Vårtur i Sørmarka

Fornøyd løper ved Kloppa

Det er vår-ingen tvil om det, selv om temperaturen har falt litt ned fra svært behagelige nivåer for kort tid siden. Dagens løpetur var lagt et annet sted en Sørmarka, men grunnet uforutsette omstendigheter måtte planene endres. Konkret bestod dette i at låsen til min ytterdør i boligen gikk i vranglås-noe som resulterte i at jeg ikke fikk låst meg ut på morgenen og måtte tilkalle låsesmed for å gjøre nødvendige utbedringer. Det tok jo litt tid, men gitt egentlig relativt greit. Tiden ble da begrenset og jeg besluttet å ta meg en runde i Sørmarka som ligger like på dørstokken min. Fra Bjørndalen-hvor jeg bor-gikk løpeturen over Taraldrudåsen, over Slettåsen, over Langåsen, ned til Kloppa og gjennom Asurdalen og tilbake til Bjørndal. En fin tur på drøye 16 km, ca 500 høydemeter på litt i overkant av 2 t. Det var egentlig klokt med en kortere tur denne søndagen all den tid jeg har to uker med over 50 km på triptelleren pr uke, er litt sliten og har en skadetendenser i skinnleggene.

Det er deilig å kunne snøre på seg skoene og nærmest bare løpe ut i skogen som ligger like ved. Taraldrudåsen ligger rett over E-6 og til tross for nærheten til europaveien byr den på noe av det fineste løpeterrenget jeg har løpt gjennom. Kort etter overgangen på E-6 tar jeg av og løper oppover mot toppen av åskammen.

Oppover Taraldrudåsen

Det er nesten utrolig å tenke på at noen ønsker å omregulere området til næringsformål og ødelegge hele rekreasjonsområdet til lokalbefolkningen. Taraldrudåsen er i seg selv et flott rekreasjonsområde og danner en fin barriere mot resten av Sørmarka innenfor hvor vi finner bl.a. Langåsen og Slettåsen.
Jeg er snart opp på toppunktet som ligger helt i nordenden.

Taraldrudåsen, 222 moh

Fra toppunktet går det bortover og svakt nedover til grusvegen som kommer fra Fløisbonn. Det er flott å løpe på åskammen.

Over Taraldrudåsen

Helt nederst slutter jeg aldri å forundre meg over hvor krokete enkelte trær vokser for å få nok lys.
Denne grana stiller iallefall de øvre klasser.

Vekst i C-momentklassen

Jeg ankommer nederst ved stidelet og tar østover-lenger inn i Sørmarka. Vegen følges en liten bit før jeg skjærer ned på en umerket sti som bringer meg opp mot rødstien som går mot Slettåsen. Det går bratt opp fra Asurdalen og forbi stidelet til Langåsen. Snart følger jeg en tørr og god rødsti mot Slettåsen.

Tørr rødsti

Her pleier det å være skikkelig bløtt, men nå har det vært lite nedbør og da tørker det fort ut. La oss håpe det kommer mer nedbør om ikke lenge. På min vei til Slettåsen passerer jeg idylliske Gjeddetjern og benytter anledningen til å ta meg en vanntår.

Gjeddetjern

Det er ikke mange drikkemuligheter i dette området så jeg vil tro dette tjernet er populært blant skogens beboere-jeg setter alltid pris på en vannslurk her. Det er forøvrig et tjern til lenger nord som heter Gjeddetjern-det ligger rett øst for Elgsrudtjern.
Vel, etter å lesket strupen er det bare å ta fatt på de bratte motene opp til Slettåsens utsiktspunkt. Pusten blir kort og beina protesterer litt, men fremover går det. Det virker som det er litt mer overskudd nå enn de siste ukene. Det flater mer ut og jeg står snart ved toppvarden som er iøyenfallende.

Varden på Slettåsen

Det vil være en overdrivelse å si at utsikten er storslått, men det er et fint utsyn. Jeg nyter det før jeg setter kursen mot Elgsrudtjern litt lenger nord. Inne i skogen er det sublimt å løpe.

Kan det bli bedre?

Snart åpner skogen seg litt mer mot vest og det blir et godt utsyn nordvest før stien brekker ned mot Elgsrudtjern.

Utsyn mot nordvest

Jeg løper nedover bakkene til Elgsrudtjern og her inne virker det som de forberedende anleggsarbeidene ifm Follobanen er i ferd med å avsluttes.

Jeg følger anleggsveien litt vestover før jeg slår inn på blåstien som tar meg til nordsiden av Langåsen. På vei innover unner jeg meg en snartur ned til Elgsrudtjern. Her er det fredfullt og vakkert.

Elgsrudtjern

 I dette området gikk jeg og en elgku på hverandre i fjor høst. Jeg hørte bare et snøft og fikk øye på et stort dyr som i stor fart passerte ca 5-10 me fremfor meg og forsvant oppover i høyden. Det luktet ramt etter det store dyret. En stor naturopplevelse.
Jeg løper videre og tar av blåstien ned mot lavpunktet som er en bekk som kommer fra Elgsrudtjern. Denne krysser jeg og følger en umerket sti ned til et stidele som er starten på nok en umerket sti som skal ta meg over Langåsen.

Stidele i krattskogen

Det går bratt oppover til toppunktet helt nord på Langåsen.

Nordsiden av Langåsen

Vel oppe nyter jeg bare løpeturen nedover den lange, slake åsen. Solen varmer, bakken er myk og det er bare godt å være til.

På vei ned Langåsen

Jeg passerer stidelet jeg passerte isted på vei til Slettåsen og fortsetter nedover mot Kloppa. Det bærer fremover på en umerket sti jeg ikke har vært på før. Lenger fremme skal jeg komme ned til grusvegen som passerer ved Kloppa. Det er fint å løpe nedover og snart er jeg ved grusvegen.

Grusvegen følger jeg over til Asurdalen og stidelet der viser veg nordover mot Bjørndalen.

Stidele i Asurdalen

Det bærer nordover i dalbunnen som er kjølig ift skogen, men enkelte solgløtt varmer en sliten løpekropp. Siste brattmota legger jeg bak meg, løper over E-6 igjen og så er jeg på de siste strekningene som tar meg inn i Bjørndalen og hjem igjen. En flott løpetur er over. Skinnleggen? Den merket jeg lite til slik at jeg legger på mer mengde i neste uke.

Kveldstur over Slettåsen

Varden på Slettåsen

Jeg skriver altfor sjelden her, men jeg jobber reva av meg for tiden så da blir dette prioritert bort. Likevel får jeg trent-faktisk mer enn tidligere. Så mye at beina er stive blitt-så bra!. Fire styrkeøkter og 3 løpeøkter pr uke blir bra mengde for meg. Jeg trenger styrke for å løpe bra, men fordi jeg trente lite styrke i vinter kjører jeg på mye belastning før påske slik at jeg får et grunnlag å bygge videre på.
I dag prioriterte jeg en lengre løpetur i skogen fremfor jobbing og la turen over Slettåsen i Sørmarka-første turen her siden vintersolverv-snøen satte en effektiv stopper for løping en periode.
Min ferd går forbi hytta ved Elgsrudtjernet og innover her pågår forberedende arbeider til Follotunnelen.

Anleggsveg til Elgsrudtjernet

Fremskrittet har sin pris-i dette tilfellet ødelagt natur. Vel, jeg dreier inn i skogen lengre inne og tar fatt på stigningen oppover åsen.

Vel oppe begynner det å mørkne og det er underlig hvor krevende det er å løpe i tussmørket. Utsikten vestover er likevel flott.

Jeg koser meg og løper videre innover i skogen. Snart passerer jeg varden ved Slettåsen og setter kursen mer mot vest nedover til Gjeddetjernet. Vel nede kan jeg konstatere at det fortsatt er tegn til vinter her inne.

Gjeddetjernet med isflekker

Det er stille og rolig i skogen og stien går rundt tjernet og deretter videre innover i skogen til jeg møter vegen til Siggerud. Den følger jeg et stykke til jeg møter en grusveg som kommer fra Asurdalen. Partiet mot Asurdalen er nytt for meg, men det er fint her inne.

Vel fremme i Asurdalen ved vegdelet kan jeg løpe mer mot vest til Fløisbonn eller gjennom Asurdalen i nordlig retning. Jeg velger det siste og løper innover i dalen som får stadig lengre skygger. Neste gang jeg løper ut på denne tiden får jeg ta med hodelykten-det ble i overkant mørkt på slutten. Likevel, en flott tur og en fornøyd løper.

Fornøyd løper på Slettåsen

På kryss og tvers i Sørmarka

Det er nesten utrolig, men vi skriver 10 november og fortsatt er det ikke tegn til snø. For å komme til dette hvite underet må jeg sette meg i bilen og kjøre 20 mil en vei, men mitt interessenivå strekker seg ikke til slike høyder. Når det blir forhold i nordre delen av Nordmarka kan jeg ta meg dit. Det bør være mulig ila desember?
Hvem trenger vel å reise nå terrenget ligger bart like utenfor dørstokken min? Fortsatt med sola relativt høyt på himmelen lukker jeg døra hjemme og løper rolig ut i skogen.
Det er vått etter en del nedbør så langt i november, men dagen er fin. Min plan er å løpe litt på kryss og tvers i området Slettåsen og Langåsen for å bli litt bedre kjent. Blåstien(det er bare en her) overgås av langt flere umerkede stier som er lite brukt-mine favoritter!
Etter en innledning på grus ser jeg frem til å ta av ut i skogen ved Myrertjernet, men her støter jeg på det første beviset på de store forandringene som ligger foran oss og skogen. Stien er forvandlet til en anleggsvei for det som viser seg å være arkeologiske undersøkelser ved Elgsrudtjernet.

En kjempefin sti er rasert og borte for godt. Slik er det. Jernbanen skal frem-åpenbart med alle midler.

Ved Elgsrudtjern

Vi kan jo håpe at man finner noe som gjør det påkrevet å flytte påhogget til Follobanen, men store håp har jeg ikke. Her er det bare å løpe mange turer før området blir fullstendig ødelagt.
Mitt gode humør er under stort påtrykk til å endres, men jeg kommer meg raskt videre og tar fatt på blåstien mot Slettåsen.

Mot Slettåsen

Så er verden god likevel... Jeg nyter terrenget, den åpne furuskogen og sola som varmer en sliten, gammel kropp som møysommelig tar seg frem i terrenget. Etter noe stigning brekker det nedover. Jeg tar av blåstien noe før selve toppunktet og tar en umerket sti som bringer meg mer i direkte linje mot Gjeddetjern. Stigningen ned er bratt siste partiet og jeg tar det rolig over sleipe svaberg. Snart er jeg nede ved tjernet. Nydelig sted :-)

Gjeddetjern

Jeg har bestemt meg for å løpe parallellt tilbake igjen på en åsrygg som ligger mer mot vest og ser etter stier mens jeg løper rundt tjernet. På andre siden finner jeg det jeg leter etter. Blåstien forsvinner videre sørover mens jeg tar av på en umerket sti i motsatt retning som går oppover.
Stien er først relativt tydelig men blir mer og mer borte. Jeg passerer en ravine og der må jeg søke motsatt før jeg finner stien igjen. Det bærer videre oppover og med ett står jeg ved tuftene til en gammel milorghytte-jamen var den godt gjemt!

Tuftene til milorghytta

Jeg følger en enda mindre tydelig sti videre oppover. Etter at jeg passerer en bålplass hvor noen griser ikke har ryddet etter seg er stien med ett slutt. Det gjør bare løpeturen enda bedre. Jeg skal over på den andre siden av dalen til Langåsen. Utfordringen er at det er stupbratt ned. Jeg løper derfor videre oppover i lyngen mens jeg speider etter en mulighet til å krysse dalen.

Langåsen

Jeg har vært på Langåsen tidligere en gang og vet det går en umerket sti i sørlig retning igjen. Helt øverst er det farbart ned og jeg kommer ned i et myrsøkk før det går bratt opp på motsatt side. Her finner jeg spor etter skogens konge.

Spor etter elg

Herlig-første gangen jeg ser spor av elg, endatil jeg faktisk traff på ei ku ved Elgsrudtjernet tidligere i høst. Vel, så ligger det også en elgbiff i kjøleskapet og venter på å bli tilberedt senere i dag. Herlig mat!
Ufordringene er ikke over. Det bærer ned igjen før jeg må klatre opp igjen og enda en gang før jeg er på toppen av Langåsen. Det bærer sakte, men sikkert nedover.

Fabelaktig terreng

Ikke lenge etter er jeg på vei ned til dalsøkket øst for Taraldrudåsen. Utsynet er flott.

Jeg tar meg til bunns og tar fatt på den seige stigningen til Taraldrudåsen. Det er mer åpent over selve åsryggen og fint å løpe. På selve toppunktet er det bare å nyte utsynet vestover.

Utsyn fra Taraldrudåsen

Så er det bare kort vei igjen før jeg er hjemme igjen. Litt over 2t i skogen er flott og jeg håper forholdene holder seg enda en stund. Jeg tar gjerne flere slike turer før snøen umuliggjør dette.