Vinterløping

Vanta

En herlig dag for en løpetur. Stille, godt snøunderlag og natur på alle kanter. Etter en svært travel uke med mye reising var det godt å komme tilbake til Maridalen. Hammeren er et yndet utgangspunkt for kortere løpeturer-så også i dag. Det mest populære for tiden blant de fleste er skiløping, men det må jeg avvente litt til Vanta er tilvent skiløpere(det går stadig bedre) og løpetiden er over. Hun er beintøff med andre hunder og jeg må fysisk holde henne tilbake. Det går da greit, men er litt slitsomt i lengden. Forhåpentligvis er det slik kun i løpetiden-dette er første gangen hun har løpetid og da er det sannsynligvis ekstra spesielt. Det er alltid greit å løpe oppover Nordmarksveien.

Starten ved Hammeren

Mange lufter tydeligvis hunden her og avstikkerne er mange, men vi kommer oss oppover.
Formen min er helt greit, men Vanta trenger en periode med opptrening for å tåle lengden på mine langturer. I og med løpetiden må jeg ta det ekstra rolig. Turen i dag blir derfor på litt over 1t og ca 8km. Hun trekker villig vekk til og begynne med, men roer seg mer etterhvert. Unntaket er når vi treffer andre hunder. Da kan jeg bare stå stille og oppleve å bli trukket frem av en bomsterk krabat på fire bein. Vi skal nok få mye moro sammen når energien porsjoneres ut litt mer fornuftig.
Vi passerer etterhvert Skjærsjødammen og tar en avstikker videre langs Skjærsjøen. Det er deilig å være ute i skogen igjen. Med unntak av et par skispor er vi helt alene.

Skjærsjøen

Etter vending går turen over damkrona og utsynet nordover er som alltid betagende.
Sksiporet krysses og vi møter en hest. Jeg er usikker på hvordan det møtet skal gå, men det går helt fint. Vanta forholder seg helt rolig og det gjor også hesten. På vei nedover går det ikke like rolig idet hun har fått ferten av en samling hunder litt foran oss. Det ender med at jeg må bære henne forbi det kritiske punktet. Vel, løpetiden er forhåpentligvis over om 1-2 uker og da må denne atferden være fraværende i tilsvarende sammenhenger.
Det bærer videre nedover og vel fremme på Hammeren skal vi opp en bakke igjen. Vanta er trøtt og blir løpende på siden av meg oppover.
Denne uken har treningsmessig vært god løpsmessig-3 økter og alle ute. Det er også alle øktene. Neste uke må styrketreningen inn på programmet igjen.
Jeg legger ellers merke til at dagen er merkbart lysere og jeg ser frem til våren om ca 1,5-2 mnd.

Gjensyn med Skjærsjøen

Flott kveldstur på snøføre til Skjærsjødammen fra Hammeren i kveld. Vanta imponerte meg med godt overskudd på lørdag, men idag røynet det på siste halvdelen av turen. Etter snøfall i dag var det godt å løpe i bilsporene oppover Nordmarksveien mot Skjærsjødammen. Herlig å løpe i mørket med kun svak lysstyrke på hodelykta og kjenne at kroppen jobber sakte og målrettet oppover. Styrketreningen har gitt et godt grunnlag for bakkeløping. Samløpingen med Vanta går bedre med unntak av siste halvdel hvor det tydeligvis var lite krefter igjen. Tidvis var det nesten som om jeg skulle dra henne.
Stemningen ved dammen er trolsk. Det er ikke sporsatt over damkrona og vi er ganske alene. Et kraftig lys stiger opp over Kobberhaugene og det virker ganske mystisk. Det viser seg å være et fly som tar seg over Nordmarka i lav høyde. Skiløypa fra Hammeren passeres og plutselig får vi selskap av et stort antall skiløpere med hodelykter som lyser opp hele skogen. Vi er snart ute på Ullevålsæterveien og løper nedover i mørket ganske alene. En anslig skiløper som tar seg oppover på veien(?) i ren trass passeres ved bommen og snart er vi nede igjen ved bilen på Hammeren. En fin tur og det er ekstra godt å hvile for min firbente venn.

Tilbake i skogen igjen

Vanta ved stidelet ned til Skar

En god følelse å være tilbake igjen i skogen igjen etter 2,5 mnd-endatil med løpesko på beina. Vanta var god turkamerat og er sikkert ekstra sliten etter å ha dratt en løper stinn av basistrening opp bakkene fra Skar til Øyungen. En herlig dag. Stille, ikke for kaldt, lite vind og sol. Etter å ha løpt alene i mange år har jeg nå fått selskap av Vanta som er full av energi. Hun skal være med på mange og lange turer, men det er viktig å ta dette litt gradvis. Likevel, hun var full av energi gjennom hele turen som i store deler gikk utenfor løyper i dyp snø-fantastisk trening.
Denne vinteren er veien på vestsiden av elva fra Øyungen viet til skiløyper så vi tok den andre veien-som er brøytet og fri for skiløpere på veien opp til Øyungen.

Greit med drahjelp opp brattbakken

Fossen er nesten helt borte i snø og is og sola gir til kjenne velkomment lys idet vi tar oss oppover. Det er krevende å løpe ute igjen etter en periode på tredemølle, men jeg prefererer det førstnevnte.
Vi finner etterhvert et greit tempo oppover selv om det er mye spennende å lukte på langs veien.
Det er en spesiell følelse å nærmest bli dratt fremover, men det fungerte relativt greit. Med mer erfaring vil vi klare å fungere bedre sammen og løpe mer rolig og jevnere.
Vel fremme ved Øyungen er det idylliske tilstander.

Øyungen

Skiløpere er åpenbart skumle saker og jeg må venne henne til dette gradvis. Målsettingen er imidlertid å ta noen turer sammen også på ski. Jeg ser for meg at det kan bli mer krevende enn å løpe sammen.
Vår tur går videre oppover mot stidelet nedenfor Fagervann som skal ta oss ned til Skar igjen.
Skiløypa til Fagervann er ikke sporsatt i år, men noen har tatt turen selv. Det skaper et velkomment underlag for oss oppover-snøen er svært dyp utenom sporet.

Stidelet nedenfor Fagervann til Skar

Etter en pust i bakken ved stidelet bærer det nedover mot Skar i mer dypere snø. Likevel er det et slags spor som vi følger nedover som byr på et greit underlag. Litt etter kommer de flotte utsynene mot Maridalsalpene.

Maridalsalpene

 Vanta er sikker på foten nedover og jeg har min store hyre med å holde følge. Det er moro, men jeg vil ha en litt lavere fart på sikt-det krever mindre energi. Likevel, en god start og vi trives begge i skogen. Det er 3 mnd siden jeg tok denne stien-da i motsatt retning og med litt mindre snø.

På vei nedover

Det er en flott dag i skogen og det er enda bedre å kjenne at alt fungerer etter en periode med innetrening. Vel nede på parkeringsplassen-som er full av biler-kan vi begge se tilbake på en flott økt i skogen.

Vanta

God start på 2013

Vanta

Innetrening har sine fordeler. Det gir høy grad av forutsigbarhet på krevende vinterdager og mulighet for mye god basistrening som vil komme til stor nytte når "utesesongen" melder sin ankomst. Generell styrketrening har gitt meg et godt grunnlag tidligere og jeg satser på at det vil det også denne vinteren. Jeg husker med glede tilbake på vinteren 2009-2010 når jeg oppnådde økt styrke i kjernepartiet-med det som konsekvens at løpeteknikken ble bedre og persen på maraton ble kraftig forbedret. I tillegg til styrketrening med vekt på basistrening med frivekter(apparater holder jeg meg langt unna) inkluderes romaskinen-som er en fantastisk innretning som gir glimrende, utholdende styrketrening i tillegg til god trening for kjernepartiet.
Supplert med 2 økter på tredemølla(kjedelige greier, men hva gjør man ikke for å beholde litt av løpeformen) og 1-2 svømmeøkter så er ukeprogrammet klart. Jeg kommer også til å inkludere skiløping som en del av programmet. I april er forhåpentligvis snøen borte i sydlige deler av marka slik at utesesongen kan ta til.
Jenta på bildet-Vanta-blir min samboer de neste 10-12 årene. En frisk og livsglad jente på hele 9 mnd som blir et velkomment selskap både ute og inne. Vi skal få mange fine stunder sammen.