Vått gjensyn med Akerselva

Utsyn fra Grefsenkollen

Akerselva du grønne og grå.. Akkurat nå er det forresten mest det siste. I dag har det vært mildt såvidt lenge at det var på tide å besøke Akerselva igjen. En fin løype er ulike varianter hjemmefra på Løren til Maridalsvannet og så langs Akerselva til Ring 3 og hjem igjen. Om været var grått idag og føret var bløtt er det alltid like trivelig å løpe langs elva igjen. Nå er den breddfull av vann og vil være det en stund fremover inntil snøen har smeltet. Av en eller grunn var beina mine støle som bare det og lite lystne  på å respondere på mine forsøk på å få ut mer effekt. Det var en sånn dag. Vel, jeg konsentrerte meg om å få en god økt på det jevne med et snittempo godt under 6. Snøen smelter som bare det og jeg er på vei over i vårmodus. Skisesongen er definitivt over med temperaturer nærmere +10. Jeg er begynt å rette oppmerksomheten mot sykkelsesongen. Det er viktig å ta vare på den gode basistreningen som er nedlagt gjennom vinteren i form av styrketrening og skiløping. Neste helg blir det første utetur på landeveissykkelen . Det blir en fast langtur hver helg på sykkelen. Etterhvert legges den langturen ut i Nordmarka på  hybridsykkel. Langturen med løpesko skjer fra neste helg på grusveier i Nordmarka.

Oppover og bortover..

Vår i Farsund

For tiden løper jeg oppover en gang i uken og mye bortover en annen gang i uken. Et langt bakkedrag i Sandnes og en langtur i Oslo. Bakkedraget gir spesifikk løpsstyrke, mens langtur legger grunnlaget for bedre løpsøkonomi og enda lengre langturer.
Sist uke var en uke med lav belastning. Jeg høster fruktene litt av dette i denne uken. Bakkedraget i dag tidlig gikk svært godt. Jeg merker også på siste halvdel-på vei nedover og litt bortover, særlig bortover, at jeg evner å holde et høyere tempo enn tidligere år. For meg kjennes det åpenbart som at mye basistrening i form av styrketrening og skiløping har lagt et godt grunnlag for en stabil kroppsholdning som gir meg muligheter til å holde høyere tempo med samme eller mindre bruk av ressurser enn i fjor. Det er en god opplevelse å ligge godt nede på 4-tallet uten at det koster noe særlig.


Langturen sist lørdag var også en god opplevelse. Overskuddet var litt mindre da, men jeg merker at jeg holder høyere tempo i bakkene. Det er en god opplevelse, og gir et høyere gjennomsnittstempo. På langturen var det litt mer krevende å holde høyere tempo på flatene-i motsetning til i morges.
Det er iht skjema å ha litt lavere tempo i slutten av basisperioden. I slutten av første måneden i oppbygningsperioden vil tempoet være høyere. Jeg følger min faste plan: en lag periode med basistrening etterfølges av spesifikk styrke-les, bakkedrag-og deretter spesifikk terskeltrening for å øke tempoet. Fra midten av april begynner jeg med terskel trening. Testen blir Sentrumsløpet 7.5.11. Målsettingen er ny personlig rekord. Løpet gjennomføres som en hard terskeløkt.

Enda en fin skitur i hyggelig selskap

Mot Bjørnputten sør for Spålen

Gunnar i fint driv over Ølja

..og denne gangen var det Gunnar som slo følge fra Mylla til Songsvann. Nordmarka viste seg fra sin beste side. Sol, minimalt med vind, flott natur og-med noen få unntak-godt føre. Toget og en supplerende drosjetur bragte oss frem til starten ved Mylla. Løypa etter det har utviklet seg til å bli en fast ruten frem til Tverrsjøen.  Etter det åpner mulighetene seg i et stort antall. Det er bare å velge fra øverste hylle. Sinderdalen, mot Finstad øst for Pershusfjellet, mot Katnosa over Holosætra eller gjennom Kalvedalen til Gjerdingen. Det er vanskelig å velge, men i den grad det er mulig er det ønskelig å finne nye steder å besøke. Vi bestemte oss for å fortsette i terrenget over Finnvatnet mot Spålen-et for meg nytt terreng. Partiet førte oss gjennom skogsløyper i flott natur-vel verd et senere besøk. Vel fremme ved den sørøstlige delen av Spålen var det duket for en velfortjent pause. Utsikten fra rasteplassen var magisk-over Spålen mot Nautsundkollen. Jeg kan knapt vente med å besøke dette området på sommerstid. Akkurat på dette partiet passerer løypa til Nordmarka Ultra Challenge etter stempling ved Spålen med kurs for Katnosdammen. Jeg skal selv løpe hele traseen flere ganger før løpet går av stabelen i begynnelsen av oktober. Vi fortsatte videre sørover forbi Tvetjernshøgda og frem til Bjørneputten. Løypa gikk videre ned til Vesle Sandungen. Partiet frem til nedkjøringen til Vesle Sandungen var praktfult. Fine flater, lett kupert og med flott natur. Nedkjøringen hadde jeg et ambivalent forhold til i forkant-jeg er ingen alpinist. Gunnar derimot er rene Erik Håker :-).
Nedkjøringen viste seg imidlertid å være av den gode sorten-lange slake nedoverbakker ned til veien  til Sandungen hvor Gunnar stod og ventet på meg.

Fremme på Finstad

En kort, men bratt nedkjøring brakte oss ned til Vesle Sandungen hvor ferden gikk videre over vannet frem til sørenden. Føret over vannet var krevende for å si det mildt. Motvind, isete spor og dårlig feste. Alt har imidlertid en ende og til tross for vi diskuterte å gå til ekstreme ytterligheter som å påføre klister valgte vi å gå videre uten. Det viste seg å være et klokt valg. Etter en kort, men bratt oppstigning, var vi oppe på flatene og kunne dreie kursen for alvor mot Kikuthytta. Frem til Kiukuthytta er løypa av snilleste slaget, flate fine partier med lange nedoverkjøringer. Partiet over Fyllingen var like krevende festemessig som Vesle Sandungen, men var langt kortere. Gunnar forsvant som ånd i en fillehaug med kurs mot Kikuthytta og en ventende bolle :-). En kort stund etter satt vi begge og nøt de siste solstrålene og så utover en snødekket Bjørnsjø. Videre går løypene i alle retninger, men vil valgte en av de bedre alternativene etter min mening-partiet som går gjennom Bjørnsjøhelvete. Litt opp og ned initielt, men siden lange slake partier og flotte nedoverkjøringer. Partiet langs elva er magisk. En stund etter var vi ved Store Åklungen. Føret over vannet var igjen av den krevende sorten, men belønningen var flotte nedoverkjøringer mot Songsvann-de er veldig velkomne etter over 4 mil på ski :-). En kort stund etter var vi ved målstreken ved Songsvann.
Denne turen var den tredje langturen på rad for min del på like mange uker. Jeg er inne i en periode med mye volum hva angår trening og jeg kjenner at kroppen gir meg klare meldinger på at det er på tide med en uke med betydelig mindre belastning. Det var tidvis litt tungt i dag-dels p.g.a føret, men også fordi jeg ikke hadde noe overskudd i det hele tatt. Den kommende uken blir derfor en en uke med lav belastning for min del. Neste lange skitur blir først om 2 uker. Vi får håpe det fortsatt er snø igjen da-det begynner å bli lovlig høye temperaturer ute nå :-).

Hard asfalt

København i mai

Veiløping er kjedelig, men akkurat på denne tiden av året er det eneste mulighet for å løpe ute. Tidligere har jeg satt så stor pris på det å løpe at preferansene for hvor løpingen finner sted har vært lite utviklet. Etterhvert som forholdet til det å løpe utvikler seg utvikles også preferansene. Noen liker vei-det inkluderer faktisk de fleste av de som kategoriserer seg som ultraløpere, mens et mindretall foretrekker terreng. I tillegg er det noen som løper begge deler. 2010 var et fint år i den forstand at jeg fikk forsøkt litt av hvert når det gjelder ultraløp. Etter avsluttet sesong og en del refleksjon i etterkant er jeg tydelig på at min preferanse er i terrenget. Tidsbestemte løp er sikkert spennende for noen, men det gir ikke meg det jeg søker av det å løpe. Gleden over å løpe i naturen, i skiftende omgivelser gjennom løype som ikke gjentar seg selv til det kjedsommelige.
Skiløpingen har vært redningen min denne vintersesongen. Det har gitt meg mulighet til å vedlikeholde en kapasitet hva angår generell utholdenhet og muskulær utholdenhet samtidig som jeg har kunnet nyte naturen også på vinterstid. Tidligere har dette vært en årstid hvor treningen i store trekk har blitt gjennomført innendørs. Innendørs trening liker jeg svært dårlig. Trening skal foregå ute. Ett unntak er det-styrketrening.
Til tross for lange skiturer er jeg nødt til å trene spesifikt hva angår utholdenhet innen løping. Dagens løpetur var den andre anledningen til det denne overgangsmåneden som mars er. Økten i dag ble som planlagt lenger enn den første sist helg. Oppholdet i løpetreningen fra primo november-10 til primo mars har satt sine spor. Det er mer krevende å opprettholde løpsøkonomien på maratonfart og den muskulære utholdenhet hva angår løping er satt litt tilbake. Jeg merker imidlertid at kroppen kjennes sterkere-særlig gjelder dette i stigninger hvor jeg evner å opprettholde en god hastighet. På flatene er farten fortsatt for lav ift maratontempo, men det bekymrer meg lite. Jeg skal ikke løpe maraton før i august-om 5 mnd. Første sesongmål er Kristins Runde om drøye 3 måneder. Dersom jeg avner å holde meg skadefri og øke treningsomfanget hva angår løping, vil jeg være klar. Tilnærmingen fremover er asfaltløping frem til grusveiene i Nordmarka er løpbare(april). Etter det bærer det ut i terrenget med fullt fokus på sti- og terrengløping(mai/juni). Dette gjelder langturer. Når skisesongen er over(ultimo mars) bruker jeg sykkel som metode for langtur nr 2(april). Ift kvalitet er det først fokus på  muskulær styrke hva angår løping ved mye motbakketrening(mars/april). Siden er det over til muskulær utholdenhetstrening ved å innføre en økt til i programmet som omfatter terskeltrening.
Siste fase før sesongmålet er langturer i spesifikt konkurransetempo.
Vel, dagens løpetur gikk bra. Jeg konsentrerte meg om å holde jevn fart, la vekt på utøvelse av god teknikk og tålmodighet i stigninger. Jeg kjente ingenting til tidligere skade i knærne.

Motbakkevaner

Stien til Prekestolen i februar

En av fordelene med å reise jobbmessig er muligheten til å avlegge nye steder et besøk, og da gjerne regelmessig. Onsdager er jeg i Sandnes/Stavanger. Vestlandet er kontrastenes rike på mange måter. En av disse er høydeforskjellene. For den som er glad i bakker er det en glede å besøke slike steder-gjerne bakker som byr på noen opplevelser i tillegg. Hver onsdag morgen snører jeg skoene, begir meg ut i en morgenstille by innerst i Vågen-Sandnes og venter utålmodig på at GPS-klokka skal "finne seg selv".
Etter noen minutter er vi begge på "track" og jeg løper nordover langs sjøkanten i den klare luften. En svak strime av lys kan anes langt mot øst over fjelltoppene som kneiser på østsiden av fjorden. En kort stund etter forlater jeg sjøkanten og begynner en liten stigning opp til foten av Hanafjellet. Vel fremme ved Hanafjellet bærer det rett opp på uttallige trappetrinn. Bakken tar meg opp 63m på 150m-en stigning på drøyt 42 %. Jeg teller aldri trinn, men her er det mange av dem til tross for at bakken ikke er veldig lang. Tålmodighet er viktig forsøker jeg å overbevise meg selv mens jeg løper med korte steg oppover trappen. Lårene er stinne av trening etter en lang skitur sist søndag, men opp skal jeg-uten å stoppe. Underveis tar jeg korte opphold mens jeg løper på stedet og får igjen pusten litt. Denne onsdagen er bakkedrag nr 2 i samme løype. Første gang var det krevende for å si det mildt og jeg måtte stoppe helt to ganger i løpet av trappeklatringen. Denne gangen går det bedre, men jeg er tilfreds når stigningen tar en foreløpig slutt ved toppen av trappen. Her tar jeg meg en kort pust i bakken før jeg fortsetter stingningen oppover i morgenstille gater på vei mot fjelltoppen som er målet for turen-Ulvanuten. En kort stund etter er jeg øverst i Åsveien som tilbyr en lang bakke som er bratt, men ikke tilnærmelsesvis det samme som trappen opp til Hanafjellet. Vinden tar godt her opp uten omkringliggende beskyttelse. Jeg prøver å konsentrere meg om det jeg er her for å gjøre-sette den ene foten foran den andre med minst mulig bruk av energi samtidig som jeg beveger meg oppver og fremover. Alt har en ende-om en foreløpig-og jeg når toppen og begynner en liten nedstigning før det bærer bratt opp igjen på en vei som går i vestlig retning. Det er godt å være ute så tidlig om morgenen og se at lyset varsler en vår i anmarsj. Etter ytterligere noen minutter står jeg foran den siste kneiken og må ta i bruk det siste jeg har av tålmodighet før jeg endelig når toppen etter knappe 18 minutter.
Belønningen er en enda bedre utsikt over store deler av Stavanger halvøya og Sandnes.
Returen er mindre begivenhetsfull og etter et snaut kvarter gjennom en annen og lengre rute, er jeg tilbake igjen  ved utgangspunktet. Kroppen fungerte bedre denne gangen og det håper jeg fortsetter. Denne økten skal gi meg spesifikk styrke i beina og danne grunnlaget for terskeltreningen senere i vår.

Første langtur i vårluften

Revsvatnet, Prekestolområdet

En fin dag ute. Sol, flau vind, plussgrader og vår i luften. Det er 2 uker siden jeg gjenopptok løpetreningen igjen. Det har vært korte løpeturer med moderat belastning. Nå er jeg over på 2 ukentlige løpeøkter hvorav en er bakkedrag og en er langtur. I dag var det på tide å løpe en kort langtur igjen. Det er lenge siden sist langtur-flere måneder. Sist langtur var i oktober i fjor. Et opphold på 4 mnd gjør noe med meg. Teknikken blir skadelidende og utholdenheten reduseres. Likevel, jeg har et godt grunnlag fra tidligere og det gjør det lettere å ta opp igjen løpetreningen. Med tilstedeværelse av en del snø fortsatt er det begrenset hvor det er praktisk å legge løpeturen. Jeg endte opp langs Ring 3-et forferdelig sted- og ut i Maridalen til Låkeberget(t/r). Det gikk greit å holde et tempo lik rolig langtur(sub 6). Jeg var spent på knærne mine ift tidligere skade. Med unntak av noen mindre vondter fungerte det greit. Det er viktig at det fortsetter å fungere greit. Utholdenheten forbedres etter hver langtur-neste uke er det duket for en litt lenger tur.
Jeg venter med å øke ukesfrekvensen til jeg er overbevist om at to økter fungerer.