Kobberhaugene rundt

I fint terreng mot Appelsinhaugene

 Varmt og godt vær og en hel dag til rådighet gir rom for en kort langtur i skogen. Løpeturen i dag gikk fra Sognsvann forbi Ullevålsæter, Blankvann, Appelsinhaugene, på veg fra Sakariastjern mot Bjørnholt, Bjørnholt, Nordmarksveien, Skjærsjødammen og tilbake til Sognsvann.
Det var i overkant varmt når jeg gikk og ventet litt på at GPS-klokka skulle finne meg på Sognsvann. 1 km senere forsvant t-skjorta av meg og ble hengende i drikkebeltet til etter endt løpeøkt. Bakkene mot Ullevålsæter var i overkant krevende i dag. I den første bakken ble jeg endatil nesten løpt ned av en "zombie" på vei nedover. Noen eier ikke folkeskikk. Vel, bakkene er ikke lange, men seige. Jeg topper ut bak Ullevålsæter og er snart på vei mot Blankvann. Her er jeg nesten alene-bare passert av noen ytterst få syklister. Veiene er fine mot Blankvann. Innkjøringen til Lørenseter er svært anonym.

Ved veiskille til Lørenseter

Snart passerer jeg veidele til Nordmarkskapellet og tar fatt på en seig bakke til-opp til Blankvann. Det er bare å jobbe tålmodig og snart står jeg ved enden av veien. Det er synd Blankvann ikke er synlig fra stien i særlig stor grad-jeg må ta meg en tur ned til vannet ved leilighet. Jeg tar fatt på trillestien for sykkel fram til veien til Kobberhaughytta. Det er godt å komme inn i skogens kjølige atmosfære. Det er en fin løype og i siste delen får jeg et kort glimt av Kobberhaughytta.

Kobberhaughytta

Snart jeg ved veien til Kobberhaughytta og følger den nedover en kort stund før jeg tar stien mot Kikut. Terrenget åpner seg snart og det er et naturskjønt landskap som åpenbarer seg. Furua har fått litt plass her og det er årsaken til åpenheten. Jeg løper tålmodig oppover på en god sti. Snart forsvinner skiløypa over sommervåte myrer og blåstien korngler seg fram over det som er langt mer ferdbart terreng. Jeg står snart ved stidele til Kobberhaughytta rett ved Appelsinhaugen.

Stidele ved Appelsinhaugen

Jeg merker at terrenget brekker nedover mot Fyllingen og Kikut og stien beveger seg i perioder bratt ned skrenter og ellers langs myrkanten av flere flotte myrer. Etter en bratt nedoverbakke står jeg på veien fra Sakariastjernet. Her går ferden i motsatt retning-mot Bjørnholt. Veien er lite beferdet, men flott å løpe på. Det stiger jevnt så og si hele tiden og rett før jeg tar av på blåstien til Bjørnholt får jeg et flott skue mot Kikut. Det går nedover til sørenden av Bjørnsjøen og frem til dammen.

Damkrona til Bjørnsjødammen

Jeg tar meg over damkrona og opp den bratte bakken til Bjørnholt. Her er jeg ikke alene lenger, men får selskap med et stort antall syklister. Vel, veien er god nedover til Skjærsjødammen og det er fortsatt krefter igjen i en gammel kropp så jeg trøkker på litt. Jeg ligger godt under 5 i tempo frem til Skjærsjødammen uten at det koster noe særlig-det lover godt til kommende konkurranser.

Skjærsjøvannet

 Vel fremme ved Skjærsjødammen har jeg vært ute i nesten 2 timer. For meg er denne tidsgrensen åpenbart en viktig grense hva angår supplering av ernæring. Jeg benyttet energidrikk i større omfang i fjor mens i år har vann vært den foretrukne drikken. Vann er et umerket middel til å slokke tørsten med, men gir lite næring. Jeg må supplere med energidrikk på økter over 2t heretter. Resten av løpeturen går ned Ullevålsveien og Ankerveien frem til Sognsvann. Det er drøye 5 km all den tid jeg er i underskudd på næring. I tillegg har varmen gjort økten ekstra krevende, men det er god trening-jeg kan veldig fort oppleve tilsvarende forhold neste helg i Kongsvinger skogsmaraton.

Maridalsvannet rundt

Nordenden av Maridalsvannet

Andre løpeturen etter Rallarvegløpet i kveld-jeg hadde den første dagen etter løpet. Beina er fortsatt tunge og det er lite sprut i kroppen. Jeg kjører rolig til tidlig i neste uke. Neste helg er det nytt løp-Kongsvinger Skogsmaraton. Løpeturen i dag gikk mot klokken med start på Brekke.
Min hensikt var å teste litt ut hvordan løpeformen var. Jeg la derfor opp til et tempo på ca 5:30. Kvelden var varm og fuktig. Det er akkurat et slikt vær som koster mye krefter for min del. Starten er snill med nedoverbakke fra Brekke og kort oppoverbakke før det går nedover igjen til Maridalsosen.

Maridalsvannet mot nord

Løypa stiger på forbi Osen og frem til starten på skogsstien på Kjelsås. Jeg kjenner at det koster krefter i motbakkene-mer enn vanlig. Det er åpenbart litt mer restitusjon som skal til før jeg er klar for å presse kroppen igjen. Skogsstien er fin å løpe på og jeg er snart på vei langs østsiden av vannet frem til Sander Gård.

På fin skogssti langs østsiden av Maridalsvannet

Skogen viker snart plass for vide marker og Sander Gård åpenbarer seg. Det er godt å løpe, men varmt. Jeg har forlengst konstatert at overskuddet ikke er der og legger meg på 5: 30 tempo og 6:00 i bakker.

Sander Gård

Etter Sander Gård er det ut på asfalten og ferden går videre på et fullstendig nedslitt asfaltdekke langs nordsiden av Maridalsvannet og frem til Maridalsveien. Vel fremme ved Hammeren forlater jeg veien og tar meg frem videre på grusstien til Brekke. Den er langt å foretrekke fremfor veien. Kroppen har blitt varm og god etter vel 8 km løping og det er lettere å løpe. Motbakkene føles greiere å forsere. Etter Låkeberget er det mye opp og ned uten mål og mening. Snarveien-den blåmerkede- gjennom skogen er åpenbart "nedlagt". Min løype følger imidlertid grusstien. Jeg passerer øvringsområdet til Oslo og omegn Dressurklubb og er tilbake ved bilen rett etter. En god løpetur på en varm kveld. Konklusjon: Behov for mer restitusjon. Neste treningsøkt blir på sykkel.

Rallarvegløpet 2011

Flåmsdalen

 Rallarvegløpet 2011 er historie og jeg kan se tilbake på to svært slitsomme, men givende dager langs Rallarvegen. Arrangøren fikk noen ekstra utfordringer før starten på lørdag idet NSB-som skulle bringe oss til startstedet i Flåm-var kraftig forsinket. Vi kom omsider igang 2t etter ordinær tid. Første dagen av løpet byr på svært naturskjønne opplevelser opp langs vakre Flåmsdalen til Vatnahalsen-fra havnivå til rett i overkant av 800 moh over en distanse på drøyt 19 km. Det var en stor samling løpere som samlet seg ved startstreken i Flåm-ivrige etter å komme i gang etter den lange ventetiden.

Startområdet i Flåm

De første 4-5 km er relativt flate. Den føste stigningen er ved Flåmsgjelet-en overkommelig stigning i motsetning til de som kommer siden. Selv har jeg stor respekt for stigninger og legger jevnlig inn gåpauser for å nullstille kroppen litt. Det lønner seg i det lange løp. Startfeltet løste seg relativt fort opp og etter 4-5 km er jeg alene-noen bak meg og de fleste foran meg. Det er godt å løpe innover og oppover i dalen enda det er svært varmt og høy fuktighet. Min målsetting for løpet er å ha en god opplevelse og forbedre bestetiden, men som min løpervenn Jin Cao sier "Hvert løp er en ny erfaring".
Etter et flatt parti ved Dalsbotn stiger veien jevnt oppover til Kårdal-innerst i Flåmsdalen og rett før stigningen til Vatnahalsen. Jeg løper 1 minutt og går 1 minutt opp bakkene. Dersom bakken er ekstra bratt går jeg. På flatene og nedover løper jeg-de siste er det relavtivt få av :-)
Etter en stund nærmer jeg meg Kårdal og ser frem til å stifte bekjentskap med en flokk hyggelige geiter. I fjor hadde de lagt seg bedagelig over hele veien og vi kunne bare gå rundt og klappe disse morsomme dyrene. I dag var geitefjøset tydeligvis et mer egnet sted og veien var forlatt.

Mine venner, geitene i Kårdal-innendørs dette året

Jeg navigerer forbi geitefjøset og tar fatt på den siste strekningen til stigningen mot Vatnahalsen. Etter et kort stopp for å etterfylle  slunkne vannflasker tar jeg fatt på stigningen. Det er en monsterbakke og jeg har problemer med å forstå at det kan lønne seg å løpe den opp. Selv finner jeg det krevende å gå opp :-)
Jeg kommer meg omsider opp og kan konstatere at jeg er i rute ift skjema (2-2,5 t etter start). Jeg passerer på 2t 17m-noe som er 2 minutter bedre enn fjorårets løp. Sekken i depotet plukker jeg opp og starter den viktige jobben med å etterfylle ernæring. Jeg får høre av en hjelpsom vaktmann ved depotet  at ca 40 har passert. Brødskivene inntas mens jeg går. Det var på tide med litt næring. Fram til Hallingskeid er det drøyt 14 lange og krevende km og nettopp disse skal vise seg å koste krefter. Av en eller annen grunn blir det krevende å løpe i det omfang jeg hadde tenkt og innslaget av gange er for høyt til å holde tidsskjemaet. Jeg taper 15 minutter på denne etappen. Naturen er imidlertid fantastisk og i særdeleshet Kleivagjelet.

Kleivagjelet

Etter Kleivagjelet er det relativt flatt en stund før de stiger jevnt igjen. Etterhvert ankommer jeg Hallingskeid-bak skjemaet denne gang.

Hallingskeid

Ved passering Hallingskeid er jeg 17 minutter bak bestetiden. Været blir mer krevende i det vinden øker betydelig i styrke og vedvarer helt frem til etter Fagernut. jeg tenker at det forklarer litt av mitt tidstap på ytterligere 6 minutter. Trøsten igjen er flotte naturinntrykk. Ved Høghellervatnet rett etter Hallingskeid oppstår skiftninger i været som genererer en regnbue-lenge siden jeg opplevde det.

Ved Høghellervatnet

Etter Høghellervatnet stiger Rallarvegen jevnt og trutt lenge. Vegen forsvinner oppe i skråningen og rett etter at den stigningen er overstått kommer den neste. Heldigvis forteller GPS-klokka mi meg at Fagernut er like om hjørnet. På Fagernut turisthytte er det satt ut Cola av en omtenksom sjel. Den smaker neste like godt som den i fjor, men bare nesten. Fagernut passeres 19 minutter bak skjemaet til bestetid. Likevel, det er bare en voksen bakke igjen og så er jeg ved løypas høyeste punkt-1343 moh

Løypas høyeste punkt, 1343 moh, ved Fagernut

Etter dette er det bare bortover og litt nedover før jeg er fremme på Finse-målet for lørdagens etappe. Av en eller annen grunn evner jeg å løpe mer og avslutningsvis presser jeg godt på for å ta ut alt. Dette klarer jeg og blir liggende i flere minutter for å komme til såpass krefter igjen at jeg kan forholde meg normalt til omgivelsene. Fra Fagernut turisthytte brukte jeg kun 1 minutt lengre tid enn bestetiden. Jeg avslutter 19 minutter bak bestetiden på nøyaktig 7t 0m 20s. På Finse er klokken blitt 2230, kjøkkenet på Finsehytta har stengt og tilgangen på  middag er fraværende-ikke den beste opptakten til en restitusjon.
Krampeanfallet på trappa til hytta forteller meg at kroppen er belastet til over tålegrensen. Spørsmålet nå er hvordan jeg skal bli klar til morgendagen. I tillegg har jeg registrert smerter i knærne og det bekymrer meg mer. Vel, jeg får tak i litt mat og får noen timers søvn og tar beslutningen om å  fortsette 50 minutter før etappe 2 skal starte på søndag. Jeg er veldig usikker på hvor lurt dette er, men bestemmer meg etter å ha vurdert det at sannsynligheten for å fullføre er større enn å ikke gjøre det. Dagens etappe er mye bortover og totalt sett er det 200 m nedover i høydemeter. Min tilnærming er å gå i de fleste bakkene, løpe flatene og nedoverbakkene. Slik klarer jeg å holde et snittempo på 6:39-noe som er halvminuttet bak bestetempo. Løypa er relativt lite naturskjønn i sammenligning med gårsdagens opplevelser, men jeg får et flott glimt av Hardangerjøkulen på min ferd mot Haugastøl.

Utsyn mot Hardangerjøkulen

Landskapet er goldt men storslagent. I motsetning til gårsdagen avløses de flate partiene av nedoverbakker og det er godt for møre bein. Mitt tempo er relativt jevnt, kun avbrutt av korte pauser for å etterfylle vann.
Etter 2t 56 minutter er jeg i mål på Haugastøl-19 minutter bak bestetiden-løpet sett under ett 38 minutter bak bestetiden.
Totalt sett er jeg veldig fornøyd med konkurransen. Bestetiden min får jeg gjøre noe med ved en senere anledning.

Maridalsvannet rundt

Utsyn fra nord langs østsiden av Maridalsvannet

 Ikke bare regn, men også lengre gløtt av sol og da var det fristende nok for meg til å ta løpe en kveldstur.
Turen gikk rundt Maridalsvannet fra Brekke med klokken tilbake til Brekke.
Asfalt får være asfalt-jeg løper så mye jeg kan på grus og i terrenget. Resultatet er en skadefri tilværelse og det er det viktigste. Jeg legger inn noen økter på asfalt før konkurranser-det får holde. Grusvegen langs vestsiden av Maridalsvannet var mettet etter mye regn de siste dagene, luften var fuktig, men det var godt å løpe likevel. Myggen hold meg med selskap hele tiden og jeg har sikker fått noen flere stikk :-)
Tunge bein innledningsvis, men kveldens økt var lagt opp som en rolig langtur. Kanskje det er den mest krevende økten av alle. For meg fungerer det best å ligge mellom 5,5 og 6. Saktere enn det fører til at jeg surner helt. Etter 4 km var jeg fremme på Hammeren og får noen km på asfalt langs nordsiden av vannet. Solen bryter mer frem og det er fin stemning langs vannet. Syklistene har annektert Maridalsveien og løperne er klart i mindretall. Veien er mye brukt til trening og stort sett fungerer samspillet mellom de ulike trafikantene greit. Jeg passerer Kirkeruinene som utgjør et flott skue i kveldssolen.

Kirkeruinen i Maridalen

Jeg tar av veien mot Sandermosen og beveger meg langs nordsiden av vannet i et flott kulturlandsskap. Det er strengt forbudt å nærme seg vannet og det er satt opp gjerder, men det er fullt mulig å drive jordbruk helt inntil vannkanten-forstå det den som kan. Snart er jeg ved Sander Gård, beliggende nordøst.

Innkjøringen til Sander Gård

Grusvegen strekker seg godt ut før den når skogkanten. Vel inne i skogen er jeg på vei sørover igjen. Stigningene er moderate og gode-beina er litt bedre nå. Skiftningene i værer skaper noen fine lysspill på himmelen mot vest. Jeg nyter synet når jeg passerer et av de bedre utsiktspunktene vestover over Maridalsvannet.
Beina er fortsatt lette når jeg passerer Kjelsås og tar fatt på stigningen mot Brekke. Lette nok til at jeg trøkker litt på opp bakken frem til Brekke og bilen som står der jeg forlot den litt over 1t siden.

Gjensyn med Kobberhaugene

Utsyn fra Kobberhaugene mot sør

Nydelig dag og utmerkede forhold i en flott tur i terrenget fra Sognsvann til Kobberhaugene og tilbake igjen. Jeg var litt usikker på om kreftene var tilbake igjen etter opplevelsen på torsdag, men det gikk forholdsvis greit.
Bilen ble parkert ved starten på blåmerket sti på Sognsvann. Målsettingen var en stille og rolig tur i terrenget i mitt eget selskap-krevende på en fin dag som denne, men jeg fikk det til. Kroppen kjentes grei ut  når jeg kom meg innover i skogen fra parkeringsplassen. Innerst på parkeringsplassen går det en blåmerket sti rett ut i skogen og den fulgte jeg frem til Ankerveien. Med få unntak var jeg ganske alene. Etter en stund skimter jeg Svartkulp fra østsiden av vannet.

Svartkulp

Skogen rett nord for parkeringsplassen har store innslag av furu. Det gjør den mer åpen idet furua trenger mye lys for å trives. Konsekvensen for min del er at jeg kjenner effekten av en varm sommerdag. Det er en god følelse. Jeg kommer frem til Ankerveien og følger den et lite stykke rett sørover før jeg tar av mot nord igjen ved Nedre Blanksjø. Dette er et naturskjønt sted som er et fint mål for en kort tur fra Sognsvann.

Nedre Blanksjø

Stien stiger jevnt oppover fra Nedre Blanksjø. Fordelen med denne løypa er mangelen på skader av vegetasjonen som følge av ikke utført tynningshogst. Det motsatt er tilfellet med den andre løypa som starter litt lenger ut på Ankerveien. Snart er jeg ved veien til Ullevålsæter fra Hammeren, men jeg tar stikkveien rett nord for Ullevålsæter og videre utover mot Blankvann. Auretjern dukker opp og jeg tar av fra veien og ut i terrenget. Kraftledningene er et særdeles skjemmende inngrep i flott natur, men må tilskrives kontoen for uforstand i tidligere tider.

Ledningstraseen rett ved Auretjern

De samme ledningene finner man igjen hele veien til Kikut og videre forbi Langlia. Det er svært skjemmende. Ferden går videre i flott skogsterreng mot Lørenseter-dvs stien går øst og nord for stedet. Jeg følger blåstien mot Bjørnholt og tar av rett nord for Lørenseter mot Kobberhaugene. Det er en flott skogsti, lange jevnt stigende partier og noen krevende motbakker. Jeg er i ferd med å slutte å gå i motbakker. Tesen min er at jeg ikke blir god i å løpe motbakker av å gå dem-de må løpes. Teknikken min er å gå inn i bakken med overskudd, redusere steglengden, beholde frekvensen og jobbe seg tålmodig oppover. Er bakken ekstra krevende går jeg noen meter eller tar en kort stopp.

Utsyn mot Auretjernsliene rett sør for Dølerudhøgda

Lørenseter passeres og jeg tar fatt på den siste stigningen mot Kobberhaughytta. Det stiger relativt jevnt og stien går i tett granskog avbrutt av enkelte, åpne partier. Jeg treffer enkelte andre på vei nedover. Kobberhaughytta dukker etterhvert opp og her er det stengt for sommeren. Min tur fortsetter langs Kobberhaugtjernet som er nydelig beliggende ca 100 meter under toppen.

Kobberhaugtjernet, 426 moh

Ved nordvestende på tjernet tar jeg av mot toppen. Innledningsvis er stigningen overkommelig, men etterhvert går det mer eller mindre rett opp. Jeg blir tvunget til å legge inn gåpartier i de verste motene, men biter tenna sammen og løper ellers. Belønningen på toppen er storslått utsikt mot sør.

Kobberhaugen, vestre, 526 moh

Det blir noen minutters pause på toppen for å nyte utsynet, men snart går turen tilbake igjen via østre  Kobberhaug. Her er utsikten utmerket i nordlig retning og en annen kjenning dominerer horisonten-Kikuttoppen.

Kikuttoppen med Kikut ved foten

Jeg møter snart stien til Bjørnholt og tar sørover igjen mot Blankvann. Det går bratt nedover og jeg evner å holde et høyt tempo. Åpenbart begynner teknikken i ulendt terreng å sitte bedre. Ved Blankvann er det ut på grusen og behagelig innledning ved nedoverløping i en drøy km. Veien flater ut, jeg passerer avkjøringen til Lørenseter og deretter Auretjern. Stigningene til Ullevålsæter er greit unnagjort og jeg benytter anledningen til å bunkre mer vann. Det er varmt ute og jeg har hatt et væsketap til tross for at jeg har fylt på stadig vekk. Jeg kjenner også at kroppen vil ha litt næring etter over 2t løping. Jeg legger ikke inn noe stopp så vann får  greie seg til jeg er tilbake på Sognsvann. Ideelt sett burde jeg hatt med noe næring-særlig på en dag som denne med såvidt høy temperatur. Jeg kjenner at det koster litt å fullføre inn. Jeg velger den østlige blåstien nedover mot Sognsvann. Ift tidligere år er den ikke til å kjenne igjen. Hogstmaskinen har virkelig kost seg her. Landskapet ser tidvis ut som en krigssone. Det er ikke noe vakkert syn.

Østre blåsti mot sør

 Heldigvis er jeg snart nede ved Ankerveien og kan ta fatt på den siste biten mot Sognsvann. En kort stund etter er jeg fremme ved kiosken som har vært endepunktet for mange turer.
Jeg kjente litt ubehag i det venstre kneet i dag. Det tenker jeg skyldes bruken av et par med godt brukte Ronin-sko. Lette og fine å løpe med, men fullstendig mangel på støtte og ubrukelige som terrengsko.
Fremover på turer over 2t må jeg ha med næring og 8 flasker med vann. Unødvendig å føle seg tom den siste delen av løpet. Totalt sett en flott tur i nydelig terreng. Det er ikke siste gangen Kobberhaugene blir målet for en løpetur.

Kveldstur langs Gamle Nordmarksveg

Kveldsstemning ved Skjærsjøen

Nordmarka er heldigvis stor så det er stadig nye steder å besøke. I kveld gikk turen til Hammeren og på sti fra kraftstasjonen til Kamphaug og videre bort til toppen av Skjærsjøbakken. Nordmarksveien til Skjærsjødammen og Ankervegen til Sognsvann. En flott tur i en kveldsstille skog.

Stien mot Kamphaug

Etter en kort busstur fra Nydalen gikk turen inn til skogkanten og starten på stien. Stien steg umiddelbart på, men hadde lange flate partier innledningsvis. Etterhvert gikk det jevnt oppover med enkelte ekstra bratte moter. Overskuddet var helt fraværende og kroppen var tung, men jeg jobbet meg stendig oppover. På et tidspunkt måtte jeg ta litt telling-kroppen føltes alldeles tom. Merkelig følelse etter bare noen km med motbakke.
Stien var imidlertid fin og den var i store deler kombinert med skiløype-rene traktorvegen tidvis gjennom terrenget. Skogen er flott idet jeg beveger meg fremover og etter ca 4 km er jeg ved Kamphaug. Stedet er overgrodd nå og lite minner om fordums tider. Ferden går videre gjennom  skogen mot stedet der Gamle Nordmarksveg krysser Nordmarksvegen. Terrenget er flott. En blanding av tett skog med lange partier med litt åpnere skogsfelter hvor også furua får litt spillerom. Jeg skiller lag med skiløypa etter en knapp km og fortsetter i nordvestlig retning. Det er lettere å løpe-noe av kreftene er vendt tilbake og sikkert spiller også de flotte omgivelsene inn. Kort etter er jeg ved Nordmarksvegen. En liten pust i bakken før jeg setter utfor mot Skjærsjødammen. Den harde grusen og jevne overflaten gir muligheter for langt høyere tempo og jeg legger meg snart til rette under 5 uten at det koster noe særlig. Den lange strekningen langs Skjærsjøen er derfor raskt unnagjort og jeg kan nyte de flotte utsikten over Skjærsjøen.

Skjærsjøen

Turen videre går i terrenget ned til veien rett før Nordsæter og deretter langs Ankerveien til Sognsvann. Ankerveien har noen opp- og nedbakker som kan være litt krevende noen ganger-spesielt etter en lang tur i forkant. I dag går de som en lek og jeg er snart fremme ved kiosken på Sognsvann og kan se tilbake på en flott tur.

Kort kveldstur i skogen rundt Kobberhaugene

Sørenden på Bjørnsjøen ved Bjørnholt

 Løpeturen i går ble kanselleret grunnet  dårlig vær. I kveld var det på tide å gjøre noe med det. Jeg satte ut fra Sognsvann litt før 19 og klokket meg inn drøyt 2130. Turen gikk via Ullevålsæter, Blanktvannsbråten, Appelsinhaugene, Sulutjernet, Bjørnholt, Skjærsjødammen og tilbake til Sognsvann. En flott kveldstur i skogen!
Jeg kjente relativt hurtig etter avgang fra Sognsvann at kroppen var tung og lite samarbeidsvillig. Innledningsvis tenkte jeg at dette går over som det pleier etter noen km, men det tok betydelig lenger tid. Faktisk løsnet det ikke før etter 12 km ved ankomst Sulutjernet-dypt inne i Nordmarka. Etter at de seige bakkene opp fra Sognsvann var overvunnet satte jeg ut i terrenget mot Ullevålsæter. Dette partiet var nytt for meg og det var tidsvis naturskjønt. Utsikten over Store Åklungen var verd turen alene.

Store Åklungen

Ullevålsæter passeres og jeg tar fatt på veien mot Blanktvannsbråten. Det er stille og deilig i skogen. Jeg hører bare lyden fra skoene som slår i bakken etter som jeg beveger meg fremover. Snart er det på tide å legge bak seg den siste stigningen til Blanktvannsbråten. Blanktvann skal være et av Nordmarkas dypeste vann. Det er iallefall vanskelig å få øye på, men jeg får et kort glimt av et mørkt og stille vann når jeg tar meg opp den første stigningen av trillestien for sykkel mot veien til Kobberhaughytta. På stien treffer jeg syklister på vei hjemover-det er kun undertegnede som er på vei utover. En kort stund etter er jeg ved veien til Kobberhaughytta-selve hytta fikk jeg et glimt av langs stien. Det er en praktfull hytte med en majestetisk plassering. Jeg velger stien til Sulutjernet. Det er et godt valg. Stien er god og tar meg opp ved en jevn stigning i litt åpent skoglende mot vannskillet mot Fyllingen og Bjørnsjøen. Ved Appelsinhaugen er jeg på kjente trakter igjen.

Stidele ved Appelsinhaugen

Fra Appelsinhaugen bærer det over flere myrer og deretter bratt nedover. Ikke lenge etter står jeg ved veien ved Sulutjernet. Her skal jeg rett øst mot Bjørnholt. Veiunderlaget gir mulighet for økt tempo og jeg kjenner at kroppen responderer bra.Jeg trøkker godt langs en skogsveg som åpenbart ikke benyttes mye. Det er godt å  være alene i en stille skog på kvelden. Det er nesten slik at jeg venter å treffe på elgen.
Etter knappe 2 km tar jeg av på blåmerket sti ned til Bjørnholt og passerer over damkronen.

Damkronen ved Bjørholt

Jeg tar meg over damkronen og opp til Nordmarksveien. Her kjennes kroppen utrolig lett og jeg trøkker godt på bortover og ned til Skjærsjødammen. Tempoet ligger godt under 5 hele veien. Det er en god følelse. Det å kjenne at det bare er å klemme inn armene, trykke hofta frem og konstatere at tempoet øker og at det ikke koster krefter å ligge på 4:30. Jeg må ha gjort noe riktig i vinter og vår likevel.
Utsikten fra Skjærsjødammen mot Skjærsjøen er alltid praktfull-så også i kveld.

Skjærsjøen

Etter en kort pause for å nyte utsikten tar jeg fatt på siste delen mot Sognsvann. Etter en kort stigning og litt frem er jeg ved Store Åklungen igjen. Grusen er god å løpe på og snart er det bare å  løpe nedover bakkene mot Sognsvann. Kort tid etter er jeg fremme.

Gjensyn med Mellomkollen

Nedstigning langs Dølabråtbekken etter Mellomkollen

Endelig var det duket igjen for en løpetur i skogen. Jeg får trent alfor lite om dagen, men denne uken har vært god. En tur på mandag-fra Hammeren til Skjærsjødammen og tilbake igjen-, Austråttrunden på Sandnes og, nå i dag, gjensynet med Mellomkollen.
Bilen parkerte jeg på Movatn og løp opp grusveien til Tømte Gård. Deretter var det inn til Mellomkollen og ned via Dølabråtbekken til Movatn igjen-flott tur!
Movatn er igjen et utmerket utgangspunkt for en løpetur i skogen. Jeg sparker utålmodig i grusen mens GPS-klokka finner ut hvor jeg er i dag. Etter en stund er jeg lokalisert og løpeturen kan begynne. Movatn er beliggende på 284 moh og jeg skal først opp til Tømte Gård, ca 455 moh. En stigning på 169 m fordelt på  5,4 km-drøye 3 %. Ikke mye stigning, men det er en lang bakke. Det ble noen turer i samme løypa i vinter på ski. Jeg er overbevist om at styrken jeg bygget opp der har medført til at bakken forseres i større fart med løpesko enn ski. Et tempo på 6 er jeg fornøyd med. Det er viktig å få til et jevnt tempo som er energiøkonomisk. Det evner jeg å få til mer og mer. Det er lite folk ute i dag-kun noen syklister som passerer meg på nedover til Movatn. Etter en drøy halvtime er jeg ved Tømte Gård.

Tømte Gård

Ved Tømte Gård er det slutt på grusen. Nå bærer det ut i terrenget og det går oppover. Jeg skal opp til Mellomkollen-beliggende knappe 100 m lenger oppe høydemessig. Det er bra forhold i terrenget. Bakken er betydelig mindre våt enn sist gang jeg var her. Det er godt å løpe. Skiltet ved stidele forteller meg at det er 1,5 km til Mellomkollen, men det er i drøyeste laget. Jeg logger rett i underkant av 1 km.
Terrenget er flott å løpe i og det er fin utsikt innover i Nordmarka.
Selve toppunktet er relativt anonymt, men utsiktspunktet noen hundre meter lenger syd gir meg valuta for pengene. Stedet er allerede besøkt av noen amerikanere som har forvillet seg opp hit. Forhåpentligvis får jeg stedet for meg selv ved en senere anledning. Utsikten er formidabel. Antall høydemetre fra Movatn er 254-distansen er 6,3 km. Jeg brukte 40 minutter til toppen i dag.

Utsiktspunktet syd for Mellomkollen

Jeg tar en kort pause for å nyte utsikten, men tar snart turen ned igjen gjennom Mellomkollen naturreservat, Dølabråtbekken og Sørbråtaskogen. Det er et unikt og flott terreng og jeg nyter det fullstendig alene. Det slår meg at det må være en krevende og fin økt å løpe motsatt vei. Det må jeg legge inn fra tid til annen. Det går bratt nedover. Jeg skal ned fra 536 moh til 264 moh fordelt på 2,4 km. Det er gjennomsnittlig drøye 11 % stigning. En del av kreftene må benyttes til å bremse, tidvis er underlaget steinete og våt, men naturopplevelsen er noe av det fineste jeg har opplevd i Nordmarka.

Mellomkollen Naturreservat

Etter en stund flater terrenget litt ut og åpner seg. En knapp km senere er jeg ved stidele til Mobekken parkeringsplass. Det er faktisk et kjempefint utgangspunkt for et bakkedrag til Mellomkollen. Jeg skal imidlertid tilbake til Movatn og får en liten stigning på en kjerreveg før stien flater ut og tar meg ut i terrenget igjen. Her skal jeg vinne tilbake litt av høyden igjen og det går oppover. Etter en stund aner jeg at bebyggelsen i kanten av Sørbråtaskogen nærmer seg og før jeg vet ordet av det står jeg ved veien til Movatn stasjon.

Starten på stien til Mellomkollen fra veien til Movatn

 Det er ikke over ennå og min ferd går ubønnhørlig oppover. Det er bare å legge inn krabbegiret og kose seg oppover bakken. Toppen passeres og jeg kan klemme armene og rompa inn og øke tempoet. Det ligger godt under 5 når jeg ankommer Movatn stasjon fortsatt med massevis av krefter igjen. Det er bra all den tid det kommer en lang tur i morgen.

Trening i en hektisk hverdag

Tunnelen rett før Snippen

Mye jobb og mindre trening enn vanlig er fasiten de siste to ukene. Konsekvensen er at formnivået er lavere enn jeg hadde planlagt det å være på denne tiden av året. Arbeidsmengden ift første halvdel av fjoråret er dobbelt så stor og jeg kjenner at det har konsekvenser for treningsarbeidet. Jeg orker mindre, får trent mindre og presterer på et lavere nivå. Det er på tide å iverksette noen tiltak for å korrigere kursen slik at jeg får hevet formnivået igjen. I prioritert rekkefølge er hyppigheten av treningsøker-jeg må opp fra nåværende 2-3 pr uke til 7-12 pr uke. Videre må jeg ha 3-5 løpeøkter, 1-2 på sykkel, 1-2 med styrke, 1-2 med svømming og 1-2 med skiløping(vinterstid). Dette må jeg bygge opp over tid. Innholdet i treningsøktene er først vekt på utholdenhet, siden teknikk og deretter kvalitet. Jeg bruker tiden frem til årsskiftet for å etablere dette treningsregimet.
De siste to ukene har løpingen stort sett dreid seg om å løpe fra Movatn og hjem etter en kort togtur fra Grefsen. Det er en fin løpetur gjennom en stille skog og rolig bydel på Kjelsås til jeg er hjemme på Frydenberg etter drøye 15 km. 2/3 av løpeturen er på grus-fra Movatn til Kjelsås- og den siste delen er på asfalt. I tidligere år har jeg løpt Greveveien hele veien ned til Sandermosen, men i år har jeg tatt mot Sinober rett før Snippen og tatt den "øvre løypa" mellom Snippen og ned til veien til Kjelsås rett etter Sandermosen. Den er langt mer å foretrekke-stille og rolig gjennom flott skog.
Jeg har løpt den løypa 7 ganger så langt i år og det er like morsomt hver gang. Litt rusten hver gang ned til sørenden av Movatn og deretter ned til stidele før Snippen før det blir en lang bakke opp til stidele til Sinober og løypa dreier rett sørover igjen. Deretter er det 7 km til med skog før jeg er på Kjelsås.
Først til stidelet rett etter Sandermosen, siden til stidele ned til Kjelsås og deretter langs stien på østsiden av Maridalsvannet. Her står utkikkspunktene mot vannet og marka i kø bortover. Før jeg vet ordet av det er den siste lange bakken historie og det er bare en kort km før jeg er ved bommen på Kjelsås. Deretter er det asfalt hele veien hjem.  Av en eller annen grunn går det saktere på asfalt enn på grus dette året.