Fløyen Opp..og ned igjen

Bergen brygge med Fløyen i bakgrunnen

Bergen er en av Norges vakreste byer og jeg har den udelte gleden av å besøke den med jevnlig mellomrom i embets medfør. Selv om fokuset er jobb er det umulig å unngå og bli betatt både av byen og bergenserne. Atypisk norsk er bergenseren hyggelig og imøtekommende.
Etter nok en lang dag som egentlig begynte i Voss, var jeg klar for å bestige Fløyen-til fots. Det ble en betagende og minnerik tur. Primo mai avholdes løpet Fløyen Opp og de beste klokker inn på toppen etter ca 15 minutter. Selv brukte jeg idag 30 minutter opp og knappe 25 minutter ned.
Jeg har sjelden hatt en så god økt i slik flott bynatur. Bergenserne er velsignet som har slike muligheter rett ved byen sin.
På min vei opp kaster jeg et blikk tilbake mot byen. Det er et unikt bymiljø som jeg ikke har sett andre steder i Norge-Bergen har sjel!

Jeg passerer fantastiske bymiljøer med smale smau og flotte bygg som gir beboerne en sulim utsikt over byen. Et stykke opp i lia kommer jeg til en av stasjonene på Fløibanen-Skansemyren. Det er en flott stasjon.

Skansemyren stasjon

Skansemyren er en av tre mellomliggende stasjoner og den siste før toppunktet-Fløyen. Den er beliggende på 181 moh. Jeg passerer stasjonsbygningen og får et godt inntrykk av hvor ufattelig bratt stigningen på selve banen er-ufattelig at vognene trekkes opp her.

Jeg fortsetter min vei opp på Fløysvingene. Alternativet er via stien Tippetue. Det er flott utsyn lenger opp mot sentrum.

Bergen sentrum med Nordnes

Jeg kommer til toppunktet og her eksploderer det med mennesker av utenlandsk herkomst-det er ikke vanskelig å få sympati med italienere som jevnlig invaderes av turister. Norge er i ferd med å bli en museum for utenlandske turister. Jeg får tak i en flaske vann og nyter utsynet mot sentrum. Det er sublimt og det verdt hver svettedråpe.

Fløyen er flott plassert opp i fjellsiden og det er lett å bli betatt av stedet.

Vel oppe er mulighetene mange ift veier videre. Det er turstier i alle retninger. For den som vil ha en flott naturopplevelse-uten min stigning-er det bare å hoppe på Fløibanen som går hver 15 minutt til sen kveld og returnere samme vei.
Min vei går imidlertid ned igjen-til fots. Ned tar jeg Tippetue som også en en flott sti. Stiene er flotte grusstier som slynger seg opp/ned den styggbratte fjellsiden. Jeg koser meg like mye ned som opp og det er flott å være ute. Før jeg vet ordet av det er jeg ved Fløistasjonen igjen-18 moh.

For en flott tur og by!

På nye stier til Fagervann

Fagervann en sommerkveld

Høyrefoten er fortsatt under utbedring etter skaden så løping er erstattet med rask gange. Det er en dårlig erstatning, men duger såvidt til å holde endorfinabstinensen litt på avstand, men bare litt.
Turen fra Hønefoten til Fagervann er en flott tur som kan nytes i opptil flere varianter. Jeg kjente til 2 før dagens tur, men fant en til ila turen i dag.
Hønefoten blir sjekkpunkt under årets Nordmarka Ultra Challenge og deltakerne kommer ned fra Kamphaug før turen går brutalt opp igjen til Fagervann langs blåstien.

Bommen ved Hønefoten

Et stykke innover deler stien seg i en rød- og blåløype-hhv ski- og fotløype. Jeg gjør Robert Burns sine ord til mine og velger den stien som er minst beferdet-skiløypa. Den tar seg oppover med jevn og fin stigning gjennom furu og bjørkeskog. Den flotte utsikten mot Maridalsvannet er ubetalelig.

Utsikt mot Maridalsvannet

Det har blitt langt mer frodig siden jeg var her sist, men det er fortsatt mulig å kjenne seg igjen. Med mesteparten av stien unnagjort deler den seg vel 0,5 km før Fagervann og jeg tar den til venstre. Vel fremme på Fagervann er store deler  av bredden okkupert av teltende og bråkete mennesker. Idyllen er fraværende og mitt opphold blir kort.
Etter en kort stigning ved sørenden av vannet og over et lite myrparti tar jeg av fra blåstien og nedover en umerket sti. Den stien har jeg siklet på lenge og i kveld er det på tide og utforske den.
Det er en herlig sti. Jevnt fallende, tørr, myk og den tar seg gjennom åpen og fin furuskog.

Jeg ergrer meg over høyrefoten. Her hadde det vært lekkert å sette utfor, men jeg må forholde meg rolig og ta meg frem ved å gå. Stien ender opp noen hundre meter innenfor Hønefoten rett ved stedet der en liten bro krysser en bekk i et skogholt. Her tar du av til venstre opp i litt tett skog.
Jeg er fornøyd med turen tross alt enda jeg ikke har fått løpt.

Undertegnede i flott skogstereng