Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

torsdag 19. mai 2011

Kveldstur i skogen

Svartkulp
Det rette måten å forholde seg til fristelser på er å gi etter for dem. I kveld var det enkelt. Etter en lang dag bak skrivebordet og utpreget mental aktivitet var det bare å komme seg ut i en fortsatt varm sommerkveld. Utgangspunktet mitt var Songsvann og derfra ut i skogen mot Ullevålsæter, Hammeren, Låkeberget, Brekke, Kjelsås, Sinsen og hjem.
Utsikt mot Lillomarka fra Hammeren
Det ble en fin tur, men starten ble dessverre kraftig skjemmet av særdeles uvettig sykkelkjøring. I terrenget rundt Sognsvannet er det åpenbart fritt frem for fullstendig hensynløs kjøring. Jeg holdt på å bli kjørt ned ved 2 anledninger. I tillegg er terrenget kraftig preget av slitasje etter utstrakt sykling. Det er mange tanker som melder seg etter slike opplevelser. Det burde være plass til alle i marka, men det virker som om noen oppfatter at de har større rett enn andre. Marka er heldigvis stor og det finnes partier hvor det er langt mellom hver syklist. Nok om det. Svartkulp er en perle beliggende like i nærheten av Sognsvann og så også i kveld. Rett etterpå bar det ut i terrenget med retning mot Ullevålsæter. I fjor var dette en fin løype med idyllisk terreng. I år har hogstmaskinene fullstendig pulverisert naturen og det som gjenstår sær ut som en slagmark. Det fremstår som helt meningsløst. Heldigvis er det ikke slik alle steder og etter stidele mot Hammeren lenger oppe bærer det nedover i mer jomfuelig natur. Etter noen flotte partier er jeg nede ovenfor Hammeren og tar fatt på grusveien mot Låkeberget. Her møter jeg igjen syklister som nærmest meier meg ned og det er bare ved å kaste seg ut i veikanten at jeg unngår å bli nedkjørt. Hva i all verden er det som går av folk? Er de blitt fullstendig gale??
Låkeberget passeres og jeg fortsetter videre mot Brekke. Rett etter går det en sti gjennom et skogparti. Her har en eller annen foretaksom person gjort store anstrengelser for å ødelegge stien ved å  foreta en utstrakt felling av trær over stien. Det er likvel mulig å ta seg frem all den tid jeg er godt kjent her.
Etter Brekke bærer det forbi Engebråten skole og ned til Sinsen. Rett etterpå er jeg vel hjemme igjen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar