 |
| Flåmsdalen |
Rallarvegløpet 2011 er historie og jeg kan se tilbake på to svært slitsomme, men givende dager langs Rallarvegen. Arrangøren fikk noen ekstra utfordringer før starten på lørdag idet NSB-som skulle bringe oss til startstedet i Flåm-var kraftig forsinket. Vi kom omsider igang 2t etter ordinær tid. Første dagen av løpet byr på svært naturskjønne opplevelser opp langs vakre Flåmsdalen til Vatnahalsen-fra havnivå til rett i overkant av 800 moh over en distanse på drøyt 19 km. Det var en stor samling løpere som samlet seg ved startstreken i Flåm-ivrige etter å komme i gang etter den lange ventetiden.
 |
| Startområdet i Flåm |
De første 4-5 km er relativt flate. Den føste stigningen er ved Flåmsgjelet-en overkommelig stigning i motsetning til de som kommer siden. Selv har jeg stor respekt for stigninger og legger jevnlig inn gåpauser for å nullstille kroppen litt. Det lønner seg i det lange løp. Startfeltet løste seg relativt fort opp og etter 4-5 km er jeg alene-noen bak meg og de fleste foran meg. Det er godt å løpe innover og oppover i dalen enda det er svært varmt og høy fuktighet. Min målsetting for løpet er å ha en god opplevelse og forbedre bestetiden, men som min løpervenn Jin Cao sier "Hvert løp er en ny erfaring".
Etter et flatt parti ved Dalsbotn stiger veien jevnt oppover til Kårdal-innerst i Flåmsdalen og rett før stigningen til Vatnahalsen. Jeg løper 1 minutt og går 1 minutt opp bakkene. Dersom bakken er ekstra bratt går jeg. På flatene og nedover løper jeg-de siste er det relavtivt få av :-)
Etter en stund nærmer jeg meg Kårdal og ser frem til å stifte bekjentskap med en flokk hyggelige geiter. I fjor hadde de lagt seg bedagelig over hele veien og vi kunne bare gå rundt og klappe disse morsomme dyrene. I dag var geitefjøset tydeligvis et mer egnet sted og veien var forlatt.
 |
| Mine venner, geitene i Kårdal-innendørs dette året |
Jeg navigerer forbi geitefjøset og tar fatt på den siste strekningen til stigningen mot Vatnahalsen. Etter et kort stopp for å etterfylle slunkne vannflasker tar jeg fatt på stigningen. Det er en monsterbakke og jeg har problemer med å forstå at det kan lønne seg å løpe den opp. Selv finner jeg det krevende å gå opp :-)
Jeg kommer meg omsider opp og kan konstatere at jeg er i rute ift skjema (2-2,5 t etter start). Jeg passerer på 2t 17m-noe som er 2 minutter bedre enn fjorårets løp. Sekken i depotet plukker jeg opp og starter den viktige jobben med å etterfylle ernæring. Jeg får høre av en hjelpsom vaktmann ved depotet at ca 40 har passert. Brødskivene inntas mens jeg går. Det var på tide med litt næring. Fram til Hallingskeid er det drøyt 14 lange og krevende km og nettopp disse skal vise seg å koste krefter. Av en eller annen grunn blir det krevende å løpe i det omfang jeg hadde tenkt og innslaget av gange er for høyt til å holde tidsskjemaet. Jeg taper 15 minutter på denne etappen. Naturen er imidlertid fantastisk og i særdeleshet Kleivagjelet.
 |
| Kleivagjelet |
Etter Kleivagjelet er det relativt flatt en stund før de stiger jevnt igjen. Etterhvert ankommer jeg Hallingskeid-bak skjemaet denne gang.
 |
| Hallingskeid |
Ved passering Hallingskeid er jeg 17 minutter bak bestetiden. Været blir mer krevende i det vinden øker betydelig i styrke og vedvarer helt frem til etter Fagernut. jeg tenker at det forklarer litt av mitt tidstap på ytterligere 6 minutter. Trøsten igjen er flotte naturinntrykk. Ved Høghellervatnet rett etter Hallingskeid oppstår skiftninger i været som genererer en regnbue-lenge siden jeg opplevde det.
 |
| Ved Høghellervatnet |
Etter Høghellervatnet stiger Rallarvegen jevnt og trutt lenge. Vegen forsvinner oppe i skråningen og rett etter at den stigningen er overstått kommer den neste. Heldigvis forteller GPS-klokka mi meg at Fagernut er like om hjørnet. På Fagernut turisthytte er det satt ut Cola av en omtenksom sjel. Den smaker neste like godt som den i fjor, men bare nesten. Fagernut passeres 19 minutter bak skjemaet til bestetid. Likevel, det er bare en voksen bakke igjen og så er jeg ved løypas høyeste punkt-1343 moh
 |
| Løypas høyeste punkt, 1343 moh, ved Fagernut |
Etter dette er det bare bortover og litt nedover før jeg er fremme på Finse-målet for lørdagens etappe. Av en eller annen grunn evner jeg å løpe mer og avslutningsvis presser jeg godt på for å ta ut alt. Dette klarer jeg og blir liggende i flere minutter for å komme til såpass krefter igjen at jeg kan forholde meg normalt til omgivelsene. Fra Fagernut turisthytte brukte jeg kun 1 minutt lengre tid enn bestetiden. Jeg avslutter 19 minutter bak bestetiden på nøyaktig 7t 0m 20s. På Finse er klokken blitt 2230, kjøkkenet på Finsehytta har stengt og tilgangen på middag er fraværende-ikke den beste opptakten til en restitusjon.
Krampeanfallet på trappa til hytta forteller meg at kroppen er belastet til over tålegrensen. Spørsmålet nå er hvordan jeg skal bli klar til morgendagen. I tillegg har jeg registrert smerter i knærne og det bekymrer meg mer. Vel, jeg får tak i litt mat og får noen timers søvn og tar beslutningen om å fortsette 50 minutter før etappe 2 skal starte på søndag. Jeg er veldig usikker på hvor lurt dette er, men bestemmer meg etter å ha vurdert det at sannsynligheten for å fullføre er større enn å ikke gjøre det. Dagens etappe er mye bortover og totalt sett er det 200 m nedover i høydemeter. Min tilnærming er å gå i de fleste bakkene, løpe flatene og nedoverbakkene. Slik klarer jeg å holde et snittempo på 6:39-noe som er halvminuttet bak bestetempo. Løypa er relativt lite naturskjønn i sammenligning med gårsdagens opplevelser, men jeg får et flott glimt av Hardangerjøkulen på min ferd mot Haugastøl.
 |
| Utsyn mot Hardangerjøkulen |
Landskapet er goldt men storslagent. I motsetning til gårsdagen avløses de flate partiene av nedoverbakker og det er godt for møre bein. Mitt tempo er relativt jevnt, kun avbrutt av korte pauser for å etterfylle vann.
Etter 2t 56 minutter er jeg i mål på Haugastøl-19 minutter bak bestetiden-løpet sett under ett 38 minutter bak bestetiden.
Totalt sett er jeg veldig fornøyd med konkurransen. Bestetiden min får jeg gjøre noe med ved en senere anledning.
