På nye stier til Fagervann

Fagervann en sommerkveld

Høyrefoten er fortsatt under utbedring etter skaden så løping er erstattet med rask gange. Det er en dårlig erstatning, men duger såvidt til å holde endorfinabstinensen litt på avstand, men bare litt.
Turen fra Hønefoten til Fagervann er en flott tur som kan nytes i opptil flere varianter. Jeg kjente til 2 før dagens tur, men fant en til ila turen i dag.
Hønefoten blir sjekkpunkt under årets Nordmarka Ultra Challenge og deltakerne kommer ned fra Kamphaug før turen går brutalt opp igjen til Fagervann langs blåstien.

Bommen ved Hønefoten

Et stykke innover deler stien seg i en rød- og blåløype-hhv ski- og fotløype. Jeg gjør Robert Burns sine ord til mine og velger den stien som er minst beferdet-skiløypa. Den tar seg oppover med jevn og fin stigning gjennom furu og bjørkeskog. Den flotte utsikten mot Maridalsvannet er ubetalelig.

Utsikt mot Maridalsvannet

Det har blitt langt mer frodig siden jeg var her sist, men det er fortsatt mulig å kjenne seg igjen. Med mesteparten av stien unnagjort deler den seg vel 0,5 km før Fagervann og jeg tar den til venstre. Vel fremme på Fagervann er store deler  av bredden okkupert av teltende og bråkete mennesker. Idyllen er fraværende og mitt opphold blir kort.
Etter en kort stigning ved sørenden av vannet og over et lite myrparti tar jeg av fra blåstien og nedover en umerket sti. Den stien har jeg siklet på lenge og i kveld er det på tide og utforske den.
Det er en herlig sti. Jevnt fallende, tørr, myk og den tar seg gjennom åpen og fin furuskog.

Jeg ergrer meg over høyrefoten. Her hadde det vært lekkert å sette utfor, men jeg må forholde meg rolig og ta meg frem ved å gå. Stien ender opp noen hundre meter innenfor Hønefoten rett ved stedet der en liten bro krysser en bekk i et skogholt. Her tar du av til venstre opp i litt tett skog.
Jeg er fornøyd med turen tross alt enda jeg ikke har fått løpt.

Undertegnede i flott skogstereng