Vinter

Finstad, vinteren 2010/2011, siste skituren i slutten av mars

Denne uken kom vinteren til Oslo og Østlandet. I løpet av noen få dager var bildet helt motsatt. Fra et landskap preget av sen høst til helhvitt. Skidebuten for min del blir sannsynligvis neste helg. Jeg vil ha litt mer snø på bakken før jeg tar i bruk skiene, men du verden hvor det kribler i beina. Jeg gleder meg som en unge til å suse av gårde med ski under beina. En bedre form for trening finnes knapt. I tillegg blir naturen tilgjengelig også om vinteren. Treningsprogrammet for 2012 er i støpeskjeen. Jeg ser for meg stort innslag av generell styrketrening, lite løping, noe skiløping innledningsvis med overgang til mer løping, mindre generell styrketrening og mer skiløping ila 1 kvartal. i 2 kvartal blir det gradvis mer løping og da i terrenget, men også med mindre innslag av generell styrketrening, sykkel og svømming. Kun i formtopp og konkurranseperioder kutter jeg ut andre grener enn løping. Denne uken har det blitt totalt 3 økter-2 med generell styrke og en lang, rolig løpetur. Løpeturen inn til Bjørnholt i dag var fin. Rolig vinterdag, stille med tiltagende snøfall. Intensiteten skulle være rolig langtur. Jeg har ikke vært disiplinert nok tidligere til å løpe sakte nok, men jeg fikk konsentrert om dette i dag slik at gjennomsnittstempoet ikke kom under 6. Beina var stinne av styrketrening, men det var likevel greit å løpe. Etter Skjærsjødammen er det lite andre å se også. Jeg får selskap kun av et fåtall ivrige syklister. Stigningen til Bjørnholt går greit med gjennomtenkt intensitet. Vel fremme på Bjørnholt er det vinterstille. De bofaste befinner seg vel innendørs idet jeg kaster et lengelsfullt blikk mot Kikut før jeg snur helt om og starter turen tilbake igjen. Det er fint å løpe på snøføret. I terrenget er det snødekket, men det skal mer til før det er bra skiføre. På veien til Ullevålsæter kommer jeg over noen skiløpere som har tatt skiene i bruk. Klokken er rett før 16 idet jeg gjør holdt ved bilen på Hammeren, men det har rukket å bli mørkt ute. Det er lenge siden jeg løp så langt-rett i overkant av 17 km. Følelsen er god, men jeg har litt knevondt. Jeg har en mistanke om at skoene er uegnet(Mizuno Wave Inspire). De korrigere svakt for overpronasjon og det behøver jeg ikke. Heretter benytter jeg Saucony Jazz. Det er en god gammel traver beregnet for mengdetrening som er beregnet for normalpronasjon. Jeg har gode erfaringer med denne. Jeg har også planer om jevnlige løpeturer i terrenget ila vinteren. Denne skoen skal gi meg det festet jeg trenger for at det skal bli mulig.

Saucony Progid Jazz TR

I tillegg skal jeg benytte knevarmere ute fremover på kalde dager. Det er klok tiltak for å unngå skader. I sum håper jeg dette eliminerer kneproblemene mine.
Neste uke blir det 3 økter med generell styrke, 1 løpeøkt og 1 økt på ski.

Søndagstur

Denne helgen har det vært treningsfri etter en tur til tannlegen på fredag. Hard, fysisk aktivitet var ikke lov, men ingen sa noe om en rolig gåtur i skogen:-)
Det ble en fin tur selv om ble kaldere enn jeg trodde. Selv om jeg helst ville løpe er det fordeler også med det å gå. Det å få bedre tid til å få med seg inntrykkene av naturen rundt seg er en absolutt en fordel. Turen gikk til Hammeren og der startet jeg på den øvre stien mot Kamphaug. Denne stien er vanligvis en fredelig plett, men det var til tider stor trafikk-det må være søndagseffekten.
De fleste gikk, men det var innslag av løpere og endatil syklister.
Temperaturen sank raskt etterhvert som jeg vant høyde. Isdekket på bakken økte i omfang og var tidvis svært glatt. Sola var tidvis tilstede i større eller mindre grad og skapte et fint lysspill i vegetasjonen.

Skogsnaturen er flott og tidvis vakker. Best liker jeg blandingsskog. For stort innslag av gran gir en tett skog selv om det også har sin sjarm. Stien stiger jevnt oppover og tidvis er det god åpning og utsikt vestover. På et sted er det god utsikt til Skjærsjøvannet og Ullevålsæter.
Etter en stund er jeg fremme på Kamphaug. Det er lett å skjønne hvorfor det i sin tid var en gård her, sørvestvent og med tilgang til en rik natur. I dag er det bare rester av tuftene igjen etter at gården brant ned på 1930-tallet.

Stidelet på Kamphaug

På Kamphaug er jeg inne på Gamle Nordmarks vei. Jeg tar meg tid til en kopp kaffe og nyter utsikten i den kalde vinden. Ferden går snart videre nedover mot Skjærsjøen. Stien er beliggende nærmest på et bekkedrag og jeg minnes tidligere turer i regnfylt vær hvor det har vært nærmest som å vade tidvis.
I dag er det avgjørende ta seg tid for å unngå skader. For 1 år siden var snøen vel etablert, men nå er det bare is her.

Skiføret er foreløpig dårlig

Snart er jeg fremme ved bredden av Skjærsjøen. Her har vinteren ankommet idet et tynt lag med is har lagt seg på store deler av vannet. Omgivelsene er imidlertid fortsatt flotte og det er da også et av mine yndlingssteder i Nordmarka.

Siste delen av turen går på Nordmarksveien ned til Hammeren. Etter en 1/2 time er jeg fremme ved bilen.

Uke 46: Grå og trist november, men positivt treningsmessig

Maridalsvannet, mot sør

Jeg er glad det bare er en måned som november i året. Mørk, kald, fuktig og generelt lite tiltalende jager den meg kort og godt innendørs igjen treningsmessig. Treningsstudioet har blitt og kommer til å være en kjær venn i mørke vintermåneder. I denne uken har jeg gjennomført 4 løpeøkter, hvorav 3 kvalitetsøkter og 1 rolig langtur. Kvalitetsøktene er alle 30 minutter og foregår innendørs på tredemølle. Lengre varighet enn det er ikke påkrevet for å oppnå treningseffekt. I tillegg til styrke og muskulær utholdenhet gjennomførte jeg en teknikkøkt som ble i overkant krevende, men det må det være skal jeg oppnå fremgang. Min plan er å jobbe mot å rette opp kroppen litt, klemme inn rompa, få armene inn, beina lengre opp og komme bort fra det å "sitte og løpe". Hver gang jeg får denne teknikken til å stemme går det hurtigere uten at jeg bruker mer energi-anslagsvis 0,5-1 min/km. Kvalitetsøktene kjøres som intervaller i pyramide med 2 min oppvarming, 2min belastning, 2 min rolig, 3 min belastning, 3 min rolig, 4 min belastning, 4 min rolig, 3 min belastning, 3 min rolig, 2 min belastning, 2 min rolig-totalt 30 min. Det resulterer i en skikkelig gjennomkjøring.
Neste uke skal jeg dele opp den generelle styrketreningen i 3 deler og legge 1 del etter hver løpeøkt. Slik blir treningen mer effektiv.
Langturen gikk rundt Maridalsvannet-med klokken-i dag. Jeg merket at det var en stund siden jeg har løpt ute. Runden er på 12,5 km og jeg bruker 1t 10 min på en rolig runde. Det var fasiten også i dag.
En bra uke treningsmessig.
Fredag ankom løpeskoene fra England. De blir gode å bruke innendørs i vinter. Jeg har gode erfaringer med Saucony Jazz.

Oppsummering av uke 45

Ormetjern-Lillomarka

Positiv utvikling i inneværende uke. Antall treningsøkter er opp fra 2 til 3. Jeg gjennomførte 1 styrkeøkt og 2 løpeøkter-begge på tredemølle. Løpeøktene er kvalitetsøkter hvorav den ene konsentrerer om å bygge opp kapasitet på styrke og den andre kapasitet på terskel. Totalt volum er 1,5t og 10,5 km med løping.
Min utfordring er å finne balansen mellom en krevende jobb og treningsmengden. Overskuddet er på plass etter endt uke. Min konklusjon er da at belastningen totalt sett er under et nivå som virker nedbrytende over tid på kapasiteten. Jeg kommer til å holde antall økter på 3 ut november. Etter det øker jeg til 4 økter ved å innføre en økt av lengre varighet på en helgedag for å starte arbeidet for å utvikle aerobisk utholdenhetskapasitet. Avhengig av kalenderen vil dette være en løpe-, sykkel, eller skiøkt.
Det avgjørende er å bygge volumet langsomt slik at kroppen evner å tilpasse seg, unngå skader og ha en konsistent treningsutøvelse-uten treningsavbrudd.
Dette året har vært lite givende ift egne prestasjoner, men jeg har ambisjoner om å rette på det til neste år.
Ift konkurranser på ultrasiden har jeg foreløpig bestemt meg for å gjennomføre Rallarvegløpet og Thuringen-Ultra(100 km). I tillegg har jeg ambisjoner om å gjennomføre noen maratonløp på høsten før arbeidet med Nordmarka Ultra Challenge starter. Stavanger Maraton og Kongsvinger Maraton er aktuelle kandidater.

Løping

Saucony Progrid Jazz

November er mørk, men du verden hvor deilig det er å strekke i våte og mørke veier en kveldsstund etter en lang jobbedag. Formen er fortsatt rusten, men den lave hyppigheten av økter har en fordel-jeg får restituert mer en godt nok til neste økt. En annen fordel er at velværet er klart tilstedeværende etter økten.
Turen i går kveld gikk opp til Linderud langs Rv 4 og tilbake igjen på østsiden av veien. Stigningen opp til Linderud er merkbar, men jeg har overskudd og evner å holde god teknikk. Løpeskoene, et par velbrukte Saucony Kinvara, skal få pensjonere seg når et par med Saucony Jazz ankommer fra England om kort tid. De sistnevnte har jeg svært god erfaring med ift mengdetrening. Det blir mye innendørs trening fremover, men jeg løper ute så lenge føret tillater det. Pt er det mer enn mildt-det er kun på høyfjellet og i Finnmark snøen er ankommet etter det jeg forstår.
Det ble en fin økt med bra stigning og en rolig tur nedover igjen. Fremover tar jeg det skrittvis og rolig fremover for å unngå skader-konservativ tilnærming. Kneskadene fra 2010 skal jeg ikke ha igjen.

På vei tilbake igjen...

Maridalen, fra Mellomkollen

Jeg håper det. Treningsmessig har dette året vært en nedtur så langt. Kombinasjonen av en skade tidlig i sesongen og ekstrem jobbelastning har resultert i lite omfang av trening og konkurranser.
Rallarvegløpet var et hyggelig gjensyn i juli, men siden det har det vært lite trening og ingen konkurranser.
På mine få treningsøkter merker jeg definitivt av formen er dårligere enn på lenge. I fjor hadde jeg en skikkelig opptur. Dette året blir en tilsvarende nedtur.
Det viktigste fremover er å etablere et konsistent treningsrutine med vekt på løping. Jeg trener på kvelden etter jobb. Det blir kvalitetsøkter på ukedagen og langturer i helgen. Målsettingen min er å konkurrere igjen våren neste år. Mitt satsningsområde er ultraløp i terrenget og ett og annet maratonløp.
Så blir det også Nordmarka Ultra Challenge neste år. Jeg får ikke deltatt selv, men får gleden av å se andre få en forhåpentligvis god løpsopplevelse. Min målsetting må være å løpe gjennom løypa sammenhengende 1 gang før løpsdagen.
Nå er det vinter og kvalitetsøktene på ukedagene blir gjennomført innendørs på treningssenteret mitt.
Styrkeøkten sist lørdag var den første på flere måneder. Kapasiteten hva angår styrke var klart redusert på sammenlignbare øvelser. Denne helgen, ifm økt nr 2, merket jeg allerede forbedret kapasitet. Det var godt å registrere. Jeg håper at det blir flere løpeturer før snøen legger seg i marka.

Skjærsjøen

Min favorittur..fra Hammeren til Skjærsjøen og tilbake igjen.
Etter en lang arbeidsuke-som ennå ikke er over-blir jeg nesten salig av å snøre på løpeskoene nederst i bakken og løpe mot Skjærsjøen. Bakkene mot Ullevålsæter er seige, men gode. Jeg kjenner at min treningsaktivitet har vært liten de siste månedene. Fremover må jeg gjøre noe med det. Jeg treffer noen nederst i bakken-på vei ned, men ellers møter jeg få andre. Etter 2 km får jeg nok av grusveien og løper ut i terrenget den siste biten mot Skjærsjødammen. Det gjør godt å løpe i skogen og jeg er snart fremme ved damkrona. Utsikten mot Skjærsjøen er betagende og gir fred og glede i sinnet. Jeg får nyte den i fred og det er jeg glad for. Etter en fin stund alene går turen nedover mot Hammeren på Nordmarksveien. Farten er god nedover bakkene og snart jeg fremme på Hammeren.

Postinnhenting-Nordmarka Ultra Challenge, Grand tour

Kollern, 688 mo.o.h

I dag var det duket for å hente inn resten av de utsatte postene-12 gjenstod fra Bislingflaka til Kamphaug.
Heldigvis fikk jeg hjelp av Oddvar ifm innsamlingen. Dagen startet på Grua kl 0800 og ble avsluttet på dørstokken hjemme kl 1830. Det ble en kald og i særdeleshet våt dag, men samtidig en kjempefin dag.
Naturen er flott selv om det regner. Ting tar bare litt mer tid og så gjelder det å kle seg skikkelig.
Oddvar tok turen inn til Pershusfjellet og Spålen. Selv tok  jeg innledningsvis Bislingflaka og Kollern.
Bislingflaka er et greit sted-Bislingen fjellstue er det ikke. Jeg får grøsninger bare jeg ser stedet-ramponert som der er minner det om Hotell Overlook.

Bislingen fjellstue-Hotell Overlook

Vel posten var fortsatt der-like spennende hver gang :-)

Bislingflaka, 692 mo.o.h

Vel, jeg var mer enn fornøyd med å komme meg bort fra Bislingen fjellstue og satte nedover igjen. Her og der kunne jeg se at foregående natt hadde vært på minussiden-isflekkene var høyst tilstedeværende.
Det var kjølig, men godt å sykle. Snart var jeg fremme i Kalvedalen og kunne ta fatt på oppstigningen til Kollern. Skogen var stille og fin å ta seg frem i. Etter drøye 2 km stod jeg på toppen igjen og kunne nyte en av Nordmarkas beste utsikter.

Utsyn fra Kollern mot Pershusfjellet

Jeg tok farvel med Kollern-kanskje siste gang dette året?-og var snart tilbake igjen i Kalvedalen. Turen rundt Gjerdingen frem til østsiden bragte meg til nye steder-jeg har aldri vært her tidligere. Matpausen ved østsiden av Gjerdingen var velfortjent og jeg hadde dessuten fått bivåene årets første snøfall. Riktignok bare noen fjoner, men dog snø.

Gjerdingen

Vel, matpausen ble kort-det var kaldt. Jeg tok fatt på de seige motbakkene før vannskillet til Katnosa og kunne snart suse utfor mot Katnosa. Snart var jeg fremme ved Katnosa dam og kunne glede meg over at posten fortsatt var der.

Katnosa dam

Tilbake igjen på veien var regnet kommet for alvor og det var bare å ta på seg alt jeg hadde av Gore Tex. Det holdt meg faktisk rimelig tørr hele resten av dagen og jeg kan love at det regnet jevnt og mye hele tiden etter Katnosa. Sandungen var neste og posten var også der.

Posten ved Sandungen

Posten på Kjerkeberget tok Oddvar seg av så neste stopp for meg var Kikuttoppen og Damtangen. Etter en lang og tung stigning i øsende regnvær og tåke måtte jeg returnere fra Kikuttoppen med uforrettet sak-posten var ikke der.

Kikuttoppen-her skulle posten stått!

Heldigvis endte det godt. Posten var blitt tatt vare på av en hyggelig mann som hadde funnet den henslengt nedenfor toppen og som tok kontakt på e-post i kveld.
Damtangen var neste og her fant jeg også posten. Ute var det fortsatt våtere enn vått og jeg fant det hyggelig å tilbringe litt tid på Kikuthytta mens jeg ventet litt på Oddvar. Han var imidlertid på Kjerkeberget så min tur gikk videre til Bjørnsjøhelvete og Kamphaug-Oddvar tok seg av posten på Kobberhaugene.
Jeg fant også disse postene i god behold og det var en sliten og kald arrangør som kunne kjøre inn sykkelen i garasjen hjemme ved 1830-tiden.

Undertegnede i et vått øyeblikk ved Katnosa-Herlig dag

Mellomkollen

Fra utsiktspunktet sør for Mellomkollen-Maridalsvannet

Dette fjellet som gjør lite vesen av seg er egentlig en perle. I dag hadde jeg, foruten v å ha gleden av en fin høsttur, et ærend opp dit. Jeg skulle hente posten som ble satt ut ifm Nordmarka Ultra Challenge.
Været var nydelig, men vinden var kald. Det er definitivt slutt med korte ermer og korte tights. Jeg forlot bilen ved Movatn stasjon og fikk umiddelbart en bratt bakke å ta meg av. Metoden min er å korte ned steglengden og beholde frekvensen. Konsekvensen er at tempoet går ned-det er meningen. Formen min er et godt stykke unna fjorårets, men det retter seg med mer trening. Tilnærmingen min nå er å bygge opp mengde sakte men sikkert med fokus på å unngå skader og jevn trening. Etter at tilstrekkelig omfang av økter pr uke er etablert legger jeg inn kvalitetsøkter. Det er imidlertid først til neste år. Nå er det vekt på å bygge opp mengde og bredde. Vel, jeg tok grusveien fra Movatn og videre på stien frem til den møter gruveien mot Tømte igjen.

På vei mot Tømte

Tempoet mitt var moderat i stigningene mot Tømte. Til tross for at det var lørdag ettermiddag var det også andre ute i skogen, både på sykkelsetet og til fots.

Tømte Gård

Ved Tømte Gård passerer jeg noen som er i villrede om veivalget. Det er to muligheter. Den ene går til Tømte hyttene og den andre går til Mellomkollen. Den tredje går mot Liggeren.
Det er ikke lange biten til Mellomkollen nå og kveldsolen gjør sitt til å lage fantastiske bilder av landskapet.

Stien mot Mellomkollen

Terrenget er fint å løpe i og stigningen er lite å snakke om. Etter en stund flater det plutselig litt ut og der ser jeg posten Oddvar satte ut for nølyaktig 1 uke siden-fortsatt like god.

Stemplingsposten på Mellomkollen

Du må vite om toppen for å være sikker på at dette er stedet. Det er lite som minner om et toppunkt, men den befinner seg faktisk 534 moh. Utsiktspunktet er noen hundre meter lenger sør og det byr på fantastisk utsikt mot Maridalen og Oslo.

Utsikt mot Maridalen og Oslo

Det beste av turen min gjenstår-nedstigningen mot Mobekken og Snippen. Rett etter stidelet til utsiktspunktet bærer det nedover. Det er relativt ufremkommelig, bratt og steinete, men det er fabelaktig natur.

På vei nedover fra Mellomkollen

Det er relativt tørt i terrenget. Jeg har løpt ned her tidligere under våtere forhold, og det føltes som å løpe i en bekk nedover. I dag er det ikke tegn til vannføring av slikt omfang. Stien er tørr og fin og jeg treffer noen andre på vei ned som har hatt seg en fin tur i skogen. Vei stidele til Mobekken går stien til Movatn litt oppover igjen og kveldssola treffer meg igjen med full tyngde.

Fra stien mot Movatn

Kort tid etter er jeg på veien til Movatn og tar fatt på en seig bakke før det butter ut og går bratt med igjen.
Da har jeg tilbakelagt ca 12 km på 1,5 t. Intet imponerende tempo, men så er terrenget krevende.
GPS-klokka ble liggende hjemme i dag, men jeg logget en tilsvarende tur tidligere år.

Tanker 1 uke etter Nordmarka Ultra Challllenge

Stemplingsposten på Katnosa dam

1 uke er gått siden første utgaven av Nordmarka Ultra Challenge ble arrangert før første gang. Arbeidsomfanget knyttet til løpet er svært stort, men gleden over å gi andre muligheten til å komme ut i vakker Nordmarksnatur og mange, hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne gir energi til å gjennomføre et slikt arrangement. Eneste ulempen er at jeg ikke får løpe selv :-)
Første utgaven av løpet ga mange erfaringer som vi tar med oss videre som grunnlag for evlaueringsarbeidet for neste utgave av løpet. Ja, for det blir en neste utgave. Løpet i 2012 finner sted lørdag, 29 september. Starten går kl 0500, 2t tidligere enn årets start. Det innebærer at deltakerne starter med 2t mørkeløping. Det er helt bevisst. Etter 2t vil alle være i området Bislingflaka-Tverrsjøstallen og få en vakker soloppgang med på kjøpet. Det finnes få ting i livet som er så vakkert som å løpe inn i en ny dag. Mange av deltakerne vil dessuten få behov for å utnytte nesten hele løpets tidsramme og det innebærer mørkeløping. Sikkerhetsmessig er det en fordel at dette skjer innledningsvis og ikke avslutningsvis. Maks tiden blir 18t. Sperretidene blir 4t på Tverrsjøstallen(kl 0900) og 9t på Sandungen.
Avslutningen på løpet er krevende. Det gjelder partiet fra Kamphaug og helt inn-spesielt krevende er partiet fra Mellomkollen til Snippen. Det som gjør hele løpet krevende er lengden, antall høydemetre, kravet til å kunne orientere, terrenget og evnen til å være i bevegelse fra snaut 12 t til 18t.
Vel, denne uken har tiden gått med til å hente inn postene. Mesteparten gjenstår-de hentes på søndag. Posten ved Øyungdammen hentet jeg på onsdag.

Øyungen

Bakkene opp fra Skar var tyngre enn tidligere, men opp kom jeg. Løperformen har åpenbart vedt langt bedre tidligere.
I kveld hentet jeg posten på Sinober. Klokken var over 18 før jeg løp oppover mot Sinober fra Movatn. Det ble en fin kveldstur. Mørket kommer imidlertid tidligere og tidligere nå for tiden. Skogen er tett både på opptur og nedturen-som gikk via Snippen. På vei opp løp jeg forbi en mann litt før Ormtjern. Han ga høflig plass på et trangt parti av stien og jeg takket og løp forbi. Først etterpå syntes jeg det var en underlig episode. Hva gjorde han der, midt ute i skogen, på vei mot en hytte som var stengt for flere timer siden. Hvem var det egentlig jeg løp forbi, om noen?

Sinober

Jeg holdt en kort pause og nøt synet av et kveldsstille Ormetjern før jeg løp til Sinober og fant stemplingsposten. Av en eller annen grunn var skogen litt trykkende når jeg løp nedover mot Snippen. Jeg er ikke mørkredd, men episoden på vei opp gjorde meg tankefull. Kvelden er litt spesiell akkurat i overgangen mellom lys og mørke. Mange, ulike skyggevirkninger oppstår og det er lett å la fantasien få for fritt spillerom. Jeg så aldri personen jeg traff igjen. Kort tid etter Snippen var jeg på vei langs Greveveien mot Movatn. Ikke lang tid etter var jeg på Movatn i god behold.

Forsmak av Nordmarka Ultra Challenge

Posten på Kollern, 688 m.o.h

I morgen er det løpsdag. Det tegner til å bli en fantastisk dag med svært god deltakelse og flott vær i marka.
Under postutsettingen i dag helt nord var været svært godt med høy temperatur.
Det er ikke i overkant vått i området rundt Kollern, Pershusfjellet og Spålen.
Utsikten fra Kollern i dag var upåklagelig og en fin belønning etter stigningen fra Kalvedalen-løypa i morgen går i motsatt retning. Posten står rett ved høydepunktet.

Utsikt fra Kollern med Gjerdingen i bakgrunnen

Pershusfjellet var neste stopp for meg. Det byr på et av Nordmarkas fineste terreng. Urskog og flott utsikt mot øst og vest.Jeg tok meg opp fra Finnstad etter å ha forsert Nordmarksporten-nydelig sted.
Posten på Pershusfjellet står like ved blåstien plassert rett ved et sted som byr på utmerket utsikt mot sørøst.

Posten på Pershusfjellet, 649 m.o.h

Siste postutsetting i nord var ved Spålen. Turen ned til Spålen gikk via skiløypa og byr på pent skogsterreng svakt fallende mot Spålen. Posten er plassert ca 1 km fra der stien fra Finstad møter vannet første gangen. Posten er plassert rett ved siden av blåstien.

Posten ved Spålen

Posten ved Tverrsjøstallen står like ved der veien deler seg under oppslagstavlen vis a vis bygningene på Tverrsjøstallen. Da gjenstår det bare å ønske alle deltakerne lykke til i morgen.

Forberedelser til NUC

Tillitsfull katt på Kjelsås stasjon :-)

I dag var det på tide å merke siste delen av løypa til Nordmarka Ultra Challenge(NUC). For en stor del av deltakerne vil denne delen foregå i mørke. Denne delen omfatter løypa fra Snippen til Grefsenkollen-ca 12 km. Løypa ble merket med refleksbånd av rød/hvit farge. Kombinasjonen med bruk av hodelykt og refleksbånd vil gjøre det lettere for deltakerne å finne frem, men er ingen erstatning for blåmerkene. Alle som deltar er selv ansvarlig for å finne veien også i denne delen av løypa.
Partiet fra Snippen til Sinober er naturskjønt med flott utsikt mot Maridalen og Kamphaug.

Oppstigning mot Sinober

Turen går videre i småkupert terreng som tidvis er litt fuktig. Snart er jeg fremme ved Sinober. Stemplingsposten blir plassert ved grinda rett nedenfor hytta. Det betyr at deltakerne løper frem til grinda, stempler og løper tilbake og tar stien mot Solemskogen.

Grinda ved Sinober

Skogen blir tettere på vei mot Solemskogen, men stien er markert og vil være til hjelp ved orienteringen under løpet. Det er godt å være ute i skogen igjen. Det er nesten 2 mnd siden jeg var ute på en lengre tur i skogen. Noen km senere er jeg ved Granberget som byr på flott utsikt mot Oslofjorden. Rett i forkant gikk jeg rett i bakken idet jeg skled på en glatt stein. Jeg kom fra hendelsen uten men.

Parti fra stien mellom Sinober og Granberget

Etter Granberget bærer det markert nedover. Terrenget er tidvis tett og tidvis åpent. Det er flott skogsterreng og dagen er fin med lite vind, god temperatur og litt sol.
Når jeg nærmer meg Solemskogen kommer jeg ut på den første grusveien. Den tar meg fremover en liten stund til det bærer ut i terrenget igjen. Veien er grei å følge og supplert med refleksbådn bør navigeringen gå greit.

Parti fra grusveien mot Solemskogen

Tilbake i terrenget følger jeg en trase for skiløypa til Linderudkollen. På toppen av en lengre stigning går merket løype ned til høyre og over parkeringsplassen til Linderudkollen og inn på stien mot Grefsenkollen. Det er først en liten stigning før stien flater ut og det bærer bratt ned til Langevann. Etter det er det bratt opp mot Trollvann. Fra Trollvann er det bratt opp langs en alpinbakke. Akkurat der det flater ut skal vi inn i skogen til høyre(jeg merket dette spesielt godt). En liten stigning og der er vi-rett bak Grefsenkollen resturant. Vi skal ut på veien og følge den ca 500 m til målområdet, plassert på en parkeringsplass på venstre side av veien.

Utsikt fra Grefsenkollen mot Oslofjorden

Snart løp..

Nedstigningen fra Mellomkollen til Maridalen

Det er litt over 1 uke igjen til startskuddet går for Nordmarka Ultra Challenge. Interessen for løpet har vært stor den siste måneden og startfeltet er svært godt til å være første gangen løpet arrangeres. Utfordringen blir å gi deltakerne en god opplevelse. Været ser for en gangs skyld ut til å vise seg fra sin beste side hele neste uke med sol også på løpsdagen. Det gjør gjennomføringen betydelig enklere og det gjør også løpsopplevelsen mye større.
Etter et mannefall blant de frivillige står undertegnede igjen alene på valen. Løpet er likevel mulig å gjennomføre ved enorm egeninnsats og noen innkjøpte tjenester. I sum skal dette bli veldig bra!
Jeg kjenner det kribler i beina og er egentlig litt lei meg for at det ikke er meg som stiller på startstreken.
Denne helgen blir det merking av deler av løypa. Det dreier seg om den siste delen-fra Snippen til Grefsenkollen og den første delen-fra Grua til Mylla dam. Dette gjøres for å forebygge feilløping i en halvmørk morgenstund og-for noen-en mørk avslutning. De av deltakerne som avslutter sent vil få god bruk for den førstnevnte merkingen i kombinasjon med bruk av hodelykt. Alle vil få bruk den innledningvis- i evt. kombinasjon med hodelykt.
I slutten av neste uke blir det postutsetting-et fåtall av postene settes ut løpsdagen.
Det er lenge siden jeg har vært ute i marka og jeg gleder meg som en unge til å komme ut på søndag. Slår været til som varslet neste helg ligger forholdene til rette for en fantastisk helg og løpsdag.
Måtte alle som deltar få en fin løpsopplevelse.

Løping i en krevende hverdag

Maridalsvannet mot nord

Hverdagen har ikke ubegrenset tid og jeg har heller ikke tilsvarende kapasitet. Jobber jeg ekstremt mye får jeg mindre overskudd og det går utover treningen. Det har vært fasiten dette året. I fjor prøvde jeg mange, ulike ting og fant ut hva jeg vil bruke tid på fremover og hvor viktig det er å gå forsiktig frem-knærne mine forteller meg det fortsatt. Dette året blir et år uten mange konkurranser hvor jeg målsettingen er å etablere et konsistent treningsregime samtidig som jeg jobber ekstremt mye. Løping, styrke, svømming og etterhvert skiløping skal inn i programmet. Målsettingen er å etablere et godt fundament for neste år.
Den siste måneden har jeg løpt 2-3 ganger i uken. En av favoritturene er å løpe rundt Maridalsvannet. Jeg parkerer gjerne på Brekke og løper enten med eller mot klokka. Kjelsås er også et greit startsted. I kveld var det kaldt, regnfult og lite folksomt-perfekt løpevær. Jeg har slitt med en infeksjon de siste 2 ukene. Den trodde jeg var ute av kroppen, men jeg manglet fullstendig overskudd. Åpenbart trenger kroppen mer tid for å kvitte seg med den.
Vel, tirsdag i uken som kommer er det svømming for første gang siden juni. Forhåpentligvis har jeg ikke glem gamle kunstner.

Fartstrening

Bamse nyter fjordutsikten

I dag var det på tide med å begynne arbeidet med å få litt fart inn i en gammel kropp. Jeg har kjørt mye utholdenhet en period og har etablert et godt grunnlag. Målsettingen min er å legge inn to ukentlige økter med fartstrening fremover for å øke gjennomsnittshastigheten på kortere distanser som f.eks maraton. Etter å ha kjørt mye utholdenhet ser jeg at gjennomsnittshastigheten reduseres.
De ukentlige øktene blir ikke lange, men preget av kvalitet. En økt med kortintervaller og en økt med terskeltrening. Dagens økt var en svært pen start med kortinterval. 2 intervaller a 400 m. Gledelig var det å registrere at det var litt fart i en gammel kropp. Jeg la meg under 4 på begge intervallene-det har jeg ikke greid tidligere.

Tilbake på sykkelen igjen

På vei mot Skar, Mellomkollen i bakgrunnen

Lenge siden jeg hadde en sykkel mellom beina, men endelig var det på tide igjen. Gjensynsgleden var stor i kjellerboden. Det var kun litt luft i dekkene som skulle til og så var landeveissykkelen klar for ny innsats igjen.
Maridalen var arenaen for kveldens tur som kun hadde som målsetting å restituere slite løperbein og begynne tilvenningen til sykling igjen. Brekke-Skar(t/r) er en fin løype en varm sommerkveld. GPS-klokka fant meg og ga beskjed om at den hadde lite strøm. Vel, jeg rakk frem til Skar og noen meter mot Brekke igjen så sluknet den. Pussig, dårlig batteri?
Vel, det går fint å sykle uten GPS-klokke også. Beina føltes fine ift å sykle med. Jeg er bevisst på at alle sykkeløktene skal være i rolig langtur. Dersom noen har det mer travelt får de bare sykle forbi meg :-)
Det er utrolig hvor mye rullemotstand og frekvens har å si for hastighet. Jeg hadde en på terrengsykkel foran meg ned en bakke. Han tråkket det han var kar for og jeg bare rant inn avstandsforskjellen. Opp bakken hadde jeg 90 i tråkkfrekvens på lett gir-bakkene blir fort borte da gitt. Deilig å kjenne at teknikken sitter bra ennå.
Fremover blir det 1 tur på landeveissykkelen og 1 tur på hybridsykkelen-begge rolige langturer.

Kobberhaugene rundt

I fint terreng mot Appelsinhaugene

 Varmt og godt vær og en hel dag til rådighet gir rom for en kort langtur i skogen. Løpeturen i dag gikk fra Sognsvann forbi Ullevålsæter, Blankvann, Appelsinhaugene, på veg fra Sakariastjern mot Bjørnholt, Bjørnholt, Nordmarksveien, Skjærsjødammen og tilbake til Sognsvann.
Det var i overkant varmt når jeg gikk og ventet litt på at GPS-klokka skulle finne meg på Sognsvann. 1 km senere forsvant t-skjorta av meg og ble hengende i drikkebeltet til etter endt løpeøkt. Bakkene mot Ullevålsæter var i overkant krevende i dag. I den første bakken ble jeg endatil nesten løpt ned av en "zombie" på vei nedover. Noen eier ikke folkeskikk. Vel, bakkene er ikke lange, men seige. Jeg topper ut bak Ullevålsæter og er snart på vei mot Blankvann. Her er jeg nesten alene-bare passert av noen ytterst få syklister. Veiene er fine mot Blankvann. Innkjøringen til Lørenseter er svært anonym.

Ved veiskille til Lørenseter

Snart passerer jeg veidele til Nordmarkskapellet og tar fatt på en seig bakke til-opp til Blankvann. Det er bare å jobbe tålmodig og snart står jeg ved enden av veien. Det er synd Blankvann ikke er synlig fra stien i særlig stor grad-jeg må ta meg en tur ned til vannet ved leilighet. Jeg tar fatt på trillestien for sykkel fram til veien til Kobberhaughytta. Det er godt å komme inn i skogens kjølige atmosfære. Det er en fin løype og i siste delen får jeg et kort glimt av Kobberhaughytta.

Kobberhaughytta

Snart jeg ved veien til Kobberhaughytta og følger den nedover en kort stund før jeg tar stien mot Kikut. Terrenget åpner seg snart og det er et naturskjønt landskap som åpenbarer seg. Furua har fått litt plass her og det er årsaken til åpenheten. Jeg løper tålmodig oppover på en god sti. Snart forsvinner skiløypa over sommervåte myrer og blåstien korngler seg fram over det som er langt mer ferdbart terreng. Jeg står snart ved stidele til Kobberhaughytta rett ved Appelsinhaugen.

Stidele ved Appelsinhaugen

Jeg merker at terrenget brekker nedover mot Fyllingen og Kikut og stien beveger seg i perioder bratt ned skrenter og ellers langs myrkanten av flere flotte myrer. Etter en bratt nedoverbakke står jeg på veien fra Sakariastjernet. Her går ferden i motsatt retning-mot Bjørnholt. Veien er lite beferdet, men flott å løpe på. Det stiger jevnt så og si hele tiden og rett før jeg tar av på blåstien til Bjørnholt får jeg et flott skue mot Kikut. Det går nedover til sørenden av Bjørnsjøen og frem til dammen.

Damkrona til Bjørnsjødammen

Jeg tar meg over damkrona og opp den bratte bakken til Bjørnholt. Her er jeg ikke alene lenger, men får selskap med et stort antall syklister. Vel, veien er god nedover til Skjærsjødammen og det er fortsatt krefter igjen i en gammel kropp så jeg trøkker på litt. Jeg ligger godt under 5 i tempo frem til Skjærsjødammen uten at det koster noe særlig-det lover godt til kommende konkurranser.

Skjærsjøvannet

 Vel fremme ved Skjærsjødammen har jeg vært ute i nesten 2 timer. For meg er denne tidsgrensen åpenbart en viktig grense hva angår supplering av ernæring. Jeg benyttet energidrikk i større omfang i fjor mens i år har vann vært den foretrukne drikken. Vann er et umerket middel til å slokke tørsten med, men gir lite næring. Jeg må supplere med energidrikk på økter over 2t heretter. Resten av løpeturen går ned Ullevålsveien og Ankerveien frem til Sognsvann. Det er drøye 5 km all den tid jeg er i underskudd på næring. I tillegg har varmen gjort økten ekstra krevende, men det er god trening-jeg kan veldig fort oppleve tilsvarende forhold neste helg i Kongsvinger skogsmaraton.