Løpbar igjen

Høyrefoten har fått hvile i 2 uker hva angår løping. Kombinert med to behandlinger hos manuellterapeut og 2-3 nedisinger daglig har jeg oppnådd betydelig reduksjon i smerteomfang. Skaden er en utvidelse(hevelse) av fettputen i bakre deler av foten med konsekvens at tilstøtende bein kommer i konflikt med denne og skaper smerter. Ingen bedring oppnås før hevelsen er redusert til et normalt nivå. Åpenbart er det i ferd med å skje idet jeg har erfart betydelig reduksjon særlig de siste dagene. Iflg manuellterapeuten er skadeutbedringsbildet slik at smertene plutselig kan bli borte.
Vel, jeg tar det med ro fremover ift løping.
Starten rett ovenfor Hammeren der skiløypa begynner sin vei mot Kamphaug og Fagervann er frodigere enn noengang tidligere i år.

Overskuddet er bedre enn på lenge og jeg løper lett innover og oppover. Ca 1 km inn i skogen er jeg på stedet der rødstien deler seg på vei nedover til hhv Hønefoten(til venstre og ned) og Hammeren(til høyre og litt opp). Det er her løypa til NUC kommer ned og fortsetter ned til venstre mot Hønefoten.

Løypa til NUC ned til venstre

Jeg fortsetter oppover og nå stiger det på. Til tross for et opphold på 2 uker er overskuddet bra og jeg tar kun to korte gåpauser på vei oppover. Snart flater det ut og jeg er fremme der blåstien krysser grusvegen etter drøye 2km. Her fortsetter min ferd ned til venstre mot Nordmarksveien og Skjærsjødammen. Det er fredfullt, men fuktig ute.

På vei nedover mot Nordmarksveien

Kort etter er jeg fremme ved damkrona til Skjærsjødammen. Utsynet nordover over vakre Skjærsjøen er som alltid betagende.

Vakre Skjærsjøen

Jeg unner meg å nyte utsynet over sjøen før løpeturen går nedover mot Hammeren igjen-vekselvis i terreng og på grus. Nedover kan Skjæsjøelva by på et vakkert fossefall.

Skjærsjøelva

Snart er jeg nede på Hammeren igjen etter en grei løpsopplevelse.

Debut på stisykkel

Karusputten-Lillomarka

Løping er jeg avskåret fra pga skade i høyrefoten, men det finnes andre alternativer. Sykling er noe som ikke belaster foten og jeg griper begjærlig muligheten. Pt sykler jeg både på landevei, på grus og f.o.m i kveld også på sti(de innvidde kaller det stisykling-for meg er det sykling i terrenget).
Jeg har 1 sykkel til hver av de ulike øvelsene. Den jeg bruker på stien er en lekker sak av merket MARIN, modell Rift Zone XC6, 29 " med full demping. Den er utrolig å sykle med på stien.


Min vekt til å begynne med er på teknikk. Det er ganske annerledes å sykle på stien enn på flate landeveien eller grusveien. I tillegg har jeg valg klikkpedaler for å få jevnt tråkk og det krever enda mer teknisk. Jeg startet fra Sandermosen og tok meg frem til starten av stien mot Sinober ovenfor Mosvang. Det gikk oppover og jeg måtte trille i de verste partiene. Det mest krevende var å få skoene inn i pedalene og avstemme fart ift terrenget.

Bratt start!

Det er en helt ny og svært morsom opplevelse å bevege seg på sti. Det krever en utrolig konsentrasjon og betydelig vekt på teknikk. Det er alldeles ikke bare å sitte og trøkke :-)
Det går bedre og bedre, men jeg må melde pass og trille litt nå og da.
Et lite grusparti og så bærer det oppover på en blanding av sti, svaberg og gjørmehull mot Karusputten.

Mot Karusputten

 Med min nybegynnerteknikk går det sakte oppover, men jeg er snart fremme ved Karusputten. Jeg velger å returnere og da begynner en ny og morsom opplevelse-nedoverkjøring.

På vei tilbake igjen-nedover

Teknisk sett lønner det seg å holde farten oppe og trøkke rompa bak og ned for å få vekten på bakhjulet. Det er morsomt og konsentrasjonskrevende. Den siste bratte kneika kommer jeg av en eller annen grunn også levende fra. Et lite parti på grus og så er jeg ved bilen igjen. Dette ga mersmak.

Fornøyd etter en morsom sykkeløkt

På nye stier til Fagervann

Fagervann en sommerkveld

Høyrefoten er fortsatt under utbedring etter skaden så løping er erstattet med rask gange. Det er en dårlig erstatning, men duger såvidt til å holde endorfinabstinensen litt på avstand, men bare litt.
Turen fra Hønefoten til Fagervann er en flott tur som kan nytes i opptil flere varianter. Jeg kjente til 2 før dagens tur, men fant en til ila turen i dag.
Hønefoten blir sjekkpunkt under årets Nordmarka Ultra Challenge og deltakerne kommer ned fra Kamphaug før turen går brutalt opp igjen til Fagervann langs blåstien.

Bommen ved Hønefoten

Et stykke innover deler stien seg i en rød- og blåløype-hhv ski- og fotløype. Jeg gjør Robert Burns sine ord til mine og velger den stien som er minst beferdet-skiløypa. Den tar seg oppover med jevn og fin stigning gjennom furu og bjørkeskog. Den flotte utsikten mot Maridalsvannet er ubetalelig.

Utsikt mot Maridalsvannet

Det har blitt langt mer frodig siden jeg var her sist, men det er fortsatt mulig å kjenne seg igjen. Med mesteparten av stien unnagjort deler den seg vel 0,5 km før Fagervann og jeg tar den til venstre. Vel fremme på Fagervann er store deler  av bredden okkupert av teltende og bråkete mennesker. Idyllen er fraværende og mitt opphold blir kort.
Etter en kort stigning ved sørenden av vannet og over et lite myrparti tar jeg av fra blåstien og nedover en umerket sti. Den stien har jeg siklet på lenge og i kveld er det på tide og utforske den.
Det er en herlig sti. Jevnt fallende, tørr, myk og den tar seg gjennom åpen og fin furuskog.

Jeg ergrer meg over høyrefoten. Her hadde det vært lekkert å sette utfor, men jeg må forholde meg rolig og ta meg frem ved å gå. Stien ender opp noen hundre meter innenfor Hønefoten rett ved stedet der en liten bro krysser en bekk i et skogholt. Her tar du av til venstre opp i litt tett skog.
Jeg er fornøyd med turen tross alt enda jeg ikke har fått løpt.

Undertegnede i flott skogstereng

Landeveisøkt i Maridalen

Sykkel for alle penga.. Med en kranglete høyrefot er det lekkert å trille på to hjul, og så fort det går :-)
Jeg har revidert treningsplanen min og lagt inn 3 ukentlige sykkeløkter fordelt på landevei, sti og grus. I dag var det landevei. Returen fra Gardermoen etter jobbreise gikk gjennom kraftige regnbyger. I Oslo var det opphold og god temperatur. Litt luft i dekkene og olje på kjedet og så var jeg klar. Brekke-Skar (t/r) er en klassiker ikke bare for meg. Jeg er i godt selskap også i dag om tirsdag er den store dagen. Det er nesten 1 år siden jeg befant meg på landeveissykkelen, men vi finner fort tonen. Jeg har hatt denne kameraten i 6 år. Den virker fortsatt :-) Jeg legger i vei innover i litt kjappere en rolig langtur(30 km/t). Det er fint i Maridalen som alltid. Maridalsalpene vokser i størrelse etter hvert som jeg nærmer meg Skar.

Maridalsveien med Alpene i bakgrunnen

Snart er jeg ved vendepunktet-rett utenfor Skar leir. Det er drøyt 8km inn og jeg bruker drøyt 17 min. Beina virker litt overrasket over denne typen belastning, men jeg skal gjøre mye galt før det blir skade utav sykling. Teknikken sitter ikke helt, men det retter seg litt etterhvert. Jeg logger 28 km/t i snitt uten å anstrenge meg for mye. Det er greit nok.

Skar leir

Jeg kjører en syklus + en kort variant for å få en varighet på 1t. Etter avsluttet økt får jeg krampe i leggene. Utrolig! Jeg finnes ikke sliten, men antar det må være mye bakketrening ifm løpingen som har tatt mye kapasitet og som trigger leggene.
Vel, det var en morsom økt og en god økt.

Kveldstur til Øyungen

Øyungdammen

En vond fot stopper meg fra å løpe, men jeg kan da gå! Turen i dag gikk fra Skar til Øyungen.
Det er en fin tur med bra stigning fra parkeringsplassen på Skar. Oppturen gikk på vestsiden og tilbaketuren gikk på østsiden. Høyrefoten er vond og den ble ikke bedre etter løpeturen på lørdag. Det er imidlertid god trening å være i bevegelse 10t mens det gjør vondt. Nå avventer jeg løpingen inntil foten blir bedre, men jeg satser på å sykling og fotturer.
Det er fin veg å gå på oppover i det tette regnværet.

Mot Øyungen

Det er også andre ute i det våte været både på veien og fremme ved vannet. Det er idyllisk ved Øyungen til tross for gråværet.

Øyungen

Dammen ved foten av Øyungen ble påbegynt og ferdigstilt et stykke på vei, men ble aldri helt ferdig.
Resultatet er lett å se på de ulike nivåene til damkrona.

Damkrona

Jeg nyter synet av det flotte byggverket og setter kursen nedover på østsiden. Til tross for en kranglete høyrefot er farten grei nok og jeg står snart nede ved bilen igjen i regnværet.

Øvre del av Nordmarka Ultra Challenge

Utsyn fra Pershusfjellet, 649 moh, ved sjekkpunkt 7

Tiden var kommet for å logge mer av 2012-løypa til Nordmarka Ultra Challenge.Tidlig morgen lørdag 16 juni startet jeg og Jin fra startstedet på Mylla dam og tok fatt på løypa. Det var en krevende dag med temperatur under + 10 grader celsius og tett regn. Vår sjåfør fra Grua til Mylla dam fortalte i tillegg om en jevn nedbørsperiode de siste 8-10 dagene i området. Terrenget ville mao være mettet med vann. Humøret var imidlertid godt når vi gjorde oss klare for en lang dag i krevende terreng

Starten på Mylla dam, 496 moh

På en dag som denne var det viktig med godt utstyr. Goretex-jakken, Mythos termothights, en utmerket lue fra Lowe og sko av modellen Innov-8 X Talon 212 var gode bidragsytere på en krevende dag som denne. Noen hundre meter på grusvegen mot tidl Bislingen fjellstue og så er det ut i terrenget mot Bislingsætra-retning sørøstover. Først langs skogkanten til et rydningsfelt og så inn i skogen. Det er bratt oppover, men terrenget flater ut etter at vegen til tidligere Bisling fjellstue krysses. Knappe 2 km etter start og ca 150 høydemetre er vi ved sjekkpunkt 1-Bislingsætra.

Sjekkpunkt 1-Bislingsætra

Stien passerer rett forbi hytta og posten vil stå ved ytterveggen. Vi må videre-programmet er omfattende i dag. Kombinasjonen av at denne turen er rekognosering, forholdene er krevende og min vonde høyrefot, gjør at tempoet går ned. Min plan var en gjennomsnittlig hastighet på 5 km/t. Det gikk bra lenge, men holdt ikke helt frem. Vel, det er vått ute! Vi løper i mer eller mindre elver, bekker og myrer kontinuerlig. Partiet fra sjekkpunkt 1-3 er nytt også for meg og det er fin sæternatur.
Det går mer eller mindre flatt fremover før det bærer bratt ned til neste sjekkpunkt-Syljusæter.

Sjekkpunkt 2-Syljusæter, 499 moh

Fra starten ved Mylla dam er distansen ca 4,5 km og antall høydemetre er 165. Vi er på samme nivå som startpunktet! Stemplingsposten vil stå ved ytterveggen. På nedsiden av hytta(fra der bildet er tatt)står stidelet som viser vegen mot neste sjekkpunkt-Åssjøsætra.

Stidelet nedenfor Syljusæter.

Stien fortsetter overnfor hytta, først en liten bit på kjerreveg hvor blåmerkene er sporadiske(følg veien) frem til stidelet hvor løypa fortsetter ut i terrenget igjen rett sør for Syljusæterkollen.

Stidelet ovenfor Syljusæter

Løypa går bratt oppover og flater etterhvert litt ut. Det er fin natur, men terrenget har stort innslag av myr. Tidvis er det ekstremt bløtt og merkingen kan være sporadisk-viktig å følge godt med!
Snart brekker det nedover igjen og vi står snart ved neste sjekkpunkt-Åssjøsætra. Siden starten på Mylla dam har vi tilbakelagt en distanse på 7,5 km og klatret 309 m.

Sjekkpunkt 3 Åssjøsætra

Stemplingsposten vil være plassert ved bjørketreet ved hytta på bildet. Løypa skal litt til ned og passerer vakre Åssjøen.

Åssjøen, 557 moh

Stidelet finner vi rett før sjøen under et tre.

Stidele mot Trantjern og Kolleren

Løypa fortsetter forbi nordenden av sjøen og stiger på til neste stidele hvor løypa går ned til Trantjern(hold til høyre).

Stidele til Trantjern

Løypa går litt oppover før det flater ut en periode. Deretter går det jevnt nedover mot Trantjern. Det er greit underlag å løpe på, men det blir bløtere igjen lenger nedover. Snart står vi ved et nytt stidele-rett før selve Trantjern. Dette stidelet vil være sjekkpunkt 4 Trantjern. Tilbakelagt distanse fra start er 9,5 km og vi har klatret 349 m.

Sjekkpunkt 4 Trantjern

Løypa går videre mot Kolleren på stien i høyre billedkant. Det bærer oppover og det regner godt fortsatt. Jeg regner ikke med å kunne nyte utsikten fra Kolleren i dag med tung regntåke, men toppen er god å ankomme til uansett. Rett før toppen passerer vi idylliske Kollernputtene.

Kollernputtene

En liten bit til over flere myrer, en kort stigning og så står vi på neste sjekkpunkt(nr 5)-Kolleren.

Sjekkkpunkt 5-Kolleren, 688 moh

Når forholdene tillater det byr Kolleren på noe av det beste utsynet i Nordmarka. Få kan sammenlignes. To av dem er Kjerkeberget og Pershusfjellet. Fra starten av er tilbakelagt distanse 11,4 km og antall høydemetre er 474 m. Stemplingsposten vil stå rett ved stidelet på bildet.
Vi må videre og løypa fortsetter ned til Kalvedalen. Det bærer først bratt ned og så over noen nylig anlagte rydningsfelt. Himmelen bevare meg vel! Den magiske stemningen som var i skogen-som nå er borte- finnes ikke lenger der. Vi tar oss frem gjennom det jeg vil betegne som rasert natur og ned til Kalvedalen. Her møter vi veien fra Tverrsjøstallen og setter kursen østover. Foten min er vond og ikke løpbar på grusveg så vi fortsetter i rask gange. Noe av hemmeligheten med å gjennomføre godt i et ultraløp er å alltid være i bevegelse-kan du ikke løpe, så gå. Når du spiser så gjør med mens du går.
Noen har slått opp teltet ved bredden av Tverrsjøen og nyter campinglivets gleder. Selv gleder Jin og jeg oss over at det endelig har sluttet å regne. Vi ser snart neste sjekkpunkt-Tverrsjøstallen over sjøen.

Utsyn mot Tverrsjøstallen, 510 moh

Stemplingsposten vil stå rett ved informasjonstavlen som ligger rett ved veikrysset-løypa går rett forbi. Siden starten på Mylla dam er tilbakelagt distanse 15,9 km og antall høydemetre 506. På Tverrsjøstallen er det sperretid på 4t.
Partiet fra Kalvedalen til Tverrsjøstallen og frem til stidelet opp til Pershusfjellet er et av de ytterst få som går på grusveg-kun ca 5-6 % går på grusveg, resten er terreng. Løypa fortsetter rundt Tverrsjøen og vi er snart fremme ved stidelet til partiet over Pershusfjellet.

Stidelet opp til Pershusfjellet

Nå går løypa gjennom noe av det fineste Nordmarka kan by på. Urørt, beskyttet natur hvor alt får være i fred og vi kan se naturen som den er i alle faser av sitt liv. Det er magisk og utgjør en stor kontrast til raseringen vi opplevde tidligere på nedstigningen fra Kolleren. Tiden står nesten stille når vi løper over ryggen. Det kan være krevende å vite hvor man er hen til enhver tid, men vannene på østsiden utgjør gode orienteringspunkter. Snart står vi ved neste sjekkpunkt som er plassert ved høydepunktet 649 moh.

Sjekkpunkt 7 Pershusfjellet

Her kan vi se Svartvika i Pershusvannet nedenfor og Aklangen og Katnosa lenger ut i sørøstlig retning(se også bildet øverst på bloggen). Løypa følger stien som går rett forbi stemplingsposten.
Total distanse fra start er 19,5 km og antall høydemetre er 636.
På Pershusfjellet er det også lagt ut orinteringspunkter fra Geocoaching.com på høydepunktene 626, 649(stemplingsposten) og 651.
Les mer her:
http://www.geocaching.com/
Søk på Pershusfjellet så finner du de tre postene og en beskrivelse av dem.

Vår ferd går videre og det bærer snart nedover til veien gjennom Nordmarksporten ovenfor Finnstad.
Her er det stidele ned til Spålen og vi følger blåstien-som er kombinert med skiløypa- ned til vannet Spålen. Her er det stidele til Spålsætra som befinner seg på motsatt side. Det er et fantastisk sted-ett av de fineste i hele Nordmarka. Løypa går først litt nordover før vi krysser elva fra Sinnerdalen(se bilde nedenunder) før vi fortsetter øst og sørover igjen etter kryssingen.

Elvekryssing ovenfor Spålen

Det bærer fremover i litt tett skog før vi er østsiden av Spålen. Vi hilser på noen som camper langs vannbredden, passerer en løper som muligens kommer fra Øyangen og er snart fremme ved neste sjekkpunkt Spålsætra.

Sjekkpunkt 8 Spålsætra

Stemplingsposten vil stå rett ved treet fremfor hytta på bildet. Hytta ligger litt tilbaketrukket fra stien som løypa følger(mulig å se den, men følg med!) på venstre side. Total tilbakelagt distanse fra start er 23,9 km og antall høydemetre er 705.
Rett etter sjekkpunktet er det stidele til neste sjekkpunkt Steinvollsætra(bilde nedenunder).

Løypa frem til Steinvollsætra byr på noe av det mest uveisomme terrenget vi har opplevd så langt. Stien er åpenbart lite beferdet, men merkingen er grei nok i alt vesentlig grad. Det er imidlertid viktig å følge godt med også her-spesielt gjelder dette i partiet helt i sørenden av Spålen før vi krysser veien sør for Tvetjørshøgda. Elgen liker seg tydeligvis også godt her. Det er vakkert her.

Sørenden av innsjøen Spålen

Det bærer bratt opp til veien. Den krysses og det går stupbratt oppover. Merkingen er sporadisk og stien er lite beferdet og lite synlig. Det flater ut og etter en stund er vi ved stidelet nedenfor selve Steinvollsætra. Sjekkpunktet er ved stidelet.

Sjekkpunkt 9 Steinvollsætra

Total tilbakelagt distanse fra start er da 27,8 km og antall høydemetre er 844.
Det begynte å regne igjen når vi passerte Spålsætra og det pågår fortsatt. Heldigvis er vi noe forskånet i skogen, men det meste er vått. Løypa går oppover forbi Tvetjørnshøgda og ned til skiløypa fra Spålen som går over Sandbekkmana og ned til vesle Sandungen. Løypa fortsetter mot Finnerudsætra og passerer over sirlig opplødde dammer. Utmerket håndverk-de står fortsatt der godt over 100 år siden oppføringen.

Dam ved sørøstenden av Spålen

Snart er vi fremme ved Finnerudsætra-et idyllisk sted. Flere liker seg her. Innslaget av sauer på beite har vært tidvis stort og en søye imponerer oss med hele 4 lam! Krevende å få plass ved matbordet.

Mattid ved Finnerudsætra

Vår ferd går videre mot neste sjekkpunkt-Finnstad. På veien får vi øye på noen, store metallbiter som ligger like ved blåstien. Rester etter fly fra krigen?

Flyrester fra 2 verdenskrig?

Vi er snart fremme ved Finnstad og tar en kort pust i bakken mens vi nyter utsynet mot en av de eldste bofaste plassene i Nordmarka.

Finnstad

Sjekkpunktet vil være plassert ved gjerdet du møter som ligger like ved stidelet til Holosætra.

Sjekkpunkt 10 Finnstad

Total tilbakelagt distanse er nå 32,2 km og antall høydemetre er 959. Vi holder motet opp til tross for krevende forhold.

Jin ved Finnstad

Undertegnede ved Finnstad

Vi fortsetter videre mot neste sjekkpunkt Roensætra. Løypa tar seg først frem sør og øst for Finnvatnet før det bærer rett nordover mot Holosætra. Rett sørøst før Svartvika vil ikke den første GPS-klokka mer(GF 110). Det tok 7,5t før den var tom. Jeg finner frem neste klokke(GF 205). Den bruker litt tid på å finne oss, men vi er snart lokalisert. Etter en del stigning bærer det nedover sakte, men sikkert. Innslaget av dyr på beite øker og like etter er vi ved Holosætra. Det er lett å skjønne hvorfor dette er et yndet sted å bosette seg og drive sæterdrift.
Løypa kommer ut av skogen og fortsetter rett frem og dreier til høyre etter hytta og fortsetter på veg noen hundre fremover før det er stidele til Roensætra. Merkingen er fraværende så følg nøye med!

Stidele ved Holosætra til Roensætra

Total tilbakelagt distanse på Holosætra er nå 36 km og antall høydemetre er 1.050.
Løypa stiger på etter stidelet før det flater ut og vi passerer en flott myr. Her hekker bekkasinen og gir oss tydelig beskjed om at den er redd for avkommet sitt.

Myr ved Roensæterhøgda

Det bærer nedover og vi står snart ved Roensætra. Utsynet mot Gjerdingen er flott.

Nysgjerrige sauer ved Roensætra

Sjekkpunktet vil bli plassert på blåstien rett før den kommer ut av skogen ved Roensætra. Stidelet står like etter ute på selve plassen.

Stidelet ved Roensætra

Total tilbakelagt distanse siden starten ved Mylla dam er 38,1 km og antall høydemetre er 1.130.
Løypa fortsetter nå til høyre(bildet ovenfor) mot Båhussætra. Vi avslutter imidlertid loggingen her og tar oss tilbake til Mylla dam langs skogsbilvegen forbi Ølja og Trantjern.
Snart står vi ved østenden av Mylla dam-10t etter starten og etter å ha tilbakelagt 48km og klatret 1.230 høydemetre. Vi nyter utsynet over vakre Mylla mens vi venter på transporten til Grua.

Mylla, 496 moh

Med dette er løypa i årets Nordmarka Ultra Challenge logget fra start til sjekkpunkt 11 Roensætra og fra sjekkpunkt 16 Helgeren til målgang på Mobekken. Totalt, logget distanse er 62,7 km og antall høydemetre er 2.128. Forventet, total distanse vil være 82 km og antall høydemetre vil være minst 2.500.