Oppover og bortover..

Vår i Farsund

For tiden løper jeg oppover en gang i uken og mye bortover en annen gang i uken. Et langt bakkedrag i Sandnes og en langtur i Oslo. Bakkedraget gir spesifikk løpsstyrke, mens langtur legger grunnlaget for bedre løpsøkonomi og enda lengre langturer.
Sist uke var en uke med lav belastning. Jeg høster fruktene litt av dette i denne uken. Bakkedraget i dag tidlig gikk svært godt. Jeg merker også på siste halvdel-på vei nedover og litt bortover, særlig bortover, at jeg evner å holde et høyere tempo enn tidligere år. For meg kjennes det åpenbart som at mye basistrening i form av styrketrening og skiløping har lagt et godt grunnlag for en stabil kroppsholdning som gir meg muligheter til å holde høyere tempo med samme eller mindre bruk av ressurser enn i fjor. Det er en god opplevelse å ligge godt nede på 4-tallet uten at det koster noe særlig.


Langturen sist lørdag var også en god opplevelse. Overskuddet var litt mindre da, men jeg merker at jeg holder høyere tempo i bakkene. Det er en god opplevelse, og gir et høyere gjennomsnittstempo. På langturen var det litt mer krevende å holde høyere tempo på flatene-i motsetning til i morges.
Det er iht skjema å ha litt lavere tempo i slutten av basisperioden. I slutten av første måneden i oppbygningsperioden vil tempoet være høyere. Jeg følger min faste plan: en lag periode med basistrening etterfølges av spesifikk styrke-les, bakkedrag-og deretter spesifikk terskeltrening for å øke tempoet. Fra midten av april begynner jeg med terskel trening. Testen blir Sentrumsløpet 7.5.11. Målsettingen er ny personlig rekord. Løpet gjennomføres som en hard terskeløkt.

Enda en fin skitur i hyggelig selskap

Mot Bjørnputten sør for Spålen

Gunnar i fint driv over Ølja

..og denne gangen var det Gunnar som slo følge fra Mylla til Songsvann. Nordmarka viste seg fra sin beste side. Sol, minimalt med vind, flott natur og-med noen få unntak-godt føre. Toget og en supplerende drosjetur bragte oss frem til starten ved Mylla. Løypa etter det har utviklet seg til å bli en fast ruten frem til Tverrsjøen.  Etter det åpner mulighetene seg i et stort antall. Det er bare å velge fra øverste hylle. Sinderdalen, mot Finstad øst for Pershusfjellet, mot Katnosa over Holosætra eller gjennom Kalvedalen til Gjerdingen. Det er vanskelig å velge, men i den grad det er mulig er det ønskelig å finne nye steder å besøke. Vi bestemte oss for å fortsette i terrenget over Finnvatnet mot Spålen-et for meg nytt terreng. Partiet førte oss gjennom skogsløyper i flott natur-vel verd et senere besøk. Vel fremme ved den sørøstlige delen av Spålen var det duket for en velfortjent pause. Utsikten fra rasteplassen var magisk-over Spålen mot Nautsundkollen. Jeg kan knapt vente med å besøke dette området på sommerstid. Akkurat på dette partiet passerer løypa til Nordmarka Ultra Challenge etter stempling ved Spålen med kurs for Katnosdammen. Jeg skal selv løpe hele traseen flere ganger før løpet går av stabelen i begynnelsen av oktober. Vi fortsatte videre sørover forbi Tvetjernshøgda og frem til Bjørneputten. Løypa gikk videre ned til Vesle Sandungen. Partiet frem til nedkjøringen til Vesle Sandungen var praktfult. Fine flater, lett kupert og med flott natur. Nedkjøringen hadde jeg et ambivalent forhold til i forkant-jeg er ingen alpinist. Gunnar derimot er rene Erik Håker :-).
Nedkjøringen viste seg imidlertid å være av den gode sorten-lange slake nedoverbakker ned til veien  til Sandungen hvor Gunnar stod og ventet på meg.

Fremme på Finstad

En kort, men bratt nedkjøring brakte oss ned til Vesle Sandungen hvor ferden gikk videre over vannet frem til sørenden. Føret over vannet var krevende for å si det mildt. Motvind, isete spor og dårlig feste. Alt har imidlertid en ende og til tross for vi diskuterte å gå til ekstreme ytterligheter som å påføre klister valgte vi å gå videre uten. Det viste seg å være et klokt valg. Etter en kort, men bratt oppstigning, var vi oppe på flatene og kunne dreie kursen for alvor mot Kikuthytta. Frem til Kiukuthytta er løypa av snilleste slaget, flate fine partier med lange nedoverkjøringer. Partiet over Fyllingen var like krevende festemessig som Vesle Sandungen, men var langt kortere. Gunnar forsvant som ånd i en fillehaug med kurs mot Kikuthytta og en ventende bolle :-). En kort stund etter satt vi begge og nøt de siste solstrålene og så utover en snødekket Bjørnsjø. Videre går løypene i alle retninger, men vil valgte en av de bedre alternativene etter min mening-partiet som går gjennom Bjørnsjøhelvete. Litt opp og ned initielt, men siden lange slake partier og flotte nedoverkjøringer. Partiet langs elva er magisk. En stund etter var vi ved Store Åklungen. Føret over vannet var igjen av den krevende sorten, men belønningen var flotte nedoverkjøringer mot Songsvann-de er veldig velkomne etter over 4 mil på ski :-). En kort stund etter var vi ved målstreken ved Songsvann.
Denne turen var den tredje langturen på rad for min del på like mange uker. Jeg er inne i en periode med mye volum hva angår trening og jeg kjenner at kroppen gir meg klare meldinger på at det er på tide med en uke med betydelig mindre belastning. Det var tidvis litt tungt i dag-dels p.g.a føret, men også fordi jeg ikke hadde noe overskudd i det hele tatt. Den kommende uken blir derfor en en uke med lav belastning for min del. Neste lange skitur blir først om 2 uker. Vi får håpe det fortsatt er snø igjen da-det begynner å bli lovlig høye temperaturer ute nå :-).

Hard asfalt

København i mai

Veiløping er kjedelig, men akkurat på denne tiden av året er det eneste mulighet for å løpe ute. Tidligere har jeg satt så stor pris på det å løpe at preferansene for hvor løpingen finner sted har vært lite utviklet. Etterhvert som forholdet til det å løpe utvikler seg utvikles også preferansene. Noen liker vei-det inkluderer faktisk de fleste av de som kategoriserer seg som ultraløpere, mens et mindretall foretrekker terreng. I tillegg er det noen som løper begge deler. 2010 var et fint år i den forstand at jeg fikk forsøkt litt av hvert når det gjelder ultraløp. Etter avsluttet sesong og en del refleksjon i etterkant er jeg tydelig på at min preferanse er i terrenget. Tidsbestemte løp er sikkert spennende for noen, men det gir ikke meg det jeg søker av det å løpe. Gleden over å løpe i naturen, i skiftende omgivelser gjennom løype som ikke gjentar seg selv til det kjedsommelige.
Skiløpingen har vært redningen min denne vintersesongen. Det har gitt meg mulighet til å vedlikeholde en kapasitet hva angår generell utholdenhet og muskulær utholdenhet samtidig som jeg har kunnet nyte naturen også på vinterstid. Tidligere har dette vært en årstid hvor treningen i store trekk har blitt gjennomført innendørs. Innendørs trening liker jeg svært dårlig. Trening skal foregå ute. Ett unntak er det-styrketrening.
Til tross for lange skiturer er jeg nødt til å trene spesifikt hva angår utholdenhet innen løping. Dagens løpetur var den andre anledningen til det denne overgangsmåneden som mars er. Økten i dag ble som planlagt lenger enn den første sist helg. Oppholdet i løpetreningen fra primo november-10 til primo mars har satt sine spor. Det er mer krevende å opprettholde løpsøkonomien på maratonfart og den muskulære utholdenhet hva angår løping er satt litt tilbake. Jeg merker imidlertid at kroppen kjennes sterkere-særlig gjelder dette i stigninger hvor jeg evner å opprettholde en god hastighet. På flatene er farten fortsatt for lav ift maratontempo, men det bekymrer meg lite. Jeg skal ikke løpe maraton før i august-om 5 mnd. Første sesongmål er Kristins Runde om drøye 3 måneder. Dersom jeg avner å holde meg skadefri og øke treningsomfanget hva angår løping, vil jeg være klar. Tilnærmingen fremover er asfaltløping frem til grusveiene i Nordmarka er løpbare(april). Etter det bærer det ut i terrenget med fullt fokus på sti- og terrengløping(mai/juni). Dette gjelder langturer. Når skisesongen er over(ultimo mars) bruker jeg sykkel som metode for langtur nr 2(april). Ift kvalitet er det først fokus på  muskulær styrke hva angår løping ved mye motbakketrening(mars/april). Siden er det over til muskulær utholdenhetstrening ved å innføre en økt til i programmet som omfatter terskeltrening.
Siste fase før sesongmålet er langturer i spesifikt konkurransetempo.
Vel, dagens løpetur gikk bra. Jeg konsentrerte meg om å holde jevn fart, la vekt på utøvelse av god teknikk og tålmodighet i stigninger. Jeg kjente ingenting til tidligere skade i knærne.

Motbakkevaner

Stien til Prekestolen i februar

En av fordelene med å reise jobbmessig er muligheten til å avlegge nye steder et besøk, og da gjerne regelmessig. Onsdager er jeg i Sandnes/Stavanger. Vestlandet er kontrastenes rike på mange måter. En av disse er høydeforskjellene. For den som er glad i bakker er det en glede å besøke slike steder-gjerne bakker som byr på noen opplevelser i tillegg. Hver onsdag morgen snører jeg skoene, begir meg ut i en morgenstille by innerst i Vågen-Sandnes og venter utålmodig på at GPS-klokka skal "finne seg selv".
Etter noen minutter er vi begge på "track" og jeg løper nordover langs sjøkanten i den klare luften. En svak strime av lys kan anes langt mot øst over fjelltoppene som kneiser på østsiden av fjorden. En kort stund etter forlater jeg sjøkanten og begynner en liten stigning opp til foten av Hanafjellet. Vel fremme ved Hanafjellet bærer det rett opp på uttallige trappetrinn. Bakken tar meg opp 63m på 150m-en stigning på drøyt 42 %. Jeg teller aldri trinn, men her er det mange av dem til tross for at bakken ikke er veldig lang. Tålmodighet er viktig forsøker jeg å overbevise meg selv mens jeg løper med korte steg oppover trappen. Lårene er stinne av trening etter en lang skitur sist søndag, men opp skal jeg-uten å stoppe. Underveis tar jeg korte opphold mens jeg løper på stedet og får igjen pusten litt. Denne onsdagen er bakkedrag nr 2 i samme løype. Første gang var det krevende for å si det mildt og jeg måtte stoppe helt to ganger i løpet av trappeklatringen. Denne gangen går det bedre, men jeg er tilfreds når stigningen tar en foreløpig slutt ved toppen av trappen. Her tar jeg meg en kort pust i bakken før jeg fortsetter stingningen oppover i morgenstille gater på vei mot fjelltoppen som er målet for turen-Ulvanuten. En kort stund etter er jeg øverst i Åsveien som tilbyr en lang bakke som er bratt, men ikke tilnærmelsesvis det samme som trappen opp til Hanafjellet. Vinden tar godt her opp uten omkringliggende beskyttelse. Jeg prøver å konsentrere meg om det jeg er her for å gjøre-sette den ene foten foran den andre med minst mulig bruk av energi samtidig som jeg beveger meg oppver og fremover. Alt har en ende-om en foreløpig-og jeg når toppen og begynner en liten nedstigning før det bærer bratt opp igjen på en vei som går i vestlig retning. Det er godt å være ute så tidlig om morgenen og se at lyset varsler en vår i anmarsj. Etter ytterligere noen minutter står jeg foran den siste kneiken og må ta i bruk det siste jeg har av tålmodighet før jeg endelig når toppen etter knappe 18 minutter.
Belønningen er en enda bedre utsikt over store deler av Stavanger halvøya og Sandnes.
Returen er mindre begivenhetsfull og etter et snaut kvarter gjennom en annen og lengre rute, er jeg tilbake igjen  ved utgangspunktet. Kroppen fungerte bedre denne gangen og det håper jeg fortsetter. Denne økten skal gi meg spesifikk styrke i beina og danne grunnlaget for terskeltreningen senere i vår.

Skitur i hyggelig selskap

Spålen

Langtur på ski hver helg begynner å bli en vane. Av en eller annen grunn trigges jeg av å gå fra nord til sør i Nordmarka. Det å starte fra Mylla er ypperlig. En kort tur fra togstasjonen og det er mulig å starte mer eller mindre midt i marka. Etter det er mulighetene mange ift veivalg, men veien går i hovedsak fra nord til sør og det går nedover. I dag hadde jeg i tillegg gleden av å ha selskap på turen nedover. Olav plukket meg opp på Grua og vi gikk sammen ned til sørenden av Svarten-rett før Butleren. Etter det dro Olav nordover igjen-tilbake til Mylla mens jeg fortsatte sydover til Songsvann.
Før det gikk ferden som vanlig over Mylla. Det var fine forhold i dag med overskyet vær, solgløtt-iallefall til å begynne med-og flau vind. Praten gikk livlig nedover og før vi visste ordet av det stod vi ved Tverrsjøstallen. Her er alternativene mange og gode. Dagens løype gikk gjennom Sinderdalen og frem til Spålen. Jeg har vært her sommerstid, men vinteren er noe helt annet. Sant og si hadde jeg ingen store forventninger til dette partiet, men ble positivt overrasket. Løypa snodde seg frem gjennom skogen-vi tok ikke veien-forbi idylliske steder og bebyggelse ved Sinderputten og Sinderdammen og like etter stod vi ved Spålens nordende-et fantastisk sted! Det er praktfullt og fortsette over vannet og ned Svarten, men vi hadde kurs mot Storflåtan. Løypene og terrenget her var ypperlige-lange slake opp- og neoverbakker og velpreparerte løyper. Jeg ble igjen positivt overrasket og det er ikke siste gangen jeg legger turen min i dette området. Fremme ved Storflåtan gikk turen videre til østover mot Butleren.

Olav

Dette partiet utgjør løypa til Grenaderen og det var fortsatt fine løyper. Fremme ved stidelet til Svarten var det tid for en matpause-etter 22km og 2t 20 min. Et fint langtur-tempo. Litt senere dro Olav nordover mot Spålen og Mylla-en flott løype, og jeg fortsatte sørover mot Langlia og Kikut. Området ved Langlia er ett av de minst tiltalende i Nordmarka-sterkt preget av skogsdrift og nærværet av en høyspentrase-inntrykkene av negativ art summeres. Ved ankomsten til Langlia var vintersesongen over åpenbart. Veien var freset ned til "torva" og det var bare å ta beina fatt. Heldigvis varte denne opplevelsen kun vel 1 km og jeg var snart tilbake igjen i gode løyper-ferden gikk videre mot Kikut. Det går bratt oppover, men jeg hadde fortsatt bra feste under skiene-Olav hadde langt bedre glid enn meg og fikk forkjørsrett nedover lange bakker.

Mot Heikampen

Etter endt stigning flater terrenget ut og jeg var snart fremme ved Østre Fyllingen. Ute på vannet var plutselig festet mitt fullstendig borte. Vel, det er ikke langt frem til Fyllingen og jeg tok en kort pause for å vurdere videre veivalg. Opprinnelig hadde jeg planlagt å gå til Kikut og ta en pause der, men jeg var i humør til å prøve noe nytt. Således gikk ferden videre utover Østre Fyllingen og til østenden av vannet. Etter dette gikk turen videre til mitt favorittområde-Bjørnsjøhelvete. Det høres ut som et svært krevende sted, og det er litt opp og ned til å begynne med, men området byr på fine utforkjøringer, en nærhet til skaret og flott natur. Det er en behagelig tur ned mot endestasjonen Songsvann. Jeg begynte for alvor å merke at festet mitt ikke var av samme kvalitet som tidligere. Dette hadde sannsynligvis både sammenheng med at jeg hadde tilbakelagt en del km og slitt på smøringen, men også at forholdene varierte mye. Sånn er det noen ganger :-)
En annen ting er at jeg "glemte" å slå på GPS'en etter to korte pauser den siste delen. Surt å tape rundt 1 km lengde på det-jeg får skjerpe meg til neste gang. Partiet fra Åklungen og ned til Songsvann er alltid en fornøyelse. Føreforholdene var krevende med isete løyper og jeg delte det med andre som skjenet sidelengs mot endestasjonen. Likevel, en flott tur-den lengste så langt i år.

Første langtur i vårluften

Revsvatnet, Prekestolområdet

En fin dag ute. Sol, flau vind, plussgrader og vår i luften. Det er 2 uker siden jeg gjenopptok løpetreningen igjen. Det har vært korte løpeturer med moderat belastning. Nå er jeg over på 2 ukentlige løpeøkter hvorav en er bakkedrag og en er langtur. I dag var det på tide å løpe en kort langtur igjen. Det er lenge siden sist langtur-flere måneder. Sist langtur var i oktober i fjor. Et opphold på 4 mnd gjør noe med meg. Teknikken blir skadelidende og utholdenheten reduseres. Likevel, jeg har et godt grunnlag fra tidligere og det gjør det lettere å ta opp igjen løpetreningen. Med tilstedeværelse av en del snø fortsatt er det begrenset hvor det er praktisk å legge løpeturen. Jeg endte opp langs Ring 3-et forferdelig sted- og ut i Maridalen til Låkeberget(t/r). Det gikk greit å holde et tempo lik rolig langtur(sub 6). Jeg var spent på knærne mine ift tidligere skade. Med unntak av noen mindre vondter fungerte det greit. Det er viktig at det fortsetter å fungere greit. Utholdenheten forbedres etter hver langtur-neste uke er det duket for en litt lenger tur.
Jeg venter med å øke ukesfrekvensen til jeg er overbevist om at to økter fungerer.

Styrketrening-hjelper det?

Nordmarka ved Pershusfjellet

Hjelper det å trene styrke?
For meg har det fungert tidligere. I fjor trente jeg mye basisstyrke og kjernetrening gjennom hele vinteren. Resultatet var en forbedring av maratontiden med 19 minutter på første løpet i mars og 45 minutter i et senere løp. I løpet av fjoråret forbedret jeg min personlige rekord med 53 minutter.  Rekorden ble satt i Berlin maraton med 3t 44min 32s, under alt annet enn ideelle forhold.
Denne vinteren har jeg konsentrert om færre øvelser og mer vekt. Det har gjort meg sterkere. Utfordringen nå er å få til overgangen fra generell styrke til spesifikk styrke ift løping. Det gjør jeg ved å redusere antall økter med styrketrening pr uke fra 2 til 1 og legge inn et ukentlig bakkedrag med løping.
Dette programmet kjører jeg til slutten av april. Etter det legges vekten på terskeltrening.
Målsettingen er å sette ny personlig rekord på maraton.

Treningsdata:
 -Oppvarming: lett løping til treningsstudio, 0,6 km.
-Roing: 15 minutter, middels last(nivå 5); 3.400 m (Consept 2-romaskin)
-Knebøy: 1 set/8 reps/ 32 kg, 1 set/6 reps/37 kg, 1 set/4 rep/42 kg, 1 set/4 rep/47 kg, 1 set/4 rep/52 kg, 1 set/4 rep/57 kg, 1set/4 rep/62 kg, 1 set/4 rep/67 kg, 1set/4 rep/72kg 1 set/4 rep/77, 1 set/4 rep/82 kg,
1 set/4 rep/84,5 kg
-Markløft: 1 set/4 reps/67 kg, 1 set/4 rep/72 kg, 1 set/4 rep/77 kg, 1 set/4 rep/82 kg, 1 set/4 rep/84,5kg
-Total trenings tid: 45 minutter

Motbakke til å bli glad i.

Lenge siden jeg hadde et skikkelig bakkedrag. I dag morges var det på tide med et nytt igjen. Under et besøk i Sandnes er det et fint drag fra Vågen til Ulvanuten-utsiktspunktet over byen. Det er ikke veldig mange høydemeter, men det går bratt opp. Jeg hadde en sykkeløkt i går på rulle for å løse opp litt etter skituren på søndag, men den sitter godt i lårene fortsatt. Tålmodighet er viktig når jeg begynner på en bakke. Korte steg, høy frekvens og lavt tempo. Bruke tid for å komme opp bakken og være tilstede der og da. Fokusere på teknikk og bruke minst mulig energi. En tilnærming som fungerer fint for meg, men nå var det åpenbart lenge siden jeg hadde vært i bakken. Et stykke opp i trappene mot fjellet måtte jeg legge inn en liten pustepause før jeg fortsatte. Lårene var stinne og de var åpenbart ikke helt restituert etter søndagens skitur. Likevel, det var godt å være tilbake i bakken igjen. Det er helt nødvendig med en ukentlig bakkeøkt for å få spesifikk styrke i beina igjen. Jeg må ha 5-6 tilsvarende økter før jeg kan begynne terskeltreningen. Å løpe om morgenen er flott. Det er stille, mørkt og nå er våren i anmarsj-fuglene synger. Det er godt å høre.
Pt kjører jeg 2 ukentlige løpeøkter. Ift tidligere skade i kneet kjenner jeg ikke noe. Det virker som om manuell terapien har fungert etter hensikten. ca 7-8 behandlinger og helt løpefri var det som skulle til.
Nå er det viktig å skynde seg langsomt fremover ift økning av ukentlige løpeøkter og volum.

De store skisjøers dag..

Mylla, ved starten

Det er egentlig ikke vanskelig å finne en god måte å bruke søndagen på når været er så fint som det har vært i dag. Mine muligheter var 2: jobb eller skitur. Jobbe har jeg gjort de foregående 6 dagene så det var uaktuelt. Da gjensto skituren. Det er dessuten åpenbart at dersom jeg skal på skitur må det være en skikkelig skitur med naturopplevelser og av lang varighet. Valget er enkelt: Nordmarka på langs fra Mylla til Songsvann. Utfordringen er å finne en ny variant som gir variasjon og nye naturopplevelser. Dagens innfallsvinkel var kanskje litt makelig? En rute som tok meg over det som måtte finnes av større vann fra Mylla til Songsvann. Flatt, men tidvis krevende med gjenføykede løyper. Over flere vann ville  fjellskiene mine være mer egnet enn "fyrstikkene" jeg hadde på beina som vinglet i alle retninger.

Pershusvatnet

Mylla er alltid en fornøyelse å komme til. Mange fine turer har startet her og forholdet til stedet blir stadig bedre. Det er få ting i livet som gir større glede enn å sette ut over Mylla i strålende sol og se Helgehaugen vokse seg stor etterhvert som vestenden av vannet nærmer seg. Ca 4 km senere er det et faktum. En kort stund etter står høydepunktene i kø. Først ut er Trantjern-som av en eller annen grunn tar seg langt bedre ut i vinterskrud enn på sommeren. Sola står rett imot meg og vinden er fraværende. Det er bare å finne rette teknikken og legge inn et rolig gir og nyte øyeblikket. Rett etter ankommer jeg Ølja-et nydelig lite vann som har klemt seg ned mellom to store mastodonter-Svarttjernshøgda og Kolleren. Like etter er jeg ved Tverssjøstallen. Her er det faktisk omvendt-stedet tar seg verre ut om vinteren enn om sommeren. Kanskje var det jeg som ikke så godt nok etter et stykke ut i Kristins Runde i fjor? Tross alt hadde jeg vært på tre av Nordmarkas 700 meter-topper før jeg nådde Tverrsjøstallen. I år vil stedet være endestasjonen for Kristins Runde. Jeg gleder meg til det løpet og håper bare tiden strekker til for å trene for å bli tilstrekkelig klar. Etter Tverrsjøstallen begynner jeg på løypas fineste parti. Det er det nærmeste jeg kommer nirvana når det gjelder skiløping. Ikke en gang to gamle gubber som stresser og vil forbi i en bakke klarer å ødelegge den gleden. Partiet rett øst for Pershusfjellet over Skarvvatnet. Buvatn, Pershusvatnet og Finntjernet er magisk. Løypa er fraværende-gjenblåst, men øyeblikket er magisk. Tiden står stille når jeg befinner meg helt alene langs en vakker fjellrygg og hvite vidder. Dessverre varer det kun noen km og jeg er snart fremme ved Finnstad.
Her går ferden videre i nytt terreng, over Aklangen og frem til Katnosa. Før Aklangen stilles jeg på turens første prøve i form av en lang og bratt nedfart. Jeg er ingen alpinist og føret i dag er skarpt med lite snø. Det å kunne ploge er en nyttig ferdighet, men noen ganger må man la det stå til. Jeg kom levende ned og begynner kryssingen over Aklangen. Vannet bærer tydelig preg av at det er regulert og løypa snirkler seg frem langs kantene-intet vakkert syn. Bedre er det på Katnosa. En stor, flott insjø-som også er regulert, men bærer lite preg av det i dag. Min første pause er planlagt her. For å nyte naturen i ro og fred  har jeg medbragt og sitter ute på et egnet sted. Et slik sted finner jeg ved Stortangen i vestenden av Katnosa. I le for vinden, et stykke opp i en skråning med utsikt sydover. Det er på tide med litt mat og drikke etter 17 km og litt over 1,5t i sporet. Til tross for ski VM og 50 km på ski er det faktisk andre også ute i sporet, men det oppstår små perioder hvor jeg er alene og kun hører suset av vinden i trærne. Denne pausen må rangeres som ukens absolutte høydepunkt. Det er viktig å nyte øyeblikket-det å være i naturen og tenke på ingenting.

Nedfarten til Sandungen

Alt har en ende og etter en snau halvtime er jeg på vei sydover igjen. Igjen bærer det inn i et-for meg-nytt parti. Rett etter Katnosdammen går løypa bratt opp og passerer Kjerkeberget-Oslo kommunes høyeste punkt og etter en kort periode med flate partier bærer det nedover igjen. Utsynet er vidt og jeg tar meg tid til å nyte det. Eneste jeg angrer er at jeg ikke tok meg tid til å bestige Kjerkeberget-det var tydelige spor etter andres bestigninger fra løypa. Det må være et flott utsyn. Om ikke annet så skal jeg opp dit senere i år-under Nordmarka Ultra Challenge. 
Kort tid etter ankommer jeg Sandungen gård og tar meg frem til broen mellom vesle- og store Sandungen. Denne gangen er det skispor over store Sandungen og jeg nøler ikke-ferden går videre over vannet og frem til Hakloa. Hakloa er et morsomt sted. Bl.a. er det vendepunktet for Nordmarka skogsmaraton som finner sted hvert år i juni.

Hakloa

Det er langt..fra veidelet til Kikut til Hakloa. Å nå vendepunktet er en befrielse. Etter litt konferering med kartet finner jeg veien i et uoversiktlig veikryss og er snart ute på vannet-Hakloa. Sporet er igjen fraværende, men det betyr ingenting-det er påskestemning. Etter en liten stund forenes løypa med sporet fra Stryken og antar en bedre kvalitet. Jeg får selskap med andre som har startet fra Stryken. Kikut begynner å nærme seg med stormskritt. Dette med Kikut er egentlig en rar ting. Av en eller annen grunn skal jeg alltid innom det stedet. Det gjelder enten jeg kommer fra syd, øst eller nord.  Gudene vet hvorfor det er slik. Jeg har ikke tenkt veldig dypt på det, men det er et greit sted å raste ute-dersom været tillater det-i dag var det flott, og inne-dersom været er guffent.  Da er det som regel også  god plass. Jeg husker ennå godt fjorårets siste lange, løpetur i marka fra Mylla til Songsvann i begynnelsen av oktober. Etter sammenhengende regn og blåst fra Mylla til Kikut var det godt å komme innendørs og nyte varmen fra peisen. Vi måtte jages ut en halv time etter stengetid :-)
Les mer om en flott tur her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2010/10/nordmarka-autumn-run.html

Dam ved Bjørnsjøhelvete

Jeg stopper en kort stund ved Kikuthytta og nyter medbrakt mat. Selv om utsikten er upåklagelig kan oppholdet her ikke på noen måte måle seg med det forrige ved Katnosa. Snart gjenstår kun den siste av tre etapper. Mitt valg denne gangen er favoritten-over Bjørnsjø, gjennom Bjørnsjøhelvete, forbi Ullevålsæter og ned til Songsvann. Partiet gjennom Bjørnsjøhelvete er magisk som alltid. I starten er det litt og og ned, men det flater ut og det er flotte, slake nedoverkjøringer. Delen hvor løypa nærmest tar seg frem langs elvebredden er nydelig. Nedenfor Bjørnholt er det fortsatt et damanlegg intakt.
Det eneste som er synd-eller kanskje er det bra-er at jeg snart er fremme ved Store Åklungen. Det betyr at det kun er kort tid igjen før nedoverbakkene til Songsvann begynner for alvor. Bakkene er høyst velkomne etter over 4 mil med skigåing. Denne gangen tar jeg-tro mot turens formål-turen over vannet. Ikke lenge etter bærer det nedover i god fart. Av en eller annen grunn følger jeg terrengløypa og ikke en løype som er lagt over Songsvann-det burde jeg selvfølgelig ha gjort. Vel fremme ser det ut som om alle som tidligere befant seg i Holmenkollen på Ski VM nå har bestemt seg for å gå på skitur med start fra Songsvann.