Skog

Sør for Kobberhaugene

Skog, skogen er et interessant begrep som får frem mye følelser også hos meg. Hvorfor er det slik? Heldigvis er det gode følelser som bringes frem. Jeg skal ikke meterene inn i skogen før jeg får en indre ro som jeg ikke får andre steder. Følelsen av å være hjemme er også merkverdig tilstede ofte. Kanskje er det fordi vi alle i bunn og grunn er naturbarn. Løpeturene mine i skogen blir derved viktige for meg og andre som finner glede i å være der. Hvordan skogen har det og hvordan det er i skogen blir derved viktig og noe jeg forholder meg til når jeg er der. Lange løpeturer gir gode muligheter til å oppleve skogen på ulike steder og det er alltid grunn til ettertanke.
Denne uken er en uke med lav belastning etter mye mengde de to siste ukene. Periodisering heter det visst og det hjelper alltid meg til å få overskuddet tilbake. Løpeturen tidligere i uka i mørket over Grønliåsen gikk i rekordfart og jeg hadde en god løpsopplevelse.
Søndager er gode dager hvor det er mulig å bruke mye tid ute i skogen. Selv om denne uken skal ha lav belastning-og også fikk tilnærmelsesvis det-er løpeturen på søndag viktig for meg.
I dag gikk den i sydlige deler av Nordmarka med start fra Låkeberget, forbi Ullevåsæter, Lørensæter, Kobberhaugene, Bjørnholt, Kamphaug, Skjærsjøen, Hammeren-Låkeberget-totalt 22,3 km på ca 3,5 t.
Fra Låkeberget er det kort avstand til skogen omslutter meg og får frem godfølelsen.

Fin furuskog ved Låkeberget

Etter noen rolige dager er det litt krevende i starten, men jeg finner etterhvert en god løpsrytme på min vei nordover mot Høgåsen og Ullevåsæter. Etter kryssingen av Ankerveien løper blå- og rødsti sammen og det er åpenbart mye trafikk her.

"Sti" ved Høgåsen

Selv om "stien" bærer preg av svært mye bruk er det stille i skogen og jeg er lykkelig alene inntil jeg ankommer grusvegen rett sør Ullevålsæter. Underveis er fine stemninger å få med seg.

Nord for Ullevålsæter ligger de vakre Aurtjernene og jeg passerer det østre når jeg begir meg inn i skogen igjen etter en kort strekning med grus under beina.

Østre Aurtjern

Kontrasten mellom det idylliske tjernet og kraftledningene er voldsom og jeg er glad for å dukke inn i skogen på en sti som åpenbart er lite benyttet(min favoritt).

Skogen omslutter meg, stien er god og løpsrytmen kommer raskt på plass igjen idet jeg tar fatt på stigningene mot Dølerudhøgda. Stidelet ved Lørensæter er mer enn tydelig i et hogstfelt som dukket opp her for noen år siden.

Lørensæter er forøvrig en av de få stedene Løvenskiold ikke eier her inne. Blåstien er lagt i en kraftig runde øst og nord slik man ikke blir plaget med folk som bruker blåstiene..rødstien går derimot rett gjennom tunet.. Vel, jeg gleder meg over vakker skogsnatur og flotte bakker og det skal man ikke kimse av.

Lørenseter

Utsyn mot vest med Lørensetertjern

Etter "omveien" rundt Lørenseter forteller stidelet meg ved Slåttemyra at Kobberhaugene nærmer seg kraftig.

Granskogen har vært den dominerende etter Østre Aurtjern, men etterhvert blir vegetasjonsdekket skrinnere og da kommer furua til sin rett. Gran er fint, men jeg trives bedre i det åpne landskapet som furua gir.

Furuskog ved foten av Kobberhaugene

Jeg har også et ærend i dag i skogen. Det står noen poster etter NUC som må hentes før vinteren er der og vel fremme på østre Kobberhaug kan jeg glad og fornøyd konstatere at posten fortsatt er på plass.

Sjekkpunkt Kobberhaugene

Mer skal ikke til for å glede en enkel sjel som min. Utsynet her opp er vanligvis flott, men tåka som omslutter toppene hindrer utsynet i dag. Fint er det likevel her oppe-også i dag.

Kobberhaugene i høstskrud

Høyere enn dette kommer jeg ikke idag og nå går løpeturen videre til Bjørnholt og Bjørnsjøhelvete.
På vei nedover får jeg et flott utsyn mot Bjørnsjøen og Rådalshøgda.

Det er bare å glede seg over de inntrykk naturen gir. Underlaget er litt mindre glatt enn under "nattultra'en" sist helg, men det er fortsatt all mulig grunn til å være våken ned den styggbratte lia.
Jeg får imidlertid snart gleden av å skue mot Bjørnholt.

Bjørnholt

Hogstfeltene er mange og de har også inntatt øvre del av Gamle Nordmarks veg. Jeg beslutter derfor kjapt å benytte en umerket sti slik at jeg unngår det "ødelagte" terrenget og kommer rett på Bjørnsjøhelvete.

Luftig sti ved kanten av Bjørnsjøhelvete

Gleden er stor når også posten ved Bjørnsjøhelvete er på plass og løpeturen kan fortsette mot Kamphaug. Det er åpent og fint å løpe sørover.

Jettegryter ser jeg ikke ofte, men jamen er det ikke en like ved stien.

Til tross for at jeg har vært ute i snart 3t er formen fortsatt god. Mat har jeg ikke inntatt underveis, men den ligger klar i sekken dersom sulten melder seg. For meg fungerer det egentlig best på korte turer(3-4t) å spise bra før jeg starter å løpe. Blir det lenger enn det må jeg starte spisingen senest etter 3t. Det går hurtig frem mot  Kamphaug og vel fremme er potten full idet posten er på plass også her.

Kamphaug

På vei nedover mot Skjærsjøen hører jeg "rare" lyder som viser seg å stamme fra bremsene til en syklist som kommer bakfra. Jeg blir imponert når han tar seg neodver den mildest talt glatte stien over svabergene uten uhell.
Nede ved Skjærsjøen er det like vakkert som alltid og utsynet mot nord må nytes.

Skjærsjøen

Så er det litt nedover og bortover før løpeturen er slutt. Drøye 22km på 3,5t er bra så treg som jeg er. Viktigst av alt er at løpsopplevelsen var god og naturen god å være i.

45 dager igjen til XREID

Svartspett

Sommer, sommerregn, gryende form og voksende forhåpninger om gode prestasjoner.
Et mål å jobbe mot disiplinerer-så også med XREID.
Kroppen kjennes lettere(Hurra!) og humøret er stigende. Dagen begynte egentlig i Bergen. Tidlig morgen med sol fra skyfri himmel og en vakker by som våkner til liv. Godt å være til i en slik ramme. Etter 2 dager på farten lå bakkene opp fra Hammeren til Skjærsjøen og ventet på meg. Himmelen endret karakter fra blå til grå og det kom sommerregn ned på en løpssulten kropp.
Godt å løpe lettere kledd en det vinteren gir anledning til. Jeg jobber meg langsomt, men metodisk oppover. Det går lettere enn på lenge. Kroppen responderer bedre på belastningen. 1 km senere er det tid for en kjapp slurk  med vann i favorittbekken på veien til Skjærsjødammen .
Jeg løper videre og får gleden av en flott naturopplevelse idet en Svartspett dukker opp i veikanten. Først tenker jeg at det må være en svarttrost, men den røde hårpryden avslører spetten. Det er en god stund siden naturen var så generøs med sine inntrykk og jeg tar takknemlig imot.
En tømmerbil dukker rett etterpå opp og jeg finner det fornuftig å gi plass mens den passerer.
Bakkene tar etterhvert slutt og jeg klokker inn på damkrona med årsbeste.
Som alltid er Skjærsjøen vakker og en belønning i seg selv.

Inneværende uke logger jeg min første langtur i terrenget siden Maridalen Rundt
http://jannicke-athletics.blogspot.no/2013/04/maridalen-rundt.html

og rundturen jeg hadde i sydlige deler av Nordmarka
http://jannicke-athletics.blogspot.no/2013/05/rundtur-i-nordmarka-syd.html

Nå øker jeg på og løper gjennom kortløypa til NUC fk lørdag-50 km.
http://nordmarka-ultra-challenge.blogspot.no/

Jeg gleder meg som en unge til å se igjen Nordmarka i sin fulle lengde etter en lang vinter.

XREID? Oppkjøringen går som planlagt og jeg ser frem til å fortsette med forberedelsene. Det blir heller ikke mange som deltar første året og det passer meg utmerket.

54 dager igjen til XREID

Skjærsjøen

Det er 54 dager igjen til XREID. Dagens økt var rask gange i 1t. En del av tiden under XREID vil jeg gå og da må jeg trene på dette. I kveld gikk gåturen fra Hammeren opp Nordmarksveien til Skjærsjødammen og ned Ullevålsæterveien til Hammeren igjen. Det vanskeligste med dagens økt var å la være og løpe. Gjennomsnittlig tempo var godt under 10 min/km og det er helt greit på grus. Målsettingen under XREID er 12 min/km i gjennomsnitt-da er løping inkludert.
Jeg har flere målsettinger med gåingen. Den ene er restitusjon i mer aktiv form mellom løpeøkter. Inaktivitet på mellomdager får jeg stive bein av-jeg mener at det å gå er bedre. Det andre er spesifisitet ift XREID. Med dagens økt er 6 av 600 km før XREID unnagjort.

Gjensyn med Skjærsjøen

Flott kveldstur på snøføre til Skjærsjødammen fra Hammeren i kveld. Vanta imponerte meg med godt overskudd på lørdag, men idag røynet det på siste halvdelen av turen. Etter snøfall i dag var det godt å løpe i bilsporene oppover Nordmarksveien mot Skjærsjødammen. Herlig å løpe i mørket med kun svak lysstyrke på hodelykta og kjenne at kroppen jobber sakte og målrettet oppover. Styrketreningen har gitt et godt grunnlag for bakkeløping. Samløpingen med Vanta går bedre med unntak av siste halvdel hvor det tydeligvis var lite krefter igjen. Tidvis var det nesten som om jeg skulle dra henne.
Stemningen ved dammen er trolsk. Det er ikke sporsatt over damkrona og vi er ganske alene. Et kraftig lys stiger opp over Kobberhaugene og det virker ganske mystisk. Det viser seg å være et fly som tar seg over Nordmarka i lav høyde. Skiløypa fra Hammeren passeres og plutselig får vi selskap av et stort antall skiløpere med hodelykter som lyser opp hele skogen. Vi er snart ute på Ullevålsæterveien og løper nedover i mørket ganske alene. En anslig skiløper som tar seg oppover på veien(?) i ren trass passeres ved bommen og snart er vi nede igjen ved bilen på Hammeren. En fin tur og det er ekstra godt å hvile for min firbente venn.

Kjært gjensyn med Bjørnsjøhelvete

Broen over Bjørnsjøhelvete

En fin sommerdag til løping i skogen. Jeg bestemte meg relativt tidlig for å oppsøke steder jeg ikke har vært på en stund. Variasjon er livets krydder. Bilen ble parkert rett ovenfor Hammeren og jeg stakk til skogs på skiløypa mot Hammeren. Den løper sammen med blåstien etter 1 km omtrent samtidig med at stigningene begynner oppover Kamphaugåsen.
Starten er lovende med frodig forlokkende skog.

Starten på Hammeren

Det er godt å løpe oppover og innover. Jeg var usikker på begge føttene ift skaden jeg har slitt med. Etter en økt på romaskinen i går har jeg kjent murring og vridd hodet for analysere nærmere hva den egentlige årsaken kan være til skaden. Jeg har en sterkt mistanke om at de nye innleggssålene jeg fikk laget nettopp som erstatning for de gamle er synderne. Intet av andre forhold i den aktuelle perioden er endret med unntak av det. Det rare er at de nye innleggssålene er laget med grunnlag i samme former som de gamle. Likevel måtte jeg inn etter 1 uke etter at jeg tok dem i bruk for å korrigere pga belastningsskade rett fremfor hælen. Jeg kommer til å reklamere på de nye sålene.
Vel, de gamle er tatt i bruk og de nye får hvile i fred. De kommer aldri til å ligge under mine fotblad igjen. De har ødelagt hele sesongen min.
Trøsten i dag var at føttene fungerte godt og skogen viste seg fra en flott side. Stien mot Kamphaug er idyllisk om litt våt etter mye regnvær.

På min oppover kommer jeg i prat med en gammel orienteringsløper som er lommekjent i området. Han har tilbragt hele dagen i området og har med 1kg med multer i sekken. Vi skiller lag etter en hyggelig prat. Kort etter er jeg ved stidele ved Kamphaug.

Mange valg v/Kamphaug

Etter en liten pust i bakken på de gamle gårdstuftene setter jeg kursen mot Storhaug og Bjørnsjøhelvete. Det er et herlig terreng med mye furuskog. Det gir mer åpenhet enn ved stort innslag av gran.

Mot Storhaug

Det er godt å løpe og jeg kjenner intet til skaden i føttene. Jeg prøver å finne flyten og leter hele veien etter gode linjer å løpe i terrenget. Kunsten er å løpe med minst mulig bruk av energi. Da nytter det ikke å hoppe fra stein til stein, men finne gode løpelinjer. Sist gang jeg var her(mars) var det fortsatt snø etter vinteren-som var kort. Da var det kun 4 mnd siden jeg var der før vinteren. Snart hører jeg lyden av tung pust fra syklister som jobber seg opp kneika fra Skjærsjøen og snart står jeg ved Nordmarksveien.

Kryssing ved Nordmarksveien

Da har jeg løpt langs Gamle Nordmarksvei fra Kamphaug. Det kan anbefales. Vel, jeg fikk bestemt meg ift veivalget en stund tidligere. Turen går til Bjørnsjøhelvete. Det er en god stund siden jeg har vært der-ca 1 år og bakgrunnen for min gjenvisitt er flere. Først fordi det er et fascinerende sted, videre fordi jeg ønsker å utforske den andre siden litt og endelig fordi det er mulig det igjen blir en post under årets NUC.
Jeg krysser veien og løper oppover mot Storhaug. Det er nydelig terreng og det er ikke bare jeg som setter pris på det. Det er stadig etterlatenskaper etter elg å se her. Rett før blåstien til Bjørnholt kommer ut i åpen terreng tar vi av ned til venstre i en dump.

Starten på nedstigningen til Bjørnsjøhelvete

Det er mye undervegetasjon denne tiden av året, men det er mulig å finne stien-som åpenbart er svært lite i bruk. Det går først rett nedover og så dreier stien til venstre og videre ned- og bortover. Etter noen hundre meter åpenbarer hengebroen seg plutselig.

Broen over Bjørnsjøhelvete

Stemplingsposten vil bli plassert på andre siden av broen og deltakerne må løpe over broen og tilbake igjen etter stempling.

Utsyn fra motsatt side av broen hvor posten vil bli plassert

Før lastebilen og veien i Nordmarka kom, ble tømmeret fløtet på vannveiene-også fra Bjørnsjøen og ned til Skjærsjøen gjennom Bjørnsjøhelvete. Det er ufattelig at det er mulig å få transportert tømmerstokker ned det trange gjelet.

Bjørnsjøhelvete

Sidene er stupbratte og jeg skjønner ikke umiddelbart hvordan de evnet å løse opp i vaser og lignende. Broen befinner seg 15-20 meter over vannet, svaier godt, men virker trygg.

Høyt ned til frådende vannmasser

Det er herlig og fascinerende sted. Broen ble bygget for å gi linjebyggerne av høyspentledningen en mulighet til å krysse Bjørnsjøhelvete på effektivt vis. Stien på andre siden er nesten ikke eksisterende og ender opp i linjegaten. Det eneste jeg får ut av det er å fråtse i flotte blåbær :-)
Jeg returnerer og tar fatt på oppstigningen. Det er morsomt å bevege seg på stien oppover som åpenbart er svært lite brukt.

På vei opp fra Bjørnsjøhelvete

Snart er jeg opp og løper tilbake til Nordmarksveien. Den følger jeg ned til Skjærsjøen. Som alltid er sjøen et vakkert sted.

Vakre Skjærsjøen

Det er også dyreliv å se langs sjøen. Andemor med ungene fra årets kull titter litt ubesværet på meg, men finner det trygt å få litt avstand til meg idet jeg løper langs bredden.

Andemor med sine små ved Skjærsjøen

Jeg løper videre ned til Hammeren og nyter et fint utsyn over Maridalsvannet og Kjelsås før jeg avslutter en sublim løpetur ved bilen.

Maridalsvannet med Kjelsås i bakgrunnen

Kveldstur til Skjærsjødammen

Undertegnede på damkronen til Skjærsjødammen

Sent hjemme fra jobbreise, men trening må til likevel. Det er få ting i livet som slår en kort kveldstur til Skjærsjødammen-dette velsignede stedet en kort løpetur fra Hammeren.
Bakkene opp Nordmarksveien var litt tunge, men det er bare å bite tennene sammen. Etter drøye 3km er belønningen flott utsyn over et vakkert vann.Skjærsjøen.

Vakre Skjærsjøen

Etter en kort pust i bakken for å nyte utsynet bærer det nedover Ullevålsæterveien. Etter en liten stund står jeg ved bilen igjen på Hammeren.

Gjensyn med terrenget

Skjærsjøen

3 løpeøkter i terrenget i sist uke-faktisk 3 dager på rad. Deretter 4 dager med jobbing før jeg kom meg ut igjen i dag. Det blir for langt opphold, men beina var fine. Sirkulasjonen går imidlertid til h.. med så langt opphold. Vel, kvelden var fin, men det ble tungt i motbakkene opp stiene i skogen mot Kamphaug. Det er bare å jobbe videre, med forhåpentligvis litt kortere opphold mellom øktene. Orienteringsløperne har kommet seg ut i skogen igjen og jeg så både løpere og poster mellom Hammeren og Skjærsjøen.
Vinden var ikke veldig plagsom inne i skogen og det var godt å løpe til tross for seige motbakker. Jeg må lære meg å like motbakker. Rettere jeg må like dem godt allerede. Jeg løper p..ta meg ikke noe annet enn motbakker. fra 200 hm og oppover på hver økt. Fabelaktig! Halvveis mot Kamphaug tok jeg av stien og fulgte en skogsveg ned til Nordmarksveien og Skjærsjødammen. Som alltid er det en glede å ankomme Skjærsjødammen og nyte den flotte utsikten over et av Nordmarkas flotteste vann. Turen ned gikk i terrenget ned til Hammeren. Etter en kort bakke var jeg ved bilen igjen og kunne nyte utsikten over Maridalsvannet.

Maridalsvannet

Kveldstur til Skjærsjødammen

Ved Skjærsjødammen

Beina føles fortsatt tunge når jeg tar fatt på stigningene på Nordmarksveien til Skjærsjødammen. Snødekket sist tirsdag på veien er borte(er det virkelig bare 1 uke siden?). Varmeutstrålingen fra bakken gir en god følelse i en vintersliten kropp-vår i luften! Skyggefeltene og det kalde gufset fra elva i enkelte partier drar meg tilbake til virkeligheten. Etter den første stigningen flater det litt ut og jeg får litt overskudd tilbake igjen. Jeg passerer en mann med to digre hunder i bånd hvorav den ene absolutt skal bort til meg-åpenbart for å markere seg. En fanden går i meg og jeg venter til den er nesten borte hos meg før jeg klapper hardt i hendene. Bikkja skvetter til og drar meg seg både seg selv og mannspersonen kraftig avgårde. De siste stigningene er snart der og jeg skimter snart damkrona. Det er et velsignet sted, stille og rolig og med ramme for litt ettertanke.

Kveldsstemning fra Skjærsjøvannet

Økten er en kvalitetsøkt med vekt på styrke i første halvdel og hastighet i siste halvdel. Returen gikk i dag ned Ullevålsæterveien. Tempoet lå ned på 4-tallet. I bunn av den første bakken er det jamen meg 2 skiløpere-sannelig et hardført folkeferd når plussgradene snart er to-sifrede.
I den siste bakken passerer jeg to hester. Den ene skvetter til og det er ingen spøk. En skapning på flere hundre kg er ikke å spøke med. Jeg er alltid usikker på hvor kompetent rytteren er. Denne gang gikk det heldigvis greit. Jeg er snart nede på Hammeren igjen og fremme ved bilen-35 m og 41 s fra start. Ikke dårlig. Bestenoteringen er på 34m-fra august i fjor.
Litt stør i beina, men intet alvorlig. I morgen tar jeg det med ro etter løping 2 dager på rad.

Årets første løpetur til Skjærsjøen

Skjærsjøen i midten av mars-2012

Dette har vært en rar vinter. En skitur har det blitt og i kveld fikk jeg min første løpetur til Skjærsjøen fra Hammeren. Det er deilig å løpe en tur i skogen etter en hard arbeidsdag. En fin anledning til å bruke opp de siste kreftene som måtte være igjen etter en lang dag. En svært krevende arbeidshverdag har tatt mye av kreftene mine. Jeg er kun en skygge av mitt tidligere jeg, men får kjempe videre. Flott å kunne løpe ut i skogen igjen. Slaps, is og våt grus preger Ullevålseterveien på min ferd opp til Skjærsjødammen. Pusten blir tung idet bakken tiltar. Jeg er stort sett alene og det er slik jeg foretrekker det. Den siste bakken opp før Ullevålsæterveien forlates er svært krevende. Jeg trøster meg med at det er ingen skikkelig treningsøkt før spysmaken er tilstedeværende i munnen-det var den i dag. Jeg tar endelig av til høyre og løper ned til Skjærsjødammen og kan nyte en praktfull utsikt over et av Nordmarkas flotteste vann-en av mine favoritter.
Tilbaketuren går langs Nordmarksveien og også her er det mye slaps og is. Noen steder har sola fått mye bedre tak og her dominerer våt grus. Jeg får farten opp en god del, men merker mangelen på fartstrening. Det bekymrer meg lite-det kommer siden. Det som opptar meg er at mengden av løpterening må betydelig opp dersom konkurranseprogrammet skal holdes. Snart er jeg tilbake ved bilen igjen, godt fornøyd etter en flott, første tur i skogen med løpesko på beina.

Skjærsjøen

Min favorittur..fra Hammeren til Skjærsjøen og tilbake igjen.
Etter en lang arbeidsuke-som ennå ikke er over-blir jeg nesten salig av å snøre på løpeskoene nederst i bakken og løpe mot Skjærsjøen. Bakkene mot Ullevålsæter er seige, men gode. Jeg kjenner at min treningsaktivitet har vært liten de siste månedene. Fremover må jeg gjøre noe med det. Jeg treffer noen nederst i bakken-på vei ned, men ellers møter jeg få andre. Etter 2 km får jeg nok av grusveien og løper ut i terrenget den siste biten mot Skjærsjødammen. Det gjør godt å løpe i skogen og jeg er snart fremme ved damkrona. Utsikten mot Skjærsjøen er betagende og gir fred og glede i sinnet. Jeg får nyte den i fred og det er jeg glad for. Etter en fin stund alene går turen nedover mot Hammeren på Nordmarksveien. Farten er god nedover bakkene og snart jeg fremme på Hammeren.