Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

torsdag 27. september 2012

Nordmarka Ultra Challenge: Stemingsrapport før løpsdag

Utsyn fra Pershusfjellet 2 dager før løpsdag
Sol, blå himmel og skog i full høstprakt. En bedre ramme for postusettingen til årets NUC skal jeg lete lenge etter. Første visitt var på Pershusfjellet etter å ha parkert bilen på Tverrsjøstallen.
Vi merker postene med postplakat og vimpel dette året. Stempling skjer på løs brikke som henger sammen med vimpel og postplakat.

Posten på Pershusfjellet

Det var sublimt å løpet opp og ned fra Pershusfjellet i dag. Høstfarger, sol, og trolsk natur får frem flytfølelsen.

Pershusfjellet
Turen min videre gikk med klokken rundt Spålen-motsatt av retningen til NUC. Først ut da var Finstad.

Finstad
Så er det ut i skogen igjen mot Finnerudsæter og deretter videre til Steinvollsæter. Det har regnet en del i det siste og bakken er mettet med vann og det er sleipt. Viktig å passe på.
Finnerudsæter er en perle i skogen.

Finnerudsæter
Ferden går videre over noen damkroner og frem til rødstien som kommer fra Spålen. Det går et stykke opp på kombinert rød/blåsti før jeg tar av og begir meg opp en lang, seig motbakke mot Steinvollsæter. Vel opp flater det ut på et lengre myrparti.

Mot Steinvollsæter
Stien brekker ned og vi er fremme ved sjekkpunktet Steinvollsæter.

Steinvollsæter
Det er blitt mer skyer, men dagen er fortsatt fin. Videre går stien over noen myrpartier før den brekker stupbratt ned til veien i Svartdalen.

Bratt ned
Veien passeres og jeg opplever nå et lengre parti med svært krevende underlag før Nautsundkollen.
Ned fra Nautsundkollen er forholdene bedre og plutselig står jeg Spålsæter hvor neste sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Spålsæter
Ferden går videre nordover og elva krysses nederst i Sinnerdalen.

Elvekryssing
Det bærer litt sydover igjen før jeg tar av mot nordøst til Finstad og sykkelen min.
Jeg unner meg utsynet over et høstvakkert Spålen før jeg løper inn i skogen.

Vakre Spålen
Det har regnet litt i det siste og det har medført et mer krevende underlag og sleipt tidvis. Viktig å være varsom. Forholdene er likevel gode for terrengløping og det er bare å glede seg.



2 kommentarer:

  1. Mange fine bilder!
    Det er nydeleg å springe i terrenget om hausten, men ja, vær forsiktig, det er så mange glatte stein og røter nå, liksom enda glattare enn dei er om våren (eller er det fordi at ein er meir vant til glatte forhold etter vinteren, tru?).
    Å sette ut poster er jo ei fin anledning til å koma seg ut på tur.
    Fire timar på beina er jo solid, også.
    Eg er så imponert over dei som løper så langt i terrenget, 82km er jo nok i seg sjølv.
    Ha ein fortsatt fin haust!

    SvarSlett
  2. Det er glattere om høsten, Imke. Bakken er mettet med vann og du har mye rester av undervegetasjon som ligger på bakken. Naturen er fin uansett årstid :-) En riktig God Høst til deg også

    SvarSlett