Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

søndag 8. november 2015

Lillomarka på kryss og tvers

På Holåsen..dagens høyeste punkt
Lillomarka kommer jeg stadig tilbake til. Det er gode grunner til det. Den er lett tilgjengelig, passe stor, full av merkede og umerkede stier, terrenget er altfra krevende til lett, det er ikke altfor stor trengsel og skogsnaturen er flott. I dag var planen å løpe litt på kryss og tvers med hovedretning nordover inntil jeg fant det for godt å dreie sørover igjen.
Utgangspunktet mitt var Kjelsås som det er de fleste ganger. Innfallsmetoden er en tilnærming jeg liker bedre og bedre når det gjelder løpeturer i skogen. Når jeg gjorde meg klar ved bilen fikk jeg en ubehendig lyst til å legge første etappe opp til Grefsenkollen-utsikten der er fenomenal over Oslo og det er passe bratt opp ditt. Turens begynnelse gikk derfor først gjennom morgenstille Kjelsåsgater langs Myrervegen før jeg tok "snarveien" opp en lokal bratt trapp for å komme raskt opp.

Snarveien
Snarveien var såpeglatt så jeg var ytterst forsiktig på vei oppover. Vel oppe får jeg første belønningen i form av en flott utsikt over Oslo.


Ferden videre går for en stor del på veien oppover-bare avbrutt av et kort stiparti før jeg er vel oppe ved restauranten på toppen. Beholdningen her er utelukkende utsikten.

Fjorden i det fjerne
Stoppen på toppunktet blir kort. Jeg løper til den umerkede stien som tar meg nedover til Trollvannsstua. Et mer idyllisk sted skal du lete lenge etter i Oslo.

Trollvann
Stien videre nordover tar meg forbi Lachmannsfjell. Det store spørsmålet er på hvilken side av fjellet jeg skal løpe. Stidelet lenger opp i bakken gir meg nemlig to muligheter.

Høyre eller venstre?
Full av oppdagertrang som jeg er i dag tar jeg selvsagt til venstre-på en ny og for meg ukjent sti. Den tar meg fremover mot Solemskogen på vestsiden av Lachmannsfjell. Her har jeg ikke vært før og benytter selvfølgelig anledningen til å løpe feil to ganger. Min unnskyldning får være dårlig merking(latter). Etter å tatt orienteringen litt mer alvorlig løser det seg og jeg befinner meg plutselig på en litt luftig sti med flott utsyn mot Maridalen. Hvorfor har jeg ikke vært her før?


Lenger fremme, rett etter Kringlefjell, er jeg med ett ved nordenden av Langevann.
Stemningen her inne en tidlig søndagsmorgen er magisk.

Langevann
Mitt andre alternativ rett etter Trollvann ville bragt meg ned ved sørenden av Langevann og på kortere tid, men det ville ikke vært så spennende!
Ved passering av Linderudkollen er det store forandringer idet en anleggsveg er etablert på det som tidligere var en blåsti. Jeg er mer enn glad for å legge forandringene bak meg og nyte de fine lysstemningene som en lav vintersol gir når bakken er mettet av fuktighet.


Bakken ja..fuktig, men ikke sørpete. Resultatet er bare våte bein, men med åpne sko og gode sokker blir løpeturen bra. Jeg forlater "sivilisasjonen" ved Revlitjern og tar fatt på stigningene mot Holåsen.
Mange ganger har jeg løpt denne stien-mest i motsatt retning-og det er morsomt å løpe andre veien.


video

Rett nord for Grytedalen er det mye vindfall som bildene overfor viser. Stien er imidlertid god og tar meg trygt frem under store stokker og langs en stri bekk. Noen stigninger til så er jeg på toppunktet av Holåsen. Utsynet her er vakkert som alltid og det er altfor lenge siden sist.

Utsyn fra Holåsen
Jeg har også husket på å spise en av brødskivene jeg tok meg og det er ikke dårlig. Det blir også den eneste. Etter den er det så mange inntrykk at jeg glemmer helt å spise og først kommer i tanker om det igjen når det er kort tid igjen av løpeturen. Vel, etter Holåsen er det litt opp og frem så er jeg på høyde med Granberget. Det smeller kraftig fra et rifleskudd i skogen lenger fremme og kanskje er det en elg som har måttet bøte med livet? Mine tanker om en dreining mot Sørskogen termineres når jeg hører lyden av skuddet som kommer fra samme retning. Vel har jeg ikke pels og store ører, men det er best å holde seg unna jaktlaget. Jeg dreier av sørover og løper forbi Granberget nedover.

Retning Kjelsås!
Stemningen på høyde med Granberget er akkurat like magisk som jeg husker den.


Det bærer videre nedover på utmerket, men våt sti. Den lave sola står rett mot meg og gjør det litt krevende å se hvor foten skal settes, men jeg har løpt her utallige ganger tidligere og det gjør det litt tryggere. Løpeturen idag er forøvrig ukens eneste som foregår i dagslys. Mine andre løpeturer finner sted om kvelden etter jobb og nå er det definitivt mørkt. Hodelykta er derfor helt nødvendig, men ettersom jeg liker løping på umerkede stier er det klart en fordel å ha løpt på disse tidligere.
Lenger sør hilser Karusputten blidt når jeg passerer.


Svabergene nedover er svært våte, men med 212 på beina går det så det suser nedover. Merkelig hvor godt festet er på disse skoene sammenlignet med både 255, 280 og 295. Hvorfor i all verden kan ikke Innov gjøre noe fornuftig også med de andre modellene??
Lenger nede får jeg et infall igjen og skjærer ut i terrenget på en umerket sti som etter mine beregninger skal ta meg til tjernet Lille Gryta. Stien er mer enn god og en liten stund etter er jeg ved nordenden av det flotte tjernet.

Lille Gryta
 Jeg følger blåstien nedover mot Solemskogen og tar rødstien ned mot Monsetangen. Litt ende i bakken ser jeg en sti som går oppover igjen. Den får jeg selvfølgelig lyst til å utforske og den tar meg rett opp til Kringla så da er ringen nesten sluttet :-).
Ferden videre går ned til Kjelsås og bilen. En riktig så fin løpetur er dessverre over og jeg er tilfreds med å ha "skrapet sammen" drøyt 20 km og 500 høydemeter på drøye 3t og 15 min.


2 kommentarer:

  1. Det gleder meg at du er tilbake med litt mer jevnlige oppdateringer igjen.Jeg lar meg inspirere av deg når jeg skal finne nye stier i Nordmarka:-)

    SvarSlett
  2. Glad for å høre at det jeg forteller om kan glede andre. Håper du får fine løpeturer fremover, Kristin.

    SvarSlett