Lillomarka Rundt

Utsyn fra Holåsen mot Oslo, 440 moh

Lillomarka har jeg løpt i endel ganger. Av en eller annen grunn har alle løpeturene vært på vestsiden av vannskillet-ofte fra Movatn til Kjelsås over Holåsen eller Granberget. I dag var det på tide å utforske også østlige deler av Lillomarka, og i tillegg få seg et gjensyn med andre, kjære steder jeg har vært mange ganger tidligere. Jeg la opp til en løpetur på drøyt 20 km med en varighet på knappe 4t.
Utgangspunktet mitt var Kjelsås og deretter til Linderudkollen, sør for Storhaug, Lilloseter, Sørskogen, Sinober, Holåsen, Solemskogen og endelig Kjelsås.
Dagen er mer enn flott og kroppen burde være klar igjen etter litt mye mengde for 1 uke siden. Innledningsvis tar jeg meg frem til Langsetløkka og videre på rødstien til vannet Kringla. Her har jeg aldri vært tidligere, men det er absolutt ingen grunn til å ikke komme hit.

Kringla

Rødstien til Linderudkollen går over vannet, mens jeg følger en umerket sti langs bredden. Det går bratt oppover mot Linderudkollen, men formen min er god og jeg løper ultra-rolig oppover. Snart er jeg ved Linderudkollen som er et idyllisk sted med to flotte hoppbakker-benyttes de i dag?

Linderudkollen

Her har jeg vært tidligere på min vei mot Grefsenkollen som ligger et lien bit lenger sør. I dag går ferden imidlertid norover, men først skal jeg litt lenger sør og deretter øst-rett sør for Storhaug.
I dette området ligger hulen som Ole Høiland oppholdt seg i. Tiden strekker ikke til for et besøk dit idag, men jeg får ta meg en tur siden en gang. Etterhvert går stien mer nordøst og utsynet mot Alunsjøen er flott.

Utsyn mot Alunsjøen

Det å oppsøke nye steder er faktisk veldig givende. Motstanden er vanens makt og så er det litt skremmende å løpe helt nye steder. Det går en grusveg inn til Lilloseter, men jeg løper på blåstien som tidvis går mer eller mindre parallellt med vegen. Det er god sti å løpe på og fritt for snø.
Området er også spekket med kulturminner. Øst for Linderudseterhøgdene finner jeg rester etter gruvedrift.

Infotavle om gruvedrift i tidligere tider

 Kroppen fungerer fint og jeg har allerede rukket å fylle på med mat. Snart går stien bratt nedover og med ett står jeg ved Evensetermyra hvor den tidligere ferdselsåren til Hadeland har et parti som er godt synlig frem til Lilloseter.

Ved Evensetermyra

Jeg følger vegfaret som også er en kombinasjon av rød- og blåsti, dvs blåstien gjør noen rare avstikkere ut i terrenget noen steder. Det stiger først godt på oppover, men etterhvert flater det mer ut når jeg nærmer meg Bispedalen. Det er godt å løpe her inne.

På god sti mot Lilloseter

Snart er jeg på den siste biten rett før Lilloseter som går på grusvegen som har sitt endepunkt her inne. Det er folksomt her inne-ikke så rart med vegtilgang. Det er kun rare mennesker som undertegnede og likesinnede som tar til fots for å komme inn til slike steder :-)
Lilloseter ligger flott til på et nydelig tun. Jeg klokker inn på drøyt 1,5 t etter å ha tilbakelagt drøyt 8,5 km. Høydemetrene, ca 450, forklarer litt av tiden, men tempoet ligger på greie 11. Jeg er fornøyd.

Lilloseter

Rar som jeg er haster jeg bare videre-trening er trening, og det er viktig å holde en jevn gjennomsnittsfart. Jeg gleder meg over at tempoet er på vei oppover fra 12 til 10, og det er bruttomålinger. Etter Lilloseter er det bare sti-syklistene som sverger til grus må velge andre ruter.
Terrenget er flott på nordsiden og rett etter passerer jeg stidelet til Dalbekk.

Terrenget flater mer ut og åpner seg litt mer når jeg nærmer meg Sørskogen. Her inne ligger det også noen gjenstridige flekker av snø.

Det blir mer snø etterhvert som jeg nærmer meg Sinober. Vel fremme er det godt med besøk i dag. Jeg hviler rompa litt, men er snart på beina igjen. Nedover mot Holåsen er jeg på kjente stier igjen-selv om det er en stund jeg var her sist. Skogen er like vakker som sist jeg var her.

Skog rett ved Kringletjern

Retningen er definitivt sørover, jeg har fått mer mat i kroppen og tempoet har stabilisert seg på rundt 10-mao greit ultratempo. Tørt har det egentlig vært hele veien, men periodevis blir det mer fuktig terreng. Ikke lenge etter passerer jeg ved stidelet som gir sti videre både til Granberget og Holåsen. Jeg skal forbi sistnevnte og lenger inne har et tre måttet gi tapt for vindkreftene.

Rotvelt

Hytter er det også noen av her inne og velsignet må den være som kan tilbringe litt tid i slike omgivelser.

Skoghytte

Stien stiger på mot løpeturens høyeste punkt-Holåsen. Jeg kjenner meg godt igjen og kan nesten ikke vente med å komme ut på utsynspunktet. Her er alt som før og utsynet er bare nydelig.

Utsyn fra Holåsen mot sørvest

Jeg nyter en liten kaffekopp før jeg fortsetter videre nedover på stien mot storskogen øverst i Grytdalen. Her har vinden herjet stygt og stien går under noen voksne rotvelter.

Godt å være her nå og ikke når trærne blåste ned. Det er blitt varmere ila formiddagen og selv om jeg løper delvis under mektige trekroner kjenner jeg varmen godt. Jeg benytter anledningen til å drikke vann i egnede bekker underveis, men er sannsynligvis i underskudd på vann.
Stien ned Grytdalen er bare flott akkurat her.

 Det stuper bratt ned, flater ut og rett etter passerer jeg idylliske Revlitjern.

Revlitjern

Lillomarka er vakker og utrolig mangeartet. Fascinerende hvor mange ulike landskapsrom denne marka har i seg.
Like etter er jeg ute på rødstien og følger den til rett nord for Karusputten. Her følger jeg blåstien videre ned til Solemskogen.

Solemskogen

Fra Sinober har mitt tempo vært ca 10 og det er tilfredstillende. Min vei videre går ned til Monsetangen i første omgang. Det er mye veier og stier i alle retninger her slik at kartet i hånda er godt å støtte seg på. Veien ned er bratt og kjenner at den venstre skinnleggen min begynner å protestere mildt.

Snart er jeg like ved Monsetangen og her har mange tatt turen ut i det fine været.

Monsetangen

Min ferd går videre på rødstien til Kjelsås. Det er tørt og helt greit å ta seg frem her idet som vanligvis er relativt fuktig.

Tørr rødsti

Litt lenger fremme løper rødt sammen med blått og det er bare sjarmøretappen igjen. Jeg nyter utsynet over Maridalen før jeg fremme igjen ved bilen på Kjelsås.

Vakre Maridalen

Kort etter klokker jeg inn på 3t 48m med en tilbakelagt distanse på 22,5 km og ca 750 høydemetre. Tempo på 10 og det er jeg fornøyd med. Skinnleggen, den venstre, er ikke fornøyd og skal få litt is, noen dagers hvile og så er den forhåptentligvis klar til innsats igjen.
Dagen kunne ikke vært bedre.

På kryss og tvers i Lillomarka

Føtter er et nødvendig onde for å komme frem, men også en kilde til bekymring. Under føttene har vi alle noe som heter fettputer som strekker over fotens lengde og demper støt når foten lander på bakken. Når de blir overbelastet gjør det vondt bak i hælen. I alvorlige tilfeller er det umulig å løpe. Dette fenomenet fikk meg til å instille løpingen i 3 mnd og besøke manuellterapeuten min flere ganger ila denne perioden. Skaden ble jeg fri, men jeg merker symptomene når jeg løper for mye. Dette er en del av årsaken til at jeg løper mye i terrenget. Det er ikke å spøke med. I alvorlige tilfeller kan foten ikke brukes uten betydelige smerter. Det er mao viktig å lytte til føttene. Det er frustrende å kjenne at formen begynner å komme tilbake sakte, men sikker og så kommer også symptomene på en begynnende skade å melde seg. Noen ganger har jeg lyst til å skrike, men det hjelper jo ikke. Rasjonell tenkning må til for å håndtere dette såvel som alt mulig annet. Medisinen er enkel-redusert omfang av løping. Jeg er ikke interessert i lengre skadeavbrekk igjen. Jeg har fått ødelagt både 2011 og 2012 sesongen pga dette. Nå får jeg ta dette rolig og forsiktig. Forhåpentligvis lar det seg gjøre å løpe og øke mengdene over tid.
Idag hentet jeg et par nye sko på postkontoret. Denne typen her:

Inov-8 Ladies Roclite 275 GTX

Det er Gore-Tex sko-jeg foretrekker vanligvis åpne sko, men jeg fikk lyst til å prøve disse.
1025 NOK levert fra England(Prisen i Oslo er ca 1.600 NOK).
 Første turen ut fikk de i dag-gjennom Lillomarka. Jeg skal prøve skoene over tid, men førsteinntrykket etter løpeturen idag er middels feste, lite stabilitet, middels demping(-), god løpefølelse, men langt fra tette.

Movatn var startpunktet som vanlig og bakkene til Sinober er fortsatt tunge, men stadig lettere.

Mot Burås

Det er tørrere underlag enn jeg kan huske på lenge. Kvelden er var og god-det er bortimot optimale løpeforhold. Burås passeres og jeg jobber meg metodisk oppover mot Ormetjern.

Ormetjern

En liten bakke til, over høyden, ned til grinda og opp bakken til Sinober. Tid for en kort pust i bakken. Geitene er kommet ut og beveger seg uforstyrrelig inne i inngjerdingen. De lar seg overhodet ikke affisere av meg-morsomme skapninger.

Jeg løper videre sørover og løpeturen går først til Holåsen hvor jeg skal nyte en av Lillomarkas beste utsyn-kanskje bare overgått av Barlindåsen. Jeg finner etterhvert gode løpelinjer og kommer i en jevn rytme. Snart passerer jeg en imponerende maurtue.

Snart er jeg fremme ved Holåsen og kan nyte utsynet vestover mot Nordmarka.

Jeg blir sittende og nyte kveldsstunden noen minutter. Det er magisk ute i skogen og her er det heldigvis sjelden jeg treffer andre.
Så er det ned til stidelet og her skal jeg ut på en helt ny sti for meg. Den tar meg vestover forbi Veitjern til stien som kommer fra Granberget. Det går etterhver styggbratt ned i Grytedalen og nesten like bratt opp igjen. Like etter får jeg Veitjern på høyre hånd-idyllisk vann.

Så dreier jeg som planlagt inn på stien fra Granberget og får snart smukke Karusputten på venstre hånd. Flyten er god og jeg fyker nedover svabergene mot veien fra Sandermosen-kun avbrutt av noen slurker vann i fristende bekker. Så er det transportetappe resten av veien forbi Monsetangen og frem til bilen ved Kjelsås. Føttene? Joda, jeg kjenner litt til de omtalte vondtene og føttene skal få hvile litt noen dager. Skoene var jevnt gode. Festet var godt(ikke som 212, men dog..) Stabiliteten var sånn der og demping kan du bare glemme.
Løpteturen? Knakende fin.

53 dager igjen til XREID-Lillomarka på langs

Utsyn fra Holåsen

53 dager igjen til XREID..
Kveldens økt gikk i terrenget gjennom Lillomarka-fra Movatn til Kjelsås-via Holåsen og Solemskogen.
Snøen er fordunstet fra skogen og skiløypa er sommerbar på veien opp mot Sinober.

Bakkene mot Ormetjern går greit og snart kan jeg nyte synet av dette praktfulle tjernet dypt inne i skogen.

Det er ikke lenger etter før Sinober er der og jeg kan nyte en kort pust i bakken mens jeg titter fornøyd bort på geitene som er på plass igjen etter vinteren.

Kroppen er tung og råtten, men etterhvert må det vel "løsne". Min utfordring er sannsynligvis at totalbelastningen med en krevende jobb og trening gir lite overskudd, men det er bare sånn det er.
Jeg løper videre mot stidelet ovenfor Granberget. Det er vått underlag etter en del regn i det siste og myggen koser seg i skogen. Heldigvis blir jeg ikke mye plaget. Etter stidelet løper jeg forbi den velkjente maurtua som er tydelig ved stien.

Jeg løper over myrputter og det stiger svak opp mot løypas høyeste punkt Holåsen. Det er en stund siden jeg løp her, men jeg har gledet meg helt siden Movatn til å se utsikten fra Holåsen.
Den er magisk.

Heretter går det nedover. Jeg nyter terrenget, prøver å finne gode linjer og sakte, men sikkert kommer litt av teknikken tilbake igjen. Terrenget i Grytedalen er magisk som alltid.

 

Jeg kommer snart ut på kjerreveien som tar meg videre mot Solemskogen. Et kort bit på terrengsti igjen, litt på grus og så ut i terrenget igjen. Det er godt ute i skogen. Den siste biten mot Solemskogen går på grus.

Solemskogen

Jeg løper videre ned veien mot Grytdalen, tar til venstre et par ganger og så bærer det ned mot Monsetangen. Det er slutt på å være alene fra Monsetangen og inn. Grus er underlaget og utsynet mot Maridalsvannet er flott som alltid. Snart er jeg ved bilen på parkeringsplassen ved Teknisk museum igjen.
Vel, det er lite sprett i kroppen. Jeg håper det retter seg etterhvert. Jeg må få ta tak i nye sko som gir meg litt bedre feste.