Årets første skitur

Sør for Finnvatnet

 Bedre sent enn aldri og bedre helt og fullstendig enn stykkevis og delt. I dag tok jeg første nordgående tog til Grua med kurs for Mylla og en tur gjennom Nordmarka. Olav var hyggelig turfølge fra Mylla til Langlimyra-noen km før Kikut. Der satte Olav kursen nordover igjen via Langli. Selv gikk jeg til Kikut og videre derfra til Songsvann via Bjørnsjøhelvete.
Det ble en tidlig start for å få fred og ro i løypa-de fleste ankommer med skibussen en drøy time senere. Vi gikk først over Mylla til Trantjern. Været var kaldt(11-13 grader under null og frisk vind). Løypene var ikke-eksisterende og slik var det frem til Langlimyra. Vi mer eller mindre brøytet løype. Utmerket trening, men det tar litt mer tid. Det tok meg drøyt 4,5 t å nå Kikut(ca 28 km).
Partiet over Mylla er flott, men koster det meste av festesmøringen. Jeg legger neste tur langs veien. Det er litt tidlig å miste festesmøringen allerede når kun 4-5 km av en tur på 43,5 km er over.

Over Mylla med utsikt mot Helgehaugen, 705 moh

Trøsten får være den betagende utsikten mot en vakker fjelltopp-Helgehaugen. En av Nordmarkas 5 topper over 700 moh. Etter kryssingen av Mylla bærer det videre forbi Trantjern, over Ølja og frem til Tverrsjøen og en velfortjent drikkepause.

Tverrsjøen

Tverssjøen er et knutepunkt. Her står alle uten stedssans og kart og lurer på hvor de skal gå videre. Alternativene er mange: Gjerdingen, Katnosa, Finstad, Sinnerdalen. Vi har allerede bestemt oss og har nødvendig utstyr og stedssans. Turen går mot Finstad over flere vann.-Skarvvannet, Buvatnet, Pershusvatnet og Finntjern. Etter min mening et nydelig parti løype langs Pershusfjellet. Sporet er fraværende, men hvem trenger vel det når stikkene står tett som hagl langs løypa. Det tar imidlertid tid og krefter og brøyte seg frem-til tross for vakker natur.

Over Buvatnet

Vinden tar på men gamle ultraløpere gir seg ikke så lett og vi ankommer Finstad i god behold. Finstad er ett av Nordmarkas eldste bosteder.

Finstad

Drikkepausen er velfortjent og velkommen. Vi skal imidlertid videre til Spålen og en liten matbit og tar oss frem gjennom skogen og ned til Finnvann. Her går løypa vår gjennom et flott terreng frem til Nautsundet og en matpause. Vinden tar på og oppholdet blir kort. Snart går turen videre opp et krevende skar til Tverrtjernet før det flater ut og vi tar oss frem forbi Bjørnputtene, Sandbekkmana og endelig en flott nedkjøring til Sandbekkvika. Etter en kort drikkepause bærer det over vesle Sandungen og frem til Langlimyra hvor vi skiller lag. Olav tar turen om Langlia og tilbake til Mylla. Jeg skal først til Kikut.
På Kikuthytta er det mye folk, men mulighet til å sitte ned. Her har jeg nådd frem til det nordlige punktet for de fleste som går skitur i Nordmarka. Med det øker trengselen til nesten komiske tilstander. Naturopplevelsen fortrenges til fordel for køgåing i løypenettet. Min neste skitur legger jeg til mindre beferdede strøk. Utsikten fra Kikut over Bjørnsjøen er imdlertid alltid betagende.

Bjørnsjøen

Resten av turen er køgåing i et stappfullt løypenett-nesten som å være i Oslo sentrum. Gudene vet hvordan dette er på en soldag. Føret er trått også resten av turen, men sporene er bedre oppgått. Jeg burde tatt meg tid til å legge på festesmøring-jeg har det alltid med meg. Vel, etter 1t 45m er jeg fremme på Songsvann-litt mer tidsbruk enn vanlig. Det er også fasiten etter turen. Årsaken er trått føre og dårlig skiform. Jeg er på min første skitur dette året-11 mnd siden sist gang og jeg merker at dårlig teknikk kombinert med dårlig feste gir lavt tempo. Jeg fortsetter imidlertid med 1 langtur på ski hver helg fremover frem til påske. Det er min metode for å opprettholde og bygge ut aerobisk kapasitet.
Turen er logget 20 mars, 2011. Av en eller annen grunn la jeg igjen gps-klokka hjemme i dag. Det var intet stort tap, men den er vanligsvis alltid med. Greit å være offline noen ganger!

Marka på langs og en ny smak av Nordmarka Ultra Challenge

På Kjerkeberget-Oslos høyest beliggende punkt.

En fantastisk dag i marka. Sol, + 25 grader og en innholdsrik løype. Turen gikk som vanlig til Grua med tog. Deretter med drosje til Mylla dam som var startstedet for dagens løype. KR-traseen ble fulgt ned til Katnosa dam. Deretter var det Nordmarka Ultra Challenge en god stund. Først fra Katnosa dam til Kjerkeberget og deretter til Sandungen og videre til Kikuttoppen. Turen videre innover gikk via Kikutstua og Nordmarksveien til Hammeren.

På fin sti kort før Gjerdingen

Til tross for et noe forsinket tog kom jeg greit frem til Grua. Jeg kom i prat med sjåføren som mente at utbyggingsplanene med 12 etasjers bygning på Bislingen var helt greit. "det var ingen som så det der oppe likevel". Et interessant argument. Vel vi skiltes som gode venner likevel og jeg var klar til innsats litt før 1030 ved Mylla dam. Mylla dam er et flott sted. Det har vært utgangspunktet for mange fine turer i marka både med ski og løpesko på beina. Jeg hadde flere målsettinger med dagens løpetur. En lang treningsøkt for å forberede kroppen og hodet på senere ultraløp, GPS-logge Nordmarka Ultra Challenge mellom Katnosa dam og Kikuttoppen(det manglende leddet nord for Kikuttoppen) og først og fremst ha en hyggelig dag i marka. Med unntak av en del firbente venner med ull var jeg ganske alene "nedover" mot Katnosa dam. Skjønt, nedover? Det er faktisk en god del høydemeter mellom Mylla dam og Katnosa dam-rett i voerkant av 300 for å være mer nøyaktig. Begynnelsen er imidlertid utmerket-en lang nedover bakke til Svartbekken på ca 3 km. Etter det er det slutt-det går oppover brått og brutalt. Jeg er med ett helt alene i skogen. Solen er god og varm når jeg jobber meg tålmodig oppover en lang bakke somm etterhvert flater ut og tar meg frem til nydelige Fjellsjøen. Jeg kan ikke huske at det var så flott her, men det er det. Etter dette beveger veien seg ubønnhørlig oppover før den brekker nedover igjen mot stidele til Gjerdingen. Gjerdingen er også et flott sted. Jeg husker ennå ankomsten til Gjerdingen under KR i fjor. Stedet var en perle og er det fortsatt. I dag bærer sjøen preg av markert nedtapping og skjemmes av det. Jeg tar meg likevel tid til en kort pause for å nyte utsikten mot Roensetra på østenden av sjøen.

Gjerdingen

Etter Gjerdingen bærer det oppover igjen. Det går mer eller mindre oppover i 2 km  frem til avkjøringen til Båhussætra. God trening å jobbe tålmodig opp lange og seige bakker. Etter vannskillet belønnes jeg med lange, slake nedoverbakker mot Katnosa. Jeg passerer Østbråtan som var stedet for en en pause og etterfylling av vann under KR i fjor. Under pausen ble jeg forbiløpt av den ene personen som tok meg igjen på siste strekket mellom Kringla og mål. Selv passerte jeg 3 stykker. Det er lite folk i skogen, men jeg treffer en hel gjeng som er på kanotur på Katnosa og som blir forbauset over å finne en løper langt inne i skogen. Kort etter er jeg ved avstikkeren til Katnosa dam. Hytta er populær og det er besøk også i dag. Jeg benytter meg av en av stedets bekvemmeligheter til et viktig ærend. På Katnosa dam blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.

Katnosa dam

Etter en liten pause er det på tide å logge neste del av Nordmarka Ultra Challenge. Første del går fra Katnosa dam til Kjerkeberget. Først ut på veien igjen og deretter et lite stykke på veien før jeg tar av ved ,et fra veien, nesten usynlig stidele. Det ligger noen hundre meter etter der skiløypa krysser veien. Jeg tar av og stien tråkler seg fram i et svært krevende terreng. Det er så og si umulig å ta seg frem på annen måte enn ved å gå. Skogen omslutter meg fullstendig og det er like vakkert som skremmende. Det er som å være i en helt annen verden. Stien er åpenbart lite bruk-de fleste tar vel veien og går glipp av mye flott natur. Jeg er på utkikk etter stidele til Kjerkeberget og finner det ca 2 km etter der jeg tok av fra veien.

Stidele til Kjerkeberget

Stien til Kjerkeberget er umerket, men stort sett tydelig der den snor seg jevnt, stigende oppover. Etter en avstand noe kortere enn antydet på skiltet er jeg fremme på Kjerkeberget. For et sted! Utsikten er fantastisk både sør og østover. Her er det på tide å nyte litt medbragt niste før turen går videre. På Kjerkeberget blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge

Utsikt fra Kjerkeberget sørover

Det er nesten vanskelig å forlate stedet, men jeg må videre. Neste etappe er overkommelig-stort sett nedover til broen ved Sandungen. Stien er litt tvetydig og jeg ankommer gårdstunet på Sandungen Gård. Det er man i ferd med å slikke omfattende mengder med sol, men blir ikke fortørnet av å bli gjennomløpt av meg. Et lite stykke på grusveg og deretter på en flott kjerreveg så er jeg ved broen mellom vesle -og store Sandungen. Her blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.

Broen ved Sandungen

Det er på tide med litt etterfylling av vann og jeg får det jeg trenger av Store Sandungen. Turen går videre mot Kikuttoppen. Først følges skiløypa ca 2 km. Den er krevende nok i den forstand at det er tidvis bløtt og dårlig underlag, samt at det stiger bra på oppover. Moroa begynner først ved stidele før Skillebekkputten. Her er det ut i svært krevende terreng. Det er bløtt, dårlig underlag, svært tett og ulendt og det går rett opp. Dette partiet er blant de mest krevende langs hele løpet. Det overgås bare av partiet over Pershusfjellet. Det er vakker natur og det blir magisk når terrenget åpner seg mot Oppkuven og Langlivatnet. Det er klarvær og sol og utsynet er fantastisk.

Utsikt mot Langlivannet fra Porthøgda

Elgen trives godt også her. Jeg tenker at den liker stiene like godt som jeg. Avøringen er ikke fersk, men det er annen avføring som er det. Jeg klarer ikke helt å artsbestemme den, men det minner om hest. Hest? I dette terrenget? Det er imponerende. Etter en stund ser jeg dyrene. Det er 4 hester og 3 hunder. De kommer fra Sandungen. Jeg hilser og prater litt før ferden går videre. Kort etter er jeg ved stidele ut til Kikuttoppen og tar meg frem det siste stykket til toppen. Utsikten er minst like fin som for 2 uker siden.

Utsikt fra Kikuttoppen mot Bjørnsjø og Bjørnholt

Det blir stemplingspost på Kikuttoppen for Nordmarka Ultra Challenge. Dermed er partiet fra Katnosa dam til Kikuttoppen også logget med GPS. Distansen er 12 km og antall høydemetre er 460. Løypa er da logget fra starten på Grua til Kamphaug. Distansen er 57,4 km og antall høydemetre er 1760. Det gjenstår å logge mellom Kapmhaug og Grefsenkollen. Jeg estimerer at løypa totalt sett vil passere 70 km med god margin og ende på ca 2.500 høydemeter.
Jeg bevilger meg en liten pust i bakken på Kikuttoppen før det bærer utfor til Fyllingen og deretter Kikutstua. Det er alltid godt med vaffel og i dag smaker det ekstra godt i den fine været. Mine venner på hestene er også ankommet og de forteller at de har hatt en fin tur over flere dager med start i Maridalen.
Jeg kjenner at det begynner å bli krevende å ta seg fremover og etter litt tankevirksomhet skjønner jeg hvorfor. Jeg har vært altfor lite flink til å ta til meg salt. I et slik vær er det ekstra viktig. Reste av løypa fra Kikutstua til Hammeren blir svært krevende-jeg skal aldri begi meg ut på slike turer uten potetgull :-)
For meg er det potegull som skal til.

Kikuttoppen fra Smalstrømsbakken

Jeg vekselvis går og løper. Det siste partiet fra Skjærsjødammen og ned til Hammeren blir svært krevende til tross for at det går nedover så og si hele tiden. Heldigvis bærer båten helt frem og jeg ankommer i tide til å vente tre kvarter på bussen. Været er imidlertid fortsatt fint så ventepausen går raskt.
Dette var en flott tur og den ga meg mange gode impulser til videre  treningsarbeide. Kropp og føtter fungerte bra. Jeg kjenner ingen ting til tidligere skader i hverken lår, kne eller fot. Jeg tenker at det store omfanget av terrengløping har bidratt godt til en slik utvikling. Asfalt styrer jeg klar i mest mulig grad-det er forresten heller ikke noen glede på asfalt med unntak av at det går fort.

Grand Tour Nordmarka

Startområdet på Grua

Endelig var det duket for å besiktige de øvre delene av Nordmarka Ultra Challenge. Flere av partiene var ukjente for meg før dagens løp. Løpets første del fra Grua til Mylla dam, partiet fra Mylla Dam til Åssjøen, over Pershusfjellet og fra Spålen til Katnosdammen. Planen var å løpet i traseen til Nordmarka Ultra Challenge fra starten i Grua og frem til Katnosdammen. Etter det ville turen gå hovedsaklig på grusveg.
Gunnar og Leila hadde takket ja til å bli med på det som skulle vise seg å bli en lang løpetur i Nordmarka både i distanse og tidsmessig. Terrenget var krevende,i en rekke partier svært krevende, men det var en flott tur.

Bratt opp etter start

Vading ved Svea

Etter en kort togtur fra Oslo stod vi lykkelig uvitende om hva som ventet oss ved starten på  Grua. Etter litt skyer var himmelen sprukket opp og blåfargen var markert tilstedeværende. Så også sola. Været var bra, men det var lovet nedbør utover dagen. Starten ligger på motsatt side av jernbanestasjonen på Grua-bare noen minutters gange fra stasjonen. Etter start bærer det forbi skolen og opp en svært bratt bakke som åpenbart benyttes til alpine øvelser på vinterstid. På toppen flater terrenget ut og stien går gjennom idyllisk skogsterreng frem til et kort parti hvor veien følges langs Muttatjernet. Etter dette stiger løypa bratt på og frem til et gårdstun ved Larmerud. Vegen følges gjennom gårdstunet og løypa fortsetter inn i skogen etter noen hytter. En kort stund etter er vi ved en vei igjen. Her var det krevende å finne "tråden" igjen, men etter litt leting fant vi løypa noen hundre meter lenger opp i veien til høyre. Vi er på vei mot innsjøen Svea. Landskapet er nydelig. Løypa blir plutselig mer krevende når vi må krysse over et vadested, men det er bare en morsom utfordring. Kort tid etter er vi fremme ved veien til Belteren og følger den til Mylla dam. Mine forventninger til denne delen av løypa var ikke store, men de viste seg å bli gjort grundig til skamme. Løypa gikk gjennom idyllisk skog, flotte vann og representerte en fin introduksjon til det som skulle komme senere.

Bislingen Fjellstue

Drøye 6 km og 236 høydemetre senere er vi ved Mylla Dam-utgangspunktet for mange fine turer i Nordmarka. Litt lenger enn det jeg antok og langt mer positivt inntrykksmessig. Det blir stemplingspost ved Mylla dam. Løypa, og vi, fortsetter videre oppover. Veien til tidligere Bislingen Fjellstue forlates og vi benytter stien for å ta oss frem til stedet. Det bærer bokstavelig tatt rett opp. Etter en stund krysser vi veien og fortsetter videre ut i terrenget. Stien flater litt ut, vi passerer noe bebyggelse før vi tar fatt på den siste stigningen til Bislingen Fjellstue. Det er i sannhet et underlig sted. Bygningen-hvis man fortsatt kan kalle den det, er fullstendig ramponert. Vinduene er knust og balkonger og trapper er revet ned. Hvordan det ser ut innvendig tør jeg ikke tenke på. Jeg tror ikke det ville vært forsvarlig å ta seg inn dit. Det vi alle faller i tanker om mens vi står og ser på resultatene av et omfattende hærverk er hva som får mennesker-vi må anta at det er det-til å begå slike handlinger. Bygningen slik den står i dag er en fare for sine omgivelser og burde vært sikret. Vel, målet for denne etappen ligger i terrenget like sør for fjellstua-det er et trigonometrisk høydepunkt. Kort tid etter står vi ved punktet og befinner oss nå 691 m.o.h. ved Bislingflaka. Her blir det stemplingspost. Vinden tar godt på her oppe og det er godt å få på seg noe mer klær. Det er en kort distanse fra Mylla dam. Lengden er 2 km og antall høydemetre er 185 m. Etter en kort rast med litt mat og drikke bærer det videre over våte myrer mot Åssjøen. Løypa er i overkant "våt" over halvdelen, men det er bare å sette den ene foten fremfor den andre så går det fremover :-) Ikke lenge etter kommer vi til Åssjøen. Her har vi vært før og terrenget er kjent. Sist gang vi besøkte stedet var under et løp i oktober i fjor. Det var en morsom løpetur. Les mer om den her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2010/10/nordmarka-autumn-run.html

Gunnar og Leila på toppen av Kolleren

Åssjøen befinner seg på 557 m.o.h og vi skal opp på Kolleren (688 m.o.h). Det innebærer at vi skal legge bak oss flere høydemetre før vi står på toppen. Det er et fint, men krevende terreng. Det er viktig å følge med på kartet hele veien og sjekke merkingen. Når vi var her i oktober klarte vi å velge feil i et stidele og kom opp på østsiden av Kollerputtene. Denne gangen begår vi feilen akkurat på samme stedet, men er oppmerksomme, søker tilbake og kommer tilbake på merket sti igjen. Terrenget er fantastisk og det er det åpenbart flere som synes-det er omfattende spor av elg hele veien opp til toppen. Kollerputtene er nydelig beliggende på en flate rett før toppen. Det er godt å ankomme toppen. I oktober var utsikten fullstendig hemmet av skodde. Nå ligger hele Nordmarka foran oss og for den som er kjent er det let å plukke ut steder med gode minne knyttet til seg.

Utsyn mot sørøst fra Pershusfjellet

På Kolleren vil det være stemplingspost. Fra Bislingflaka er det ca 5,5 km og 136 høydemetre. Terrenget er krevende. Vi tar oss til til en kort rast igjen før det bærer bratt nedover til Kalvedalen. Her følger vi veien vestover til neste stemplingspost og stedet for mellomtid, Tverrsjøstallen. Her vil det også være satt en makstid for løperne. Dersom man ankommer etter makstid vil deltakeren ikke få godkjent senere mellomtider og sluttid. Tverrsjøstallen er tilgjengelig med bil og det er også servering her vinterstid. I dag er det imidlertid stengt og vi spiser raskt litt mat idet været er i ferd med å bli betydelig verre. På Tverrsjøen vil det være offisiell mellomtid. Fra Kolleren-siste stemplingspost-er det ca 4,5 km og 31 høydemetre. Terrenget er enkelt-det er -186 høydemeter på grei sti ned til Kalvedalen og fra denne til Tverrsjøen er det grusveg. Totalt fra starten på Grua og frem til Tverrsjøstallen er det ca 18 km og 588 høydemetre. Terrenget er krevende fra Mylla dam til Kolleren.

Spålen

På fin sti mot Katnosa

Etter rasten bærer det ut i ukjent terreng igjen. Jeg er svært spent på partiet over Pershusfjellet. Mange ganger i vinter har jeg gått på ski nede på vannene øst for Pershusfjellet og tittet lengselsfullt opp på den vakre fjellryggen som strekker seg fra Tverrsjøen til Finnstad. Stien tar av fra grusveien og det bærer bratt oppover. Etter en stund flater det litt ut. Heldigvis er stien godt merket for her er det svært krevende å ta seg fram. Vi beveger oss fremover i det som må karakteriseres som urskog. Det er en fantastisk naturopplevelse. Det å være vitne til de ulike fasene som skogen befinner seg i levetiden er utrolig morsomt. Stien er svært konglete og underlaget har en beskaffenhet som gjør at tempoet må reduseres. Det er svært mye elg her og det skjønner jeg godt. Fjellryggen skal også forhåpentligvis by på flott utsikt øst og sørøstover og vi blir ikke skuffet. Etter noen km åpner vegetasjonen seg litt et kort øyeblikk og utsikten mot Aklangen og Katnosa er flott. Litt senere er vi fremme ved neste stemlingspost-Pershusfjellet. Den er på et trigonometrisk høydepunkt beliggende ca 22,5 km etter start med en høyde 650 m.o.h. Fra Tverrsjøstallen er det ca 4,5 km og 136 høydemetre. Stien gjør noen overraskende vendinger, men vi er snart på vei nedover til veien mot Finstad. Det går markert bratt nedover og stien er for en gangs skyld løpbar. Her er det stidele igjen, men vår løype fortsetter mot Spålen. Her har jeg vært på vinterstid og skiløypa var faktisk mer krevende enn sommerløypa. Etter en kort stigning flater det ut og vi løper gjennom et greit skogsterreng helt til Spålen åpenbarer seg i all sin prakt. Dette skal være det Nordmarkas indrefilet og lite besøkt av mennesker, men det er faktisk en hel samling av dem ved vannkanten. De titter forundret på oss mens vi beveger oss videre fremover langs østbredden på Spålen.

Kryssing over Spålselva

Jeg er opptatt av å finne et greit sted for stemplingsposten og det finner jeg ved bredden noen km senere.
Det er beliggende ca 3 km etter stemplingsposten på Pershusfjellet og 19 høydemetre senere.
Vi forlater snart vannbredden og tar oss frem i krevende terreng igjen frem til Finnerudsætra. Det er et flott sted og det er åpenbart bebodd. Her blir stien god å ferdes på noen km frem til broen over Spålselva.
Vel fremme der stien krysser Spålselva i sørvestenden av Katnosa er det anbragt en bro som muliggjør en enkel kryssing. Etter dette blir stien krevende igjen. Vi beveger oss likevel greit fremover og er snart fremme ved Fagerlisætra. Her forlater vi løypa til Nordmarka Ultra Challenge og tar oss frem til veien mot Auretjernet. Stemplingsposten vil være på Katnosa og den er beliggende ca 5,6 km etter stemplingen ved Spålen og ca 139 høydemetre. Totalt fra starten på Grua er det ca 32 km og ca 900 høydemetre.

Leila og Gunnar ved Songsnvann

Det har medgått mer tid enn jeg antok fra starten. Det krevende terrenget forklarer en del av det lave tempoet. Ved ankomst Krokløken er det medgått 6,5t siden starten på Grua og behovet for mer tid medfører at det er behov for å supplere matforsyningene. Sandungen rekker vi ikke og vi rekker heller ikke Kikutstua før stengetid kl 17. Vårt håp er derfor selvbetjeningsavdelingen på Kikutstua. På veien mot Sandungen treffer vi på flere som foretrekker å ta seg frem over vannet med kano. Fordelene er mange, men en ulempe er at kanoen må trilles mellom vannene. Mellom Vesle og Store Sandungen er en stor samling kanoentusiaster i ferd med  slå leir. De titter også forundret på oss idet vi er i ferd med å bevege oss oppover mot Sandungskollen. Her følger vi faktisk løypa til Nordmarka Ultra Challenge fra Sandungen til stidelet rett før Skillebekkputen. Her går NUC rett sør mot Kikuttoppen mens vi beveger oss litt mer mot sørøst. Snart er vi fremme ved veien til Kroktjernet og har en fin vei å løpe på ned til Kikutstua. Det er godt å ankomme Kikutstua. Heldigvis er det mulig å kjøpe litt mat og drikke i selvbetjeningsavdelingen.
Til tross for at jeg har tatt inn næring jevnt hele veien har det åpenbart vært i underkant ift behovet. Det er godt å supplere. Det er blitt lørdagskveld og vi får selskap av noen som er i ferd med å tilbringe helgen med å ta seg frem på kano i Nordmarka. De bruker 3 dager på noen vi gjør på en lang dag, men alle har sin innfallsvinkel. Det må være fint å oppleve naturen fra vannspeilet. Det må gjøres minst en gang. Etter et solid påfyll av mat-det ble kanskje litt i overkant-er vi på vei videre. Det går "straka vegen" over Bonnamyra, opp Smalstrømsbakken(Gunnar løper opp igjen, mens Leila og jeg går til fots) frem til Bjørnholt og deretter Skjærsjødammen. Etter dette følger vi Gamle Ankerveg frem til Sognsvann. Det er godt å ankomme Sognsvann etter 11,5t i skogen og 58,3 km.
Kroppen har det relativt greit, men jeg merker en irritasjon nederst i venstre skinnlegg. Med noen dagers løpefri burde den være hensyntatt. Det er mye lærdom å hente fra en slik tur. Det var spesielt gledelig å oppleve at det er mulig å gjennomføre en slik langøkt i et krevende terreng. Mange, flotte, naturopplevelser ga gode minner. Partiet over Pershusfjellet er spesielt verd å trekke frem. Nå er 46 km av Nordmarka Ultra Challenge logget. Her inngår 1.300 høydemetre. Slik det ser ut nå vil løpet bli minst på 70 km og 2.000 høydemetre. Det blir et svært krevende løp og denne løpsturen ga mange, gode og nyttige innspill til en forhåpentligvis vellykket gjennomføring. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette vil bli et løp med fantastiske naturopplevelser som vil store krav til deltakerne.