NUC 100-rekognosering, Roensætra-Katnosa dam

Katnosa, østbredden

Lykkelig er den som kan tilbringe store deler av dagen i skogen. Nordre deler av Nordmarka er da et ytterst velvalgt sted for jeg-som foretrekker lite trengsel-kan løpe i timesvis alene og uforstyrret av annet enn det naturen måtte by på. Anledningen i dag var mer rekognosering av NUC-100 løypa + noe av NUC-54 løypa. Tverrsjøstallen var igjen start- og sluttsted og jeg løp en runde på ca 28,5 km forbi Roensætra-Elgstøa-Katnoshøgda-Katnosa dam-Finnerudsæter-Spålen-Sinnerdammen-Ugla(t/r)-Sinnerdammen-Tverrsjøstallen. Hele runden var unnagjort på drøye 4,5t så det gikk relativt radig for en gammel treig kjerring som meg. Skaden i foten var jeg også spent på etter mye restitusjon(turgåing) og en løpeøkt i Østmarka tidligere i uka.
Tverrsjøstallen ligger forøvrig 9 mil hjemmefra slik at det er en voksen kjøretur også. Fordelen er at mat og kaffe kan inntas på veien og så er det tid til å glede seg til løpeturen.
Våren og sommeren har vært skikkelig bra i år, men i dag var det mer skyer og regndråper på bilruta når jeg nærmet meg Jevnaker. Litt regnvær hører imidlertid med og Gore-tex jakken var med i sekken.
Vel fremme på Tverrsjøstallen var det greie forhold og litt regn, men varmt.

Tverrsjøstallen

Åpningspartiet-frem til Roensætra-gikk på grusveg i mangel av andre alternativer. Kroppen var lett og fin og jeg fant en grei løperytme innover. Snart er jeg nede i Kalvedalen og får øye på en art beitedyr jeg ikke har sett før. På avstand ser det ut som geiter, men på nærmere hold ser jeg at det må være en sauerase. Sauer med horn er ikke vanlig kost i Norge.

Ellers virker det som det er mye beitedyr ute i år-faktisk også storfe. Sauene har en tendens til å like seg i nærheten av sætrene. Det er ikke overraskende all den tid det er mer åpent her og flotte grassenger. Bakdelen er omfanget av skitt, men sånn er det bare. Jeg nærmer meg etterhvert Roensætra og er glad for at jeg ikke har hytte her med all sauen som har slått seg ned i området. Det er vanskelig å sette foten et sted det ikke er sauelort :-)
Vel fremme på Roensætra begynner alvoret. Det skal logges og rekognoseres. Partiet frem til Katnosa dam er det vel ca 2 år siden jeg var på sist-da ifm NUC-82 i 2012.

NUC-100, Sjekkpunkt Roensætra

Sjekkpunktet er akkurat i stidelet. Jeg kom ned i høyre billedkant for en 1 uke siden på min løperunde som gikk fra Sinnerdammen og frem til Roensætra. Ved Roensætra er ca 45 km tilbakelagt og mye av det terrenget som er krevende ligger bak, men det er langt igjen.
Løypaa følger blåstien mot Elgstøa og deretter Katnosa dam. Først er det gjennom sætertunet.

Tunet på Roensætra

Løypa går gjennom sætertunet og frem til skigarden på motsatt side hvor blåstien tar seg ned i sørøstlig retning på utsiden av skigarden. Jeg er glad for å legge bak meg sætra med all sauelorten og komme ut på skogstien.

Sauer er ålreite dyr tross alt

Innover og nedover går det greit, men også her viser det seg å være en del vindfall. Det går med noe ekstra tid til å løpe rundt, men det hører med.

Stien er ellers slik jeg husker den og det er greit å løpe innover i skogen. Partiet fra Roensætra til Katnosa dam er forøvrig en "snarvei" sammenlignet med NUC 54 løypa dersom man løper fra Mylla dam til Skar. Føttene mine fungerer heldigvis greit og det gjør også kroppen. Jakken har funnet plassen sin i sekken og der blir den resten av løpeturen-det er varmt, fuktig og oppholdsvær blitt.
Snart er jeg fremme ved Elgstøa som tydeligvis er bebodd. Det er dessuten et flott sted litt sør for Gjerdingen.

Elgstøa

Jeg løper videre og blåstien går til å begynne med rett nord for Rankedalen. I Rankedalen-som starter ved Elgstøa og strekker seg sørøstover-er hovedterrenget en lang myr. Løypa krysser myra lenger inne, men innledningsvis er det mer vann enn jord og endene trives godt her. Andemor blir forskrekket når jeg passerer like ved på blåstien. Ungene flyr i en retning og andemor i en annen retning. Ellers er det vel ikke mange som passerer her slik at de får sannsynligvis mye ro og fred. Før stidelet løper jeg over et gammelt hogstfelt.

Øst for Elgstøa-jeg blir visst aldri ferdig med stedet :-) - er det store områder som ligger innenfor naturreservatet Spålen-Katnosa. Jeg kan levende forestille meg at elgen liker seg her-uforstyrret som det er. Forøvrig er det vel en grunn til at stedet heter Elgstøa.
Tilbake igjen på stien er det tid for et nytt stidele. Denne gangen skal vi til høyre-opp mot Katnoshøgda hvor neste sjekkpunkt er.

Blåstien til venstre i bildet fører til Båhussætra og derette Daltjuvmana. Min vei går imidlertid ned i Rankedalen hvor myra skal krysses på et egnet sted.

Tørrskodd myrkryssing

Myra i Rankedalen mot vest

Etter litt spenning ifm myrkryssingen bærer det oppover i flere hogstfelter nord for Katnoshøgda. Det begynner å gro til her og da kommer også sauen for å nyte godsakene.

Utsikten lenger oppe byr på et siste farvel med åsene nord for Gjerdingen.

Naturen her oppe er vakker..

Øverst i lia dukker jeg inn i skogen, forserer et tettere skogparti med en del vindfall før jeg kommer til en lysning som representerer Katnoshøgda. Her er sjekkpunktet ved den blåmerkede stubben.

Sjekkpunkt Katnoshøgda

Med dette er stigningene over og jeg skal nedover ca 100 høydemeter til Katnosa. Blåstien går på fin skogssti, men mye vindfall innledningsvis gjør at det går mer tid.

Lenger nede-på høyde med Nedre Skjortjern-har hogstmaskinen forsynt seg i bakkene ned mot vannet og jeg får en utsikt jeg ikke har hatt før. Heldigvis er det-som vanlig-utvist hensyn mot blåstien og det er greit å løpe nedover.

Lenger nede dukker jeg inn i skogen igjen..takk og lov..og ikke lenge etter er jeg på tunet til Katnosa gård som ligger i nordenden av Katnosa.

Katnosa gård

Løypa følger blåstien som går langs østbredden av Katnosa. Rett rundt første svingen etter gården går stien ned til høyre(til venstre på bildet under).

Det er vakkert stykke natur langs østbredden av Katnosa og jeg-som forlengst er kommet inn i løpsrytmen-nyter løpeturen.

Østbredden av Katnosa

Det er ikke behov for mer..vakker natur og et par med løpesko. Godt å være til og jeg drømmer meg nok så langt bort at jeg ikke med en gang registrerer at dagens store naturopplevelse utfolder seg rett foran meg i Leveringsvika, helt sørøst i Katnosa. Gråhegren synes nok at den fæle skapningen som kom løpende ble noe nærgående på stien i vannkanten. Fuglen er diger, men den har ingen problemer med å fly relativt kjapt utover vannet. Jeg registrerer at den ikke stiger så mye at den blir synlig på himmelen, men holder seg noe lavere slik at den mer eller mindre går i ett mot skogen og terrenget langt der bak. Fantastisk naturopplevelse og min andre med Gråhegre på like mange uker.

Gråhegren er omtrent midt i bildet og går i ett med skogen

Humøret er på topp når jeg ikke lenge etter ankommer Katnosa dam som er neste sjekkpunkt.

Katnosa dam

Sjekkpunktet i grantreet på bildet

Her møtes NUC 100 og NUC 54 og følger samme løype frem til sjekkpunkt Kamphaug ca 25 km lenger sør. Jeg skal imidlertid først mot Spålen og en tur fra Sinnerdammen til Ugla og tilbake igjen før jeg løper tilbake til Tverrsjøstallen. Turen til Ugla skyldes at det ble feil med loggingen sist søndag og da må jeg til pers igjen. Første delen går sør for Katnosa-innledningsvis over noen damkonstruksjoner.

Stien frem til Fagerlisæter-ca 1,5 km etter Katnosa-er mer løpbar enn jeg husker den, men jeg har stort sett kommet motsatt vei. Fagerlisæter er iallefall fagert som alltid.

Fagerlisæter

Stedet var tilholdssted for en enhet fra Milorg under 2 verdenskrig, men brukes vel ikke av noen i dag, kanskje. Jeg løper videre og det går stort sett svakt nedover på grei sti frem til Spålselva. Underveis legger jeg merke til at multene er godt på vei noen steder. De lever nok ikke lenge like ved stien. Spålen(vannet) er beliggende ca 12 meter over Katnosa og forbundet med Spålselva.

Bro over Spålselva

Elva kan tidvis være stri og det er sikkert flere enn meg som er glad for broen.

Spålselva mot Spålen

Dette er også et velegnet sted for å etterfylle vann. I dag tas jeg imot av 3 ravner som har holdt "råd" på plassen nord for broen. Det blir et svare spetakkel når jeg ankommer og det er morsomt å oppleve så store kråkefugler. Ravnen er forøvrig en intelligent fugl.
Jeg finner intet spiselig her så det må være rådslagning som har foregått.

Rådsplassen til ravnene

Etter vannsupplering løper jeg videre på stien mot Finnrudsæter. Den er svært god og fremdriften blir derfor tilsvarende.

Ikke lenge etter ankommer jeg Finnerudsæter som er like stille og idyllisk som alltid.Jeg deler stedet idag kun med sauene som har slått seg til her.

Finnerudsæter

Her gir stidelet mange muligheter..nord til Finstad, sør til Steinvollsætra, men jeg skal vestover til Spålen.

Stidele med mange muligheter

Det bærer bratt opp over åsryggen sør for Spålshøgda.

Vel oppe er det like bratt ned igjen. Det er noe vindfall her, men ikke veldig mye. Snart får jeg øyekontakt med Spålen igjen og stien følger etterhvert østbredden frem til sjekkpunktet-som er stidelet i nordøstenden av Spålen.

Spålen

Sublim sti

Sjekkpunkt Spålen

Sjekkpunkt Spålen gjelder for både NUC 100 og NUC 54. Førstnevnte fortsetter etterpå nordover mot Sinnerdammen og deretter Ugla, mens sistnevnte fortsetter sør og deretter vestover mot Katnosa dam-som er der jeg kom fra i dag.

Mot nord til Sinnerdammen

Stien nordover er godt løpbar og en knapp km senere er jeg ved stidelet som ligger på østsiden av elva-motsatt av hytta.

Sjekkpunkt Sinnerdammen

Da var det på tide med dagens strafferunde. Jeg skal nå løpe vestover til Ugla-som er neste sjekkpunkt for NUC 100-og tilbake igjen. Bakgrunnen er loggingsfeil på samme løpetur sist helg.

DNT Sinnerdammen

Det bærer over hyttetunet, inn i skogen, over en myr og frem til stidelet mot Ugla.

Stidelet mot Ugla

Stigningsgradienten deretter er opp til Ugla og vel fremme er jeg nøye med å gjøre ting riktig på gps-klokka slik at nye strafferunder kan unngås.

Sjekkpunkt Ugla

Løypa til NUC 100 fortsetter på grusvegen i sørlig retning til sjekkpunkt Spålsberget knappe 2 km lenger fremme.

Mot sør

Jeg skal imidlertid tilbake til Sinnerdammen og noterer med tilfredshet at returtiden er 5 min bedre uten at jeg har lagt vekt på det. Så koser jeg meg som en liten unge på terrengstien nordover til jeg møter grusvegen ved nordenden av Store Sindera. Deretter er det transportetappe på grus frem til Tverrsjøstallen hvor bilen står tålmodig og venter på meg-sammen med litt flere andre biler enn når jeg kom drøye 4,5 t tidligere.
Oppsummert: Godt fornøyd med å ha logget frem til Katnosa dam for NUC 100. Med full logging for NUC 54 gjenstår kun full logging for NUC 26 og så er alt i havn. Foten klager litt, men mindre enn sist uke. Alt i alt en strålende dag i Nordmarka.

NUC-100: Rekognosering i nordre del

Vakre Tverrsjøen

Mitt møysommelige arbeide med å logge hver enkelt etappe innenfor hver enkelt distanse er godt i gang og i dag var nordre deler av NUC-100 på programmet. I begynnelsen av juni(1.6) ble løypa logget frem til Sinnerdammen og min plan i dag var å logge videre fra Sinnerdammen til Roensætra.
Mitt start og sluttsted var Tverrsjøstallen. Dagen ville også bringe meg til nye stier(Hurra!).
Runden i korte trekk: Tverrsjøstallen-Sinnerdammen-Ugla-Spålsberget-Spålsætra-Steinvollsætra-Finstad-Roensætra-Tverrsjøstallen. En runde på drøyt 31 km på drøyt 5,5t.
Etter en svært rolig uke så langt pga skadetendenser, fettputene igjen :-( , var jeg spent på hvordan løpeturen ville forløpe. Innledningen nedover mot Sinnerdammen er i hovedsak grus, men stiløpingen begynner ved Store Sindera.

Store Sindera i bakgrunnen

Dagen er forøvrig fin værmessig med temperaturer på ca +12-14 og overskyet. Selv om jeg litt slapp etter en rolig uke går det greit nedover mot Sinnerdammen.

På sti mot Sinnerdammen

Skiltet forteller at jeg entrer naturreservatet. Ikke lenger etter er jeg ved stidelet like ved Sinnerdammen

Stidelet ved Sinnerdammen

Etter stidelet er det over tunet på DNT-hyttta Sinnerdammen og videre fremover mot Ugla. Ukjent terreng for meg og med det er loggingen i full gang. Etter hyttetunet er det litt dårlig merking, men litt årvåkenhet gjør orienteringen uproblematisk. Det åpner seg litt og jeg passerer et større myrområde.

Rett etter går det litt opp og jeg er fremme ved stidelet mot Ugla.

Stidelet mot Ugla

Løypa går mot høyre billedkant og etterhvert tetner skogen litt til og det stiger jevnt oppover. Det blir mer innslag av furuskog etter stigningene og det betyr mer åpent terreng.

Stien brekker nedover etter dette og med ett er jeg ved grusvegen som ligger like ved Ugla.

Her er det sjekkpunkt. Min plan var deretter å legge løypa på blåstien som først fortsetter litt vest og deretter i sørlig retning på vestsiden av Ugla, men jeg finner ikke stidelet som skal ligge langs vegen.
Jeg fortsetter derfor i vestlig retning mot Mosjøen for å se om blåstien kan være flyttet, finner intet og gjør vendereis ved sørenden av Mosjøen.

Mosjøen

 Når jeg nærmer meg Ugla igjen blir kartsjekken mer grundig og jeg saumfarer terrenget på sidene av stien. Det viser seg at stidelet er borte, men blåmerkene finner jeg bak en haug med felte trær-er det noen som ikke liker blåstier??

Mellom blåmerkene går stien ned til venstre

Jeg beslutter foreløpig å legge løypa på grusvegen som går i sørlig retning til stidelet mot Spålsætra rett vest for Spålsberget. På vei sørover passerer jeg idylliske Vesle Ugla

Vesle Ugla

Snart er jeg fremme ved stidelet til Spålsætra som blir sjekkpunkt.

Stidelet til Spålsætra

Etter knappe 2 km på grus er det godt å komme tilbake til stien igjen. Jeg nyter løpeturen etterhvert som jeg jobber meg fremover sør for Spålsberget.

Det brekker nedover og jeg er snart nede ved stidelet som ligger like ved Spålsætra.

Stidele mot Steinvollsætra

 Stidelet blir sjekkpunkt. Rett etter, på vei mot Steinvollsætra får vi et glimt av Spålsætra på venstre siden av stien.

Spålsætra

Med dette er vi tilbake igjen i 82 km løypa og jeg følger den helt frem til Roensætra. Stiene i søre delen av Spålen er krevende og det gjelder særlig partiet fra sør for Natsundkollen til Steinvollsætra og til Finnerudsæter. Her er det mye vindfall og stiene er svært lite brukt-heldigvis er merkingen rimelig bra. Innledningsvis er det flott sti opp over og forbi Natsundkollen.

På vei opp mot Natsundkollen

Ved Nautsundkollen

Etter toppunktet bærer det nedover og frem til stidelet som angir veien videre mot Steinvollsætra.

Etter dette går det nedover en kort stund før stien dreier mer sør og langs vestbredden av Spålen. Dette partiet er det desidert mest krevende partiet jeg har løpt sålangt med mye vindfall og krevende underlag.

Naturopplevelsene er imidlertid mange og nevnes må mitt møte med Jerpa som letter like ved stien og lenger inne-helt i sørenden av Spålen får jeg et svært minneverdig møte med en Gråhegre som letter fra sitt tålmodige ventested. Gråhegren kan stå stille svært lenge og vente på at fisk svømmer forbi. Fisken som gjør det er som regel fortapt-fuglen er lynrask.

Sørenden av Spålen

Blåstiene i sørenden av Spålen er svært lite besøkt og det er nok litt av grunnen til at Gråhegren liker seg her. Snart er det styggbratt opp og jeg rekker å få meg et stidelet når grusvegen til Åbortjern krysses, samt en brødskive på vei opp og frem mot Steinvollsætra.

Stidele ved veg

Steinvollsætra

Like før og etter Steinvollsætra er det mye vindfall og jeg bruker mye tid på å løpe rundt og over et stort antall trær som har måttet gi tapt for vinden. Steinvollsætra må forøvrig være et av de minst besøkte stedene på DNT's blåstier så øde som det ligger til.
Elgen derimot setter stor pris på lite trafikk av tobente og jeg finner mye spor på min vei over Tvetjørnshøgda mot Spålen og Finnerudsæter. Det er åpent og flott på høydedraget.

Ved Tvetjørnshøgda

Snart skal jeg bratt ned og møter rødstien som kommer fra Spålen og går over Sandbekkmana retning Vesle Sandungen. Bekken nederst i dalen gir etterlengtede forsyninger til slunkne vannflasker.
Formen føles lavere enn sist søndag, men det kan ha med lite aktivitet i forkant denne uken. Stien går langs bredden av Spålen og jer er snart fremme ved Finnerudsæter.

Mot Finnerudsæter

Finerudsæter

Ved stidelet til Finnerudsæter er jeg på god veg mot neste sjekkpunkt-Finstad. Blåstien går gjennom et tidvis kronglete terreng med noe vindfall, men jeg ankommer greit til Finstad. Nærmere mot Finstad har åpenbart noen storfe på beite-stien er fullstendig ødelagt noen steder.

Stidelet ved Finstad

Av en eller annen grunn er jeg begynt å bli dyktig sliten-det er åpenbart en "sånn dag". Jeg må imidlertid videre og neste deletappe er Finstad-Roensætra. Innledningsvis følger blåstien mot Holosætra-som er beliggende på stien mot Roensætra-vankanten av Finnvatnet og Pershusvatnet. Det er bare godt å være til.

Utsyn mot Pershusfjellet

Stien dreier bort fra vannkanten og det går fremover i småkupert terreng mot Holosætra.

Det er åpenbart lite trafikk her, men noen har vært her for ikke lenge siden-jeg finner et sitteunderlag på stien. Dersom du har mistet det så ta kontakt. Du får det dersom du kan fortelle meg fargen og hvilket navn som står på det. Vel fremme ved Holsætra er det som tiden har stått stille.

Holosætra

Det er egentlig syn at mesteparten av bygningene ser ut til å være lite benyttet. Sætra er en liten perle i Nordmarka. Skiltet ved stidelet forteller meg at det er 2,2 km til Roensætra mens jeg måler det til godt i underkant av 2 km. Under dagens målinger virker det for meg som samtlige avstandsangivelser på skiltene er i overkant av mine målinger-kanskje det er bevisst?
Blåstien stiger kraftig på mot myrene ved Roensæterhøgda og her er det like fint som da jeg var her sist for 2 år siden.

Myra ved Roensæterhøgda

Multene er godt i gang, men de får nok ikke noe langt liv her oppe så lett tilgjengelig som denne myra er. Jeg er snart i gang med brattbakkene ned til Roensætra og står snart ved stidelet med flott utsyn mot Gjerdingen.

Utsyn mot Gjerdingen

Med dette er rekognoseringen over for denne gang og kun transportetappen tilbake til Tverrsjøstallen gjenstår. Med få unntak er løypa i grei stand. Utfordringene er på stedene med mye vindfall som sørlige delen av Spålen og ved Steinvollsætra. Ellers er det mer vann i bakken nå-takk og pris.
Løpeturen i dag tok mer krefter enn det jeg setter pris på. Skaden-spesielt i høyre fot-var til å leve med, men var mer tydelig etter enn før løpeturen.