Møns klint

Møns Klint, Møn, Danmark

Fristelsen ble for stor. Det eneste riktige stilt overfor fristelser er å gi etter for dem iflg Oscar Wild.
Denne var det veldig greit å gi seg hen til. Opprinnelig var planen å være en dag til i Tyskland, men etter å ha "oppdaget" Møns Klint fra sjøsiden under overfarten fra Trelleborg til Rostock (ferjen går i synsavstand fra formasjonen).

Møns Klint fra sjøsiden

Jeg besluttet derfor å forlenge mitt planlagte opphold i Danmark med 1 dag. Med på kjøpet fikk jeg en alldeles fortreffelig overnatting i et gammelt slott(Liselund Ny Slot) som lå i løpeavstand fra Møns Klint.

Liselund Ny Slot

I tilknytning til slottet lot den tidligere eieren et parkanlegg og ditto bygninger bygge. Det hele er riktig pent og blir i tillegg godt tatt vare på. Godt tatt vare på ble også vi som benyttet hotellet.

En lang dag i bilen førte meg til dette sublime stedet på ettermiddagen og ikke lenge etter var jeg på vei gjennom parkanlegget og skogen mot klippekanten.

Formasjonen er ca 6 km lang og ca 130 m høy på det høyeste. Den er dannet for ca 75 millioner år siden ved at et mektig krittlag som utgjorde den tids havbunn ble presset opp. Det er også slik hele Danmark har blitt dannet. Etter dette overtok erosjonskreftene-i hovedsak representert av havet som spiser 20-40 cm av formasjonen hver år. Om 10-20.000 år er hele formsasjonen borte.
Som jeg mistenkte dukker det relativt for opp en (u)merket sti langs klippekanten som er mer enn god nok til mitt formål-som er å ta meg frem til noen av de kjente dele av klippeformasjonen..som f.eks "Store Taler!.

ai, ai og ai

Ikke lenge etter dreier stien mer ut mot klippekanten og det stiger kraftig på frem mot "Store Taler"
Jeg får det første, flotte utsynet mot klippeformasjonen.

Ikke lenge etter er jeg ved "Store Taler" og får et flott utsyn mot "stranden" nedenfor.

På vei opp til "Store Taler" passerte jeg en nedstigningsmulighet til stranden i form av en trapp-som er eneste mulighet til nedstigning til stranden med mindre man ønsker å ta en særlig stor risiko eller er kompetent klippeklatrer(det er stupbratt).

Det er en imponerende trappekonstruksjon som gir mulighet for atkomst til foten av klippen. Bare det å holde den driftsklar må være litt av jobb. Vel nede får jeg et enda bedre inntrykk av klippeformasjonen.

Trappen kommer ned ca midt i bildet der skogen danner en spiss ned. Beileilig nok kom det også en bekk ned hit og en slurk vann var kjærkomment en varm sommerkveld. Krittet, som formasjonen, består er egentlig rester av fortidsdyr og det skal være fullt mulig å finne fossiler for den som leter.
Kanskje ikke her?

Store Taler fra strandsiden

Det er en mektig opplevelse å beskue formasjonene fra strandsiden og en opplevelse som varmt anbefales. Vegetasjonsdekket på toppen av krittformasjonen er enda mer utsatt for erosjon

Krittformasjonen er også utsatt for erosjon av mer "plutselig" karakter som f.eks i 1994.

Uansett, jeg kom meg greit tilbake igjen til Liselund Ny Slott og utgangspunktet.

Feriemodus VI -Gjensyn med Thuringer Wald

Utsyn fra Groser Drachenstein mot Thuringer Wald

Etter 2 dager i Bad Durkeim helt sør i Rheinlad Pfalz..nesten i Frankrike..var det på tide å komme seg nordøstover igjen til Eisenach-som er nesten så midt i Tyskland det er mulig å komme. Bakgrunnen for at jeg ville akkurat hit er at her ligger Thuringer Wald-dette flotte skogområdet som strekker seg lnagt nedover i hjertet av Tyskland

Skogen er ca 170 km lang og ca 35 km bred. Gjennom hele dette flotte skogområdet som ligger på en langsgående åsrygg med fjellpartier går det en vandreveg(Rennsteig) som er en av de mest benyttede i hele Tyskland.
 
Rennsteig strekker seg fra Hörscheli nordvest til Blankenstein i sørvest. En svært vanlig måte å del opp hele vandringen på er i 6 deler:

• Hörschel – Großer Inselsberg (32,8 km)
• Großer Inselsberg – Oberhof (30,8 km)
• Oberhof – Kahlert (27,0 km)
• Kahlert – Limbach (19,7 km)
• Limbach – Steinbach am Wald (30,0 km)
• Steinbach am Wald – Blankenstein (28,0 km)

Hvert år arrangeres det også et eget løp..Rennsteiglauf..som går over deler av strekningen. Start er i sentrum av Eisenach og målgang i Schmiedefeld etter knappe 73 km.

Min kontakt med skogen og Rennsteig fra tidligere var ifm Thuringen ultra i 2010 som hadde en løypa som hadde kontakt med Rennsteig på enkelte deler. Les mer om løpet, som var en stor opplevelse, her: Thuringen Ultra 2010
Denne gangen var jeg ute etter en smakebit av den nordvestlige delen av Rennsteig som ligger i umiddelbar nærhet av Eisenach. Med overnatting på Berghotel, rett i skogkanten og med skogsstier til Rennsteig var utgangspunktet det beste. Etter ca 6 km fra hotellet kom jeg inn på Rennsteig ved Hohe Sonne(som ligger rett syd for Eisenach og 14,3 km fra startpunktet til Rennsteig..Hörschel).
Jeg fulgte da Rennsteig fra Hohe Sonne til Ruhlaer Hauschen..en distanse på knappe 7km, og deretter med retur tilbake igjen samme veg.

Burschenschaftsdenkmal ved startpunktet

Etter en kjøretur på 300 km fra Bad Durkheim og litt "kaving" for å få tak i noen kart lokalt, var jeg mer enn klar for å komme meg ut i skogen. Dagen var svært varm så det var bare en fordel med en start på sen ettermiddag. I tillegg var skogen en god beskytter mot solen, men varmt ble det uansett. Jeg løp med noenlunde jevn stigning til vendepunktet og tilsvarende nedover tilbake igjen. Total distanse på 24 km på 3t 12 min med ca 550 høydemeter. Splitter: 1t 54m ut og 1t 18m tilbake igjen.
En kraftig negativ splitt som nok tildels skyldes en del fotopauser ut, samt orientering og høydemetre.
Stien innledningsvis er bare lekker.

Jeg kommer relativt fort inn i en fin rytme og det går jevnt og greit fremover i den svale skogen.
Underveis er også stidelene merket langt bedre enn i Pfalzer Wald.

Det benyttes også fargekoder på kartet, men her er merkingen underveis langt bedre enn i Pfalzer Wald. Etter litt bortover til Mosbacher Linder begynner det å gå jevnt oppover mot først, skikkelige høydepunkt-Groser Drachenstein-som skal være et skikkelig utsynspunkt i den ellers tette skogen.

En mindre sti tar av fra "hovedstien" og gjør en ekstra runde ut til Groser Drachenstein. Det er den beste "ekstrarunden" jeg har tatt på lenge. Makan til utsyn må jeg til Drachenfels i Pfalzer Wald for å finne.

Langt borte i horisonten kan jeg se Groser Inselberg som jeg løp rundt for 6 år siden ifm Thuringen Ultra.

Jeg løper videre mot Hohe Sonne og er snart inne på "hovedstien". Ikke lenger etter det får jeg et flott utsyn mellom trærne mot Burg Wartburg-som er beliggende like ved Eisenach.

Slottet er snart 1.000 år gammelt og blitt besøkt av bl.a Martin Luther som oversatte det nye testamentet til tysk her ila periode på 11 uker. Mitt opphold i Eisenach ble for kort til å omfatte også et besøk her, men det står definitivt på listen neste gang jeg kommer hit.
Ikke lenge etter er jeg fremme ved Hohe Sonne-som er et sted hvor Rennsteig krysser en veg med kjøreatkomst. Her er også parkering og mange setter bilen her og løper/sykler/vandrer på Rennsteig.

Mulighetene videre er mange-noe som stidelet bærer tydelig bud om..

Rennsteig, på partiet jeg løper på, er en relativt tydelig kjerreveg/smal grusveg til tider-svært tydelig og ikke til å ta feil av.

Alle stideler er godt merket og har i tillegg navn tydelig angitt som stemmer overrens med kartet. Det er bare å senke skuldrene :-)

Vann er det imidlertid sparsomt med all den tid Rennsteig er lagt til høydebrekket langs hele åsen som utgjør Thuringer Wald, men jeg fant iallefall to muligheter underveis-som atpåtil var tilrettelagte.

Det renner ikke mye akkurat nå, men jeg får greit fylt opp mine flasker og kroppen med etterlengtet væske. Det stiger egentlig jevnt på oppover...


Fra Hohe Sonne til Ruhlaer Hauschen skal jeg opp 200 meter over en avstand på knappe 7 km.
Det er ikke mye, men det merkes i beina etterhvert i varmen. Jeg koser meg likevel som en unge på vei innover i skogen. Snart er jeg fremme ved neste veikryssing ved Ascherbruck.

Etter veien stiger det godt på videre, men jeg kommer inn i en grei rytme og "spiser" lengdemeter og høydemeter. Snart er jeg fremme ved vendepunktet-Ruhlaer Hauschen.

Rennsteig har da lagt på seg ca 21 km og jeg har løpt knappe 7 av disse fra Hohe Sonne. Jeg skulle gjerne ha løpt videre, men etter knappe 2t ut må jeg vende snuten tilbake igjen til hotellet for å rekke kveldens middag. Ca 7 km lenger ut på Rennsteig kom jeg løpende ut på Rennsteig ifm Thuringen Ultra i 2010-jeg må løpe den "runden" på 100 km i skogen minst 1 gang til-kanskje allerede neste år?
Returen går langt fortere..jeg kjenner veien, nesten alle bildene er tatt og det går nedover.
Nesten litt overrasket hvor kjapt det går tilbake, men svært fornøyd med en super løpetur i Thuringer Wald.

Feriemodus V - Runde i Pfalzer Wald

Flott utsikt fra Drachenfels

Min rundtur i Rheinland Pfalz bragte meg ned til Bad Durkheim og denne, lille byen er nabo til Pfalzer Wald-som vistnok er det største, sammenhengende skogområdet i Tyskland.
Kunsten er som alltid å begrense seg og min tilnærming var en kort reise til startpunktet til løpeturen og en ikke altfor lang løpetur etter "runden" i Eifel-fjellene på torsdag-det ene kneet syns det blir litt for mange nedoverbakker og da må jeg bruke hodet og redusere mengden noe slik at jeg slipper lange skadeavbrudd(noe som er helt forferdelig).
Dagens "runde" gikk derfor til toppen Drachenfels som er en flott severdighet med startpunkt kun 10 km unna hotellet mitt. GPS-klokka la jeg for sikkerhets skyld igjen hjemme, men totalvarighet var på ca 2t og distansen ca 10 km. Antall høydemeter var på ca 500 opp og omtrent det samme nedover-Drachenfels ligger som en skikkelig topp over det meste på ca 570 moh(mitt startpkt var på ca 170 moh).
Innledningsvis løper jeg svakt oppover langs en vei fra der jeg parkerte-så langt unna som mulig for å få litt lengde på løpeturen.

Merkingen av stiene er en egen historie. Det er fargekoder knyttet opp mot hvor stiene ender og det blir(for meg som er en svært enkel sjel) svært krevende å forholde seg til. Supplert med særdeles lite omfang av merker så blir kartet og orienteringsferdighetene helt avgjørende for å komme trygt frem.
I tillegg er "stien" delvis sti, veg og rent terreng, men det hele er jo bare flott-en ekstra utfordring er alltid velkommen. Til toppen går det da også bare en vei..oppover

Oppover

Fjellet, Drachenfels(for det er fjell) er rester av et gammelt toppdekke av sandstein som ble dannet for flere hundre millioner år siden. Det er ikke så mye som er igjen, men nok til at det blir spennende og interessant. Fra mine utkikkspunkter på toppen var det ca 20 meter fjell som "stakk opp" av løsmassene, men det er sikkert mer under. Det er en del vegetasjon(skog) rundt toppen så utsynet er kun sikret på to steder-som til gjengjeld byr på sublimt utsyn mot vest og sør.

Toppdelen er knapt synbar fra stien nedenunder

Det er en voksen stigning oppover med få flater-det går mer eller mindre rett opp, men underlaget er stort sett veldig bra.

Stort sett løpes det under tett skog, men oppe på toppen kommer først det sublime utsynet mot vest.

Det er ikke ofte jeg blir målløs, men med en slik utsikt så er det bare å sette seg ned og nyte den i ro og fred(før bølingen jeg passerte på veg oppover ankommer). Toppene vi ser i det fjerne har sannsynligvis samme dannelsesårsak som Drachenfels.
Hele Pfalzer Wald-som befinner seg innenfor yttergrensene Rhinen i øst, Frankrike i sør og en linje noe nord for Kaiserslautern- er vernet som naturpark og veldig tilrettelagt med stier, parkeringsplasser m.m. Jeg løper videre i sørlig retning på toppunktet under tett vegetasjon.

Romerne hadde også en liten festning på toppen med etablering for ca 800 år siden, men der er vistnok bare tuftene såvidt igjen. Det er korte avstander på toppen og jeg er snart fremme ved det sydlige utsynspunktet. Det er nesten like flott utsyn her som på det vestlige.

Erosjonen har også skapt morsomme steinformasjoner.

Stein på vippen ved sydlige punktet

Det er stupbratt på begge utsynspunktene og fritt fall iallefall 20 m ned til bakken under. Her har erosjonen etablert 2 store huler som man i riktig gamle dager mente var oppholdsstedet til Dragen. Her kunne Dragen ha full oversikt over omgivelsene og trekke seg tilbake i ro og fred til hulen sin.

Dragen

Dragehulen

 Heldigvis treffer jeg ingen drager i dag(kanskje han var fornøyd med å spise opp alle de andre?).
Jeg kommer meg derfor levende ned fra Drachenfels på gode stier som er utydelig merket.

Nedover

Det er svært fristende å "trøkke på" nedover, men jeg er gammel og klok(?), tar hensyn til kneet mitt og løper rolig nedover. Det går svært så bra og jeg kjenner minimalt til plagene i mitt venstre kne som var svært tilstede under nedoverløpingen fra Wolfgarten til Urftalsee i Eifel-fjellene for 3 dager siden.
En pause har nok gjort godt og nå blir det et opphold på 2 dager før jeg finner frem løpeskoene igjen  tirsdag på Rennsteig med utgangspunkt fra Eisenach.
Løpeturen til Drachenfels i Pfalzer Wald ga absolutt mersmak. Det er imidlertid et krevende terreng høydemessig med mye opp- og nedstigninger. I tillegg er det tidvis krevende å orientere seg under tett skog med grunnlag i begrenset, merkede stier, men alt har sin sjarm.

Fornøyd løper på det vestlige utsynspunktet.