Grand Tour Nordmarka

Startområdet på Grua

Endelig var det duket for å besiktige de øvre delene av Nordmarka Ultra Challenge. Flere av partiene var ukjente for meg før dagens løp. Løpets første del fra Grua til Mylla dam, partiet fra Mylla Dam til Åssjøen, over Pershusfjellet og fra Spålen til Katnosdammen. Planen var å løpet i traseen til Nordmarka Ultra Challenge fra starten i Grua og frem til Katnosdammen. Etter det ville turen gå hovedsaklig på grusveg.
Gunnar og Leila hadde takket ja til å bli med på det som skulle vise seg å bli en lang løpetur i Nordmarka både i distanse og tidsmessig. Terrenget var krevende,i en rekke partier svært krevende, men det var en flott tur.

Bratt opp etter start

Vading ved Svea

Etter en kort togtur fra Oslo stod vi lykkelig uvitende om hva som ventet oss ved starten på  Grua. Etter litt skyer var himmelen sprukket opp og blåfargen var markert tilstedeværende. Så også sola. Været var bra, men det var lovet nedbør utover dagen. Starten ligger på motsatt side av jernbanestasjonen på Grua-bare noen minutters gange fra stasjonen. Etter start bærer det forbi skolen og opp en svært bratt bakke som åpenbart benyttes til alpine øvelser på vinterstid. På toppen flater terrenget ut og stien går gjennom idyllisk skogsterreng frem til et kort parti hvor veien følges langs Muttatjernet. Etter dette stiger løypa bratt på og frem til et gårdstun ved Larmerud. Vegen følges gjennom gårdstunet og løypa fortsetter inn i skogen etter noen hytter. En kort stund etter er vi ved en vei igjen. Her var det krevende å finne "tråden" igjen, men etter litt leting fant vi løypa noen hundre meter lenger opp i veien til høyre. Vi er på vei mot innsjøen Svea. Landskapet er nydelig. Løypa blir plutselig mer krevende når vi må krysse over et vadested, men det er bare en morsom utfordring. Kort tid etter er vi fremme ved veien til Belteren og følger den til Mylla dam. Mine forventninger til denne delen av løypa var ikke store, men de viste seg å bli gjort grundig til skamme. Løypa gikk gjennom idyllisk skog, flotte vann og representerte en fin introduksjon til det som skulle komme senere.

Bislingen Fjellstue

Drøye 6 km og 236 høydemetre senere er vi ved Mylla Dam-utgangspunktet for mange fine turer i Nordmarka. Litt lenger enn det jeg antok og langt mer positivt inntrykksmessig. Det blir stemplingspost ved Mylla dam. Løypa, og vi, fortsetter videre oppover. Veien til tidligere Bislingen Fjellstue forlates og vi benytter stien for å ta oss frem til stedet. Det bærer bokstavelig tatt rett opp. Etter en stund krysser vi veien og fortsetter videre ut i terrenget. Stien flater litt ut, vi passerer noe bebyggelse før vi tar fatt på den siste stigningen til Bislingen Fjellstue. Det er i sannhet et underlig sted. Bygningen-hvis man fortsatt kan kalle den det, er fullstendig ramponert. Vinduene er knust og balkonger og trapper er revet ned. Hvordan det ser ut innvendig tør jeg ikke tenke på. Jeg tror ikke det ville vært forsvarlig å ta seg inn dit. Det vi alle faller i tanker om mens vi står og ser på resultatene av et omfattende hærverk er hva som får mennesker-vi må anta at det er det-til å begå slike handlinger. Bygningen slik den står i dag er en fare for sine omgivelser og burde vært sikret. Vel, målet for denne etappen ligger i terrenget like sør for fjellstua-det er et trigonometrisk høydepunkt. Kort tid etter står vi ved punktet og befinner oss nå 691 m.o.h. ved Bislingflaka. Her blir det stemplingspost. Vinden tar godt på her oppe og det er godt å få på seg noe mer klær. Det er en kort distanse fra Mylla dam. Lengden er 2 km og antall høydemetre er 185 m. Etter en kort rast med litt mat og drikke bærer det videre over våte myrer mot Åssjøen. Løypa er i overkant "våt" over halvdelen, men det er bare å sette den ene foten fremfor den andre så går det fremover :-) Ikke lenge etter kommer vi til Åssjøen. Her har vi vært før og terrenget er kjent. Sist gang vi besøkte stedet var under et løp i oktober i fjor. Det var en morsom løpetur. Les mer om den her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2010/10/nordmarka-autumn-run.html

Gunnar og Leila på toppen av Kolleren

Åssjøen befinner seg på 557 m.o.h og vi skal opp på Kolleren (688 m.o.h). Det innebærer at vi skal legge bak oss flere høydemetre før vi står på toppen. Det er et fint, men krevende terreng. Det er viktig å følge med på kartet hele veien og sjekke merkingen. Når vi var her i oktober klarte vi å velge feil i et stidele og kom opp på østsiden av Kollerputtene. Denne gangen begår vi feilen akkurat på samme stedet, men er oppmerksomme, søker tilbake og kommer tilbake på merket sti igjen. Terrenget er fantastisk og det er det åpenbart flere som synes-det er omfattende spor av elg hele veien opp til toppen. Kollerputtene er nydelig beliggende på en flate rett før toppen. Det er godt å ankomme toppen. I oktober var utsikten fullstendig hemmet av skodde. Nå ligger hele Nordmarka foran oss og for den som er kjent er det let å plukke ut steder med gode minne knyttet til seg.

Utsyn mot sørøst fra Pershusfjellet

På Kolleren vil det være stemplingspost. Fra Bislingflaka er det ca 5,5 km og 136 høydemetre. Terrenget er krevende. Vi tar oss til til en kort rast igjen før det bærer bratt nedover til Kalvedalen. Her følger vi veien vestover til neste stemplingspost og stedet for mellomtid, Tverrsjøstallen. Her vil det også være satt en makstid for løperne. Dersom man ankommer etter makstid vil deltakeren ikke få godkjent senere mellomtider og sluttid. Tverrsjøstallen er tilgjengelig med bil og det er også servering her vinterstid. I dag er det imidlertid stengt og vi spiser raskt litt mat idet været er i ferd med å bli betydelig verre. På Tverrsjøen vil det være offisiell mellomtid. Fra Kolleren-siste stemplingspost-er det ca 4,5 km og 31 høydemetre. Terrenget er enkelt-det er -186 høydemeter på grei sti ned til Kalvedalen og fra denne til Tverrsjøen er det grusveg. Totalt fra starten på Grua og frem til Tverrsjøstallen er det ca 18 km og 588 høydemetre. Terrenget er krevende fra Mylla dam til Kolleren.

Spålen

På fin sti mot Katnosa

Etter rasten bærer det ut i ukjent terreng igjen. Jeg er svært spent på partiet over Pershusfjellet. Mange ganger i vinter har jeg gått på ski nede på vannene øst for Pershusfjellet og tittet lengselsfullt opp på den vakre fjellryggen som strekker seg fra Tverrsjøen til Finnstad. Stien tar av fra grusveien og det bærer bratt oppover. Etter en stund flater det litt ut. Heldigvis er stien godt merket for her er det svært krevende å ta seg fram. Vi beveger oss fremover i det som må karakteriseres som urskog. Det er en fantastisk naturopplevelse. Det å være vitne til de ulike fasene som skogen befinner seg i levetiden er utrolig morsomt. Stien er svært konglete og underlaget har en beskaffenhet som gjør at tempoet må reduseres. Det er svært mye elg her og det skjønner jeg godt. Fjellryggen skal også forhåpentligvis by på flott utsikt øst og sørøstover og vi blir ikke skuffet. Etter noen km åpner vegetasjonen seg litt et kort øyeblikk og utsikten mot Aklangen og Katnosa er flott. Litt senere er vi fremme ved neste stemlingspost-Pershusfjellet. Den er på et trigonometrisk høydepunkt beliggende ca 22,5 km etter start med en høyde 650 m.o.h. Fra Tverrsjøstallen er det ca 4,5 km og 136 høydemetre. Stien gjør noen overraskende vendinger, men vi er snart på vei nedover til veien mot Finstad. Det går markert bratt nedover og stien er for en gangs skyld løpbar. Her er det stidele igjen, men vår løype fortsetter mot Spålen. Her har jeg vært på vinterstid og skiløypa var faktisk mer krevende enn sommerløypa. Etter en kort stigning flater det ut og vi løper gjennom et greit skogsterreng helt til Spålen åpenbarer seg i all sin prakt. Dette skal være det Nordmarkas indrefilet og lite besøkt av mennesker, men det er faktisk en hel samling av dem ved vannkanten. De titter forundret på oss mens vi beveger oss videre fremover langs østbredden på Spålen.

Kryssing over Spålselva

Jeg er opptatt av å finne et greit sted for stemplingsposten og det finner jeg ved bredden noen km senere.
Det er beliggende ca 3 km etter stemplingsposten på Pershusfjellet og 19 høydemetre senere.
Vi forlater snart vannbredden og tar oss frem i krevende terreng igjen frem til Finnerudsætra. Det er et flott sted og det er åpenbart bebodd. Her blir stien god å ferdes på noen km frem til broen over Spålselva.
Vel fremme der stien krysser Spålselva i sørvestenden av Katnosa er det anbragt en bro som muliggjør en enkel kryssing. Etter dette blir stien krevende igjen. Vi beveger oss likevel greit fremover og er snart fremme ved Fagerlisætra. Her forlater vi løypa til Nordmarka Ultra Challenge og tar oss frem til veien mot Auretjernet. Stemplingsposten vil være på Katnosa og den er beliggende ca 5,6 km etter stemplingen ved Spålen og ca 139 høydemetre. Totalt fra starten på Grua er det ca 32 km og ca 900 høydemetre.

Leila og Gunnar ved Songsnvann

Det har medgått mer tid enn jeg antok fra starten. Det krevende terrenget forklarer en del av det lave tempoet. Ved ankomst Krokløken er det medgått 6,5t siden starten på Grua og behovet for mer tid medfører at det er behov for å supplere matforsyningene. Sandungen rekker vi ikke og vi rekker heller ikke Kikutstua før stengetid kl 17. Vårt håp er derfor selvbetjeningsavdelingen på Kikutstua. På veien mot Sandungen treffer vi på flere som foretrekker å ta seg frem over vannet med kano. Fordelene er mange, men en ulempe er at kanoen må trilles mellom vannene. Mellom Vesle og Store Sandungen er en stor samling kanoentusiaster i ferd med  slå leir. De titter også forundret på oss idet vi er i ferd med å bevege oss oppover mot Sandungskollen. Her følger vi faktisk løypa til Nordmarka Ultra Challenge fra Sandungen til stidelet rett før Skillebekkputen. Her går NUC rett sør mot Kikuttoppen mens vi beveger oss litt mer mot sørøst. Snart er vi fremme ved veien til Kroktjernet og har en fin vei å løpe på ned til Kikutstua. Det er godt å ankomme Kikutstua. Heldigvis er det mulig å kjøpe litt mat og drikke i selvbetjeningsavdelingen.
Til tross for at jeg har tatt inn næring jevnt hele veien har det åpenbart vært i underkant ift behovet. Det er godt å supplere. Det er blitt lørdagskveld og vi får selskap av noen som er i ferd med å tilbringe helgen med å ta seg frem på kano i Nordmarka. De bruker 3 dager på noen vi gjør på en lang dag, men alle har sin innfallsvinkel. Det må være fint å oppleve naturen fra vannspeilet. Det må gjøres minst en gang. Etter et solid påfyll av mat-det ble kanskje litt i overkant-er vi på vei videre. Det går "straka vegen" over Bonnamyra, opp Smalstrømsbakken(Gunnar løper opp igjen, mens Leila og jeg går til fots) frem til Bjørnholt og deretter Skjærsjødammen. Etter dette følger vi Gamle Ankerveg frem til Sognsvann. Det er godt å ankomme Sognsvann etter 11,5t i skogen og 58,3 km.
Kroppen har det relativt greit, men jeg merker en irritasjon nederst i venstre skinnlegg. Med noen dagers løpefri burde den være hensyntatt. Det er mye lærdom å hente fra en slik tur. Det var spesielt gledelig å oppleve at det er mulig å gjennomføre en slik langøkt i et krevende terreng. Mange, flotte, naturopplevelser ga gode minner. Partiet over Pershusfjellet er spesielt verd å trekke frem. Nå er 46 km av Nordmarka Ultra Challenge logget. Her inngår 1.300 høydemetre. Slik det ser ut nå vil løpet bli minst på 70 km og 2.000 høydemetre. Det blir et svært krevende løp og denne løpsturen ga mange, gode og nyttige innspill til en forhåpentligvis vellykket gjennomføring. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette vil bli et løp med fantastiske naturopplevelser som vil store krav til deltakerne.