Årets første blåbær

Sendt fra min Samsung-enhet

Løpetur med skikkelig fot!

Pinåsen

Skikkelig løpetur med fot! En knakende fin runde i Sørmarka på 15 km på 2t i terreng!
Løype slik jeg liker det med skikkelig terreng, furuskog og attpåtil noen ukjente stier+++varmt vær slik at det er mulig å løpe i bar overkropp. En kropp som fungerer og bein som trives. Bein ja, eller rettere sagt føtter er et krevende kapittel tidvis. Jeg  blir aldri ferdig med å finne sko som passer MEG! Det siste året, siden Innov sluttet å lage mine tidligere favorittsko har jeg vært innom 255, 290 og 280..i tillegg til et par med Puma og New Balance. Med unntak av 280 som gir noenlunde støtte, men har dårlig gripeevne er alle de andre tilnærmet uegnet for meg og blir lite brukt. I dag ankom imidlertid Innov Mudclaw 300 fra det store utland(mye billigere å handle der enn i dyre, spesialbutikker i Norge) og jeg var intuitivt skeptisk ved innveiingen(257 g) og liten støtte i ankel. Dropet var imidlertid greit og skoen så solid ut. Skoene satt som en hanske på og jeg fikk den løpsfølelsen! Under over alle under så gir den i tillegg god støtte.

En fantastiskt debuttur

Jeg har sjelden hatt en så god sko på beina. I mitt tidligere liv som asfaltløper så minnes jeg med glede Ronin, men jeg har aldri hatt noe så¨godt på beina i terrenget. Holder dette videre så kjøper jeg flere par fluksens.

Fornøyd løper

Drømmeskog...Sørmarka..

Topp..dag

Utsyn fra Mistberget mot sør

Regnet trommer kraftig på taket mitt og det får jeg ikke til å stemme..Det skal jo være sol i dag.
Dagen begynte mao litt grå og våt, men sluttet med flott sol og oppholdsvær.
I dag hadde jeg kraftig lyst til å gjøre noe helt annet innenfor kategorien fysisk aktivitet og valget falt på toppturer med løpesko på beina. Neste beslutning var hvilke topper og det er jo ingen lett avgjørelse-det er et stort antall topper i noenlunde nærhet. Utvalgskriteriene var "ny topp" dvs ikke besøkt før, godt utsyn, høydemeter over 300 og i kort kjøreavstand fra hverandre.
Mulige topper jeg hadde lyst til å avlegge et besøk var Mistberget, Fjellsjøkampen, Marifjell og Lushaugen. Fasisten ble alle med unntak av Marifjell..den får jeg ha til gode til en annen gang.
Totalt ca 22 km, 1.100 høydemeter med netto tid på 3t 45 min.

1. Mistberget, 663 moh, 3,2 km en vei og ca 400 høydemeter, ca 800 meter grusveg og 2,4 km teknisk sti. 40 min opp og 25 min ned.
Toppen står som en påle opp fra det flate platået og jeg har alltid hatt lyst til å ta en tur opp dit-utsikten måtte etter alt å dømme være fenomenal. På vei oppover E6 blir det stadig færre regndråper og kanskje blir det bedre utover dagen. Snart er jeg fremme ved utgangspunktet-Oppsalteiet..pussig navn og kan legge i vei oppover fra parkeringsplassen.

Jeg er tilhenger av å starte tidlig, men å sitte i en bil en knapp time byr ikke på den beste oppvarmingen. Realitetsorienteringen blir solid innledningsvis. Jeg trøster meg med at stigningen er upåklagelig og at underlaget er herlig teknisk etter jeg tar favel med grusvegen.

Første del av stien

Mistberget har hatt sine dramatiske øyeblikk. Bl.a. krasjet et fly her i 1946 og i 2008 var en Airbus-maskin nær ved å gå rett i toppen. Heldigvis har hjelpemidlene blitt mer moderne ved at flykontrollsentralen på Røyken fikk gitt flyet beskjed om å endre kurs.
Oppover er stien relativt teknisk, men ikke så værst innledningsvis.

Lenger oppe er det rester etter gruvedrift fra gamle dager.."Lykkes gruve" eid av tidligere Eidsvoll Jernverk.

Gruvegangen er svært kort så noe stort utbytte kan det åpenbart ikke ha vært. Ikke lenge etter krysser jeg grusvegen som går opp til Nysætra rett øst for toppunktet. Stien blir mer teknisk og enda litt brattere.

Lenger opp er noen i ferd med å føre opp en gapahuk på et utsiktspunkt.

Snart er det bare den siste kneika igjen og her møter jeg stien som kommer opp fra Spetalen-et annet utgangspunkt for toppbestigningen og noe kortere(2,2 km istedet for 3,2 fra Oppsalteiet).

På toppunktet er det tett skog og begrenset utsyn, men tårnet kommer til unnsetning og gir fantastiske utsynsmuligheter.

Det er imidlertid en "luftig" opplevelse å ta seg opp og det koster meg noe mental anstrengelse selv om jeg ikke lider av høydeskrekk. Vel opp er det bare å nyte utsynet som er sublimt-også på en litt grå dag.

Stien og toppunktet er åpenbart velbrukt. Slitasjen er svært stor både på sti og område rundt toppunktet. Tårnet har tidligere fungert som et branntårn og da Eidsvoll kommune ville rive dette i 1985 overtok Mistbergets venner ansvaret og gjør i dag en viktig jobb med å vedlikeholde stier og tårnet-som endatil er kontrollert av Veritas.
Før jeg starter løpeturen ned må jeg skrive meg inn i turboka på toppen)(førstemann i dag), men deretter er det rett nedover. Jeg kommer, til tross for noe stive bein, inn i en fin rytme etterhvert og det går relativt greit tempomessig nedover(underkant av 8 mot drøyt 12 opp). Lenger nede treffer jeg andre som er på vei oppover og helt nederst noen innpåslitne sauer som er god vant med å få godsaker av andre besøkende.

Alt i alt en fin topptur med mange høydemetre på kort avstand (12,5 % stigning gjennomsnittlig). Underlaget er teknisk krevende-spesielt siste 1,5 km.


2. Fjellsjøkampen, 812 moh, 2,5 km en vei og ca 330 høydemeter, ca 500 meter grusveg og 2,0 km teknisk sti. 30 min opp og 19 min ned.

Fjellsjøkampen..utsyn mot Hurdal

Det er ikke lange kjøreturen fra Mistberget til Fjellsjøkampen og med en god bil som min er jeg snart fremme. Stikkveien fra hovedveien opp til Gjødingsætra-hvor stien starter til toppunktet er drøye 3 km og jeg synes aldri den tar slutt. Snart er jeg imidlertid der og kan parkere bilen trygt.

Jeg rekker akkurat å begynne skobyttet før en bekymret dame lurer på om det plass til både min bil og de andre i en forening som er på vei. Jeg svarer at bilen min er akkurat så stor som den er og de senere ankomne får benytte den plassen som er utover det. Snart er sko på og jeg legger i vei innover og oppover-først ca 500 m på grusveg. Snart er stidelet der.

En alternativ rute til toppunktet(lenger) er å fortsette på veien frem til vestenden av Fjellsjøen og deretter nordvoer på sti og deretter øst på sti. Jeg tar imidlertid "strake vegen" opp..ca 2 km på teknisk, herlig sti.

Ikke lenger etter stidelet er jeg inne i natureservatet som ble opprettet i 2008 for å bevare naturskogen-noen av trærne er flere hundre år gamle og det er imponerende.
Fjellsjøkampen naturreservat
Det er like morsomt hver gang å komme til områder som IKKE er påvirket av mennesker, men som "ordner" opp på egenhånd. Lenger oppe åpner det seg kraftig opp over et lite høydedrag-som også er over 800 m før toppunktet som ligger litt lenger bak.

Fint utsyn også fra høydedraget

Kort etter er jeg på toppunktet-som også er avhengig av tårn for å sikre utsynet.
Tårnet har tett ytterkledning slik at det føles tryggere å ta seg og nyte utsynet som er flott.

Vel nede igjen skriver jeg meg inn i turboka før nedløpingen-også her som første besøkende i dag.

Nedover..

På vei ned treffer jeg på en mann som ser så bekymret ut at jeg blir nesten forskrekket-kanskje han ble skuffet over å ikke være førstemann på toppen i dag?
Jeg har imidlertid fått teknikken mer og mer på plass og det går radig nedover på en god, teknisk sti.

..rett i overkant av 7 i tempo. Ikke lenge etter er jeg tilbake igjen ved bilen etter en nok en flott topptur.

Etter topp nr 2 var jeg litt i tenkeboksen. Maridalsfjell var fristende, men med en litt kronglete atkosmt falt valget på Lushaugen med utgangspunkt fra Lygnasæter. En kort kjøretur gjennom Skrukkelidalen førte meg til startpunktet. 

3. Lushaugen, 812 moh, ca 5 km en vei og ca 330 høydemeter, ca 4 km grusveg og 6 km teknisk sti. 58 min ut og opp og 50 min inn og ned.

Lushaugen i det fjerne

 Mitt høyre skinnbein var blitt litt "kranglete" etter to kjappe nedløpinger, men samlet stigning her ble fordelt over flere km og dessuten viste kartet en del myr så belastningen ville bli akseptabel.
Med litt kjørte bein satte jeg i vei oppover bakkene først til Finnskjeggholen. Etter ca 2 km stopper veien og det bærer ut i terrenget.

Finnskjeggholen

Skoene, som har Gore-Tex i overdelen, viser seg å holde bra tett både frem og tilbake over myrete underlag.

Jeg får selskap av mye beitedyr nærmere mot Lushaugen og det er nesten vanskelig å sette foten ned enkelte steder uten at den kommer i kontakt med sauelort. Snart er jeg fremme ved Lushaughytta som ligger ved foten av Lushaugen. Blåstien som skal ta meg til toppunktet viser seg å være svært omstendelig og jeg gjør kort prosess og tar strake vegen opp. Ikke lenge etter er jeg på toppunktet som mangler tårn og byr på svært begrenset utsyn.

Her finner jeg ut at en alternativ rute fra Bustevoll øverst i Skrukkelidalen ville ha vært kortere, men også den får jeg ha til gode til en annen gang. Blåstien har jeg mistet all tillit til så jeg peiler ut retningen ned til hytta og setter nedover i krattet. Et stykke nede finner jeg oppkommet med vann som benyttes av hytta. Etter det er det retur samme vei og snart jeg tilbake på Lygnasæter hvor bilen står tålmodig og venter.

Toppturen til Lushaugen var noe lengre med begrenset utsyn, men løpeturen ut dit var flott og jeg satte spesielt pris de flotte myrpartiene.

Grønliåsen

Løper

Sendt fra min Samsung-enhet

Grønliåsen

Tilskuere i skogen 

Sendt fra min Samsung-enhet

Grønliåsen

Utsyn mot Nesodden og Bunnefjorden 

Sendt fra min Samsung-enhet

Grønliåsen

Kongevegen 

Sendt fra min Samsung-enhet

Sør Elvåga Rundt

Bro i nordenden av Sør Elvåga

En av mine favorittrunder i Østmarka: Sandbakken-Eriksvann-Sør-Skytten-Nord Skytten-Smørholet-Sandbakken....I dag med praktvær og en kropp som fungerer--Livet kan ikke bli bedre.
11,7 km og drøyt 300 hm på teknisk på 1t 40 min..og enda litt å gå på teknisk.. 

Mosjøen Rundt

Sommer er flotte saker. Noen ganger når det er sommer blir det også varmt-til og med svært varmt enkelte dager. Da er det supert å dukke inn i en sval skog og løpe i skikkelig terreng. Jeg finner alt det jeg trenger i Østmarka. Fine stier, krevende underlag, mye opp og ned og lite trengsel.
Runden rundt Mosjøen er en av mine favoritter. Med utgangspunkt i Bysætermåsan er det mulig å løpe både med og mot klokka-begge deler er like bra. Underveis er "runden" innom Rausjø, Delisætra, Tonevann, Vangen og retur til Bysætermåsan. Total distanse er knappe 13 km og litt høydemeter blir det også..knappe 500 og jeg løper behersket inn på drøye 2t.

Sørenden av Mosjøen

Mosjøen er drøye 3 km i lengde med retning nord-sør, start rett sør for Tonevann og strekker seg ned til Raudsjøen. Møsjøen er oppdemmet i sørenden. Det ble bygget en del hytter her inne i en 2-års periode etter 2 verdeskrig og de er åpenbart fortsatt i flittig bruk. Jeg treffer på flere mennesker når jeg ankommer den sydlige delen av Mosjøen etter drøye 1,5 km fra utgangspunktet. Det er varmt så t-skjorta finner snart plassen i beltet. På vei ned til Mosjøen dunker jeg også borti en trestubbe og får et risp i den venstre skinnleggen. Skinnlegen, ja. For kort tid tilbake registrerte jeg smerter i skinnleggen. Årsaken er jeg litt i stuss på da det er nærmere 10 år siden jeg hadde samme problemet. Da løp jeg utelukkende på asfalt og grus. Det lot seg løse med en kombinasjon av fysioterapi, redusert mengde og til å legge en del av løping til terrenget. Min teori nå er at synderen er dels noen nye innleggssåler som åpenbart støtter på feil sted under fotbladet, samt svært mye mengde den siste måneden sammenlignet med tidligere måneder. Jeg har derfor redusert mengden en god del den siste tiden og kvittet meg med de innleggssålene jeg mistenker kan være noe av årsaken-kanskje hele.
Fra demningen i sørenden av Mosjøen går det rett til værs og det er varmt i bakken oppover. Jeg legger inn krabbegiret og kommer greit opp. Vel opp flater det litt ut før nedstigningen til Rausjø tar til.

Rausjøgrenda har vært bebodd i lang tid. Første sagbruket antas reist ca 1650 og enkelte perioder har det vært stor aktivitet her inne med over 200 mann og 80 hester på begynnelsen av 1900-tallet -alle engasjert i tømmerdrift. I dag er det bare fastboende på 3 plasser her inne.
Blåstien følger grusvegen som går ned til Tangentjernet noen hundre meter før den skjærer nordover mot Dælisætra. Jeg tar fatt på en liten kneik oppover og er snart inne på sublime stier.

Etterhvert bærer det nedover igjen og jeg får Bukketjernet på min høyre side. Her hadde planla skogsvesenet på slutten av 1960-tallen å anlegge veg fra Rausjø for å bruk ifm tømmerhogst i Dælisæterdalen. Heldigvis ble planene forkastet. Området er i dag vel inne i det som senere ble naturreservat og det er ikke lenge før jeg er ved grensen som er rett nord for Bukketjern.

Her inne er stemningen så trolsk og spesiell at det må oppleves for å fatte det. Jeg kommer inn i en fin løperytme og det går jevnt både ned- opp- og bortover. Snart unner jeg meg en liten avstikker bort til et utsiktspunkt mot Dæliseterfjorden.

Stien frem til nedstigningen til Dælisætra er noe av det flotteste jeg har løpt på.

Det bærer bratt ned til stidelet ved Dælisætra i mektig skog. Snart er jeg fremme ved stidelet jeg passerte for 3 uker siden på min vei gjennom Østmarka. På nye stier i Østmarka

Selve Delisætra la lavere i terrenget og er nå neddemmet. Nå går det bratt oppover og etterhvert på krevende underlag. Godt da med 212 på beina. Det er også tørt underlag som festet er knakende godt.
Jeg kommer etterhvert opp og løper frem i den lille dalen før det bærer bratt ned til Luttjern.

I dag er det stille på tunet i motsetning til når jeg passerte her for 3 uker siden akompagnert av betydelig bikkjegneldring. Snart passerer jeg den umerkede stien som går opp til Tonekollen og her er det blitt riktig frodig siden jeg var her for 3 uker siden.

Skal du til Tonekollen og kommer fra Tonevann så er dette et greit sted å ta av blåstien fra.
Ved Tonevann er det rikelig med drikkevann så vannflasken jeg har løpt med under hele løpeturen får etterfylt seg rikelig. Skinnbeinet har ikke blitt bedre ila løpeturen naturlig nok, men direkte smertefult er det heller ikke. Det blir en kraftig nedkjøling når jeg kommer hjem-kaldt vann er bra saker.
Etter litt opp og ned er jeg på god vei til Vangen.

Fra Vangen velger jeg stien som går i sørlig retning på vestsiden av Mosjøen. Her er det lettløpt og fredelig og snart har jeg lagt bak meg den siste kneika og står ved stidelet jeg kom til for knappe 2t siden.

Det bærer videre oppover i dalsøkket mellom Kjerringhøgda og Mortåsen og snart er jeg over på et særdeles steinete underlag i noe som minne om et veifar.

Underveis passerer jeg stidelet til Kjerringhøgda som er den 23 høyeste toppen i Østmarka. Det frister med en avstikker men jeg avgjør at jeg får ha toppunktet til gode. På kartet senere ser jeg at det er blåmerket en alternativ rute fra Bysæternmåsan så en står herved på ønskelisten.
Snart er jeg fremme ved en varm bil med bare gode inntrykk fra en sublim tur i Østmarka rundt Mosjøen.