Lysefjorden ut

Lysefjorden

En av Norges vakreste fjorder og en hel dag til rådighet for å løpe ut fra innerst på sørsiden..hva mer kan jeg forlange? Jeg har vært på deler av sørsiden for mange år siden, men aldri vært i de mest vestlige deler av sørsiden. Planen i dag (11.7) var å ta hurtigbåten grytidlig inn til Lysebotn innerst i fjorden og starte fra Øygardsstøl etter en kort drosjetur fra kaien i Lysebotn. Fra Øygardsstøl er det rett ut i vakkert høyfjellsterreng over Kjeragplatået, forbi Låtervikvatnet, Skansen, Store Flørlivatn, Skåpet, Tyrjuvet, Rundevatn og ned til parkeringsplassen på Skrøylå. En løpetur som skulle bli på 43 km med de 4 siste på veg ned til Eidande før transporten hentet meg.
Det skulle bli en sublim dag i fjellet og det er lenge siden jeg har hatt en slik god løpsopplevelse.
Turen startet imidlertid ved ferjeleiet på Lauvvika der jeg ankom grytidlig for å rekke hurtigbåten som skulle ta meg inn til Lysebotn-en båttur på ca 40 km, unnagjort  på 1t 15m.

Lauvvika

Min tur startet ved ferjeleiet..turen inn fjorden er en fantastisk reise. Med en vakker dag, sol og blikk sjø var det bare en nytelse å dra innover fjorden hvor inntrykkene stod i kø. Lysefjordbrua ytterst i fjorden gir godt atkomst over fjorden fra nord til sør og vice versa.

Lysefjordbrua

Lenger inne, på nordsiden, rager Neverdalsfjell rett til værs og strekker seg over flere km. Det stuper rett ned i sjøen og Prekestolen er en liten del av dette store fjellet.

Neverdalsfjell med Prekestolen

Prekestolen er litt til høyre for midten av bildet og omtrent på midten av øvre halvdel.
Litt lenger på nordsiden finner vi Bratteli hvor det opprinnelig var tre ulike gårder som alle er fraflyttet for lenge siden. Her er det virkelig bratt. Det er ufattelig at det var mulig å drive gård her.

Bratteli

På sørsiden dukker Tyrejuvknollane opp. Her vil jeg være et par km lenger sør senere på dagen i Tyrejuvet.

Tyrejuvknollane

Selv om vi er mange ombord skal de fleste være med helt inn slik at vi kun passerer Songesand som ligger vakkert til på nordsiden. Songesand var mitt endepunkt på en løpetur som gikk fra Heiatjørna lengst vest på nordsiden og inn til Songesand. Les mer om denne turen her: Smak av Lysefjorden

Songesand

 Fjellene vokser i høyde og blir enda mer brattere til lenger vi kommer inn i fjorden.

Sørsiden..sett mot øst

Lysefjorden er forøvrig en klassisk terskelfjord hvor dybden er ca 12 m helt ytterst ved Oanes og i det dypeste bassenget, som ligger like innenfor Neverdalsfjell, er dybden 450 m.
Båten skal i land på Kalleli, et lite sted på sørsiden, like vest for Flørli.

Kalleli

På Kalleli bor det folk hele året og stedet, som mange andre steder i Lysefjorden, har ikke vei. Kun båten er eneste måte å komme seg fra og til dersom ikke beina skal tas fatt.
Like etter gjør vi et nytt stopp på Flørli. Her har det vært kraftstasjon i snart 100 år. Vannet kommer fra flere regulerte vann som ligger neste 800 meter over havet. Vannet ble fraktet ned til kraftstasjonen i utvendige rørgater inntil for ca 10 år siden hvor den utvendige kraftstasjonen ble erstattet av en kraftstasjon som ble plassert inne i fjellet med nye innvendige tunneler for transport av vannet.

Den gamle kraftstasjonen i Jugendstil

Det er populært å gå opp trappene langs den utvendige rørgaten-en tur på over 4.400 trappetrinn opp til Ternevatn som ligger ca 740 meter over havet. Det skal være en ganske luftig opplevelse så det må jeg gjøre en gang.
Noen går av og noen kommer på og vi tar fatt på den siste delen inn til Lysebotn. Her blir fjorden smalere og fjellene stuper helt opp til 1.000 meter ned i fjorden. Innerst finner vi Kjeragmassivet på nordsiden som er et fjellparti av granitt med en loddrett fallhøyde på ca 1.000 meter ned til fjorden under. Ytterst på Nesatind kan jeg garantere en svært luftig opplevelse for den som tar seg en titt.

Låtervikjuvet rett før Kjeragmassivet

Kjerag med Kjeragbolten til venstre

Kjeragbolten øverst og litt til venstre for midten

Kjeragmassivet med Geitaneset

Geitaneset er et populært landingspunkt for basehopperne. Snart er Lysebotn der og jeg får selskap med tre andre i bilen opp til Øygardsstøl, 7,5 km opp i fjellsida og 640 høydemeter over fjorden. Her begynner mange turen ut til Kjerag og tilbake igjen. På Øygardsstølen ble det etablert et spisested for ca 20 år siden og det har en spektakulær plassering ut i fjellsiden.

Øygardsstøl

Rett ved Øygardsstølen begynner stien mot Kjerag og den er lagt helt ut mot stupet og det er etablert et enkelt gjerde av kjetting og stolper. Det går mer eller rett opp og med nærheten til stupet får jeg interessant kombinasjon av åndenød og svimmelhet. Det er heftige saker den første halve km, men mer moro enn det en lager selv får en ikke.

Stien opp mot Kjerag

Mot Kjerag er det først over ett dalføre og så over ett til før stien går opp til selve platået.
Min løpetur går ned i dalføre nr 2 før jeg dreier sørvestover opp i dalføre som tar meg opp i dagens makshøyde på ca 1.060 meter over havet..eller fjorden om du vil.
Merkingen er borte, men jeg fikser det meste med et kart og orienteringssans. Veldig vanskelig er det heller ikke med dalen som strekker seg oppover.

Det første dalføret

Dalen hvor løypa mi går de neste 4 km

På vei oppover er det fortsatt rester av vinteren igjen med større snøfenner og t.o.m. små isfjell i vannet lenger oppe.

Stidelet rett etter vannskillet øverst i dalen har sett sine bedre dager, men gjør iallefall et fattig forsøk på å vise veien mot Flørli-som er den retningen jeg skal-og til Langavatn turisthytte som er lenger mot sør.

Sauene har nok vært ute en tid allerede og de liker seg seg øverst i skråningen hvor grasset er yngst.

Etter vannskillet bærer det nedover mot Låtervikvatnet som er regulert.

Låtervikvatnet

Stien går først ned bratt til selve dalen og deretter langs sørsiden av Låtervikvatnet før den dreier med vestover ut fjorden igjen.

Tilbakeblikk på nedstigningen til Låtervikvatnet

 Det godt å løpe langs gresskråningene utover og også her er det litt snø igjen.

Rester av snø

Underlaget er uvant for meg som er vant til å løpe på skogsstier. Dette kombinert med høy varme og mye høydemeter gjør at tempoet reduseres noe under det jeg er vant med. Jeg koser meg likevel med den fine løpeturen.

Fornøyd løper

Stien dreier bratt ned til terrenget ved Hommen og deretter frem til Skansen. Her, på ca 700 meters høyde, er det plass til mer vegetasjon.

Skansen

Jeg løper over flere myrpartier og det er godt med multer flere steder. De må imidlertid har noe mer modning før de kan spises.

Multer

Etter Skansen kommer Jordbærkvæven, men litt før det har jeg gleden av å oppleve et halvt dusin fjellryper som nok synes løperen kom litt nær og letter. En av de letter ikke, men trekker seg avgårde og spiller skadet for å få min oppmerksomhet vekk fra reiret.
Snart stiger løypa brutalt opp til Kvernafjellet til ca 900 meters høyde og her opp er det blankskurt granitt.

Kvernafjellet, utsyn mot vest

Oppe på Kvernafjellet får jeg mitt første glimt av selve fjorden igjen langt der nede.
Deretter bærer det nedover mot Store Flørlivatn og terrenget over Flørli.
På vei ned får jeg fint utsyn mot Ternevatn som er ankomststedet for trappa som går opp langs den utvendige rørgaten fra kraftstasjonen i Flørli.

Ternevatnet i bakgrunnet med vegen ut i forgrunnen

Det går bratt nedover fra Kvernafjellet til Store Flørlivatnet og her følger jeg den gamle anleggsvegen ut til demningen i vestenden av Store Flørlivatnet.

Demningen i Store Flørlivatnet

For den som er på rundtur rundt Lysefjorden er det vanlig å gå ned til Flørli ved fjorden og overnatte og deretter opp igjen til neste hytte Skåpet som ligger lenger vest. Min løpetur skal imidlertid helt frem i dag og jeg løper ut i terrenget etter å ha forlatt stien for å finne den merkede stien mot Skåpet lenger mot vest. Den skal gå langs en kraftledning, men den viser seg å ikke eksistere. Rødstien finner jeg imidlertid greit og følger den videre mot Skåpet turisthytte.
Snart passerer jeg Kvernevatnet som er fint beliggende rett før Skåpet.

Kvernevatnet

Snart bærer det nedover mot Skåpet turisthytte og her er det rester av et gammelt vegfar.

Vegen mot Skåpet turisthytte

Jeg har begynt å bli dyktig sliten, men har heldigvis klart å fylle på med mat og mye vann underveis. Da er det bare å bite tennene sammen og fortsette. Ikke lenger etter er jeg ved Skåpet turisthytte.

Skåpet turisthytte

Hytta er låst og skal du overnatte må det bestilles på forhånd. Mine planer er helt andre enn det og jeg fortsetter nedover og er snart i Tyrejuvet.

Tyrejuvet i bakgrunnen

Det er flott nede i dalen ovenfor Tyrejuvet og jeg nyter løpeturen nedover mot stidelet som skal ta meg over den siste fjellkryssingen mot fjorden igjen og til Skrøylå hvor det er parkeringsplass og endepunkt for veien som går litt inn på sørsiden av fjorden fra munningen i vest.
Snart er stidelet der som viser veien opp i lia.

Stidelet ovenfor Tyrejuvet

I løpet av dagen har jeg krysset mange elve- og bekkefar og ofte har jeg vadet ut i vannet og kjølt ned beina med forfriskende, kaldt vann. Den muligheten byr seg også her før jeg tar fatt på den første bratte stigningen opp i brattlia. Det er varmt i bakken oppover og jeg har fått selskap av en gjeng fluer som har lyst på litt blod. De får mange muligheter før vi skiller lag ca en mil senere når vinden lir for sterk. Stien skal være merket, men rødmerkingen er svært slitt. Kartet blir igjen en god følgesvenn. Med den første bratte oppstigningen unnagjort kan jeg glede meg over flott utsikt mot Tyrejuvet.

Tyrejuvet med Vinddalen i bakgrunnen

Stien er relativt luftig her og fluene tar en kort pause før vi forenes igjen.

Snart tar jeg fatt på den neste store oppstigningen som først går mellom Stakklitjørna og opp og frem til Uravatnet. Her "forsvinner" rødmerkingen helt men det er greit å ta seg frem i ura på nordsiden. Deretter er det litt opp og jeg får et flott utsyn mot Neverdalsfjell på nordsiden av Lysefjorden.

Neverdalsfjell med Rundavatnet i forgrunnen

En sliten løper kan fornøyd konstatere at fjorden igjen er nær og fra dette utsynspunktet skal jeg først ned ca 150 meter til Rundavatnet og deretter ytterligere 200 meter til Skrøylå. Stien er grei å følge der den snor seg nedover og passerer vakre Rundavatn på sørsiden.

Rundavatnet

I vestenden av Rundavatnet dreier stien parallelt med høydekotene før den igjen faller jevnt nedover mot Fossmork og Skrøylå.

Sti/kjerreveg mot Skrøylå

Lenger nede passerer jeg stidelet som går ut til Sollifjellet som skal gi et flott utsyn mot fjorden.

Stidele til Sollifjell

Det blir riktig idyllisk den siste km og jeg får et flott utsyn mot Fossmork, Lysefjorden og Neverdalsfjell litt lenger nede.

Lysefjorden med Neverdalsfjell, Fossmork i forgrunnen

Idyllisk mot Skrøylå

Snart er jeg ved Skrøylå som er ett av endepunktene(Fossmork er det andre) på vegen langs Lysefjorden på sørsiden fra munningen i vestenden.

Skrøylå parkeringsplass

Med det er snaut 39 km løping i fjellterreng over på ganske nøyaktig 9t. Det er noe lavere tempo enn mitt vanlige, men underlaget-som ikke er mine vante skogsstier-varmen på 25-30 grader, samt drøye 2.300 høydemetre forklarer nok mye av dette.
Transporten er noe forsinket, men jeg nytter anledningen godt og får meg noen bonus-km nedover Eidadalen mot vakre Eidavatnet

Vakre Eidadalen

Det er svært varmt i de vestvendte dalføret og sauene søker ly bak store flyttblokker. Lenger nede, etter å ha kommet ned i bare ca 10 meter over havet, får jeg flott utsikt over vakre Eidavatnet.

Eidavatnet med fjellet Aksla midt i bildet

En driftig dame har også etablert en sjokoladefabrikk her inne og her produseres Lysefjorden sjokolade. Les mer om det her: Lysefjorden Sjokolade

Snart er transporten der og jeg avslutter løpeturen etter litt i overkant av 43 km og drøye 9,5t.
Så sliten er det lenge siden jeg har vært, men så er det også lenge siden jeg har hatt en så fin natur- og løpsopplevelse.

Smak av Lysefjorden

Lysefjorden med Hengjandenibba

Jeg har vært her før, men det er mange år siden nå. Det er noe med dette området, denne fjorden som alltid har virket tiltrekkende på meg. En av Norges sørligste fjorder som skjærer seg ca 4 mil inn i landet mot øst, med stupbratte fjellsider som også tidvis gir rom for annet enn bare natur og med mye rik historie-foruten de mest kjente attraksjonene.
Lysefjorden er mer eller mindre orientert slik at den har en nord- og en sør-side. Ytterst er fjorden bredest mens den snevrer mer inn lenger mot bunnen. Det er en terskelfjord med en dybde på ca 13 m i munningen og med en maks dybde på 450 m. Gjennomsnittsbredden er ca 1,2 km og med fjellsider på opptil 1000 m blir det et dramatisk og storslagent landskap.

Lysefjorden mot vest fra Bratteliknuten

Det er sparsomt med bebyggelse grunnet de naturgitte forutsetningene, men noen steder har mennesker bosatt seg. Dette gjelder særlig på nordsiden, men det er også noen steder på sørsiden.
Min løpetur tok meg innover(mot øst) på nordsiden med start på Rv13 fra Heiatjørn. Her er det også en fin parkeringsplass som i dag også var noe besatt med overnattende, besøkende fra utlandet-de må ha hatt en ubehagelig natt i forsetene på bilene sine, men hva gjør man ikke for å unngå stive, norske overnattingspriser.
Det var lovet fint vær etter en guffen og våt torsdag, men himmelen var fortsatt grå med lavt skydekke når jeg satte kursen innover i et landskap som bød på alt annet enn fjordutsikt-faktisk så jeg ikke fjorden før jeg kom til Neverdalsskaret.

Starten ved Heiatjørn, ca 160 moh

Det skal være rødmerket sti rundt hele Lysefjorden, men merkingen må nok utbedres noe. Særlig gjelder dette første delen fra Heiatjørn til Prekestolhytta. Her er det fullt mulig å "gå seg vill". Jeg har begrenset tillit til merkede løyper og har alltid med kart og kompass. Det gir nødvendig grunnlag for å komme seg trygt videre ved litt krevende veivalg samtidig som lokalkunnskapen øker betydelig.

Utsyn mot Botnevatnet

Terrenget innledningsvis viser seg å bli mer krevende enn jeg antok. Det er svært kupert og underlaget er krevende. Kombinert med at det er mye vann etter regnfallet resulterer i at jeg må sette ned tempoet litt. Etappen frem til Prekestolhytta er på knappe 7 km og har en høydestigning på knappe 500 m. Til tross for krevende forhold blir det en fin del av turen. En avstikker til fjelltoppen "Hatten" som har fint utsyn blir meningsløs under slike forhold og jeg kommer etterhvert fram til Ulvaskogvatna. Her råder det fred og ro. Stedet er så bortgjemt at det fungerte også som tilholdsted for en gruppe mostandsmenn under siste verdenskrig. Hytta er restaurert og fremstår i all sin prakt om været er noe krevende.

Det er en flott tømmerhytte som byr på ly og nattero for den som ønsker det også i dag.
Jeg tar meg deretter opp brattbakken og videre, etterhvert stupbratt ned til området sør for Gryteknuten. Her kommer orienteringsferdighetene til heder og verdighet igjen idet merkingen forsvinner og stivalgene blir mange. Kartet forteller meg at høyde igjen skal vinnes og i hvilken retning. Snart er jeg oppe ved vannskillet nordvest for Revsvatnet og kan ane Prekestolhytta lenger borte i terrenget. Det bærer fremover i relativt lettløpt terreng.

Utsyn mot Prekstolhytta fra stien mot Prekestolen

Det ble bygget en helt ny hytte for noen år siden av driftige Stavanger Turistforening-en av landets største medlemsforeninger. Den gamle hytta ligger lenger nede mot Revsvatnet og brukes ikke av foreningen i dag.
Ved ankomsten til Prekstolhytta er jeg forberedt på betydelig mer selskap. Dette er startstedet for alle som skal ut til Prekestolen og jeg skal følge denne stien opp til Neverdalsskaret hvor stien til Prekestolen bøyer av i sørlig retning utover Neverdalsfjellet og frem til selve Prekestolen.

Prekestolen, sett fra fjorden

Det lokale navnet på Prekestolen er Hyvlatonnå. For den som har høydeskrekk er det ikke å anbefale å ta seg ut dit. Personling har jeg ikke høydeskrekk, men under mitt besøk for mange år siden måtte jeg legge meg ned og holde fast i en bolt som var slått ned i fjellet før jeg våget å titte over kanten og ned på vannflaten 600 meter under meg. Suget var enormt. Jeg er overbevisst om at dersom jeg hadde stått oppreist ville jeg ha hoppet tvert. Den gang var jeg alene og det var en mektig opplevelse. Utsynet er spektakulært, men i dag er trengselen også spektakulær og naturopplevelsen reduseres i verdi.
Det er likevel imponerende å registrere hvor mange som tar seg ut til dette stedet og jeg må annerkjenne den viljen og besluttsomheten som utvises av de jeg deler stien med opp til toppen av Neverdalsskaret.  Stien går først bratt opp til Krogabekkmyrene. Det er lagt ned et betydelig arbeide for å lette tilkomsten. Bl.a. er stien utbedret mye ved at det er lagt mye stein i begge stigningene før og etter Krogabekkmyra. Her har profesjonelle steinleggere fra Nepal vært i sving og det varmer hjertet mitt å se resultatet av solid håndtverk.

 

Vel oppe ved Neverdalsskaret fortsetter min ferd i østlig retning ned i Neverdalen-som er en flott dal bak Neverdalsfjell-som har sin markerte front mot Lysefjorden, og hvor også Prekestolen utgjør en mindre del.

Neverdalsfjell-sett fra fjorden

Neverdalsfjell, sett fra Neverdalen(Lysefjorden til venstre i bildet)

Jeg stortrives og løper ned i den flotte dalen. Det er frodig her nede. Det siste regnfallet gir mye overvann som skal bort og det er mektige vannfall underveis.

Det varslede godværet har etterhvert meldt sin ankomst og vindjakken finner plassen i sekken. Det er magisk ned i dalen.

Stien i Neverdalen

Jeg fortsetter videre opp Indre Neverdalsskaret, kommer opp på snaufjellet og får flott utsyn mot vakre Skogavatnet. Det går bratt nedover og langs nordsiden av vannet. Her inne har noen hytte og det er knapt noe bedre sted å plassere enn hytte. Jeg ser folk, hilser blidt og får kjapt svar tilbake.

Skogavatnet

 Ved østenden forlater jeg den merkede stien for å avlegge stedet Hengjande et besøk. Hengjande var opprinnelig en av flere fjellgårder langs Lysefjorden, men er fraflyttet for lenge siden. Gården har atkomst via sti langs fjorden eller stupbratt ned til Lysefjorden. I en periode på begynnelsen av 1900-tallet bodde en tysker ved navn Heinrich Mohr her sammen med Sikke-som var fra stedet. Tyskeren var driftig og anla veg til Skogavatnet, taubane til fjorden og laget eget brygg som ble solgt i Stavanger. Les mer om Hengjande her:
http://home.online.no/~sinorlan/tyskeren.htm

Tyskeren var -i tillegg til å være en arbeidssom kar-en tjueradd, en ganske spesiell kombinasjon. Virksomheten ble etterhvert så omfattende at Lensmannen tok turen opp i sivil i 1921. Vel fremme fikk han sporet opp brenneriet og fikk beslagt utstyret som den dag i dag kan sees på et museum i Forsand.
Min avstikker ned til Hengjande blir rikelig belønnet. Veien Heinrich Mohr bygde til Skogavatnet er ferdbar også i dag.

 

Jeg lar meg villig avlede og følger veien nedeover og ut mot fjorden. Den blir etterhvert borte og jeg tar turen tilbake igjen og over på nordsiden av elva fra Skogavatnet på stien som tar meg frem til det som var inngangen på gårdstunet til Hengjande fjellgard.

Det er ufattelig at noen kan ha levd av det stedet kan gi i flere hundre år. Henrich Mohr ble utvist fra landet og Sikke ble boende alene på Hengjande til sin død.
Jeg finner en umerket sti som tar meg oppover til rødstien igjen ved sydenden av Stemmetjern. Her bærer det bortover på snaufjellet med fjorden nede til høyre.

En lokal variant av Prekestolen-Hengjandenibbå-beliggende ut mot fjorden ca 300 m over vannflaten utgjør et minst like spektakulært syn som sin mer berømte navnebror.

Hengjandenibbå med Lysefjorden langt der nede

Stien går videre over snaufjellet med fjorden blinkende drøyt 500 meter der nede og det er svært luftig for å si det mildt. Tidvis har jeg følelsen av det bærer "rett i uløkka".

Luftig løypetrase

Det er ikke for folk med høydeskrekk, men det er en fantastisk løype. Stien dreier mer parallellt med fjorden og går sakte, men sikkert nedover mot Bratteli. Utsynet ut- og innover er majestetisk.

Utsyn utover fjorden i vestlig retning

Det er krevende terreng å ta seg nedover i og enkelte steder er det omtenksomt nok feste kjettinger i fjellsiden til å holde i ved passering. Langt der nede kan jeg ane Bratteli og Bakken fjellgard.

Bratteli har hatt bosetning på tre ulike steder: øvre, midtre og nedre Bratteli. Terrenget faller ca 300 meter ned til fjorden over en lengde på ca 4-500 meter. I dag er kulturlandskapet sikkert mer gjengrodd enn tidligere. Jeg passerer midre Bratteli og fortsetter frem mot husmannsplassen Myra.

Myra

Stien dreier mer mot sør og går over et myrparti som sannsynligvis har gitt stedet sitt navn-det er rimelig vått. Det bærer videre frem, noe opp og så står jeg plutselig ved porten til den idylliske fjellgarden Bakken. På Bakken var det bosetning frem til slutten av 1970-tallet da Johannes Bakken en morgenstund da han satt ved kjøkkenbordet bestemte seg for at nok er nok og gikk ut kjøkkendøra og ned til Songesand ved fjorden. Med det avsluttet han-som siste beboer på Bakken-en periode på neste 400 års drift. Hele livet bodde han på Bakken sammen med sin søster Gjertrud som døde 20 år før Johannes. Alt ble gjort for hånd på gården.

Porten til Bakken fjellgard

De sirlig opplødde murene, tømmerhusene, slåtteengene, taubanen vitner om et umenneskelig slit som vi-som lever idag-ikke kan forestille oss.

Mot indre tun på Bakken

Slåtteeng

Hovedhuset på Bakken

Taubanen ned til Bakken kai ved fjorden

Steinen hvor Gjertrud hadde sitt utsiktspunkt mot Fjorden

Det er en idyll uten like og det er lett å forstå hvorfor det har vært bosetning her. Jeg må nesten rive meg løs og fortsetter løpeturen nedover stien mot fjorden som skal ta meg frem til Songesand.
Frem til stidele til Bakken kai er det etablert trinn av stein i et møysommelig arbeide.

Det bærer stupbratt nedover og jeg begynner å kjenne alle høydemetrene-spesielt legger og lår har fått god trening. Snart nærmer jeg meg fjorden og stien dreier parallellt med fjorden frem mot Songesand. Underveis bærer det over en rekke steinurer.

Stien er snart bortimot nede ved vannspeilet og den gode tarelukta tar snart i nesen.

Songesand i det fjerne

Den siste biten går på en rullesteinsstrand og snart står jeg på kaikanten og venter tålmodig på rutebåten som skal ta meg utover fjorden igjen.

Utsyn ut Lysefjorden fra Songesand

Løpeturen gikk saktere enn ventet. Jeg brukte ca 6 timer på drøye 22 km. Min forklaring må være krevende terreng og mange høydemetre(1.750). Løpeturen vil gi gode minner i mange år fremover.