Vinter, vinter og atter vinter

Trondheim, Nidelven med Gamle Bybro

Lysere dager, men fortsatt er det snø neste samme hvor jeg befinner meg ila uken. Ukens to første dager ble tilbragt i Trondheim som jeg av en eller annen grunn alltid trives veldig godt i. Sammenhengen kan være at jeg hadde knappe 6 fine år her ifm studier for knappe 25 år siden (det føles alledeles ikke så lenge siden, men det er det faktisk). De siste 6-7 årene har jeg vært flere turer til Trondheim ifm gjennomføring av kurs og jeg tar alltid med løpeutstyr for å ha muligheten til å gjenoppleve gamle løperuter. En av favorittene starter i Midtbyen og tar meg opp til Moholt og videre opp Jonsvannsveien tilhøydebrekket før nedstigningen til Jonsvann med retur samme vei. En fin løpetur på 15 km tur/retur.


Mandag ettermiddag, mens det fortsatt var litt lyst ute satte jeg kursen over Gamle bybro, gjennom Bakklandet og oppover mot Moholt. Litt spent innledningsvis på om kneet mitt ville tåle så mye asfaltløping(det gikk heldigvis bra).

Starten ved Pilgrimsgården

Bakkene oppover forbi Kristiansten festning er drøye, men jeg legger inn krabbegiret og kommer meg greit oppover. Litt før Moholt flater det mer ut og da er jeg ca halvveis. Omkjøringsvegen løper jeg under og deretter stiger det jevnt på mot vendepunktet mitt rett før Vikarauntjønn.
Underveis er det fint utsyn mot Trondheimsfjorden.

Den siste kneika er alltid lang og bratt, men det går opp også i dag.

Utsyn nedover fra vendepunktet.

Fornøyd løper ved vendepunktet

Så er det bare returen igjen og det virker alltid lettere, men av en eller annen mystisk grunn er den negative splitten bare på 1 min. Kald ble jeg også til tross for god bekledning og løping.

I slutten av uken biter vinteren seg fortsatt fast på Larkollen og selv om det ikke er mange cm så er det slitsomt hvitt ute.

På vei ut i skogen på søndag

Trøsten får være at underlaget er mykt selv om det er vått enkelte steder. Det er imidlertid alltid godt å komme ut i skogen-uansett når.

Fornøyd løper tross alt

Søndagens løpetur får meg inn på et nytt stiparti nord for Orefellen.

Orefellen

Jeg kommer da etterhevert inn på kjerrevegen som strekker seg fra Kurefjordveien til Støtvigveien.

Parti fra vegen mot Støtvigveien

Litt lenger fremme dukker jeg inn på en skogssti etter å ha passert et velkjent stidele.

Det positive med denne uken er at jeg har økt antall løpeøkter til 2. Fortsatt er jeg igang med romaskinen selv om 4 reisedager bringer antall økter ned i 2. Totalt 4 treningsøkter.

Hogstfelt i Støtvigskogen

Kneet er fortsatt samarbeidsvillig, men jeg holder på 2 løpeøkter i hele mars i kombinasjon med 4 roøkter pr uke. Etterhvert forsvinner vel også vinteren såpass at jeg kan finne sykkelen og trene med den ute. Likevel, en god uke.

Fornøyd etter en god treningsuke

Gjensyn med Trondheim

De tre første dagene av inneværende uke har jeg hatt gleden av å tilbringe i Trondheim. Det er alltid en opplevelse å komme tilbake hit. Det vekker kjære minner om studietiden som ble avsluttet for 20 år siden-da hadde jeg tilbragt 5,5 år i byen.
Anledningen er videreutdanning så slik sett er ringen sluttet. Grunnutdanning og påfyll på samme sted. Intet er bedre etter en lang dag inne enn å snøre skoene og løpe ut i den flotte byen.
Jeg bor i Midtbyen så i går gikk løpeturen opp over den gamle broen(på bildet) opp Jonsvannsveien til Omkjøringsvegen og ned igjen via Gløshaugen og Elgseter med retur til hotellet på Cicignions plass.


Den gamle hovedbygningen(på bildet) får meg alltid over i det nostalgiske hjørnet og det er alltid fint å legge løpeturen gjennom området.

I dag gikk turen langs bredden av Nidelva opp til Elgseter bro(bildet) og videre til Stavne bro.



Deretter bratt opp Breidablikkveien, kryssing av Byåsveien og frem til Sverresborg alle. Jevn og seig stigning hele veien i bitende kulde. Tungt etter en periode med basistrening, men du verden hvor godt det er. Belønningen er flott idet jeg dreier nordover og tar meg ned Sverresborg alle. Først passerer jeg folkemuseet som har fått en ny, fin hovedbygning-den var ikke her for 3 år siden.



Det er sikkert et flott anlegg og jeg har noe til gode å titte nærmere på. Jeg bodde 3 år på Byåsen og gikk ofte til fots fra sentrum. Den første kneika(det er den bratteste bakken jeg har stiftet bekjentskap med) er veien opp Steinberget. Den er voksen å løpe opp, men i dag går det nedover.
Jeg titter meg bakover noen ganger på min vei nedover. Det koster krefter å løpe opp her.
Snart er jeg nede ved Ila og tar meg frem gjennom sentrum via Kongens gate, Olav Trygvasons plass og frem til hotellet. En fin løpetur på en knapp mil over en 1t.

Løping i Trondheim

NTH, med Nidelven i forgrunnen

Å være i Trondheim byr alltid på en solid dose nostalgi. Jeg tilbragte nærmere 6 år i byen ifm mine studier ved ingeniørhøgkolen og siden NTH. Det er sistnevnte skole som formet meg mest faglig og menneskelig. For meg vil den alltid være NTH-ingen over, ingen ved siden. Det å befinne seg på høgskoleområdet bringer frem mange minner. Jeg blir også kraftig påminnet om hvor gammel jeg er-dagens studenter var knapt nok født når jeg studerte her. Løpingen er en kjær aktivitet. Fra hotellet i midtbyen går turen rett opp Jonsvannsveien, forbi studentbyen på Moholdt-hvor jeg bodde i drøye 2 år-og frem til kort før Jonsvann. Oppover går det hele veien. Det er godt, tilbaketuren går samme vei. Den turen hadde jeg i går. Det er vinter i Trondheim og festet var dårlig og det var tidsvis krevende å komme seg fram. Likevel, etter en hel dag innendørs på kurs var det deilig å komme seg ut igjen.
Kroppen føltes litt råtten i går, men det gikk lettere etterhvert.
I dag var det ut på løpetur igjen. Nok et motbakkeløp-denne gangen opp en gammel kjenning, brattbakken opp Steinberget. Her gikk jeg opp og ned utallige ganger fram og tilbake til Midtbyen fra hybelen på Byåsen. Det var litt krevende å finne utgangspunktet for bakken, men snart var jeg der. Det gikk rett opp på et glatt og snøfullt underlag. Bakken var noe av det mest krevende jeg har forsert og jeg måtte legge inn noen korte gåpauser for å få pusten igjen. Turen igår satt nok litt igjen i kroppen, men jeg har nærmest null overskudd for tiden. Vinden tok hardt opp på slettene forbi Sverresborg og et flott museumsbygg og snart var jeg fremme ved veidele ned Breidablikkveien og ned til bunnen av dalen igjen. Ned gikk det til Nidelva og over Stavne bro. Det er mange år siden jeg har vært der og minnene kommer lett tilbake når jeg tar meg gjennom til fots. Over Stavne bro dreier jeg kursen nedover mot Midtbyen igjen, ut til Øya og over broen ved Nidarøhallen, bort Kongens gate og er snart fremme ved utgangspunktet igjen ved Trondheim Torg.