Skog

Sør for Kobberhaugene

Skog, skogen er et interessant begrep som får frem mye følelser også hos meg. Hvorfor er det slik? Heldigvis er det gode følelser som bringes frem. Jeg skal ikke meterene inn i skogen før jeg får en indre ro som jeg ikke får andre steder. Følelsen av å være hjemme er også merkverdig tilstede ofte. Kanskje er det fordi vi alle i bunn og grunn er naturbarn. Løpeturene mine i skogen blir derved viktige for meg og andre som finner glede i å være der. Hvordan skogen har det og hvordan det er i skogen blir derved viktig og noe jeg forholder meg til når jeg er der. Lange løpeturer gir gode muligheter til å oppleve skogen på ulike steder og det er alltid grunn til ettertanke.
Denne uken er en uke med lav belastning etter mye mengde de to siste ukene. Periodisering heter det visst og det hjelper alltid meg til å få overskuddet tilbake. Løpeturen tidligere i uka i mørket over Grønliåsen gikk i rekordfart og jeg hadde en god løpsopplevelse.
Søndager er gode dager hvor det er mulig å bruke mye tid ute i skogen. Selv om denne uken skal ha lav belastning-og også fikk tilnærmelsesvis det-er løpeturen på søndag viktig for meg.
I dag gikk den i sydlige deler av Nordmarka med start fra Låkeberget, forbi Ullevåsæter, Lørensæter, Kobberhaugene, Bjørnholt, Kamphaug, Skjærsjøen, Hammeren-Låkeberget-totalt 22,3 km på ca 3,5 t.
Fra Låkeberget er det kort avstand til skogen omslutter meg og får frem godfølelsen.

Fin furuskog ved Låkeberget

Etter noen rolige dager er det litt krevende i starten, men jeg finner etterhvert en god løpsrytme på min vei nordover mot Høgåsen og Ullevåsæter. Etter kryssingen av Ankerveien løper blå- og rødsti sammen og det er åpenbart mye trafikk her.

"Sti" ved Høgåsen

Selv om "stien" bærer preg av svært mye bruk er det stille i skogen og jeg er lykkelig alene inntil jeg ankommer grusvegen rett sør Ullevålsæter. Underveis er fine stemninger å få med seg.

Nord for Ullevålsæter ligger de vakre Aurtjernene og jeg passerer det østre når jeg begir meg inn i skogen igjen etter en kort strekning med grus under beina.

Østre Aurtjern

Kontrasten mellom det idylliske tjernet og kraftledningene er voldsom og jeg er glad for å dukke inn i skogen på en sti som åpenbart er lite benyttet(min favoritt).

Skogen omslutter meg, stien er god og løpsrytmen kommer raskt på plass igjen idet jeg tar fatt på stigningene mot Dølerudhøgda. Stidelet ved Lørensæter er mer enn tydelig i et hogstfelt som dukket opp her for noen år siden.

Lørensæter er forøvrig en av de få stedene Løvenskiold ikke eier her inne. Blåstien er lagt i en kraftig runde øst og nord slik man ikke blir plaget med folk som bruker blåstiene..rødstien går derimot rett gjennom tunet.. Vel, jeg gleder meg over vakker skogsnatur og flotte bakker og det skal man ikke kimse av.

Lørenseter

Utsyn mot vest med Lørensetertjern

Etter "omveien" rundt Lørenseter forteller stidelet meg ved Slåttemyra at Kobberhaugene nærmer seg kraftig.

Granskogen har vært den dominerende etter Østre Aurtjern, men etterhvert blir vegetasjonsdekket skrinnere og da kommer furua til sin rett. Gran er fint, men jeg trives bedre i det åpne landskapet som furua gir.

Furuskog ved foten av Kobberhaugene

Jeg har også et ærend i dag i skogen. Det står noen poster etter NUC som må hentes før vinteren er der og vel fremme på østre Kobberhaug kan jeg glad og fornøyd konstatere at posten fortsatt er på plass.

Sjekkpunkt Kobberhaugene

Mer skal ikke til for å glede en enkel sjel som min. Utsynet her opp er vanligvis flott, men tåka som omslutter toppene hindrer utsynet i dag. Fint er det likevel her oppe-også i dag.

Kobberhaugene i høstskrud

Høyere enn dette kommer jeg ikke idag og nå går løpeturen videre til Bjørnholt og Bjørnsjøhelvete.
På vei nedover får jeg et flott utsyn mot Bjørnsjøen og Rådalshøgda.

Det er bare å glede seg over de inntrykk naturen gir. Underlaget er litt mindre glatt enn under "nattultra'en" sist helg, men det er fortsatt all mulig grunn til å være våken ned den styggbratte lia.
Jeg får imidlertid snart gleden av å skue mot Bjørnholt.

Bjørnholt

Hogstfeltene er mange og de har også inntatt øvre del av Gamle Nordmarks veg. Jeg beslutter derfor kjapt å benytte en umerket sti slik at jeg unngår det "ødelagte" terrenget og kommer rett på Bjørnsjøhelvete.

Luftig sti ved kanten av Bjørnsjøhelvete

Gleden er stor når også posten ved Bjørnsjøhelvete er på plass og løpeturen kan fortsette mot Kamphaug. Det er åpent og fint å løpe sørover.

Jettegryter ser jeg ikke ofte, men jamen er det ikke en like ved stien.

Til tross for at jeg har vært ute i snart 3t er formen fortsatt god. Mat har jeg ikke inntatt underveis, men den ligger klar i sekken dersom sulten melder seg. For meg fungerer det egentlig best på korte turer(3-4t) å spise bra før jeg starter å løpe. Blir det lenger enn det må jeg starte spisingen senest etter 3t. Det går hurtig frem mot  Kamphaug og vel fremme er potten full idet posten er på plass også her.

Kamphaug

På vei nedover mot Skjærsjøen hører jeg "rare" lyder som viser seg å stamme fra bremsene til en syklist som kommer bakfra. Jeg blir imponert når han tar seg neodver den mildest talt glatte stien over svabergene uten uhell.
Nede ved Skjærsjøen er det like vakkert som alltid og utsynet mot nord må nytes.

Skjærsjøen

Så er det litt nedover og bortover før løpeturen er slutt. Drøye 22km på 3,5t er bra så treg som jeg er. Viktigst av alt er at løpsopplevelsen var god og naturen god å være i.

En uke i juni

Kobberhaugene, vestre topp

I løpet av en uke er målsettingen min å løpe 3-4 økter, hvorav et bakkedrag, en rolig langtur og 1-2 restitusjonsøkter. I tillegg har jeg begynt å gå de dagene jeg ikke løper og det er en morsom avveksling. En annen artig ting, bare et innfall jeg fikk, er å avslutte 1-2 løpeøkter med 1 km med barfotløping. Det er sannsynligvis 35 år siden jeg løp barbent.

Flott underlag til å løpe barbent

Det jeg registrerer er selvfølgelig at "droppet" blir borte og løpesettet blir mer naturlig. Dessuten er det forfriskende å kjenne kjølig gress på føttene. Meningen med dette må være avvekslingen for føttene og så er det morsomt. Etter en økt på gresset føles det som å ha en "klump" på foten når jeg tar på meg løpeskoen igjen.
Uken ble innledet med en rolig økt rundt hele Grønliåsen-denne fantastiske terrengformasjonen-som er like utenfor ytterdøren min. Den er som skapt til korte løpeturer i en travel hverdag. Den kan løpes rundt, på tvers, på langs og på kryss og tvers-året rundt.

Informasjonsskilt om Oldtidsvegen

Over åsryggen følger blåstien faret til den gamle Oldtidsvegen og det er flere gravrøyser langs stien.
I tillegg til dette er det utallige umerkede stier som kan løpes i alle mulige retninger.
En morsom variant er å o-løpe til utsatte poster som står ute i bestemte tidsintervall. Det er sjelden løpingen blir så morsom som da. Noen ganger er det også ekstra krevende å finne posten og det gjør økta enda bedre å komme gjennom en serie på 10 poster som ligger spredt ut over hele åsen.

En av O-postene til Hauketo IF

Vel, etter en rolig runde rundt åsen løper jeg over åsryggen tirsdag og torsdag med en gåtur på onsdag. Status på torsdag er da 3 løpeøkter så langt.
Etter en restitusjonsøkt på fredag som gåtur er det bakkedrag på lørdag. Av en eller annen uforklarlig årsak har jeg lagt min elsk på bakkedraget fra Mobekken p-plass, opp til utsiktspunktet på Mellomkollen og tilbake igjen. Her får jeg ca 380 høydemetre på 4 km på tidvis krevende underlag og det er jo god muskulærtrening. Jeg har adoptert denne bakken en periode fremover for å bygge mer muskler.

Start fra bommen ved Mobekken p-plass

Den bommen er start og mål på mitt bakkedrag. For meg er returen ned nesten like viktig. Det er en utfordring å løpe hurtig nedover etter å ha klatret helt opp. Været på lørdag var like fint som det har vært en stund nå og etter å ha gjort unna "gruspartiet" innledningsvis var det endelig ut i terrenget.

Opp vil jeg, opp!

Bakker er egentlig noe jeg aldri har fått helt tak på så da må jeg bruke tid på å bli bedre. Eller som Pippi Langstrømpe sier..Det har jeg aldri prøvd før så det kan jeg helt sikker.
Jeg stiler meg tvilende til om det er mulig å ta seg opp en sånn bakke uten å komme over terskel på et eller annet tidspunkt, men jeg kan jo ta feil.
Øvelse gjør iallefall mester og jeg gleder meg over at tiden jeg bruker opp og ned stadig reduseres.
Utsikten fra toppen er grunn nok i seg selv til å ta turen opp hit.

Utsyn fra Mellomkollen mot Maridalen og Oslo

Etter å ha klatret opp er det bare å ta telling før returen ned gjennomføres. Jeg elsker å trøkke på nedover. Det er konsentrasjonskrevende og ekstra utfordrende med stinne bein etter løpeturen opp.
Her er det viktig å fokusere på teknikk hele tiden. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan medføre fall og i en sånn fart på steinete underlag kan det bli en stygg sak. Jeg kommer ned uten uhell også denne gangen. Varmen gjorde løpeøkta ekstra krevende og det er godt å roe seg ned ved bilen før jeg kjører hjemover. 3 gangen jeg gjennomfører økta og litt fremgang tidsmessig hele tiden på oppturen, mens det er relativt likt nedover.

Kikutmassivet fra Kobberhaugene

Søndag er dagen for rolig langtur og av praktiske årsaken har bakkedraget havnet på lørdag. Det må jeg slutte med. Beina var stinne etter lørdagens klatring og kombinert med varmen ble det en litt krevende økt i dag, men du verden så fin ellers.
På vei innover i Maridalen på morgenkvisten hadde jeg avgjort at Skar var utgangspunktet i dag. Politimannen som stoppet meg ved Låkeberget ville det annerledes. Tro det eller ei, men vegen var stengt for publikum ifm et sykkelritt. Politimannen var hyggelig og mente at Låkeberget kunne være et like fint utgangspunkt for en løpetur. Det hadde han jo rett i og jeg hadde egentlig ikke noe valg.
Endringen var positiv fordi jeg måtte improvisere og det er som regel alltid det beste utgangspunktet for gode løpeturer. Min runde ble da Låkeberget-forbi Ullevålsæter-Blanktvannsbråten-over Kobberhaugene-forbi Bjørnholt, langs Rottungen, vestsiden av Øyungen, opp til Fagervann og ned på umerkede stier til Hammeren og deretter Låkeberget. En knakende fin løpetur på 25 km unnagjort på 4t.

Kobberhaugtjernet

Damkrona i sørenden av Bjørnsjøen

Rottungen

Øyungen

Fagervann

En god uke, til tross for litt stinne bein og det at jeg er litt kjørt etter dagens økt-varmen i dag kan også ha litt å si her.
Totalt: 57 km, 8t og 1.300 høydemetre.
Neste uke blir det mer-ca 70-80 km.

Gjensyn med Kobberhaugene

Utsyn fra Kobberhaugene mot sør

Nydelig dag og utmerkede forhold i en flott tur i terrenget fra Sognsvann til Kobberhaugene og tilbake igjen. Jeg var litt usikker på om kreftene var tilbake igjen etter opplevelsen på torsdag, men det gikk forholdsvis greit.
Bilen ble parkert ved starten på blåmerket sti på Sognsvann. Målsettingen var en stille og rolig tur i terrenget i mitt eget selskap-krevende på en fin dag som denne, men jeg fikk det til. Kroppen kjentes grei ut  når jeg kom meg innover i skogen fra parkeringsplassen. Innerst på parkeringsplassen går det en blåmerket sti rett ut i skogen og den fulgte jeg frem til Ankerveien. Med få unntak var jeg ganske alene. Etter en stund skimter jeg Svartkulp fra østsiden av vannet.

Svartkulp

Skogen rett nord for parkeringsplassen har store innslag av furu. Det gjør den mer åpen idet furua trenger mye lys for å trives. Konsekvensen for min del er at jeg kjenner effekten av en varm sommerdag. Det er en god følelse. Jeg kommer frem til Ankerveien og følger den et lite stykke rett sørover før jeg tar av mot nord igjen ved Nedre Blanksjø. Dette er et naturskjønt sted som er et fint mål for en kort tur fra Sognsvann.

Nedre Blanksjø

Stien stiger jevnt oppover fra Nedre Blanksjø. Fordelen med denne løypa er mangelen på skader av vegetasjonen som følge av ikke utført tynningshogst. Det motsatt er tilfellet med den andre løypa som starter litt lenger ut på Ankerveien. Snart er jeg ved veien til Ullevålsæter fra Hammeren, men jeg tar stikkveien rett nord for Ullevålsæter og videre utover mot Blankvann. Auretjern dukker opp og jeg tar av fra veien og ut i terrenget. Kraftledningene er et særdeles skjemmende inngrep i flott natur, men må tilskrives kontoen for uforstand i tidligere tider.

Ledningstraseen rett ved Auretjern

De samme ledningene finner man igjen hele veien til Kikut og videre forbi Langlia. Det er svært skjemmende. Ferden går videre i flott skogsterreng mot Lørenseter-dvs stien går øst og nord for stedet. Jeg følger blåstien mot Bjørnholt og tar av rett nord for Lørenseter mot Kobberhaugene. Det er en flott skogsti, lange jevnt stigende partier og noen krevende motbakker. Jeg er i ferd med å slutte å gå i motbakker. Tesen min er at jeg ikke blir god i å løpe motbakker av å gå dem-de må løpes. Teknikken min er å gå inn i bakken med overskudd, redusere steglengden, beholde frekvensen og jobbe seg tålmodig oppover. Er bakken ekstra krevende går jeg noen meter eller tar en kort stopp.

Utsyn mot Auretjernsliene rett sør for Dølerudhøgda

Lørenseter passeres og jeg tar fatt på den siste stigningen mot Kobberhaughytta. Det stiger relativt jevnt og stien går i tett granskog avbrutt av enkelte, åpne partier. Jeg treffer enkelte andre på vei nedover. Kobberhaughytta dukker etterhvert opp og her er det stengt for sommeren. Min tur fortsetter langs Kobberhaugtjernet som er nydelig beliggende ca 100 meter under toppen.

Kobberhaugtjernet, 426 moh

Ved nordvestende på tjernet tar jeg av mot toppen. Innledningsvis er stigningen overkommelig, men etterhvert går det mer eller mindre rett opp. Jeg blir tvunget til å legge inn gåpartier i de verste motene, men biter tenna sammen og løper ellers. Belønningen på toppen er storslått utsikt mot sør.

Kobberhaugen, vestre, 526 moh

Det blir noen minutters pause på toppen for å nyte utsynet, men snart går turen tilbake igjen via østre  Kobberhaug. Her er utsikten utmerket i nordlig retning og en annen kjenning dominerer horisonten-Kikuttoppen.

Kikuttoppen med Kikut ved foten

Jeg møter snart stien til Bjørnholt og tar sørover igjen mot Blankvann. Det går bratt nedover og jeg evner å holde et høyt tempo. Åpenbart begynner teknikken i ulendt terreng å sitte bedre. Ved Blankvann er det ut på grusen og behagelig innledning ved nedoverløping i en drøy km. Veien flater ut, jeg passerer avkjøringen til Lørenseter og deretter Auretjern. Stigningene til Ullevålsæter er greit unnagjort og jeg benytter anledningen til å bunkre mer vann. Det er varmt ute og jeg har hatt et væsketap til tross for at jeg har fylt på stadig vekk. Jeg kjenner også at kroppen vil ha litt næring etter over 2t løping. Jeg legger ikke inn noe stopp så vann får  greie seg til jeg er tilbake på Sognsvann. Ideelt sett burde jeg hatt med noe næring-særlig på en dag som denne med såvidt høy temperatur. Jeg kjenner at det koster litt å fullføre inn. Jeg velger den østlige blåstien nedover mot Sognsvann. Ift tidligere år er den ikke til å kjenne igjen. Hogstmaskinen har virkelig kost seg her. Landskapet ser tidvis ut som en krigssone. Det er ikke noe vakkert syn.

Østre blåsti mot sør

 Heldigvis er jeg snart nede ved Ankerveien og kan ta fatt på den siste biten mot Sognsvann. En kort stund etter er jeg fremme ved kiosken som har vært endepunktet for mange turer.
Jeg kjente litt ubehag i det venstre kneet i dag. Det tenker jeg skyldes bruken av et par med godt brukte Ronin-sko. Lette og fine å løpe med, men fullstendig mangel på støtte og ubrukelige som terrengsko.
Fremover på turer over 2t må jeg ha med næring og 8 flasker med vann. Unødvendig å føle seg tom den siste delen av løpet. Totalt sett en flott tur i nydelig terreng. Det er ikke siste gangen Kobberhaugene blir målet for en løpetur.