndagen, men denne helgen gikk heller ikke det. C'est la vie.
En god ting er at jeg fikk avdekket et altfor lavt innhold av d-vitaminer i kroppen min under en rutinekontroll hos fastlegen. Jeg har følt meg halvslapp lenge og det kan være forklaringen. En gjenopptakelse av regelmessig tranopptak har allerede gitt resultater. Jeg håper det er sammenheng mellom årsak og virkning.
Treningsmessig har uken vært laber. 3 økter, hvorav 2 løpeøkter og en lang styrkeøkt på romaskinen.
Langturen på ski mangler-den kommer neste uke. Jeg har også langt inn noe korte turer på ski på ukedager.
Bildet over gir meg gode minner-de skal bli flere. Det er få ting i livet som går utenpå en lang skitur i vakker Nordmarksnatur.

Årets første skitur

Sør for Finnvatnet

 Bedre sent enn aldri og bedre helt og fullstendig enn stykkevis og delt. I dag tok jeg første nordgående tog til Grua med kurs for Mylla og en tur gjennom Nordmarka. Olav var hyggelig turfølge fra Mylla til Langlimyra-noen km før Kikut. Der satte Olav kursen nordover igjen via Langli. Selv gikk jeg til Kikut og videre derfra til Songsvann via Bjørnsjøhelvete.
Det ble en tidlig start for å få fred og ro i løypa-de fleste ankommer med skibussen en drøy time senere. Vi gikk først over Mylla til Trantjern. Været var kaldt(11-13 grader under null og frisk vind). Løypene var ikke-eksisterende og slik var det frem til Langlimyra. Vi mer eller mindre brøytet løype. Utmerket trening, men det tar litt mer tid. Det tok meg drøyt 4,5 t å nå Kikut(ca 28 km).
Partiet over Mylla er flott, men koster det meste av festesmøringen. Jeg legger neste tur langs veien. Det er litt tidlig å miste festesmøringen allerede når kun 4-5 km av en tur på 43,5 km er over.

Over Mylla med utsikt mot Helgehaugen, 705 moh

Trøsten får være den betagende utsikten mot en vakker fjelltopp-Helgehaugen. En av Nordmarkas 5 topper over 700 moh. Etter kryssingen av Mylla bærer det videre forbi Trantjern, over Ølja og frem til Tverrsjøen og en velfortjent drikkepause.

Tverrsjøen

Tverssjøen er et knutepunkt. Her står alle uten stedssans og kart og lurer på hvor de skal gå videre. Alternativene er mange: Gjerdingen, Katnosa, Finstad, Sinnerdalen. Vi har allerede bestemt oss og har nødvendig utstyr og stedssans. Turen går mot Finstad over flere vann.-Skarvvannet, Buvatnet, Pershusvatnet og Finntjern. Etter min mening et nydelig parti løype langs Pershusfjellet. Sporet er fraværende, men hvem trenger vel det når stikkene står tett som hagl langs løypa. Det tar imidlertid tid og krefter og brøyte seg frem-til tross for vakker natur.

Over Buvatnet

Vinden tar på men gamle ultraløpere gir seg ikke så lett og vi ankommer Finstad i god behold. Finstad er ett av Nordmarkas eldste bosteder.

Finstad

Drikkepausen er velfortjent og velkommen. Vi skal imidlertid videre til Spålen og en liten matbit og tar oss frem gjennom skogen og ned til Finnvann. Her går løypa vår gjennom et flott terreng frem til Nautsundet og en matpause. Vinden tar på og oppholdet blir kort. Snart går turen videre opp et krevende skar til Tverrtjernet før det flater ut og vi tar oss frem forbi Bjørnputtene, Sandbekkmana og endelig en flott nedkjøring til Sandbekkvika. Etter en kort drikkepause bærer det over vesle Sandungen og frem til Langlimyra hvor vi skiller lag. Olav tar turen om Langlia og tilbake til Mylla. Jeg skal først til Kikut.
På Kikuthytta er det mye folk, men mulighet til å sitte ned. Her har jeg nådd frem til det nordlige punktet for de fleste som går skitur i Nordmarka. Med det øker trengselen til nesten komiske tilstander. Naturopplevelsen fortrenges til fordel for køgåing i løypenettet. Min neste skitur legger jeg til mindre beferdede strøk. Utsikten fra Kikut over Bjørnsjøen er imdlertid alltid betagende.

Bjørnsjøen

Resten av turen er køgåing i et stappfullt løypenett-nesten som å være i Oslo sentrum. Gudene vet hvordan dette er på en soldag. Føret er trått også resten av turen, men sporene er bedre oppgått. Jeg burde tatt meg tid til å legge på festesmøring-jeg har det alltid med meg. Vel, etter 1t 45m er jeg fremme på Songsvann-litt mer tidsbruk enn vanlig. Det er også fasiten etter turen. Årsaken er trått føre og dårlig skiform. Jeg er på min første skitur dette året-11 mnd siden sist gang og jeg merker at dårlig teknikk kombinert med dårlig feste gir lavt tempo. Jeg fortsetter imidlertid med 1 langtur på ski hver helg fremover frem til påske. Det er min metode for å opprettholde og bygge ut aerobisk kapasitet.
Turen er logget 20 mars, 2011. Av en eller annen grunn la jeg igjen gps-klokka hjemme i dag. Det var intet stort tap, men den er vanligsvis alltid med. Greit å være offline noen ganger!

Solastranden 1/2-maraton: En god løpsopplevelse

Fullført løp: 1t 56m 50s

I dag var det duket for konkurranse igjen etter et langt opphold. Sist konkurranse var Rallarvegløpet i juli-2011. Min usikkerhet var knyttet til tidligere kneproblemer. De oppstod på slutten av 2010 og ble særlig store ifm Bislett 24t. Etter dette hadde jeg et lengre skadeavbrekk med behandling og opptrening frem til april 2011, men har tidvis merket litt smerter i knærne. Jeg løp mye i terrenget i fjor og det blir jeg ikke rask av, men det finnes ikke noe bedre sted å løpe. Etter Rallarvegløpet ble det mye trening i terrenget i 3 kv 2011 og generell styrke og kvalitetsøkter ifm løping i 4 kv 2011 og frem til nå i 2012. Det har blitt noen få langturer med løpesko på beina, men vekten har vært på kvalitet i basisperioden. Formtoppen min i 2012 skal være i juli-nå er jeg inne i en periode med basistrening.
GTI arrangerer Solastranden halvmaraton, i tillegg til Stavanger maraton og 3-sjøers løpet(1/2-maraton i november hvert år). Løpet er en årlig foreteelse med start fra Sola kirke og mål ved flymuseet på Sola etter 2 runder mot klokka rundt flyplassen. Det løpes for en stor del på gang- og sykkelveger, men også en del langs veien. Været var praktfullt på lørdag med noen få minusgrader, laber bris og  delvis sol. Det var godt å løpe og jeg la meg på forhåndsplanlagt tempo(5,5). Beina var rimelig stinne av mye basistrening, men min plan var å fullføre med planlagt tempo og komme i mål under 2t. Løpet var godt arrangert og da blir det alltid lettere å konsentrere om egen innsats. Når man i tilllegg møter bare smil og hyggelige mennesker ligger alt til rette for et godt løp.
Et godt løp ble det. Knærne fungerte utmerket, jeg fullførte innen planlagt tid og med en god løpsopplevelse. Jeg kjenner at det er mer fart inne i kroppen, men det må trenes mer for å få realisert den.
5,5 er saktere enn maratontempo, men det er en god begynnelse. Det som var viktig med løpet var å teste ut form, fysisk tilstand og ha en god løpsopplevelse. Alle målsettinger ble oppnådd og da er jeg fornøyd. Neste løp nå er om 2 mnd-Fredrikstadløpet. Det blir et nytt halvmaratonløp.
Resultatene fra arrangøren finnes her:

http://www.gti-stavanger.org/filer/solahalv2012/resultatsolahalv2012.pdf

Solastranden 1/2-maraton: lørdag, 28.1.12

	Fullført løp: 1t 56m 50s
		You can not reply to this message.