Kveldstur gjennom Turtermarka

Bjørkealle i Turtermarka

Jobb og atter jobb, men løpetur om kvelden i flott natur må alltid prioriteres. Ikveld gikk turen fra Hønefoten til Fagervann og tilbake igjen. Opptur på skiløypa og nedtur på blåstien.
Beina var tunge, men ikke stive. Oppholdet jeg har mellom løpeøktene og den beskjedne mengden med løping gir redusert aeorobisk kapasitet. Jeg må øke mengden på minst en av øktene slik at det blir noe som kan minne om langtur. Klatringen er fortsatt krevende og gåpauser må legges inn for å få ned pulsen noe. Jeg velger imidlertid å fortsette klatringen for å trene opp ferdigheten. Kveldens høydemetre var godkjente i antall-drøyt 300 m på 6 km, hvorav 90 % på halvparten av distansen.
Vel, skiløypa opp var et hyggelig bekjentskap. Det går oppover, men stigningen er mer jevnt fordelt enn på blåstien og det er mer åpen vegetasjon.
Furua biter seg fast på de mest utrolige steder :-)

Tilpasningsdyktig furuskog

Jeg skal videre oppover og stien er god og jevnt stigende. Vel oppe i lia kan jeg nyte en av de beste utsynene jeg har opplevd mot Maridalsvannet.

Utsyn mot Maridalsvannet

Skiløypa tar eg videre oppover mot Fagervann og den åpne lia viker snart plassen for mer typisk Nordmarksnatur-tettere granskog. Det er relativt bløtt som det ofte er i ei skiløype uten snø.
Naturen skaper fra tid til annen fantasifulle uttrykk i vegetasjonen.

Skiløypa er relativt anonym i terrenget og ved ankomst Fagervann skal du vite om den for å benytte den.
Der den tar av fra blåstien er den ikke merket. Vel, jeg vet hvor den er og vel fremme ved et av Nordmarkas mest idylliske vann kan  jeg nyte et par minutter med stille kveldsro før turen tilbake igjen til Hønefoten. Blåstien tar meg langs vannet og det er en flott kveld om litt kald. Det ligger noen få snøflekker fortsatt her oppe-antagelig rester fra snøfall tidligere i uka.

Østbredden av Fagervann

Jeg passerer Lyberg og stien stiger litt på før det flater ut over et myrparti og nedstigningen kan begynne for alvor. Jeg får et glimt mellom trærne over Maridalen mot Snippen.

Jeg er alene i kveld og kan ta i bruk teknikken og trøkke skikkelig på nedover mot Hønefoten. Det går svært bra og jeg ligger på 4,5-5 nedover i dels ulendte stipartier belagt med røtter og stein.
Vel fremme ved bilen er jeg godt fornøyd etter en fin økt.