Vårlig gjensyn med Maridalsvannet

Maridalsalpene

Vår i luften i dag og tid for et etterlengtet gjensyn med Maridalsvannet. Løpeturen rundt vannet er en flott tur. Jeg starter og slutter i de fleste tilfellene fra Brekke og løper med klokken. Med unntak av partiet fra Hammeren til Sander Gård går løypa på grusveger. I dag var det vel my snø og is fra Brekke til Hammeren så jeg løp innover langs Maridalsveien. Rammen kunne ikke blitt bedre med sol, blå himmel, lett vind og behagelig temperatur.

Maridalen fra Låkeberget

Snøen kjemper en forgjeves kamp mot en vår som trenger seg på og det føles godt å vær til. Et annet sikkert vårtegn er antall syklister på vegen. Til tross for at det også var andre løpere på vegen var syklistene i klart flertall. Kroppen kjennes relativt fin, men beina er tunge. Jeg er på veien for å løpe lenger enn vanlig for å bygge opp kapasitet hva angår løpsøkonomi. På vegen innover ligger farten på ca 5:15 og det føles som et greit tempo nå. Hammeren passeres og det blir litt roligere på veien. Jeg merker ingenting til smerter noe sted-ei heller i noen av knærne. Jeg tar det som et foreløpig, positivt tegn. Rett etter løper jeg forbi kirkeruinene fra middelalderen og passerer rett etter den nye kirken litt lenger inne. Maridalsveien forlates og jeg løper inn i mer rolig område på Sandermosveien. Isen ligger fortsatt på Maridalsvannet.

Maridalsvannet sett fra nord

Noe tegn til vår er det likevel også her idet et lite vannspeil er kommet til syne. Det er godt å løpe langs nordsiden av vannet og jeg er snart fremme ved Sander gård. Stien langs østsiden av Maridalsvannet er fortsatt dekket av mye snø og is, men det er mulig å ta seg frem også med løpesko på beina.

Mot Sander Gård

Festet er bedre langs siden på stien når jeg dukker inn i skogen og tar fatt på stigningen etter bekkedraget.
Jeg treffer andre som går langs vannet og også noen syklister. Delvis er det skareføre noe steder og svært glatt, mens det stort sett er et tynt snødekke med våt snø på toppen. Jeg nyter den flotte utsikten fra østsiden beste utsiktspunkt.

Utsyn nordvestover med Kamphaug i bakgrunnen

Jeg er snart fremme ved Kjelsås og får asfalt under beina et kort øyeblikk før jeg passerer sørenden på Maridalsvannet og tar fatt på de siste stigningene frem mot Brekke. Det er skareføre og glatt, men igjen er det godt å ha kanten av vegen å ty til. Snart er jeg fremme ved Brekke og bilen og kan se tilbake på en fin løpetur. Tidvis var det tungt. Beina er tunge og jeg kjenner at overskuddet er fraværende. Jobbmessig er det litt lettere frem mot påske og jeg har lagt opp til en rolig påske. Det burde resultere i en vår med litt mer overskudd i kroppen.
Neste lørdag er det løp igjen-5km på Lørenskog. Jeg ser frem til det. Dagen etter er det løp i Fredrikstad-halvmaraton.

Maridalsvannet rundt

Nordenden av Maridalsvannet

Andre løpeturen etter Rallarvegløpet i kveld-jeg hadde den første dagen etter løpet. Beina er fortsatt tunge og det er lite sprut i kroppen. Jeg kjører rolig til tidlig i neste uke. Neste helg er det nytt løp-Kongsvinger Skogsmaraton. Løpeturen i dag gikk mot klokken med start på Brekke.
Min hensikt var å teste litt ut hvordan løpeformen var. Jeg la derfor opp til et tempo på ca 5:30. Kvelden var varm og fuktig. Det er akkurat et slikt vær som koster mye krefter for min del. Starten er snill med nedoverbakke fra Brekke og kort oppoverbakke før det går nedover igjen til Maridalsosen.

Maridalsvannet mot nord

Løypa stiger på forbi Osen og frem til starten på skogsstien på Kjelsås. Jeg kjenner at det koster krefter i motbakkene-mer enn vanlig. Det er åpenbart litt mer restitusjon som skal til før jeg er klar for å presse kroppen igjen. Skogsstien er fin å løpe på og jeg er snart på vei langs østsiden av vannet frem til Sander Gård.

På fin skogssti langs østsiden av Maridalsvannet

Skogen viker snart plass for vide marker og Sander Gård åpenbarer seg. Det er godt å løpe, men varmt. Jeg har forlengst konstatert at overskuddet ikke er der og legger meg på 5: 30 tempo og 6:00 i bakker.

Sander Gård

Etter Sander Gård er det ut på asfalten og ferden går videre på et fullstendig nedslitt asfaltdekke langs nordsiden av Maridalsvannet og frem til Maridalsveien. Vel fremme ved Hammeren forlater jeg veien og tar meg frem videre på grusstien til Brekke. Den er langt å foretrekke fremfor veien. Kroppen har blitt varm og god etter vel 8 km løping og det er lettere å løpe. Motbakkene føles greiere å forsere. Etter Låkeberget er det mye opp og ned uten mål og mening. Snarveien-den blåmerkede- gjennom skogen er åpenbart "nedlagt". Min løype følger imidlertid grusstien. Jeg passerer øvringsområdet til Oslo og omegn Dressurklubb og er tilbake ved bilen rett etter. En god løpetur på en varm kveld. Konklusjon: Behov for mer restitusjon. Neste treningsøkt blir på sykkel.

Maridalsvannet rundt

Utsyn fra nord langs østsiden av Maridalsvannet

 Ikke bare regn, men også lengre gløtt av sol og da var det fristende nok for meg til å ta løpe en kveldstur.
Turen gikk rundt Maridalsvannet fra Brekke med klokken tilbake til Brekke.
Asfalt får være asfalt-jeg løper så mye jeg kan på grus og i terrenget. Resultatet er en skadefri tilværelse og det er det viktigste. Jeg legger inn noen økter på asfalt før konkurranser-det får holde. Grusvegen langs vestsiden av Maridalsvannet var mettet etter mye regn de siste dagene, luften var fuktig, men det var godt å løpe likevel. Myggen hold meg med selskap hele tiden og jeg har sikker fått noen flere stikk :-)
Tunge bein innledningsvis, men kveldens økt var lagt opp som en rolig langtur. Kanskje det er den mest krevende økten av alle. For meg fungerer det best å ligge mellom 5,5 og 6. Saktere enn det fører til at jeg surner helt. Etter 4 km var jeg fremme på Hammeren og får noen km på asfalt langs nordsiden av vannet. Solen bryter mer frem og det er fin stemning langs vannet. Syklistene har annektert Maridalsveien og løperne er klart i mindretall. Veien er mye brukt til trening og stort sett fungerer samspillet mellom de ulike trafikantene greit. Jeg passerer Kirkeruinene som utgjør et flott skue i kveldssolen.

Kirkeruinen i Maridalen

Jeg tar av veien mot Sandermosen og beveger meg langs nordsiden av vannet i et flott kulturlandsskap. Det er strengt forbudt å nærme seg vannet og det er satt opp gjerder, men det er fullt mulig å drive jordbruk helt inntil vannkanten-forstå det den som kan. Snart er jeg ved Sander Gård, beliggende nordøst.

Innkjøringen til Sander Gård

Grusvegen strekker seg godt ut før den når skogkanten. Vel inne i skogen er jeg på vei sørover igjen. Stigningene er moderate og gode-beina er litt bedre nå. Skiftningene i værer skaper noen fine lysspill på himmelen mot vest. Jeg nyter synet når jeg passerer et av de bedre utsiktspunktene vestover over Maridalsvannet.
Beina er fortsatt lette når jeg passerer Kjelsås og tar fatt på stigningen mot Brekke. Lette nok til at jeg trøkker litt på opp bakken frem til Brekke og bilen som står der jeg forlot den litt over 1t siden.