Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

onsdag 19. juni 2013

Fagervann Opp


Hønefoten er et glimrende sted å starte løpeturen til Fagervenn, men langt fra det eneste stedet. Det som gjør Hønefoten spesielt godt egnet er alternativene hva angår stivalget. Lengst nord går rødstien opp og har en mer jevnere fordelt stigning, men er noe våtere. Blåstien er hakket lenger sør, men tar mesteparten av stigningen de første 2/3 av lengden. Et hakk lenger ut går min favoritt-en umerket sti som møter blåstien rett der den flater ut og har en mer jevnere stigning og mykere underlag. Hvor den ligger? Det er bare å lete.
Ikveld gikk løpeturen opp på blåstien. Etter passering informasjonsskiltet er det rett til værs.
Belønningen er etterhvert en fin utsikt utover Maridalen.


Jeg fortsetter kjapt videre og det blir mer åpent før jeg skyter inn i bjørkeskogen og står ved stidelet der den umerkede stien kommer opp(det er bare å følge med så finner du den). Jeg skal ikke ned dit i dag, men videre inn til Fagervann. Jeg stryker over myra og ned til sørenden av vannet. Det regner og er stille i skogen.
Øyeblikket nytes-det er et flott vann og et sted.
Min løpetur går videre i sørlig retning på en lite brukt rødsti som går nedover mot Hammeren.
Det stiger på og deretter er det over et større myrparti. Snart bærer det jevnt nedover på en godt, løpbar rødsti som åpenbart er svært lite brukt. I vinter tror jeg ikke den ble preparert.
Jeg er ganske alene i skogen. Det er en stille og fin kveldsstund. Skoene fungerer utmerket. Føret er våtere idag og jeg kjenner at gripeevnen er utmerket. Dempingen er bedre enn på 212. Skoene er også rimelig tette. Så langt er jeg godt fornøyd.
Jeg ankommer Horndalskulpen-et idyllisk lite tjern dypt inne i skogen.



Stien blir svært godt etter kulpen og etter en stund kommer jeg inn på blåstien fra Kamphaug. Kroppen føles lett og fin og jeg trøkker godt på nedover mot Hammeren. Jeg tar av fra blåstien etter nedstigningen i all hovedsak er over og fortsetter inn i krattet på en gammel rødsti. Så er det opp i et skar, ned i skogen igjen og ned en stupbratt bakke. Deretter høyre og så venstre-så er Hønefoten der og løpeturen er dessverre over. Du verden.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar