Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen
Viser innlegg med etiketten kollern. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kollern. Vis alle innlegg

mandag 2. juni 2014

NUC 100 - Innledningen på en flott opplevelse

Utsyn fra Pershusfjellet mot nordøst
En bedre måte å tilbringe søndagen(1.6) på enn å løpe i terrenget i nordre deler av Nordmarka kan jeg vanskelig tenke meg. Foruten gleden ved å være der var en annen målsetting å rekognosere innledningen på NUC 100. Det ble en flott dag med tørt underlag, tidvis svært mye vindfall og varmt, flott vær.
Jeg fikk sjekket løypa frem til Sinnerdammen og returnerte deretter til Mylla dam. Frem til dit gikk runden til Bislingsætra, Syljusæter, Bislingflaka, Åssjsøsætra, Trantjern, Kolleren, Tverrsjøstallen, Pershusfjellet, Sinnerdammen-hvor returen til Mylla dam gikk først til Tverrsjøstallen, deretter Sinnerseter og så Mylla dam.
Det har åpenbart vært kraftig vind siden i fjor høst og det var svært mye vindfall opp til Bislingsætra, ned til Syljusæter, ned til Åssjøsætra, noe ned til Trantjern og noe opp og ned fra Pershusfjellet, samt endelig litt ned til Sinnerdammen.
Start fra Mylla dam tidlig på morgenen gir muligheten for å bruke store deler av dagen. Bakken opp mot Bislingsætra er like bratt som sist gang og det er mye vindfall oppover.

Jin på vei opp fra Mylla dam
Veien til Bislingen fjellstue krysses idet stigningene tar slutt og det er forholdvis greit å løpe inn mot første sjekkpunktet-Bislingsætra.

Mot Bislingssætra
Sjekkpunktet Bislingssætra er beliggende ved den første bygningen som passeres på veien innover.


Sjekkpunkt Bislingsætra
Posten vil være plassert i grantreet på høyre side i bildet-rett ved løypa.

Løypa fortsetter på blåstien mot Syljusæter og det er delvis åpen og greit terreng å løpe i.


Lenger fremme åpner det seg mer opp mot øst og det er fine utsyn mot Harestua og Romeriksåsene.



Det går fremover på flatene og over noen myrpartier. Etterhvert brekker det bratt ned mot Syljusæter.
Nedover er det svært mye vindfall på tvers av stien. Syljusæter byr på et gjensyn i enden av skogkanten. Stedet ser like forlatt ut som de fleste av setrene her oppe i Nordmarka.

Syljusæter
Etter Syljusæter går løypa mot Bislingflaka og det innebærer nye, lange stigninger i samme retning som vi kom fra-bare litt lenger vest. Innledningsvis følger løypa vegen til Syljæster og her er det også en del vindfall.



Noen hundre lenger borte tar løypa av mot Bislingflaka i vegkrysset hvor også stidelet er.


Stidele mot Bislingen fjellstue

Innledningsvis følger løypa driftevegen oppover som går i en jevn stigning




Etterhvert overtar en kombinert rød- og blåsti og det er en fin løype som går oppover i etterhvert mer åpent terreng når høyde vinnes.

Mot Bislingflaka
På veien opp er det et rikt dyreliv. Jeg ser både en hare som forskrekket forsvinner inn i skogen igjen, og spor etter storfugl. Det bærer opp og frem til skiltet med Jevnaker Allmenning, like ved toppunktet, hvor også stidelet vil være.

Sjekkpunkt Bislingflaka

Toppunktet, Bislingflaka, 691 moh
Løypa dreier mer mot vest og endelig skal vi mot Åssjøsætra. Først skal vi over noen voksne myrer som er uvanlig tørre, men dog byr på nok fuktighet til å gi våte føtter-slik det skal være i skogen.



Etterhvert går det nedover og inn i skogen igjen, hvor det også her er mye vindfall.




I bunn av bakkene kommer blåstien inn på grusvegen fra Mylla.


Grusvegen følges over en bakketopp, litt ned og deretter inn på blåstien mot Åssjøsætra som ligger like opp i bakken. Sjekkpunktet vil være i den store grana ved den røde hytta på bildet nedenfor.

Sjekkpunkt Åssjøsætra
Beitedyrene er sluppet løs og som vanlig trives de godt ved de ulike setrene. Åssjøsætra er en av de mest populære stedene og det er morsomt å se lammene som kun kan være 1-2 mnd gamle. Noen av søyene imponerer med opp til 3 lam.
Det er folksomt i nordenden av Åssjøen-denne flotte innsjøen rett ved Åssjøsætra. Mange camper i det fine været. Broen som var der ifjor over bekken i utløpet er nå borte, men det er fullt mulig å hoppe over-alternativt gå litt lenger ned og så over.
Løypa går videre opp mot stidelet til Kolleren-som har måttet gi tapt for vinden. Jeg setter det opp riktig slik at orienteringen blir lettere for de som kommer etter.



Dugnadsgruppen i DNT har sannelig mye å ta tak i etter vinterens herjinger langs blåstiene.
Det er noe vindfall også nedover til stidelet ved Trantjern, men mindre enn tidligere.
Gården, Trantjern, ligger like ved stidelet.

Trantjern

Stidele ved Trantjern
Deretter er det oppover i varme motbakker. Jeg vekselvis løper og går oppover. Utsikten mot Ølja og Svarttjernshøgda-Nordmarkas høyeste topp-er upåklagelig.

Ølja og Svarttjernshøgda
Stidelet passeres og det går kjapt bortover og til en drikkepause i en av Kollernputtene.

Kollernputtene..en av dem
Ikke lenge etter er den siste kneika der og utsynet fra toppunktet er magisk som alltid.

Utsyn mot Pershusfjellet

Toppunktet..det nordre
Det er 2 toppunkter..det nordre og det sydligste. Jeg har blitt fortalt at utsynet er bedre fra sydpunktet, men det viser seg å ikke stemme. Iallefall har det for mange år siden stått et branntårn her og festene er tydelige den dag i dag ved toppvarden.

Toppunktet..det sydligste
Imidlertid finner vi her en geocache og skriver selvfølgelig en hyggelig hilsen inn i boken som har ligget her siden 2004.

Jin i ferd med å finne frem geocachen
Så går løypa og ferden videre ned til Kalvedalen først. Gudbrandstjernet passeres nede på flaten før siste bakken ned til Kalvedalen.

Gudbrandstjern
Måka og anda som har fått lov å være fred ved tjernet blir nesten forskrekket når jeg lister meg bort for å ta et bilde :-)
Grusvegen bort til Tverrsjøstallen er begivenhetsløs somm altid, men jeg noterer meg at det har kommet nye bommer både før Tverrsjøstallen mot Kalvedalen og mot Sinnerdalen-trafikken har nok blitt i største laget.

Tverrsjøstallen
Tverrsjøstallen er sjekkpunkt både for 54 km og 100 km-hhv 10 km og 19 km etter Mylla dam.
Vi forsetter videre mot en av høydepunktene i NUC-partiet over Pershusfjellet. Her går løypa på blåstien over hele fjellryggen og det er terrengløping i noe av det flotteste terrenget som jeg har løpt i.

Stidelet ved nordenden

Oppe på flaten etter den første stigningen

Skeptisk hver gang jeg skal forbi den steinen :-)

Utsyn mot Holåsæter

På vei ned mot Finstad

Stidelet ovenfor Finstad
Løypa kommer ned fra Pershusfjellet midt i bildet og fortsetter ned til høyre i bildet.
Nyt turen over Pershusfjellet. Det er en sublim løpeopplevelse fra start til slutt. Punktum.
Bekken nede i bunnen av bakken etter stidelet byr alltid på vann til en tørst løper og vi etterfyller kropp og flasker før løpeturen går videre ned til Sinnerdammen-som blir sjekkpunkt både for 54 km og 100 km. Rett etter den bratte stigningen flater det ut og deretter er det ned til høyre på en gammel blåmerket sti mot Sinnerdammen. Her er det en del vindfall.

Vindfall på vei ned mot Sinnerdammen
Vel nede venter bekken fra Store Sinnera oss og stidelet hvor sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Sinnerdammen
Hytta til DNT ved Sinnerdammen er flott og vi unner oss synet av den.

DNT Sinnerdammen
100 km-løypa fortsetter over tunet og videre vestover mot Ugla og Øyangen, mens 54 km løypa fortsetter sørover mot Spålen på den siden stidelet var på. Vi avslutter loggingen til 100 km løypa her og kan notere 26 km fra start.

Ny bro over til hytta fra stidelet
 Løpeturen fortsetter videre tilbake mot Mylla dam og går først langs østenden av Store Sinnera.



Skiltet forteller oss at Spålen er beskyttet som naturreservat. Ved nordenden av Store Sinnera er det bare vakkert og godt å være til

Store Sinnera
Her løp jeg forbi for 4 år siden under Kristins Runde på vei mot neste topp som var Ringkollen.
Gode minner..
Grusvegen bringer oss nordover til Tverrsjøstallen og det er varmt i solen.


Tverrsjøstallen passeres og deretter er det inn i skogen mot Sinnerseter. Underveis passerer vi avstikkeren til Svarttjernshøgda-også ett av toppunktene under Kristins Runde.

Avstikker til Svarttjernshøgda
Sinnerseter passeres og det er bare å glede seg over flott utsyn mot Mylla-dette flotte vannet som for meg, og kanskje flere, danner en mental nordgrense i Nordmarka.

Mylla
Grusevegen langs sørsiden av Mylla utgjør siste delen av løpeturen som ble på drøye 38 km. Spesielt fornøyd med å ha fått rekognosert øvre del av NUC 100 og fått utført endel logging.
Dagen ble fin og jeg fikk endatil løpt på nye stier-kan ikke bli bedre.

lørdag 20. oktober 2012

Godt begynt-ikke i nærheten av fullendt

Åssjøen
Humøret var godt når Jin og jeg var på vei nordover grytidlig i dag morges. Regn var det lovet, men hva gjør vel det for to garvede ultraløpere? Jeg så frem til en svært lang dag i skogen fra nord til sør, men slik skulle det ikke bli.Målsettingen var å løpe gjennom NUC-løypa på 82 km.
0815 tok vi fatt på stigningen fra starten på Mylla dam. Bakken er brutal, men vi klokket greit inn på Bislingsætra etter respektable 15 minutter. Terrenget var mettet av vann og mer kom fra oven, men det hadde jeg sortert ut fra hodet-det eneste jeg hadde i hodet var neste sjekkpunkt. Det var ekstremt sleipt og til og med jeg slet litt tidvis. På en lang tur som denne er det viktig å tenke helt frem ift tempo. I den krevende løypa som NUC er ligger en grei fart for min del på 5 km/t. Det pleier å være greit også for Jin-selv om han trives best på asfalt. Etterhvert ble det stadig klarere for meg at Jin hadde alvorlige problemer gjennom et ekstremt vått underlag.
Etter pasering Bislingsætra flater det ut og det går gjennom et myrpreget terreng før det bekker ned til Syljusæter. Vi klokker inn etter en strekktid på 35 minutter-noe som er helt i rute.

Syljusæter
Etter dette følger løypa en kjerreveg noen hundre meter før vi tar av mot Åssjøsæter opp en lang, bratt bakke. På toppen flater det ut og det går fremover i greit, åpent terreng-preget av mye myr. Det er svært bløtt og myrvannet er iskaldt. Min metode for å håndtere dette er ullsokker og jernvilje.
Jin sliter mer, mister følelsen i beina og må senke farten.
Det er i sannhet en våt dag. Løypa brekker etterhvert nedover mot Åssjøen og det går fremover i det som kun fortjener karakteristikken gjørmebad.
Vel, Åssjøsætra er et flott sted-lykkelig er den som kan få tilbringe tid her inne.

Åssjøsæter
Jeg klokker inn etter å ha brukt 35 minutter fra forrige sjekkpunkt og formen er fortsatt svært fin.
Jin kommer litt etterpå og vi fortsetter oppover mot neste sjekkpunkt-Trantjern.
Vi er ganske alene i skogen og det er bare fint. En bekymring jeg har er tåkedannelse. Det er en del av det i dag, men vi har blitt forskånet sålangt.
Det er litt fastere underlag opp mot vannskillet, men ned til Trantjern er det like krevende igjen.
Likevel klokker jeg inn etter 23 minutter-noe som er en helt grei strekktid under disse forholdene.
Mens jeg venter på Jin er det tid for å finne frem litt næring for inntak i bakken opp mot Kollern.
Gel fra Winforce er det eneste som duger. Jeg kombinerer med brødskiver, salte nøtter og energidrikk.
Vi tar fatt på bakken-som er lang og er snart oppe på platået. Det er et fantastisk sted, men utsynet i dag er ikke der. Kollernputtene er der som alltid og er betagende.

Kollernputtene
Selve toppunktet byr på en av de fineste utsyn i Nordmarka og med en høyde over havet på 688 meter er det få topper som kan måle seg med denne i Nordmarka. Jeg har vært her mange ganger og på slutten av barmarkssesongen er det alltid vemodig å tenke på at dette kanskje blir siste gangen jeg er her før vinteren kommer.

Kollern, 688 moh
Jeg blir stående og vente lenge på Jin på toppen. Vel fremme er Jin tydelig på at løping i myrvann ikke fungerer greit i dag og vil avslutte løpingen. Det er det ikke noe å gjøre med.
Vi fortsetter derfor ned til Kalvedalen, løper vegen til Mylla dam og videre ned til Grua.

Godt begynt, men ikke nærheten av fullendt.

For egen del blir det flere, lange turer om ikke lenge-for egen del.