Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

mandag 6. august 2012

Siste del av Nordmarka Ultra Challenge

Kobberhaugen, første topp, 526 moh
I dag-søndag, 5 aug- var turen kommet til å ta opp igjen hansken fra sist torsdag hvor jeg avsluttet ved Deledalsveien etter å ha løpt gjennom løypa i årets NUC fra Roensætra-sjekkpunkt 11-38,1 km og 1.130 høydemeter fra start. Deledalsveien befinner seg mellom sjekkpunkt 17 Damtangen og sjekkpunkt 18 Kobberhaugene. Loggingen ble avsluttet ved stidelet på bildet under som befinner seg 1,7 km og 50 høydemeter etter sjekkpunkt 17 Damtangen.

Stidelet ved Deledalsveien, ca 380 moh
Det er alltid en avveining hvor jeg velger å starte løpeturen og i dag falt valget på Skar. Fra der løp jeg i NUC-løypa til stidele ovenfor Øyungen, ned til Øyungen og deretter vest for Øyungen og frem til grusvegen til Gåslungen. Deretter litt på grusveg mot blåstien forbi Rottungen og frem til Bjørnholt. Endelig over damkrona helt syd i Bjørnsjøen og opp til Deledalsveien som følges frem til stidelet på bildet ovenfor. Fra stidelet fulgte jeg løypa til NUC frem til målgang ved Skar.

Vel, det var en fin dag å løpe i skogen på og det var bare å ta frem forventningene ved starten på Skar leir. Av en eller annen grunn var beina blytunge allerede fra starten av, men slik er bare verden noen ganger :-). Til å begynne med løp jeg løypa til NUC i motsatt retning frem til sjekkpunkt Øyungen.
Først litt på grusveg og deretter ut i terrenget hvor verden er så mye bedre enn på grus. Det stiger jevnt på oppover.

På vei oppover
Underlaget er bestående av mye stein og endel vann, men stien er tydelig og grei. Snart er den siste, bratte mota der og jeg står ved stidelet som utgjør sjekkpunkt 22 Øyungen som er beliggende 1,7 km og 150 høydemeter fra starten.

Sjekkpunkt 22 Øyungen
Løpeturen videre går først ned til stidelet ovenfor damkrona ved sydenden til Øyungen. Det er greit å løpe nedover på det som tidligere var en fin sti, men som nå er skjemmet av hjulsporene til skogsmaskinen. Resultatet av dette finner vi i to solide stabler med tømmer like nedenfor.

På vei ned mot Øyungen
Snart er jeg ved stidelet som fører meg langs vestsiden av Øyungen. Som alltid er det flott å løpe her til tross for krevende underlag. Det er idyllisk langs vannbredden.

Vestsiden av Øyungen
Det er mye folk ved Øyungen og noen er ikke like nøye med å ta meg seg etterlatenskapene sine!

Hvem eier denne presenningen ????
Lenger inne påtreffer jeg en person som lar hundene sine springe løs. Enten svikter innsikten ift hvor galt dette er eller så gir vedkommende blanke. Resultatet er det samme. Løpeturen fortsetter innover og her og der ser jeg merkene til Halvtraveren som følger blåstien til ovenfor Hølbakk vika og deretter tar av på egen sti mot Øyungslivegen.
Det er svært vått underlag og sleipt så jeg tar det rolig langs innover.

Krevende underlag på en fin dag.
  Snart stiger det på vekk fra vannet og frem til rydningsfeltet ved Nygårdsbråten. Sola tar godt, men det bærer svakt nedover til stidelet ved grusvegen til Gåslungen.

Stidelet ved vegen til Gåslungen
Min ferd går på grusveg en liten bit frem til sydenden av Rottungen hvor jeg tar av på blåstien som går mot Bjørnholt. Ved stidelet står det to stisyklister som tydeligvis skal innover. Jeg tar av og løper i nordvestlig retning mot Bjørnholt. Denne blåstien er ny for meg. Utsynet over Rottungen er betagende.

Rottungen, ca 305 moh
Jeg tar en kort pause og nyter utsynet. Bak meg passerer stisyklistene. Det er imidlertid vått og møkkete og det går ikke lenge før jeg passerer dem på min vei oppover. Det stiger etterhvert bratt på mot Tiurleiksveien.

Mot Tiurleiksveien
Snart passerer jeg Tiurleiksveien og fortsetter videre oppover og gjennom furuskogen frem til blåstien kommer ut på Nordmarksvegen litt før Bjørnholt. Snart er jeg ved Bjørnholt og stidelet til Kobberhaugene.

Stidele ved Bjørnholt mot Kobberhaugene
Majoriteten av markabesøkende sykler åpenbart. Jeg treffer kun to som løper.
Ved Bjørnholt er det mange mennesker, men jeg blir fort alene når jeg fortsetter videre mot Deledalsveien. Ferden går først ned til og over damkrona i sydenden av Bjørnsjøen.

Damkrona
Denne veien skal jeg tilbake igjen når jeg kommer ned fra Kobberhaugene litt senere.
Det stiger bratt på mot Deledalsveien på et vått og sleipt underlag. Vel fremme på Deledalsveien etterfyller jeg vann og skvetter til idet en stisyklist kommer brasende ut på vegen fra stien ned fra Kobberhaugene-ufattelig at det går an å sykle ned der. Vegen er god å løpe på.

Deledalsvegen
Jeg er snart fremme ved stidelet hvor jeg avsluttet GPS-loggingen sist torsdag og tar fatt på stigningene mot Kobberhaugene. Det bærer bratt oppover og det er på tide å innta litt fast føde som idag består av WINFORCE sin gel. Det er den eneste jeg klarer å få ned og beholde uten å bli kvalm.
Vel oppe flater det litt og det bærer fremover på planker over et myrparti.

Myrparti øst for Glåmeputten
På andre siden av myra bærer det oppover igjen-denne gangen mot stidelet til Appelsinhaugen.
Det er åpent og fint skogsterreng å løpe i og jeg er snart fremme ved stidelet.

Stidelet mot Appelsinhaugen
Det bærer over mer myr og bratt opp til Appelsinhaugene. Jeg unner meg en avstikker fra blåstien til toppunktet.

Appelsinhaugen, 462 moh
Løypa tar seg frem videre mot Kobberhaugene og av en eller annen grunn går det først bratt ned før det igjen går opp til stidelet mot Kobberhaugene.

Stidelet mot Kobberhaugene
Det bærer bratt opp mot toppunktet. Etterhvert blir utsikten mot sør og vest stadig bedre.

På vei opp til Kobberhaugene
Snart jeg på det første toppunktet og unner meg en kort pause før løpeturen fortsetter til det andre toppunktet.

Østre Kobberhaugen, 517 moh
Jeg fortsetter nedover og frem til stidelet ned mot Bjørnholt.

Stidelet ned mot Bjørnholt
 Det er vått og sleipt nedover og jeg må ta det rolig nedover for å holde meg på beina. Litt nede i bakken åpner det seg opp og jeg får et flott utsyn nordover mot Kikutmassivet.

Kikutmassivet og Middagskollen
Snart krysser jeg Deledalsveien og fortsetter nedover der jeg kom opp.

Stidele ved Deledalsveien
Snart er jeg nede igjen ved damkrona. Det er stor vannføring ut av Bjørnsjøen gjennom demningen.


Jeg er snart fremme ved Bjørnholt og stidelet nedover blåstien langs Gamle Nordmarksvei.

Stidele ved Bjørnholt
Det blir snart velsignet rolig når jeg gir meg i kast med Gamle Nordmarks veg. Det ser ufremkommelig til å begynne med, men det blir snart fin blandingsskog å løpe i.

Gamle Nordmarks veg
Det bærer oppover og jeg er snart ute i lysningen hvor løypa går under høyspenttraseen. Det er store inngrep i terrenget etter linja ble lagt hit for over 50 år siden. Hva ville vært konsekvensen i dag dersom dette hadde vært et tema?

Høyspentlinja langs Bjørnsjøhelvete
Snart er jeg på høydebrekket og løper nedover igjen mot skogen. Kort etter står jeg ved dumpa hvor terrenget faller ned på begge sider normalt på løperetningen. Her tar NUC-løypa ned til høyre.

Blåstien med lavbrekket, NUC ned til venstre mot Bjørnsjøhelvete
Det bærer bratt nedover gjennom en frodig undervegetasjon. Først rett ned, deretter til venstre, ned igjen og så til høyre ned og bortover.

Parti fra stien på vei ned
Etter en stund skimtes brospennet mellom løvbladene.

Broa over Bjørnsjøhelvete
Like etter er jeg ved bro. Jeg unner meg turen over som hver gang er like spennende.

Broa fra motsatt side
Utsynet ned- og oppover er som alltid betagende fra broa.

Utsyn nedover fra broa
Jeg må videre og tar meg tilbake opp den umerkede stien og finner blåstien igjen. Ferden går videre langs løypa til NUC-langs blåstien mot Kamphaug.
Det er blandingsskog og godt underlag å løpe på frem til kryssingen av Nordmarksveien.

Stidelet ved kryssingen av Nordmarksveien
Løypa fortsetter videre nedover mot Kamphaug. Det er på tide med litt næringsinntak igjen og det passer godt å innta en gel mens jeg går raskt oppover stigningene vest for Kamphaugåsen.

Storhaugen, 421 moh
Bak meg kan jeg skimte Storhaugen som ligger like ved Bjørnsjøhelvete
Snart er jeg fremme ved stidelet som angir retning ned til Kamphaug og neste sjekkpunkt for NUC.

Stidele ned til Kamphaug
Her løper jeg ned til Kamphaug-til høyre- og returnerer for å fortsette mot Gåslungen-som er opp til venstre.

Kamphaug, ca 360 moh
Her er det sjekkpunkt for NUC, beliggende rett ved stidelet. Jeg unner meg en kort pust i bakken og nyter utsynet nedover. Snart er jeg på vei nordover igjen, passerer stidelet som angir retning mot Gåslungen og tar fatt på en liten stigning opp mot Kamphaugåsen. Vel oppe er det fint å løpe på svaberg og myr.

Over Kamphaugåsen
Det er et drøyt stykke over mot Gåslungen, men det er mange fine naturblikk-bl.a. idylliske Svarttjern rett etter kryssingen av Øyungslivegen.

Svarttjern, ca 330 moh
Snart er jeg fremme ved grusvegen til Gåslungen og har fullført rundturen når jeg passerer stidelet fra Øyngen. Like etter passeres Gåslungen gård på vei mot neste sjekkpunkt-Liggeren.

Gåslungen gård
En stigning og ned en liten bakke etterpå og så er jeg ved broen ovenfor Helvetesfoss. Underfundige navn stedvis i marka, men navnet sier vel litt om tidligere tiders strev med tømmerfløtingen her inne.

Helvetesfoss
Vegen stiger jevnt og trutt på. Det er varmt og godt vær og jeg kjenner at jeg har vært ute og løpt noen timer. Det er godt å sitte noen minutter i grasset ved sjekkpunktet på Liggeren. Utsynet mot Øyungen er fabelaktig.

Utsyn fra Liggeren
Øyungskollen til venstre og Øyungen ned til høyre. Det bærer nedover og videre langs østsiden av Øyungen i godt, løpbart terreng. Jeg påtreffer en mengde bærplukkere som leter etter modne bær. Jeg kommer brått på et par ved en bekkekryssing som ikke har øyne for annet enn seg selv. Det er lett å bli henført en slik vakker dag :-) Godt å se at det fortsatt finnes kjærlighet i verden.

Vakre Øyungen
Snart er jeg ved svabergene før damkrona og antall mennesker vokser i antall. Det har regnet mye og det må komme ut et sted-bl.a gjennom damluka ved Øyungen.

Øyungdammen
Jeg fortsetter mot neste sjekkpunkt som er beliggende ved stidelet ned til Skar. På veien passerer jeg tømmerstablene etter skogsmaskinens herjinger.


Det bærer oppover og snart er jeg fremme ved stidelet ned til Skar gjennom skogen på blåstien fra stidelet nedenfor Fagervann. Her blir det siste sjekkpunkt for NUC.

Sjekkpunkt 22 Øyungen
Nå er det 1,5 km igjen iflg skiltet-det er litt i underkant. Det bærer iallefall nedover på et noe krevende underlag med mye stein. Blåstien er imidlertid grei å følge og snart er jeg fremme ved grusvegen som følges noen hundre meter før jeg tar av til venstre på en liten sti og deretter frem mot porten ved Skar leir som er målgang for NUC.

Porten ved Skar leir

Løpeturen var fin, men krevende. Jeg mangler litt overskudd, men det retter seg vel. Fremover blir det to løpeturer pr uke hvorav en lang(den viktigste). Når overskuddet kommer tilbake øker jeg antall økter til 3. Jeg lytter til kroppen istedet for å planlegge.







2 kommentarer:

  1. Det var to flotte turer gjennom Marka, og da ser det ut til at du har funnet den endelige ruta til årets NUC (?)
    Fint at den sista mila er lett løpbar - siden mange av oss får det partiet i mørket :-)

    Ellers ser jeg at du kjører samme taktikk som meg med 2-3 løpeturer (terreng) pr uke, og ellers alternativ trening. Nå har vi begge framgang - så da er det vel håp for senere ultraløpsdeltagelser.

    SvarSlett
  2. Da kommer den løypa til å ligge fast fremover, Olav.
    Jeg har tro på at den vil fungere så får vi samle erfaringer og gjøre jevnlige evalueringer etter hvert år.

    Jeg har sluttet å planlegge trening utover å ha 2-3 løpeøkter pr uke i terrenget hvorav 1 er langtur. Når kroppen signaliserer overskudd legger jeg på flere økter. Første mål er TransGranCanaria neste år. Godt å høre at det er fremgang hos deg, Olav.

    SvarSlett