Lillomarka på kryss og tvers

På Holåsen..dagens høyeste punkt

Lillomarka kommer jeg stadig tilbake til. Det er gode grunner til det. Den er lett tilgjengelig, passe stor, full av merkede og umerkede stier, terrenget er altfra krevende til lett, det er ikke altfor stor trengsel og skogsnaturen er flott. I dag var planen å løpe litt på kryss og tvers med hovedretning nordover inntil jeg fant det for godt å dreie sørover igjen.
Utgangspunktet mitt var Kjelsås som det er de fleste ganger. Innfallsmetoden er en tilnærming jeg liker bedre og bedre når det gjelder løpeturer i skogen. Når jeg gjorde meg klar ved bilen fikk jeg en ubehendig lyst til å legge første etappe opp til Grefsenkollen-utsikten der er fenomenal over Oslo og det er passe bratt opp ditt. Turens begynnelse gikk derfor først gjennom morgenstille Kjelsåsgater langs Myrervegen før jeg tok "snarveien" opp en lokal bratt trapp for å komme raskt opp.

Snarveien

Snarveien var såpeglatt så jeg var ytterst forsiktig på vei oppover. Vel oppe får jeg første belønningen i form av en flott utsikt over Oslo.

Ferden videre går for en stor del på veien oppover-bare avbrutt av et kort stiparti før jeg er vel oppe ved restauranten på toppen. Beholdningen her er utelukkende utsikten.

Fjorden i det fjerne

Stoppen på toppunktet blir kort. Jeg løper til den umerkede stien som tar meg nedover til Trollvannsstua. Et mer idyllisk sted skal du lete lenge etter i Oslo.

Trollvann

Stien videre nordover tar meg forbi Lachmannsfjell. Det store spørsmålet er på hvilken side av fjellet jeg skal løpe. Stidelet lenger opp i bakken gir meg nemlig to muligheter.

Høyre eller venstre?

Full av oppdagertrang som jeg er i dag tar jeg selvsagt til venstre-på en ny og for meg ukjent sti. Den tar meg fremover mot Solemskogen på vestsiden av Lachmannsfjell. Her har jeg ikke vært før og benytter selvfølgelig anledningen til å løpe feil to ganger. Min unnskyldning får være dårlig merking(latter). Etter å tatt orienteringen litt mer alvorlig løser det seg og jeg befinner meg plutselig på en litt luftig sti med flott utsyn mot Maridalen. Hvorfor har jeg ikke vært her før?

Lenger fremme, rett etter Kringlefjell, er jeg med ett ved nordenden av Langevann.
Stemningen her inne en tidlig søndagsmorgen er magisk.

Langevann

Mitt andre alternativ rett etter Trollvann ville bragt meg ned ved sørenden av Langevann og på kortere tid, men det ville ikke vært så spennende!
Ved passering av Linderudkollen er det store forandringer idet en anleggsveg er etablert på det som tidligere var en blåsti. Jeg er mer enn glad for å legge forandringene bak meg og nyte de fine lysstemningene som en lav vintersol gir når bakken er mettet av fuktighet.

Bakken ja..fuktig, men ikke sørpete. Resultatet er bare våte bein, men med åpne sko og gode sokker blir løpeturen bra. Jeg forlater "sivilisasjonen" ved Revlitjern og tar fatt på stigningene mot Holåsen.
Mange ganger har jeg løpt denne stien-mest i motsatt retning-og det er morsomt å løpe andre veien.

Rett nord for Grytedalen er det mye vindfall som bildene overfor viser. Stien er imidlertid god og tar meg trygt frem under store stokker og langs en stri bekk. Noen stigninger til så er jeg på toppunktet av Holåsen. Utsynet her er vakkert som alltid og det er altfor lenge siden sist.

Utsyn fra Holåsen

Jeg har også husket på å spise en av brødskivene jeg tok meg og det er ikke dårlig. Det blir også den eneste. Etter den er det så mange inntrykk at jeg glemmer helt å spise og først kommer i tanker om det igjen når det er kort tid igjen av løpeturen. Vel, etter Holåsen er det litt opp og frem så er jeg på høyde med Granberget. Det smeller kraftig fra et rifleskudd i skogen lenger fremme og kanskje er det en elg som har måttet bøte med livet? Mine tanker om en dreining mot Sørskogen termineres når jeg hører lyden av skuddet som kommer fra samme retning. Vel har jeg ikke pels og store ører, men det er best å holde seg unna jaktlaget. Jeg dreier av sørover og løper forbi Granberget nedover.

Retning Kjelsås!

Stemningen på høyde med Granberget er akkurat like magisk som jeg husker den.

Det bærer videre nedover på utmerket, men våt sti. Den lave sola står rett mot meg og gjør det litt krevende å se hvor foten skal settes, men jeg har løpt her utallige ganger tidligere og det gjør det litt tryggere. Løpeturen idag er forøvrig ukens eneste som foregår i dagslys. Mine andre løpeturer finner sted om kvelden etter jobb og nå er det definitivt mørkt. Hodelykta er derfor helt nødvendig, men ettersom jeg liker løping på umerkede stier er det klart en fordel å ha løpt på disse tidligere.
Lenger sør hilser Karusputten blidt når jeg passerer.

Svabergene nedover er svært våte, men med 212 på beina går det så det suser nedover. Merkelig hvor godt festet er på disse skoene sammenlignet med både 255, 280 og 295. Hvorfor i all verden kan ikke Innov gjøre noe fornuftig også med de andre modellene??
Lenger nede får jeg et infall igjen og skjærer ut i terrenget på en umerket sti som etter mine beregninger skal ta meg til tjernet Lille Gryta. Stien er mer enn god og en liten stund etter er jeg ved nordenden av det flotte tjernet.

Lille Gryta

 Jeg følger blåstien nedover mot Solemskogen og tar rødstien ned mot Monsetangen. Litt ende i bakken ser jeg en sti som går oppover igjen. Den får jeg selvfølgelig lyst til å utforske og den tar meg rett opp til Kringla så da er ringen nesten sluttet :-).
Ferden videre går ned til Kjelsås og bilen. En riktig så fin løpetur er dessverre over og jeg er tilfreds med å ha "skrapet sammen" drøyt 20 km og 500 høydemeter på drøye 3t og 15 min.

Gjensyn med Lillomarka

Lille Gryta

Altfor lenge siden jeg var i Lillomarka og i dag var det duket for min runde gjennom hele marka.
Kjelsås-Linderudkollen-Evensetermyra-Lilloseter-Sinober-Barlindåsen-Lille Gryta-Kjelsås
En runde på 22 km unnagjort på 3t 45 m.
En tidlig start gir ro og fred i skogen....

Lange, seige motbakker opp mot Linderudkollen gjør kroppen varm og jeg må snart få av meg vindjakken. Hoppbakken ved Linderudkollen er like vakker som alltid.

Jeg forlater "sivilisasjonen" og tar fatt på Hadelangsvegen etter Evensetermyra I skogen er det fortsatt like stille.

Snart er jeg på tunet til Lilloseter og her er det stille og fredelig som ellers.

Farten er helt grei, men jeg har fått løpt altfor lite dette året og mangler mengdetrening. Det gjør at jeg bruker mer energi på å komme meg fremover med den vante farten og får tendenser til krampe mot slutten av "runden".
Lenger inne passerer jeg Kjulsvannet rett før Sørskog og her er det bare idyllen.

Det er enda noen km igjen før jeg når det nordligste punktet-Sinober-men ikke lenge etter er jeg der.

Med unntak av noen geiter som nyter friske skudd er jeg ganske alene på tunet til Sinober.

Løpeturen går videre mot Skillingsdalen og en solid brødskive finner veien ned i en sulten kropp.
Etter en stund kan jeg nyte utsynet mot Maridalen.

Stigningen opp til Barlindåsen er mer brutal enn jeg kan huske den-det må være min miserable løpeform, men snart jeg der...hurra!

Lenger nede på åsryggen er det sublimt utsyn over Maridalen..dagens høydepunkt.

Deretter legger jeg inn kosegiret og løper på umerkede stier hvor ingen sykkelfant har vært..bare meg. Snart er jeg ved Lille Gryta og kan ta "snarveien" over Knatten med fint utsyn over Maridalsvannet.

Deretter er det bratt ned til Monsetangen og på rødstien frem til Kjelsås.
En kjempefornøyd løper kan se tilbake på en fin morgen i Lillomarka.

Lillomarka..en sommeropplevelse

Kjulstjernet

Lillomarka er en liten perle. Betydelig mindre enn sin storebror Nordmarka, som også er flott, men full av flotte landskapsrom. Høydeforskjellene er behagelige, stiene er mange og underlaget er ikke spesielt krevende. Lillomarka er som skapt for korte langturer på 2-4t.
En av mine favoritter tidligere har vært å ta toget fra Kjelsås til Movatn og løpe gjennom Lillomarka tilbake igjen til Kjelsås. Det er en kort løpetur på 10-12 km alt etter stivalg og altfor kort til en kort langtur. Løpeformen min er også blitt bedre med årene i terrenget-tregere på vei- og da starter jeg og slutter på Kjelsås, etter en kort runde i Lillomarka. Løypa i dag gikk forbi Monsetangen, over Kampen, blåstien forbi Karusputten og Granberget, fem til Sinober og sørover igjen mot Sørskogen, Lilloseter, Hadelandsveien, Linderudkollen, Kringla og endelig Kjelsås. En løpetur på 21 km unnagjort på 3t og 5min. Av en eller annen grunn er tempoet på vei opp-kan det være all treningen?

Maridalsalpene i det fjerne

Innledningsvis unner jeg meg synet av Maridalsalpene hvor jeg gjennomførte et bakkedrag til Mellomkollen i går. Dagen er betydelig kjøligere enn sist søndag som var grådig varm-i dag er det ca 13-15 grader og egentlig behagelig løpevær. Vindjakken finner fort plassen sin i sekken og blir værende der helt til jeg er tilbake ved bilen.

Monsetangen

 Monsetangen er et flott samlingssted som mange benytter og jeg løper over og finner min for tiden umerkede, favorittsti som går bratt opp til Kampen. Kneika opp er så bratt at det er fornuftig med rask gange oppover for å unngå for mye melkesyredannelse-det er rolig langtur som står på programmet. Vel opp er utsynet mot Maridalen like betagende som sist jeg var her.

Utsyn fra Kampen mot Maridalen

Stien over Kampen er forøvrig en "snarvei" inn i marka som er behagelig lite beferdet og etter en kort nedoverbakke løper jeg forbi idylliske Lille Gryta.

Lille Gryta, 17 mai-2014

Stigningsgradienten er svakt stigende, men dagen er god. Vannflaskene-jeg har alltid med to små-etterfylles med friskt vann i bekken fra Styggedalsputtene. Det går fremover opp mot Karusputten på "svabergene". Ikke lenger etter er jeg ved putten.

Karusputten

Når jeg tenker meg om er det faktisk en god stund siden jeg løp forbi her-kanskje det er derfor jeg ble "dratt" inn hit. Så lenge har jeg vært borte at noen har rukket å sette opp et eiendommelig skilt like ved stien litt lengre innover.

Trangen til å bekjenne kan kanskje bli påtrengende ute i skogen, men her er iallefall en mulighet.
Skogen er flott og stien like fin som jeg husker den.

Stidele mot øst og vest

Stidelet som angir retning mot Sandermosen og Sørskogen passeres og foran meg ligger flotte skogsstier frem mot Granberget som er like flott og dramatisk som jeg husker det.

Granberget

Stien snirkler seg fram i granskogen, undervegetasjonen blir på et kort parti borte og jeg får følelsen av å være i en stor skog. Det skjer sjelden i Norge, men jeg har opplevd det ofte i Tyskland-som har store skogområder.
Jeg løper for det meste, men legger inn gange i brattmotene for å unngå syredannelse. Det går i greit tempo fremover og etter ca 1t og et kvarter er jeg på tunet til Sinober.

Sinober

Her er det servering i tillegg til gårdsdrift. Jeg er imidlertid på treningstur og setter ikke av tid til pauser. Det er viktig å holde jevn fart hele tiden og gjøre alt som er mulig å gjøre mens jeg er i bevegelse. På vei sørover igjen er det mer folksomt-jeg passerer en turgruppe på vei mot Sørskogen.
Det er også utført en del arbeide for å gjøre stien mer farbar, herunder flotte, små broer.

Snart dukker Sørskogen opp og jeg er like etter ved idylliske Kjulstjernet.

Kjulstjernet

Jeg har allerede rukket å sette til livs den første brødskiva og formen er god når jeg tar fatt på den korte biten til Lilloseter. Dette partiet er vanligvis fuktig, men lite nedbør har gjort underlaget svært tørt-la oss håpe det kommer mer nedbør snart.

Lilloseter, april 2014

Ved Lilloseter er det "fullt hus". Stedet er veifast og det øker tilgjengeligheten slik at flere trekkes hit både til fots og med sykkel. Det er et fint sted, men jeg må videre. Vegen følges et kort parti før jeg skjærer ut på blåstien som følger Gamle Hadelandsvei sørover.

Informasjon om Gamle Hadelandsvei

Blåstien går mer eller mindre parallellt md grusvegen en drøy km, men er betydelig mindre beferdet.

Parti fra Gamle Hadelandsvei

 Det blir en hyggelig stund i løpesko gjennom Bispedalen og frem til Evensetermyra hvor slunkne vannflasker og en tørst løper får nødvendige etterfyllinger av vann.

Ved Evensetermyra

Her krysser jeg igjen grusvegen som går til Lilloseter. Etter en kort vannpause går ferden videre mot Linderudkollen. Området er rikt på historie og det ble bl.a. drevet gruvedrift her på slutten av 1800-tallet.

Gruvedrift-informasjonsskilt

Mitt tempo er høyere enn jeg har erfart tidligere til tross for at jeg ikke bruker mer energi og det får jeg ta som et positivt tegn. Etter nok en vegkryssing er det bratt opp til jeg møter grusvegen igjen en drøy km før Linderudkollen. Den følger jeg frem til Linderudkollen hvor Svartputt er like flott som jeg husker den.

Svartputt ved Linderudkollen

Linderudkollen er et idyllisk sted og tilgjengelig for allmenheten med bil. Svartputt er tilrettelagt med badebrygge i vannet, men temperaturen er lite fristende i dag :-).
Min følgesvenn den siste biten blir rødstien til Kjelsås. Det er varmt i lyngbakkene når jeg løper bortover og nedover til tjernet Kringla.

Kringla

"Rødstien" går over vannet mens jeg følger en umerket sti rundt og til jeg får mer fast grunn under føttene på motsatt side. Det går bratt nedover og deretter litt opp og bort og så er jeg ved Langsetløkka på Kjelsås.

Langsetløkka

Det bærer over løkka og bratt ned til bilen og jeg kan konstatere at nok en flott løpetur er over-noe raskere enn det jeg hadde sett for meg, men det er egentlig greit i dag idet jeg akkurat rekker å få på den ene skoen før det "høljer ned". Kan det være at mine bønner om regn er blitt hørt?

Grand Tour Maridalen

Maridalen med Maridalsalpene

Finnes det noe bedre måte å bruke 17 mai på enn en lang løpetur i skogen? Ikke for meg. Med nydelig vær, en opplagt kropp og en km-sulten løper lå alt til rette for en fin dag i skogen.
Jeg kommer ofte tilbake til Maridalen når jeg er på jakt etter gode løpeopplevelser og det ble mitt valg også i dag-dvs Maridalen med en del tilleggsopplevelser som gjorde løpeturen ekstra lang og innholdsrik. Fra Kjelsås gikk løpeturen gjennom Lillomarka over Barlindåsen, Movatn, Tømte Gård, Liggeren gård, Bjørnholt, over Vindernøgda, forbi Ullevålsæter, Låkeberget, Brekke og tilbake til Kjelsås. En løpetur på ca 35,5 km med ca 1.400 høydemetre som var over på 5t 47 m brutto-en stor løpsopplevelse.

Maridalen fra Kampen, 310 moh

En god løpetur blir litt til underveis. Ved Monsetangen så jeg sultent på en umerket sti som strøk bratt oppover til toppen av Kampen. Aldri løpt her og det er like magisk når en ny sti skal innvies. Pigge bein fikk kjørt seg opp brattmotene som bragte meg over toppen og ned til tjernet Lille Gryta.
Etter en kort periode på blåstien til Sinober forsvinner damen ut på umerkede stier rett vest for Styggedalen. Lillomarka er et herlig sted! Flottere skog skal en lete lenge etter.

Skog i stjerneklassen

 Barlindåsen er en nydelig åsrygg som byr på noe av de fineste utsynene over Maridalen fra østsiden av dalen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne dalen har vært bebodd i uminnelige tider.

Maridalsvannet fra Barlindåsen

Løpeturen over åsryggen er magisk. Det er nesten så jeg venter å se en bjørn dukke opp i den flotte skogen.

I nordenden av åsryggen byr høyde 384 også på gode utsyn.

Så bærer det bratt nedover på "svabergene" til Skillingsdalen.

På føttene sitter er par nye sko av merket Puma, modellen er: Fas 500 TR. Les mer om den her:
Puma Fas 500 TR
Mitt første inntrykk er at gripeevnen er under middels, stabiliteten er god og den gir grei demping. Vannet slipper greit ut, overdelen virker snau på min fot, men skoene fremstår som solide. Vekt er 310 g. Det er liten dropp fra hæl til tå og det kjenner jeg godt i fettputene mine nå. Jeg må teste denne mer før jeg kan felle noe endelig dom.
Movatn passeres-det er idyllisk som alltid ved Søndre Movann.

Denne gangen skal jeg "bak" Maridalsalpene og jeg løper oppover en kombinert rød-/blåsti langs Kvernbekken-her er det langt tørrere en det pleier å være, noe som egentlig er mitt inntrykk så langt fra flere steder i skogen denne våren. Det er flott innover og oppover.

Tømtevegen overtar etterhvert og her oppe er det faktisk litt vinter ennå!

Våren er imidlertid like rundt hjørnet og jeg nyter en sommerklar Masteputt når vegen flater litt ut.

Vegen tar slutt når jeg ankommer Tømte gård, jeg løper rundt gårdstunet og fortsetter på blåstien nedover mot Liggeren gård. Her er snøen helt borte-noe som alldeles ikke var tilfelle under min løpetur Maridalen Rundt, 6 april. Maridalen Rundt-2014

Stidele til Kalvsjøen

Stemningsbilde fra samme sted den 6 april:

Stien ned til Liggeren gård er bratt, men jeg kommer levende ned og kan nyte utsynet sørover mot Øyungen.

Øyungkollen midt i bildet!

Det er på tide med mer mat og litt grusløping. Jeg lider valgets kvaler, men beslutter å ta en "utvidet" runde og løper til sørenden av Rottungen hvor jeg tar blåstien til Bjørnholt.
Rottungen er et alldeles nydelig vann rett ved Gåslungen.

Rottungen-nydelig vann

Hvorfor akkurat inn til Bjørnholt? Mitt valg beror på at blåstien over Vindernhøgda begynner ved Bjørnholt. Det er også en sti jeg ikke har løpt før og det er fristelse så stor at jeg ikke kan motstå den. Kartet forteller meg også at det noen solide stigninger opp til toppen og det liker jeg godt.
Jeg løper over dammen i sørenden av Bjørnsjøen og det er som alltid like fint her.

Rødstien gjennom Bjørnsjøhelvete krysses noe lenger inne og så begynner den etterlengtede stigningen. Det går mer eller mindre rett opp med krevende underlag en god stund-nydelig!

Vel oppe overtar furuskogen og det er flotte utsyn.

Utsyn mot sørøst, Skjærsjøen i bakgrunnen

Turen blir rikere når jeg også finner sportegn etter Storfugl her oppe.

Lort fra Storfugl

Bakken opp tok krefter og det er godt å løpe nedover i slak, åpen furuskog på min vei mot Ullevålsæter.

Vann er det lite av i denne tørken og jeg er mer enn glad for å etterfylle kropp og flaske i Østre Aurtjern.

Så blir det grus frem til blåstien tar over nord for Store Åklungen. Denne karen krysser vegen foran meg rett ved Ullevålsæter-heldigvis lenge mellom hver gang jeg påreffer Huggorm.

Det er ikke gamle karen og det er best å holde avstand. De yngste pøser ut mye gift når de hogger.
Det bærer nedover mot Låkeberget på god sti som er mye brukt.

Etter Låkeberget er utsynet innover Maridalen vakkert som alltid.

Maridalsalpene i bakgrunnen

Jeg er mer enn trøtt og det har kanskje sammenheng med at både distanse, høydemetre og temperatur har vært godt over det lengste jeg har vært borti så langt i år. Godt å ankomme bilen ovenfor Oset på Kjelsås og nyte intrykkene fra en flott løpsopplevelse.