NUC 100-rekognosering, Roensætra-Katnosa dam

Katnosa, østbredden

Lykkelig er den som kan tilbringe store deler av dagen i skogen. Nordre deler av Nordmarka er da et ytterst velvalgt sted for jeg-som foretrekker lite trengsel-kan løpe i timesvis alene og uforstyrret av annet enn det naturen måtte by på. Anledningen i dag var mer rekognosering av NUC-100 løypa + noe av NUC-54 løypa. Tverrsjøstallen var igjen start- og sluttsted og jeg løp en runde på ca 28,5 km forbi Roensætra-Elgstøa-Katnoshøgda-Katnosa dam-Finnerudsæter-Spålen-Sinnerdammen-Ugla(t/r)-Sinnerdammen-Tverrsjøstallen. Hele runden var unnagjort på drøye 4,5t så det gikk relativt radig for en gammel treig kjerring som meg. Skaden i foten var jeg også spent på etter mye restitusjon(turgåing) og en løpeøkt i Østmarka tidligere i uka.
Tverrsjøstallen ligger forøvrig 9 mil hjemmefra slik at det er en voksen kjøretur også. Fordelen er at mat og kaffe kan inntas på veien og så er det tid til å glede seg til løpeturen.
Våren og sommeren har vært skikkelig bra i år, men i dag var det mer skyer og regndråper på bilruta når jeg nærmet meg Jevnaker. Litt regnvær hører imidlertid med og Gore-tex jakken var med i sekken.
Vel fremme på Tverrsjøstallen var det greie forhold og litt regn, men varmt.

Tverrsjøstallen

Åpningspartiet-frem til Roensætra-gikk på grusveg i mangel av andre alternativer. Kroppen var lett og fin og jeg fant en grei løperytme innover. Snart er jeg nede i Kalvedalen og får øye på en art beitedyr jeg ikke har sett før. På avstand ser det ut som geiter, men på nærmere hold ser jeg at det må være en sauerase. Sauer med horn er ikke vanlig kost i Norge.

Ellers virker det som det er mye beitedyr ute i år-faktisk også storfe. Sauene har en tendens til å like seg i nærheten av sætrene. Det er ikke overraskende all den tid det er mer åpent her og flotte grassenger. Bakdelen er omfanget av skitt, men sånn er det bare. Jeg nærmer meg etterhvert Roensætra og er glad for at jeg ikke har hytte her med all sauen som har slått seg ned i området. Det er vanskelig å sette foten et sted det ikke er sauelort :-)
Vel fremme på Roensætra begynner alvoret. Det skal logges og rekognoseres. Partiet frem til Katnosa dam er det vel ca 2 år siden jeg var på sist-da ifm NUC-82 i 2012.

NUC-100, Sjekkpunkt Roensætra

Sjekkpunktet er akkurat i stidelet. Jeg kom ned i høyre billedkant for en 1 uke siden på min løperunde som gikk fra Sinnerdammen og frem til Roensætra. Ved Roensætra er ca 45 km tilbakelagt og mye av det terrenget som er krevende ligger bak, men det er langt igjen.
Løypaa følger blåstien mot Elgstøa og deretter Katnosa dam. Først er det gjennom sætertunet.

Tunet på Roensætra

Løypa går gjennom sætertunet og frem til skigarden på motsatt side hvor blåstien tar seg ned i sørøstlig retning på utsiden av skigarden. Jeg er glad for å legge bak meg sætra med all sauelorten og komme ut på skogstien.

Sauer er ålreite dyr tross alt

Innover og nedover går det greit, men også her viser det seg å være en del vindfall. Det går med noe ekstra tid til å løpe rundt, men det hører med.

Stien er ellers slik jeg husker den og det er greit å løpe innover i skogen. Partiet fra Roensætra til Katnosa dam er forøvrig en "snarvei" sammenlignet med NUC 54 løypa dersom man løper fra Mylla dam til Skar. Føttene mine fungerer heldigvis greit og det gjør også kroppen. Jakken har funnet plassen sin i sekken og der blir den resten av løpeturen-det er varmt, fuktig og oppholdsvær blitt.
Snart er jeg fremme ved Elgstøa som tydeligvis er bebodd. Det er dessuten et flott sted litt sør for Gjerdingen.

Elgstøa

Jeg løper videre og blåstien går til å begynne med rett nord for Rankedalen. I Rankedalen-som starter ved Elgstøa og strekker seg sørøstover-er hovedterrenget en lang myr. Løypa krysser myra lenger inne, men innledningsvis er det mer vann enn jord og endene trives godt her. Andemor blir forskrekket når jeg passerer like ved på blåstien. Ungene flyr i en retning og andemor i en annen retning. Ellers er det vel ikke mange som passerer her slik at de får sannsynligvis mye ro og fred. Før stidelet løper jeg over et gammelt hogstfelt.

Øst for Elgstøa-jeg blir visst aldri ferdig med stedet :-) - er det store områder som ligger innenfor naturreservatet Spålen-Katnosa. Jeg kan levende forestille meg at elgen liker seg her-uforstyrret som det er. Forøvrig er det vel en grunn til at stedet heter Elgstøa.
Tilbake igjen på stien er det tid for et nytt stidele. Denne gangen skal vi til høyre-opp mot Katnoshøgda hvor neste sjekkpunkt er.

Blåstien til venstre i bildet fører til Båhussætra og derette Daltjuvmana. Min vei går imidlertid ned i Rankedalen hvor myra skal krysses på et egnet sted.

Tørrskodd myrkryssing

Myra i Rankedalen mot vest

Etter litt spenning ifm myrkryssingen bærer det oppover i flere hogstfelter nord for Katnoshøgda. Det begynner å gro til her og da kommer også sauen for å nyte godsakene.

Utsikten lenger oppe byr på et siste farvel med åsene nord for Gjerdingen.

Naturen her oppe er vakker..

Øverst i lia dukker jeg inn i skogen, forserer et tettere skogparti med en del vindfall før jeg kommer til en lysning som representerer Katnoshøgda. Her er sjekkpunktet ved den blåmerkede stubben.

Sjekkpunkt Katnoshøgda

Med dette er stigningene over og jeg skal nedover ca 100 høydemeter til Katnosa. Blåstien går på fin skogssti, men mye vindfall innledningsvis gjør at det går mer tid.

Lenger nede-på høyde med Nedre Skjortjern-har hogstmaskinen forsynt seg i bakkene ned mot vannet og jeg får en utsikt jeg ikke har hatt før. Heldigvis er det-som vanlig-utvist hensyn mot blåstien og det er greit å løpe nedover.

Lenger nede dukker jeg inn i skogen igjen..takk og lov..og ikke lenge etter er jeg på tunet til Katnosa gård som ligger i nordenden av Katnosa.

Katnosa gård

Løypa følger blåstien som går langs østbredden av Katnosa. Rett rundt første svingen etter gården går stien ned til høyre(til venstre på bildet under).

Det er vakkert stykke natur langs østbredden av Katnosa og jeg-som forlengst er kommet inn i løpsrytmen-nyter løpeturen.

Østbredden av Katnosa

Det er ikke behov for mer..vakker natur og et par med løpesko. Godt å være til og jeg drømmer meg nok så langt bort at jeg ikke med en gang registrerer at dagens store naturopplevelse utfolder seg rett foran meg i Leveringsvika, helt sørøst i Katnosa. Gråhegren synes nok at den fæle skapningen som kom løpende ble noe nærgående på stien i vannkanten. Fuglen er diger, men den har ingen problemer med å fly relativt kjapt utover vannet. Jeg registrerer at den ikke stiger så mye at den blir synlig på himmelen, men holder seg noe lavere slik at den mer eller mindre går i ett mot skogen og terrenget langt der bak. Fantastisk naturopplevelse og min andre med Gråhegre på like mange uker.

Gråhegren er omtrent midt i bildet og går i ett med skogen

Humøret er på topp når jeg ikke lenge etter ankommer Katnosa dam som er neste sjekkpunkt.

Katnosa dam

Sjekkpunktet i grantreet på bildet

Her møtes NUC 100 og NUC 54 og følger samme løype frem til sjekkpunkt Kamphaug ca 25 km lenger sør. Jeg skal imidlertid først mot Spålen og en tur fra Sinnerdammen til Ugla og tilbake igjen før jeg løper tilbake til Tverrsjøstallen. Turen til Ugla skyldes at det ble feil med loggingen sist søndag og da må jeg til pers igjen. Første delen går sør for Katnosa-innledningsvis over noen damkonstruksjoner.

Stien frem til Fagerlisæter-ca 1,5 km etter Katnosa-er mer løpbar enn jeg husker den, men jeg har stort sett kommet motsatt vei. Fagerlisæter er iallefall fagert som alltid.

Fagerlisæter

Stedet var tilholdssted for en enhet fra Milorg under 2 verdenskrig, men brukes vel ikke av noen i dag, kanskje. Jeg løper videre og det går stort sett svakt nedover på grei sti frem til Spålselva. Underveis legger jeg merke til at multene er godt på vei noen steder. De lever nok ikke lenge like ved stien. Spålen(vannet) er beliggende ca 12 meter over Katnosa og forbundet med Spålselva.

Bro over Spålselva

Elva kan tidvis være stri og det er sikkert flere enn meg som er glad for broen.

Spålselva mot Spålen

Dette er også et velegnet sted for å etterfylle vann. I dag tas jeg imot av 3 ravner som har holdt "råd" på plassen nord for broen. Det blir et svare spetakkel når jeg ankommer og det er morsomt å oppleve så store kråkefugler. Ravnen er forøvrig en intelligent fugl.
Jeg finner intet spiselig her så det må være rådslagning som har foregått.

Rådsplassen til ravnene

Etter vannsupplering løper jeg videre på stien mot Finnrudsæter. Den er svært god og fremdriften blir derfor tilsvarende.

Ikke lenge etter ankommer jeg Finnerudsæter som er like stille og idyllisk som alltid.Jeg deler stedet idag kun med sauene som har slått seg til her.

Finnerudsæter

Her gir stidelet mange muligheter..nord til Finstad, sør til Steinvollsætra, men jeg skal vestover til Spålen.

Stidele med mange muligheter

Det bærer bratt opp over åsryggen sør for Spålshøgda.

Vel oppe er det like bratt ned igjen. Det er noe vindfall her, men ikke veldig mye. Snart får jeg øyekontakt med Spålen igjen og stien følger etterhvert østbredden frem til sjekkpunktet-som er stidelet i nordøstenden av Spålen.

Spålen

Sublim sti

Sjekkpunkt Spålen

Sjekkpunkt Spålen gjelder for både NUC 100 og NUC 54. Førstnevnte fortsetter etterpå nordover mot Sinnerdammen og deretter Ugla, mens sistnevnte fortsetter sør og deretter vestover mot Katnosa dam-som er der jeg kom fra i dag.

Mot nord til Sinnerdammen

Stien nordover er godt løpbar og en knapp km senere er jeg ved stidelet som ligger på østsiden av elva-motsatt av hytta.

Sjekkpunkt Sinnerdammen

Da var det på tide med dagens strafferunde. Jeg skal nå løpe vestover til Ugla-som er neste sjekkpunkt for NUC 100-og tilbake igjen. Bakgrunnen er loggingsfeil på samme løpetur sist helg.

DNT Sinnerdammen

Det bærer over hyttetunet, inn i skogen, over en myr og frem til stidelet mot Ugla.

Stidelet mot Ugla

Stigningsgradienten deretter er opp til Ugla og vel fremme er jeg nøye med å gjøre ting riktig på gps-klokka slik at nye strafferunder kan unngås.

Sjekkpunkt Ugla

Løypa til NUC 100 fortsetter på grusvegen i sørlig retning til sjekkpunkt Spålsberget knappe 2 km lenger fremme.

Mot sør

Jeg skal imidlertid tilbake til Sinnerdammen og noterer med tilfredshet at returtiden er 5 min bedre uten at jeg har lagt vekt på det. Så koser jeg meg som en liten unge på terrengstien nordover til jeg møter grusvegen ved nordenden av Store Sindera. Deretter er det transportetappe på grus frem til Tverrsjøstallen hvor bilen står tålmodig og venter på meg-sammen med litt flere andre biler enn når jeg kom drøye 4,5 t tidligere.
Oppsummert: Godt fornøyd med å ha logget frem til Katnosa dam for NUC 100. Med full logging for NUC 54 gjenstår kun full logging for NUC 26 og så er alt i havn. Foten klager litt, men mindre enn sist uke. Alt i alt en strålende dag i Nordmarka.

NUC 100 - Innledningen på en flott opplevelse

Utsyn fra Pershusfjellet mot nordøst

En bedre måte å tilbringe søndagen(1.6) på enn å løpe i terrenget i nordre deler av Nordmarka kan jeg vanskelig tenke meg. Foruten gleden ved å være der var en annen målsetting å rekognosere innledningen på NUC 100. Det ble en flott dag med tørt underlag, tidvis svært mye vindfall og varmt, flott vær.
Jeg fikk sjekket løypa frem til Sinnerdammen og returnerte deretter til Mylla dam. Frem til dit gikk runden til Bislingsætra, Syljusæter, Bislingflaka, Åssjsøsætra, Trantjern, Kolleren, Tverrsjøstallen, Pershusfjellet, Sinnerdammen-hvor returen til Mylla dam gikk først til Tverrsjøstallen, deretter Sinnerseter og så Mylla dam.
Det har åpenbart vært kraftig vind siden i fjor høst og det var svært mye vindfall opp til Bislingsætra, ned til Syljusæter, ned til Åssjøsætra, noe ned til Trantjern og noe opp og ned fra Pershusfjellet, samt endelig litt ned til Sinnerdammen.
Start fra Mylla dam tidlig på morgenen gir muligheten for å bruke store deler av dagen. Bakken opp mot Bislingsætra er like bratt som sist gang og det er mye vindfall oppover.

Jin på vei opp fra Mylla dam

Veien til Bislingen fjellstue krysses idet stigningene tar slutt og det er forholdvis greit å løpe inn mot første sjekkpunktet-Bislingsætra.

Mot Bislingssætra

Sjekkpunktet Bislingssætra er beliggende ved den første bygningen som passeres på veien innover.

Sjekkpunkt Bislingsætra

Posten vil være plassert i grantreet på høyre side i bildet-rett ved løypa.

Løypa fortsetter på blåstien mot Syljusæter og det er delvis åpen og greit terreng å løpe i.

Lenger fremme åpner det seg mer opp mot øst og det er fine utsyn mot Harestua og Romeriksåsene.

Det går fremover på flatene og over noen myrpartier. Etterhvert brekker det bratt ned mot Syljusæter.
Nedover er det svært mye vindfall på tvers av stien. Syljusæter byr på et gjensyn i enden av skogkanten. Stedet ser like forlatt ut som de fleste av setrene her oppe i Nordmarka.

Syljusæter

Etter Syljusæter går løypa mot Bislingflaka og det innebærer nye, lange stigninger i samme retning som vi kom fra-bare litt lenger vest. Innledningsvis følger løypa vegen til Syljæster og her er det også en del vindfall.

Noen hundre lenger borte tar løypa av mot Bislingflaka i vegkrysset hvor også stidelet er.

Stidele mot Bislingen fjellstue

Innledningsvis følger løypa driftevegen oppover som går i en jevn stigning

Etterhvert overtar en kombinert rød- og blåsti og det er en fin løype som går oppover i etterhvert mer åpent terreng når høyde vinnes.

Mot Bislingflaka

På veien opp er det et rikt dyreliv. Jeg ser både en hare som forskrekket forsvinner inn i skogen igjen, og spor etter storfugl. Det bærer opp og frem til skiltet med Jevnaker Allmenning, like ved toppunktet, hvor også stidelet vil være.

Sjekkpunkt Bislingflaka

Toppunktet, Bislingflaka, 691 moh

Løypa dreier mer mot vest og endelig skal vi mot Åssjøsætra. Først skal vi over noen voksne myrer som er uvanlig tørre, men dog byr på nok fuktighet til å gi våte føtter-slik det skal være i skogen.

Etterhvert går det nedover og inn i skogen igjen, hvor det også her er mye vindfall.

I bunn av bakkene kommer blåstien inn på grusvegen fra Mylla.

Grusvegen følges over en bakketopp, litt ned og deretter inn på blåstien mot Åssjøsætra som ligger like opp i bakken. Sjekkpunktet vil være i den store grana ved den røde hytta på bildet nedenfor.

Sjekkpunkt Åssjøsætra

Beitedyrene er sluppet løs og som vanlig trives de godt ved de ulike setrene. Åssjøsætra er en av de mest populære stedene og det er morsomt å se lammene som kun kan være 1-2 mnd gamle. Noen av søyene imponerer med opp til 3 lam.
Det er folksomt i nordenden av Åssjøen-denne flotte innsjøen rett ved Åssjøsætra. Mange camper i det fine været. Broen som var der ifjor over bekken i utløpet er nå borte, men det er fullt mulig å hoppe over-alternativt gå litt lenger ned og så over.
Løypa går videre opp mot stidelet til Kolleren-som har måttet gi tapt for vinden. Jeg setter det opp riktig slik at orienteringen blir lettere for de som kommer etter.

Dugnadsgruppen i DNT har sannelig mye å ta tak i etter vinterens herjinger langs blåstiene.
Det er noe vindfall også nedover til stidelet ved Trantjern, men mindre enn tidligere.
Gården, Trantjern, ligger like ved stidelet.

Trantjern

Stidele ved Trantjern

Deretter er det oppover i varme motbakker. Jeg vekselvis løper og går oppover. Utsikten mot Ølja og Svarttjernshøgda-Nordmarkas høyeste topp-er upåklagelig.

Ølja og Svarttjernshøgda

Stidelet passeres og det går kjapt bortover og til en drikkepause i en av Kollernputtene.

Kollernputtene..en av dem

Ikke lenge etter er den siste kneika der og utsynet fra toppunktet er magisk som alltid.

Utsyn mot Pershusfjellet

Toppunktet..det nordre

Det er 2 toppunkter..det nordre og det sydligste. Jeg har blitt fortalt at utsynet er bedre fra sydpunktet, men det viser seg å ikke stemme. Iallefall har det for mange år siden stått et branntårn her og festene er tydelige den dag i dag ved toppvarden.

Toppunktet..det sydligste

Imidlertid finner vi her en geocache og skriver selvfølgelig en hyggelig hilsen inn i boken som har ligget her siden 2004.

Jin i ferd med å finne frem geocachen

Så går løypa og ferden videre ned til Kalvedalen først. Gudbrandstjernet passeres nede på flaten før siste bakken ned til Kalvedalen.

Gudbrandstjern

Måka og anda som har fått lov å være fred ved tjernet blir nesten forskrekket når jeg lister meg bort for å ta et bilde :-)
Grusvegen bort til Tverrsjøstallen er begivenhetsløs somm altid, men jeg noterer meg at det har kommet nye bommer både før Tverrsjøstallen mot Kalvedalen og mot Sinnerdalen-trafikken har nok blitt i største laget.

Tverrsjøstallen

Tverrsjøstallen er sjekkpunkt både for 54 km og 100 km-hhv 10 km og 19 km etter Mylla dam.
Vi forsetter videre mot en av høydepunktene i NUC-partiet over Pershusfjellet. Her går løypa på blåstien over hele fjellryggen og det er terrengløping i noe av det flotteste terrenget som jeg har løpt i.

Stidelet ved nordenden

Oppe på flaten etter den første stigningen

Skeptisk hver gang jeg skal forbi den steinen :-)

Utsyn mot Holåsæter

På vei ned mot Finstad

Stidelet ovenfor Finstad

Løypa kommer ned fra Pershusfjellet midt i bildet og fortsetter ned til høyre i bildet.
Nyt turen over Pershusfjellet. Det er en sublim løpeopplevelse fra start til slutt. Punktum.
Bekken nede i bunnen av bakken etter stidelet byr alltid på vann til en tørst løper og vi etterfyller kropp og flasker før løpeturen går videre ned til Sinnerdammen-som blir sjekkpunkt både for 54 km og 100 km. Rett etter den bratte stigningen flater det ut og deretter er det ned til høyre på en gammel blåmerket sti mot Sinnerdammen. Her er det en del vindfall.

Vindfall på vei ned mot Sinnerdammen

Vel nede venter bekken fra Store Sinnera oss og stidelet hvor sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Sinnerdammen

Hytta til DNT ved Sinnerdammen er flott og vi unner oss synet av den.

DNT Sinnerdammen

100 km-løypa fortsetter over tunet og videre vestover mot Ugla og Øyangen, mens 54 km løypa fortsetter sørover mot Spålen på den siden stidelet var på. Vi avslutter loggingen til 100 km løypa her og kan notere 26 km fra start.

Ny bro over til hytta fra stidelet

 Løpeturen fortsetter videre tilbake mot Mylla dam og går først langs østenden av Store Sinnera.

Skiltet forteller oss at Spålen er beskyttet som naturreservat. Ved nordenden av Store Sinnera er det bare vakkert og godt å være til

Store Sinnera

Her løp jeg forbi for 4 år siden under Kristins Runde på vei mot neste topp som var Ringkollen.
Gode minner..
Grusvegen bringer oss nordover til Tverrsjøstallen og det er varmt i solen.

Tverrsjøstallen passeres og deretter er det inn i skogen mot Sinnerseter. Underveis passerer vi avstikkeren til Svarttjernshøgda-også ett av toppunktene under Kristins Runde.

Avstikker til Svarttjernshøgda

Sinnerseter passeres og det er bare å glede seg over flott utsyn mot Mylla-dette flotte vannet som for meg, og kanskje flere, danner en mental nordgrense i Nordmarka.

Mylla

Grusevegen langs sørsiden av Mylla utgjør siste delen av løpeturen som ble på drøye 38 km. Spesielt fornøyd med å ha fått rekognosert øvre del av NUC 100 og fått utført endel logging.
Dagen ble fin og jeg fikk endatil løpt på nye stier-kan ikke bli bedre.