Tilbake i skogen igjen

Vanta ved stidelet ned til Skar

En god følelse å være tilbake igjen i skogen igjen etter 2,5 mnd-endatil med løpesko på beina. Vanta var god turkamerat og er sikkert ekstra sliten etter å ha dratt en løper stinn av basistrening opp bakkene fra Skar til Øyungen. En herlig dag. Stille, ikke for kaldt, lite vind og sol. Etter å ha løpt alene i mange år har jeg nå fått selskap av Vanta som er full av energi. Hun skal være med på mange og lange turer, men det er viktig å ta dette litt gradvis. Likevel, hun var full av energi gjennom hele turen som i store deler gikk utenfor løyper i dyp snø-fantastisk trening.
Denne vinteren er veien på vestsiden av elva fra Øyungen viet til skiløyper så vi tok den andre veien-som er brøytet og fri for skiløpere på veien opp til Øyungen.

Greit med drahjelp opp brattbakken

Fossen er nesten helt borte i snø og is og sola gir til kjenne velkomment lys idet vi tar oss oppover. Det er krevende å løpe ute igjen etter en periode på tredemølle, men jeg prefererer det førstnevnte.
Vi finner etterhvert et greit tempo oppover selv om det er mye spennende å lukte på langs veien.
Det er en spesiell følelse å nærmest bli dratt fremover, men det fungerte relativt greit. Med mer erfaring vil vi klare å fungere bedre sammen og løpe mer rolig og jevnere.
Vel fremme ved Øyungen er det idylliske tilstander.

Øyungen

Skiløpere er åpenbart skumle saker og jeg må venne henne til dette gradvis. Målsettingen er imidlertid å ta noen turer sammen også på ski. Jeg ser for meg at det kan bli mer krevende enn å løpe sammen.
Vår tur går videre oppover mot stidelet nedenfor Fagervann som skal ta oss ned til Skar igjen.
Skiløypa til Fagervann er ikke sporsatt i år, men noen har tatt turen selv. Det skaper et velkomment underlag for oss oppover-snøen er svært dyp utenom sporet.

Stidelet nedenfor Fagervann til Skar

Etter en pust i bakken ved stidelet bærer det nedover mot Skar i mer dypere snø. Likevel er det et slags spor som vi følger nedover som byr på et greit underlag. Litt etter kommer de flotte utsynene mot Maridalsalpene.

Maridalsalpene

 Vanta er sikker på foten nedover og jeg har min store hyre med å holde følge. Det er moro, men jeg vil ha en litt lavere fart på sikt-det krever mindre energi. Likevel, en god start og vi trives begge i skogen. Det er 3 mnd siden jeg tok denne stien-da i motsatt retning og med litt mindre snø.

På vei nedover

Det er en flott dag i skogen og det er enda bedre å kjenne at alt fungerer etter en periode med innetrening. Vel nede på parkeringsplassen-som er full av biler-kan vi begge se tilbake på en flott økt i skogen.

Vanta