Inntrykk fra 1 kvartal-2012

Ved Finnvannet, Spålen, februar-2012 (Vinterens ene skitur)

Det er på tide med en oppsummering og vurdering av min fysiske aktivitet i 1 kvartal 2012. I et slikt bilde er det alltid klokt å sammenligne med fjoråret(sammenlignbare tall er vist i parentes).
Antall treningsøkter er økt med 60 %, total treningstid er redusert med ca 40%, antall km i bevegelse er redusert med drøyt 40 % og antall høydemetre er 1/3 av 2011.
Forskjellen mellom 2011 og 2012 er omfanget av skiløping og styrketrening. I 2011 utgjorde førstnevnte en stor andel av totalomfanget(ca 80 %) mot snaut 18 % i 2012.
Omfanget av løping er økt fra 2011 og andelen er 59 % mot 19 % i 2011.
Den nye aktiviteten i 2012 er roing. Den utgjør ca 19 % mot 0% i 2011.
I korthet har jeg løpt betydelig mer og trent mer utholdende styrke(romaskinen).
I gjennomsnitt har jeg trent hver tredje dag mot drøyt hver fjerde dag i 2011.
Lengden på treningsøktene er betydelig redusert fra 2011-det skyldes redusert omfang av skiløping.
Det har vært krevende å gjennomføre et treningsprogram parallellt med en jobb som krever ekstremt mye energi, men det har vært viktig å øke omfanget sakte men sikkert for å etablere mer overskudd.
Spesielt det å løpe har vært krevende med tunge bein og lite overskudd. I perioden har jeg også deltatt i to løpskonkurranser Solastranden halvmaraton og Egersund halvmaraton. Det var langt nok å løpe med et såvidt redusert treningsgrunnlag i forkant. Jeg registrerte progresjon fra det første løpet til det andre.
Meningen med å innføre romaskinen i treningsprogrammet var og er å øke styrken i kjernepartiet og generell, muskulær utholdenhet.
Ila kvartalet er antall ukentlige treningsøkter økt fra 2 til 4, hvorav 3 er løping og 1 er roing. Fremover blir det viktig å innføre andre grener for å oppnå alternativ trening. Sykkelen er da aktuell. I første rekke tar jeg i bruk hybridsykkelen og gjennomfører rolige langturer i Nordmarka.
Når det gjelder løping legges treningsøktene ut i terrenget og på grusveger. Lengden på øktene økes til over 1t på korte økter og over 2t på rolige langturer. Sykkeløkter får en lengde på 3t og oppover.
Det er viktig å ikke øke omfanget av løping for raskt for å forebygge skader. Innslaget av andre grener har også samme hensikt-i tillegg til å gi variasjon.Totalt sett er det viktig å ikke øke treningsomfanget for raskt for å forebygge skader og overbelastning.
Sykkeløkten innføres i april og blir fast post med 1 økt pr uke til vinteren melder seg igjen. Den gjennomføres på lørdager.Antall økter pr uke blir da 5 i 3 kvartal- 3løpeøkter, 1 roøkt og 1 sykkeløkt.
Kroppsvekten er gått opp med 3-4 kg ila vinteren. Det er nødvendig med en liten kostholdsendring og forøvrig vil økt omfang av rolige langturer gi økt forbrenning med påfølgende redusert vekt.
Konkurranser interesserer meg lite for tiden. Jeg har planlagt å delta i en rekke konkurranser, men jeg avventer å konkludere endelig om jeg faktisk deltar eller ikke. Det avgjørende for meg er om det er forbundet med lyst å delta. Akkurat nå føler jeg ikke for å delta i noe som helst, men det vil forhåpentligvis endre seg ila våren. Ift løping legger jeg opp til totalt 3 økter, hvorav 1 er rolig langtur og de øvrige 2 er kvalitetsøkter. Kvalitetsøktene vil bestå av styrke og terskeltrening, samt utholdenhetstrening. Underlaget vil for alle øktene være terreng og/eller grus.

Oppsummering av 1kv:
Treningsøkten for noen timer siden i dag var den siste dette første kvartalet i 2012.
Det var en økt på romaskinen, 30 min hvorav 8 min med 1 hånd-total 6,5 km.
Tallenes tale:

1. Antall treningsøkter: 39 (25)
2. Tid: 34t 48 min 32s (53t 10min 12s)
3. Distanse:342 km (489 km)
4. Antall høydemetre: 2.194 (6.179)
................................................
Løping:
1. Antall treningsøkter: 23 (13)
2. Tid: 20t 28min 37s ( 10t 17min 4s )
3. Distanse: 209,8 km (103km)
4. Antall høydemetre: 2.194 (1.508)

Roing(Consept 2):
1. Antall treningsøkter: 12 ( 0)
2. Tid:6t 49min 55s
3. Distanse: 88,7km

Styrketrening:
1. Antall treningsøkter: 3
2. Tid: 1t 30min

Skiløping:
1. Antall treningsøkter:1 (12)
2. Tid: 6t (42t 53min 8s )
3. Distanse:43,5km (386km)

Kveldstur rundt Maridalsvannet

Kveldsstemning ved nordsiden av Maridalsvannet

Praktfulle Maridalen. En kort biltur fra Norges hovedstad og så åpner dette flotte landskapet seg. Etter en lang dag bak skrivebordet er det herlig å kunne ta i bruk kroppen. Snøre på seg løpeskoene og ta seg ut i naturen.
Brekke var nok en gang start- og endestasjon for løpeturen som gikk rundt Maridalsvannet.
I kveld tok jeg grusvegen fra Brekke til Hammeren. Jeg regnet med at den var relativt snø og isfri og det viste seg å stemme med unntak av den siste km før Hammeren. Ca 1 km fra Brekke løp jeg gjennom et skogholt istedet for å følge grusvegen. Her har det vært blåmerket sti før, men i fjor hadde en eller annen foretaksom person bestemt seg for å fjerne blåmerkene. Trær var felt tvers over stien i et forsøk på å skape vanskeligheter for turgående. Jeg er imidlertid godt kjent og behøver ingen blåmerker.
Deilig å løpe på myk skogbunn i en stille skog. En liten km etter er jeg tilbake på grusvegen rett før Låkeberget. En drøy km før Hammeren er snø- og isdekket fremdeles der, men det er greit å ta seg frem.
Det er åpenbart mye hester som bruker denne grusvegen-tidvis er omfanget av møkk stort.
Vel fremme på Hammeren går ferden langs Maridalsvegen, inn på Sandermosveien og frem til Sander Gård. Det er idyllisk som alltid langs nordsiden av Maridalsvannet. Isen er i ferd med å trekke seg tilbake og endene har glade dager igjen.

Endene nyter kimen av vår

Ved Sander Gård går ferden videre mot skogen igjen. Snart er stigningene der, men det går lettere nå. Jeg koser meg langs østsiden av Maridalsvannet og er snart fremme på Kjelsås.
Som alltid undrer jeg meg over hvor stort Maridalsvannet er når jeg løper forbi utløpet på sørsiden.
Stigningene mot Brekke går utmerket og jeg er er snart fremme ved bilen igjen fornøyd etter en flott løpetur.

I krabbegir til Kamphaug

Vakker solnedgang

 
Endelig var det duket for føling med terreng igjen. Turen gikk fra Hammeren til Kamphaug, ned til Skjærsjøen og tilbake til Hammeren igjen via Nordmarksveien.
Beina var tunge også i dag, men det er underordnet så lenge jeg er ute i skogen. Starten var myk med helt greie stier relativt frie for snø og is.

Myk start på fine stier

Kort tid etter begynner stigningene som strekker seg flere km oppover. En høydeforskjell på litt over 200 m fordelt på ca 3 km skal overvinnes. Det er minimalt med snø og is, men litt mer avslutningsvis. Det har blåst kraftig i løpet av vinteren. Flere steder ligger det voksne trær tvers over blåstien.

Rotvelt gir utfordringer med å ta seg fram

Lenger opp begynner stien å flate litt ut og det er fint å løpe gjennom stille skog.
Ikke lenge etter er jeg fremme på Kamphaug. En yndet plett inne i skogen hvor det var gårdsdrift i gamle dager-gården brant ned på 1930-tallet.

Kamphaug

4 mnd siden jeg sist besøkte Kamphaug. I mellomtiden har det vært vinter-en kort vinter. På Kamphaug er muligheter for veivalgen mange. Etter en kort pust i bakken går min vei nedover mot Skjærsjøen. Snart er jeg på Nordmarksveien og løper ned en stille Nordmarksvei til bilen på Hammeren. Jeg trenger mer trening i terrenget og hoveddelen av løpetreningen blir lagt dit fremover.

Rundtur i Maridalen

Turtefaret

Våren er definitIvt kommet og det er mye glede i å tilbringe tid ute i Maridalen med et par løpesko på beina og tid til rådighet. Dagens tur(lørdag, 24) gikk fra Brekke, på østsiden av Maridalsvannet til Sander gård. Videre langs veien forbi Sandermosen stasjon frem til Maridalsveien, til Gamle Maridalveien via Turtefaret og tilbake til Brekke via Hammeren.
Været var fint og jeg var ikke alene ute langs Maridalsvannet. Mye av snø/isdekket er borte, men det er fortsatt noen partier igjen som er svært krevende.

Stien mot Grytebekken

Rett før stien krysser Grytebekken er det blank is og bare å komme seg ut i terrenget :-).
Landskapet åpner seg imidlertid mot Sander Gård og her er snødekket fra sist besøk 6 dager siden borte.
Beina er tunge og overskuddet er fraværende. Har jeg trent litt mye? Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Igjen er det jobbelastningen som må ta mye av skylden. Samtidig kjenner jeg at det er i ferd med å løsne litt formmessig. Bakkene opp mot Sandermosen stasjon er tunge, lange, men ikke spesielt bratte. Jeg kommer greit oppover i det fine været. Vindjakken må av-det er varmt ute. Det er stille, lite annen trafikk og fint å ta seg fremover på veien. Det er mange høydemetre som skal vinnes og det er greit det fordeles relativt jevnt over 3-4 km. Noen syklister har funnet også denne veien og en og annen bil passerer, men ellers er det velsignet stille i skogen. Sandermosen stasjon passeres-en pussighet av en jernbanestasjon midt inne i skogen som ikke benyttes av NSB i dag. Den ble åpnet i 1909 og nedlagt i 2006-etter nesten 100 års drift. Vi befinner oss drøye 230 moh.

Mot Sandermosen stasjon

Det er en yndet løype fra Movatn forbi Sandermosen og frem til Kjelsås på grusveger lenger øst i skogen, men der råder snøen noen uker til. Ferden går derfor videre på veien. Den siste stigningen er snart der og så bærer det nedover en drøy km. Vinteren har fortsatt et godt grep langs nordlige fjellpartier.

I bunn av bakken ligger parkeringsplassen ved Movassbekken som er et godt utgangspunkt for turer i nordover mot Maridalsalpene. En bratt stigning gjenstår før solen igjen varmer kroppen og jeg kan nyte et flott utsyn mot Maridalens høyeste punkter-alle kollene på rekke og rad.

Maridalsalpene

Mellomkollen har jeg vært ved en rekke anledninger, men det er godt å tenke på at jeg har igjen å besøke de andre toppene. Det er et område som byr på rike muligheter for motbakketrening. Jeg slår inn på Maridalsveien og setter kursen sørover igjen. En kort stund etter tar jeg av ved Turtefaret og tar meg oppover mot Gamle Maridalsvegen. Bløt grus og tung motbakke tærer på kreftene i en lang stigning, men belønningen er flott utsyn på toppen av bakken.
Gamle Maridalsveien er en yndet plett med lite trafikk. Den er litt mer krevende høydemessig og det kan jo være litt av forklaringen på at flere ikke benytter den. På vei utover i dalen passerer jeg Maridalen skole som er et flott bygg inne i skogen. Etter en stund åpner landskapet seg og jeg kan nyte utsynet mot Maridalsvannet og Kjelsås.

Maridalsvannet mot Kjelsås

Jeg har kuttet ut det å medta vann på de korte turene, men jeg kjenner at i dag hadde det vært klokt å ha med litt. En liten bekk øverst på Sandermosveien ga litt lindring, men ellers er det bare å kjøle seg ned med våt snø. Det ville også vært nødvendig med litt næring akkurat i dag. Drøye 260 høydemeter på litt over 16 km har tydeligvis kostet krefter. Det er godt å legge bak seg den siste stigningen opp mot Låkeberget og kaste et siste blikk mot Maridalen før jeg legger bak meg den siste biten til bilen ved Brekke.

Maridalen fra Låkeberget

Formmessig er jeg ennå et stykke unna toppformen. Beina er tunga og kroppen har for mange kg på seg, men det retter seg etterhvert. Denne uka har vært god med 3 løpeturer, totalt 38,2 km og 518 høydemeter.
Jeg merker ingen vondter eller tendenser til at tidligere skadeproblemer melder seg. Da tenker jeg at dette er et godt utgangspunkt for å bygge formen opp videre. Fremover blir det terrengløping når snøen smelter bort. Inntil da må jeg legge inn mer fartstrening og øke lengden på langturene.

Magiske Maridalen

Ruinene av Margaretakirken fra 1200-tallet

Mens jeg venter på at enda mer snø skal smelte er Maridalsveien en god erstatning. Etterhvert skal jeg over i terrenget. Jeg ser imidlertid at løping på grusveger blir karakterisert som"terrengløp" i KM-mesterskap. Verden er rar. Løping i terrenget har intet å gjøre med å løpe på grusveger.
Kvelden er ennå ung når jeg forlater bilen ved Brekke og setter kursen innover Maridalen. Jeg skal inn til Hammeren, videre langs Gamle Maridalsvei, frem til Skar leir og tilbake igjen til Brekke langs Maridalsveien.
Beina kjennes lettere i dag, men jeg er fortsatt langt unna toppformen. Det som skal til er flere, rolige langturer-som i kveld-og fartstrening. Jeg må også få litt færre kg å dra på-pt er jeg 4 kg over idealvekten. Det bekymrer meg lite. Med økt treningsomfang og mer innslag av utholdenhetstrening, vil vekten gå ned.
Kvelden er god å løpe i og jeg er snart fremme ved Hammeren. Jeg hører steg bak meg og bråstopper for å bli kvitt en "klegg" som har lagt seg rett bak meg. Verden blir roligere når jeg tar fatt på Gamle Maridalsveien og den første stigningen. Utsikten over Maridalsvannet mot Kjelsås er betagende.

Utsyn mot Maridalsvannet og Kjelsås

Jeg fortsetter inn i skogen og videre mot Skar leir. Det er fredfult langs vegen og utsynet mot Maridalen er flott langs store deler av vegen. Stigningene går bedre enn tidligere og får anta at det skyldes bedre form.
En samling med hester gresser og kaster nysgjerrige blikk på en ensom løper.

Snart er jeg fremme ved Skar leir, runder lyktestolpen på parkeringsplassen og kan ta sette kursen utover igjen. Det er mer snø her inne og det gir et kjøligere drag i luften. Jeg passerer Sørbråten, Turterfaret og kroppen kjennes bedre og bedre. Tempoet kan økes og jeg er snart ute av skogen. Jeg passerer to hester som tar av på en sidevei. Den ene hesten skvetter til når jeg løper forbi på vegen. Heldigvis skjedde ikke det mes hesten var på vegen og jeg passerte den. Hva er det som gjør hestene skvetne? Det er andre hendelsen på noen få dager. Landskapet åpner seg når jeg passerer Maridalen kirke. Stemningen ved kirkeruinene er flott ved overgangen fra halvmørk til mørk kveld-jeg nyter den et kort øyeblikk før løpeturen fortsetter videre. Det er tidvis krevende å løpe langs Maridalsveien idet vegen er smal og vegskulderen er neste ikke-eksisterende. Heldigvis er de fleste bilistene hensynsfulle mot en utsatt løper. Jeg løper forbi Hammeren i fint driv og tar fatt på de siste 3 km før Brekke. Kroppen kjennes fin og jeg trøkker på litt. Det er godt å kunne ligge i sub 5 tempo og ha en god løpsopplevelse. Det er det alt handler om-å ha en god løpsopplevelse. Alt annet er uinteressant.
Kvelden har blitt mørk når jeg ankommer bilen og jeg er glad for at refleksbåndene var på plass under løpeturen. Kvelden er stille og fredfull når jeg får igjen litt pust sittende ved bilen fornøyd etter en god løpsopplevelse.

Kveldstur til Skjærsjødammen

Ved Skjærsjødammen

Beina føles fortsatt tunge når jeg tar fatt på stigningene på Nordmarksveien til Skjærsjødammen. Snødekket sist tirsdag på veien er borte(er det virkelig bare 1 uke siden?). Varmeutstrålingen fra bakken gir en god følelse i en vintersliten kropp-vår i luften! Skyggefeltene og det kalde gufset fra elva i enkelte partier drar meg tilbake til virkeligheten. Etter den første stigningen flater det litt ut og jeg får litt overskudd tilbake igjen. Jeg passerer en mann med to digre hunder i bånd hvorav den ene absolutt skal bort til meg-åpenbart for å markere seg. En fanden går i meg og jeg venter til den er nesten borte hos meg før jeg klapper hardt i hendene. Bikkja skvetter til og drar meg seg både seg selv og mannspersonen kraftig avgårde. De siste stigningene er snart der og jeg skimter snart damkrona. Det er et velsignet sted, stille og rolig og med ramme for litt ettertanke.

Kveldsstemning fra Skjærsjøvannet

Økten er en kvalitetsøkt med vekt på styrke i første halvdel og hastighet i siste halvdel. Returen gikk i dag ned Ullevålsæterveien. Tempoet lå ned på 4-tallet. I bunn av den første bakken er det jamen meg 2 skiløpere-sannelig et hardført folkeferd når plussgradene snart er to-sifrede.
I den siste bakken passerer jeg to hester. Den ene skvetter til og det er ingen spøk. En skapning på flere hundre kg er ikke å spøke med. Jeg er alltid usikker på hvor kompetent rytteren er. Denne gang gikk det heldigvis greit. Jeg er snart nede på Hammeren igjen og fremme ved bilen-35 m og 41 s fra start. Ikke dårlig. Bestenoteringen er på 34m-fra august i fjor.
Litt stør i beina, men intet alvorlig. I morgen tar jeg det med ro etter løping 2 dager på rad.

Vårlig gjensyn med Maridalsvannet

Maridalsalpene

Vår i luften i dag og tid for et etterlengtet gjensyn med Maridalsvannet. Løpeturen rundt vannet er en flott tur. Jeg starter og slutter i de fleste tilfellene fra Brekke og løper med klokken. Med unntak av partiet fra Hammeren til Sander Gård går løypa på grusveger. I dag var det vel my snø og is fra Brekke til Hammeren så jeg løp innover langs Maridalsveien. Rammen kunne ikke blitt bedre med sol, blå himmel, lett vind og behagelig temperatur.

Maridalen fra Låkeberget

Snøen kjemper en forgjeves kamp mot en vår som trenger seg på og det føles godt å vær til. Et annet sikkert vårtegn er antall syklister på vegen. Til tross for at det også var andre løpere på vegen var syklistene i klart flertall. Kroppen kjennes relativt fin, men beina er tunge. Jeg er på veien for å løpe lenger enn vanlig for å bygge opp kapasitet hva angår løpsøkonomi. På vegen innover ligger farten på ca 5:15 og det føles som et greit tempo nå. Hammeren passeres og det blir litt roligere på veien. Jeg merker ingenting til smerter noe sted-ei heller i noen av knærne. Jeg tar det som et foreløpig, positivt tegn. Rett etter løper jeg forbi kirkeruinene fra middelalderen og passerer rett etter den nye kirken litt lenger inne. Maridalsveien forlates og jeg løper inn i mer rolig område på Sandermosveien. Isen ligger fortsatt på Maridalsvannet.

Maridalsvannet sett fra nord

Noe tegn til vår er det likevel også her idet et lite vannspeil er kommet til syne. Det er godt å løpe langs nordsiden av vannet og jeg er snart fremme ved Sander gård. Stien langs østsiden av Maridalsvannet er fortsatt dekket av mye snø og is, men det er mulig å ta seg frem også med løpesko på beina.

Mot Sander Gård

Festet er bedre langs siden på stien når jeg dukker inn i skogen og tar fatt på stigningen etter bekkedraget.
Jeg treffer andre som går langs vannet og også noen syklister. Delvis er det skareføre noe steder og svært glatt, mens det stort sett er et tynt snødekke med våt snø på toppen. Jeg nyter den flotte utsikten fra østsiden beste utsiktspunkt.

Utsyn nordvestover med Kamphaug i bakgrunnen

Jeg er snart fremme ved Kjelsås og får asfalt under beina et kort øyeblikk før jeg passerer sørenden på Maridalsvannet og tar fatt på de siste stigningene frem mot Brekke. Det er skareføre og glatt, men igjen er det godt å ha kanten av vegen å ty til. Snart er jeg fremme ved Brekke og bilen og kan se tilbake på en fin løpetur. Tidvis var det tungt. Beina er tunge og jeg kjenner at overskuddet er fraværende. Jobbmessig er det litt lettere frem mot påske og jeg har lagt opp til en rolig påske. Det burde resultere i en vår med litt mer overskudd i kroppen.
Neste lørdag er det løp igjen-5km på Lørenskog. Jeg ser frem til det. Dagen etter er det løp i Fredrikstad-halvmaraton.

Årets første løpetur til Skjærsjøen

Skjærsjøen i midten av mars-2012

Dette har vært en rar vinter. En skitur har det blitt og i kveld fikk jeg min første løpetur til Skjærsjøen fra Hammeren. Det er deilig å løpe en tur i skogen etter en hard arbeidsdag. En fin anledning til å bruke opp de siste kreftene som måtte være igjen etter en lang dag. En svært krevende arbeidshverdag har tatt mye av kreftene mine. Jeg er kun en skygge av mitt tidligere jeg, men får kjempe videre. Flott å kunne løpe ut i skogen igjen. Slaps, is og våt grus preger Ullevålseterveien på min ferd opp til Skjærsjødammen. Pusten blir tung idet bakken tiltar. Jeg er stort sett alene og det er slik jeg foretrekker det. Den siste bakken opp før Ullevålsæterveien forlates er svært krevende. Jeg trøster meg med at det er ingen skikkelig treningsøkt før spysmaken er tilstedeværende i munnen-det var den i dag. Jeg tar endelig av til høyre og løper ned til Skjærsjødammen og kan nyte en praktfull utsikt over et av Nordmarkas flotteste vann-en av mine favoritter.
Tilbaketuren går langs Nordmarksveien og også her er det mye slaps og is. Noen steder har sola fått mye bedre tak og her dominerer våt grus. Jeg får farten opp en god del, men merker mangelen på fartstrening. Det bekymrer meg lite-det kommer siden. Det som opptar meg er at mengden av løpterening må betydelig opp dersom konkurranseprogrammet skal holdes. Snart er jeg tilbake ved bilen igjen, godt fornøyd etter en flott, første tur i skogen med løpesko på beina.

Egersund halvmaraton

I dag var det duket for et nytt løp igjen. Jeg var spent på formutviklingen ift forrige løp-Solastranden halvmaraton for 1 mnd siden og hvordan kroppen ville fungere i sin helhet. Løpet er et årvisst arrangement i regi av den lokale idrettsklubben EIK. Løpet har start og målgang ved Lagård ungdomsskole. Løypa er langs vegen til Krossmoen beliggende ved E39 og tilbake igjen til Egersund igjen.
Det var mange deltakere og stemningen var god ved starten. De vårlige fornemmelsene var blåst bort i lett overskyet vær, lavere temperatur og en kraftig vind som markerte seg under store deler av løpeturen(kuling). Til tross for dette hadde jeg en god løpeopplevelse. Ift Solastranden halvmaraton er antall høydemetre 3 doblet. I kombinasjon med vinden var dette mer krevende enn på Sola. Jeg var derfor usikker på om jeg ville oppnå målsettingen om å prestere bedre enn forrige løp.
Starten gikk og mesteparten av feltet la i vei i et høyere tempo enn mitt-en ultraløper er ingen sprinter :-)
Jeg var interessert i å oppnå et jevnt løp med negativ splitt-jeg oppnådde begge deler. Jeg brukte ca 58 min ut til Krossmoen og 56 min  tilbake igjen til Lagård ungdomskole.
Med unntak av 3 km i starten og de samme 3 km før mål på sykkel- og gangsti går løpet langs Rv 42 på en smal veiskulder. Arrangøren hadde imidlertid merket med anmodning om kjørende tok hensyn og de lang fleste gjorde nettopp det og bidro til den gode løpsopplevelsen. Turen  ut har 2/3-deler av høydemetrene og de går stort  sett bortover og oppover i den rekkefølgen. Den tidvis kraftige vinden var en påkjenning som kostet krefter. Jeg gikk ut i moderat tempo for å søke å oppnå målet om negativ splitt. Det var en klok strategi. Ved passering 8 km kom de første løperne på tilbaketuren-imponerende. Jeg hadde 2 bak meg og tok igjen ytterligere 2 ca 3 km før mål.
Det var godt å nå vendepunktet ved Krossmoen, ta en slurk vann og ta fatt på tilbaketuren. Jeg la vekt på å komme inn i en god løpsrytme og holde jevnt tempo. Det resulterte i høyere tempo. Det var godt å kjenne at teknikken satt godt og at jeg evnet å holde et godt tempo. Kilometrene ble borte den ene etter den andre og snart kunne jeg skimte Egersund igjen i horisonten. Jeg passerte 2 løpere 3 km før mål og presset opp tempoet enda litt til ca 5. Snart var den siste kneiken til Lagård ungdomsskole der og jeg passerte målstreken rimelig tom for krefter. Prestasjonen var over forventning med ny personlig rekord og negativ splitt.