Nordmarka i østerled

Utsyn mot sør fra Bislingflaka

En hel dag til rådighet i skogen. Bedre en det blir det ikke for meg. I dag(lørdag, 22.11) gikk løpeturen gjennom Nordmarka fra nord til sør fra Mylla dam til Kjelsås på en østlig rute om Bislingflaka, Gjerdingen, Nysætra, Skinnskattberget, Vestre Hakkloa, Kvehøgda, Mellomkollen, Snippen, Barlindåsen og frem til Kjelsås. Hyggelig løpefølge var Kersti Lerkerød og Erik Skahjem.
Det var kommet noe snø, men det var godt farbart ved starten kl 8 om morgenen.

Ved starten på Mylla dam

Bakkene er tunge og seige om mot Bislingflaka, men vel oppe er utsynet mot et lavereliggende skydekke lenger sør magisk.

Mitt håp om frost som ville ha gitt litt bedre bæreevne i bakken blir kun det. Bakken er rimelig bløt på vei nedover mot Syljusæter. Terrenget blir litt ugjenkjennelig i hvit drakt og til og med jeg som har vært her mange ganger må kikke litt ekstra etter et par ganger, men vi kommer greit frem.

Kjersti og Erik på vei nedover

Vel fremme ved Syljusæter slår vi av en prat med en harejeger som har hunden sin ute i terrenget og følger med fra tunet på setra. Stien er god å følge nedover og snart nærmer vi oss Gjerdingen på trillestien.

Etter Gjerdingen er det litt terra incognita for oss alle, men det er jo spennende. På vei mot Nysetra løper vi forbi noe som ser ut som en nedlagt gruve.

Gruve?

Etter Svartvatn dukker det plutselig opp en sau på vegen. Jeg blir bekymret all den tid det åpenbart er en som ikke har blitt med i sankingen, men heldigvis er noen allerede i ferd med å hente den hjem. Når vi løper forbi har det som forhåpentligvis var eieren sine hender rundt rømlingen.
Lenger nede følger jeg ikke helt med og vi tar av litt for tidlig og ender opp ved bredden av Store Daltjuven.

Store Daltjuven

En retur virker lite fristende og etter en liten kartsjekk finner jeg ut av en gammel kjerreveg + litt terreng skal føre oss til blåstien. Jeg må ha hatt en dårlig dag for vi ender opp ved starten på den blåstien vi skulle ha tatt lenger nede etter en liten runde i terrenget. Vel, slik er det noen ganger.
Vi setter kursen sørover og er snart ved tunet på Håndkleputthytta(pussig navn)

Kjersti sjekker om det er noen hjemme

Deretter bærer det svakt oppover før vi igjen krysser en grusveg og tar fatt på stigningen opp mot Skinnskattberget. Den varslede solen kommer aldri, men hva gjør vel det. Tåka skaper trolske steminger og dagen er knallfin.

Høydedrag nord for Bjørnputten

Det flater etterhvert litt ut før det etter en liten stigning blir klart for å ankomme Skinnskattberget. Utsikten, som engang må ha vært der, er litt fraværende, men det er flott likevel og vi må ha noen selfies.

Erik og Kjersti på Skinnskattberget

Etter det bærer det nedover-1,5 km nedoverbakke. Jeg elsker nedoverløping og her er det godt å løpe nedover.

På vei nedover

En vegkryssing til og så er vi ved Hakklokalven. Det er på tide med dagens C-moment, kryssingen av bro nr 1.

Det er så pent her inne at jeg glemmer både tid og sted-noe som innebærer at jeg glemmer å ta av mot øst før neste bro. Her har forøvrig tre fiskere slått leir og har det riktig hjemmekoselig med bålkos mens stengene er trygt plassert på broen.

Broen innerst i Magovika

Vi krysser broen-som vi ikke skulle-og fortsetter frem til Vestre Hakkloa(vi skulle vært på Østre Hakkloa). Vel, det blir noen km grusløping, men snart er vi ved sørenden av Helgeren.

Helgeren, breddfull av vann

 Endelig er det ut i terrenget igjen og det er bare å legge inn kosegiret over Kvehøgda.

Jeg legger kursen mot Tømte gård når vi er nede på Liggeren og vi ankommer Tømte gård etter noen flotte stigninger.

Tømte gård

For å få nok km og opplevelser legger jeg løypa videre gjennom Mellomkollen naturreservat, frem til Snippen, over Barlindåsen, gjennom Lillomarka på umerkede stier, for Solemskogen, Monsetangen og frem til Kjelsås. Innledningsvis er det vakkert ned Mellomkollen naturreservat.

Det er teknisk løping nedover, men stien blir bedre nederst før vi tar av på en umerket sti som knapt er synlig og som tar oss ned til grusvegen fra Mobekken. Ved Snippen er snøen borte og skumringen blir merkbar før vi igjen kommer over "snøgrensen" opp mot Barlindåsen.

Barlindåsen

Lenger fremme på åsryggen er utsynet over Maridalen det beste, men noe redusert i dag pga tåken.

Maridalsvannet i det fjerne

Etter nedstigningen fra åsryggen er det mørkere og jeg finner vegen på umerkede stier som det er noen måneder siden jeg var på sist. Deilig å være tilbake igjen. Etter en stund passerer vi Lille Gryta og da setter Kjersti foten ned og vil ha lys.

Lille Gryta

Lys

Med hodelyktene vel på plass når det gjenstår ca 2-3 km tar vi fatt på resten av løpeturen. Ikke lenge etter er vi vel fremme på Kjelsås og kan se tilbake på en flott løpetur som ganske nøyaktig 50 km.
Bedre kan ikke lørdagen anvendes.

NUC 100 - Innledningen på en flott opplevelse

Utsyn fra Pershusfjellet mot nordøst

En bedre måte å tilbringe søndagen(1.6) på enn å løpe i terrenget i nordre deler av Nordmarka kan jeg vanskelig tenke meg. Foruten gleden ved å være der var en annen målsetting å rekognosere innledningen på NUC 100. Det ble en flott dag med tørt underlag, tidvis svært mye vindfall og varmt, flott vær.
Jeg fikk sjekket løypa frem til Sinnerdammen og returnerte deretter til Mylla dam. Frem til dit gikk runden til Bislingsætra, Syljusæter, Bislingflaka, Åssjsøsætra, Trantjern, Kolleren, Tverrsjøstallen, Pershusfjellet, Sinnerdammen-hvor returen til Mylla dam gikk først til Tverrsjøstallen, deretter Sinnerseter og så Mylla dam.
Det har åpenbart vært kraftig vind siden i fjor høst og det var svært mye vindfall opp til Bislingsætra, ned til Syljusæter, ned til Åssjøsætra, noe ned til Trantjern og noe opp og ned fra Pershusfjellet, samt endelig litt ned til Sinnerdammen.
Start fra Mylla dam tidlig på morgenen gir muligheten for å bruke store deler av dagen. Bakken opp mot Bislingsætra er like bratt som sist gang og det er mye vindfall oppover.

Jin på vei opp fra Mylla dam

Veien til Bislingen fjellstue krysses idet stigningene tar slutt og det er forholdvis greit å løpe inn mot første sjekkpunktet-Bislingsætra.

Mot Bislingssætra

Sjekkpunktet Bislingssætra er beliggende ved den første bygningen som passeres på veien innover.

Sjekkpunkt Bislingsætra

Posten vil være plassert i grantreet på høyre side i bildet-rett ved løypa.

Løypa fortsetter på blåstien mot Syljusæter og det er delvis åpen og greit terreng å løpe i.

Lenger fremme åpner det seg mer opp mot øst og det er fine utsyn mot Harestua og Romeriksåsene.

Det går fremover på flatene og over noen myrpartier. Etterhvert brekker det bratt ned mot Syljusæter.
Nedover er det svært mye vindfall på tvers av stien. Syljusæter byr på et gjensyn i enden av skogkanten. Stedet ser like forlatt ut som de fleste av setrene her oppe i Nordmarka.

Syljusæter

Etter Syljusæter går løypa mot Bislingflaka og det innebærer nye, lange stigninger i samme retning som vi kom fra-bare litt lenger vest. Innledningsvis følger løypa vegen til Syljæster og her er det også en del vindfall.

Noen hundre lenger borte tar løypa av mot Bislingflaka i vegkrysset hvor også stidelet er.

Stidele mot Bislingen fjellstue

Innledningsvis følger løypa driftevegen oppover som går i en jevn stigning

Etterhvert overtar en kombinert rød- og blåsti og det er en fin løype som går oppover i etterhvert mer åpent terreng når høyde vinnes.

Mot Bislingflaka

På veien opp er det et rikt dyreliv. Jeg ser både en hare som forskrekket forsvinner inn i skogen igjen, og spor etter storfugl. Det bærer opp og frem til skiltet med Jevnaker Allmenning, like ved toppunktet, hvor også stidelet vil være.

Sjekkpunkt Bislingflaka

Toppunktet, Bislingflaka, 691 moh

Løypa dreier mer mot vest og endelig skal vi mot Åssjøsætra. Først skal vi over noen voksne myrer som er uvanlig tørre, men dog byr på nok fuktighet til å gi våte føtter-slik det skal være i skogen.

Etterhvert går det nedover og inn i skogen igjen, hvor det også her er mye vindfall.

I bunn av bakkene kommer blåstien inn på grusvegen fra Mylla.

Grusvegen følges over en bakketopp, litt ned og deretter inn på blåstien mot Åssjøsætra som ligger like opp i bakken. Sjekkpunktet vil være i den store grana ved den røde hytta på bildet nedenfor.

Sjekkpunkt Åssjøsætra

Beitedyrene er sluppet løs og som vanlig trives de godt ved de ulike setrene. Åssjøsætra er en av de mest populære stedene og det er morsomt å se lammene som kun kan være 1-2 mnd gamle. Noen av søyene imponerer med opp til 3 lam.
Det er folksomt i nordenden av Åssjøen-denne flotte innsjøen rett ved Åssjøsætra. Mange camper i det fine været. Broen som var der ifjor over bekken i utløpet er nå borte, men det er fullt mulig å hoppe over-alternativt gå litt lenger ned og så over.
Løypa går videre opp mot stidelet til Kolleren-som har måttet gi tapt for vinden. Jeg setter det opp riktig slik at orienteringen blir lettere for de som kommer etter.

Dugnadsgruppen i DNT har sannelig mye å ta tak i etter vinterens herjinger langs blåstiene.
Det er noe vindfall også nedover til stidelet ved Trantjern, men mindre enn tidligere.
Gården, Trantjern, ligger like ved stidelet.

Trantjern

Stidele ved Trantjern

Deretter er det oppover i varme motbakker. Jeg vekselvis løper og går oppover. Utsikten mot Ølja og Svarttjernshøgda-Nordmarkas høyeste topp-er upåklagelig.

Ølja og Svarttjernshøgda

Stidelet passeres og det går kjapt bortover og til en drikkepause i en av Kollernputtene.

Kollernputtene..en av dem

Ikke lenge etter er den siste kneika der og utsynet fra toppunktet er magisk som alltid.

Utsyn mot Pershusfjellet

Toppunktet..det nordre

Det er 2 toppunkter..det nordre og det sydligste. Jeg har blitt fortalt at utsynet er bedre fra sydpunktet, men det viser seg å ikke stemme. Iallefall har det for mange år siden stått et branntårn her og festene er tydelige den dag i dag ved toppvarden.

Toppunktet..det sydligste

Imidlertid finner vi her en geocache og skriver selvfølgelig en hyggelig hilsen inn i boken som har ligget her siden 2004.

Jin i ferd med å finne frem geocachen

Så går løypa og ferden videre ned til Kalvedalen først. Gudbrandstjernet passeres nede på flaten før siste bakken ned til Kalvedalen.

Gudbrandstjern

Måka og anda som har fått lov å være fred ved tjernet blir nesten forskrekket når jeg lister meg bort for å ta et bilde :-)
Grusvegen bort til Tverrsjøstallen er begivenhetsløs somm altid, men jeg noterer meg at det har kommet nye bommer både før Tverrsjøstallen mot Kalvedalen og mot Sinnerdalen-trafikken har nok blitt i største laget.

Tverrsjøstallen

Tverrsjøstallen er sjekkpunkt både for 54 km og 100 km-hhv 10 km og 19 km etter Mylla dam.
Vi forsetter videre mot en av høydepunktene i NUC-partiet over Pershusfjellet. Her går løypa på blåstien over hele fjellryggen og det er terrengløping i noe av det flotteste terrenget som jeg har løpt i.

Stidelet ved nordenden

Oppe på flaten etter den første stigningen

Skeptisk hver gang jeg skal forbi den steinen :-)

Utsyn mot Holåsæter

På vei ned mot Finstad

Stidelet ovenfor Finstad

Løypa kommer ned fra Pershusfjellet midt i bildet og fortsetter ned til høyre i bildet.
Nyt turen over Pershusfjellet. Det er en sublim løpeopplevelse fra start til slutt. Punktum.
Bekken nede i bunnen av bakken etter stidelet byr alltid på vann til en tørst løper og vi etterfyller kropp og flasker før løpeturen går videre ned til Sinnerdammen-som blir sjekkpunkt både for 54 km og 100 km. Rett etter den bratte stigningen flater det ut og deretter er det ned til høyre på en gammel blåmerket sti mot Sinnerdammen. Her er det en del vindfall.

Vindfall på vei ned mot Sinnerdammen

Vel nede venter bekken fra Store Sinnera oss og stidelet hvor sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Sinnerdammen

Hytta til DNT ved Sinnerdammen er flott og vi unner oss synet av den.

DNT Sinnerdammen

100 km-løypa fortsetter over tunet og videre vestover mot Ugla og Øyangen, mens 54 km løypa fortsetter sørover mot Spålen på den siden stidelet var på. Vi avslutter loggingen til 100 km løypa her og kan notere 26 km fra start.

Ny bro over til hytta fra stidelet

 Løpeturen fortsetter videre tilbake mot Mylla dam og går først langs østenden av Store Sinnera.

Skiltet forteller oss at Spålen er beskyttet som naturreservat. Ved nordenden av Store Sinnera er det bare vakkert og godt å være til

Store Sinnera

Her løp jeg forbi for 4 år siden under Kristins Runde på vei mot neste topp som var Ringkollen.
Gode minner..
Grusvegen bringer oss nordover til Tverrsjøstallen og det er varmt i solen.

Tverrsjøstallen passeres og deretter er det inn i skogen mot Sinnerseter. Underveis passerer vi avstikkeren til Svarttjernshøgda-også ett av toppunktene under Kristins Runde.

Avstikker til Svarttjernshøgda

Sinnerseter passeres og det er bare å glede seg over flott utsyn mot Mylla-dette flotte vannet som for meg, og kanskje flere, danner en mental nordgrense i Nordmarka.

Mylla

Grusevegen langs sørsiden av Mylla utgjør siste delen av løpeturen som ble på drøye 38 km. Spesielt fornøyd med å ha fått rekognosert øvre del av NUC 100 og fått utført endel logging.
Dagen ble fin og jeg fikk endatil løpt på nye stier-kan ikke bli bedre.