På vei tilbake igjen...

Maridalen, fra Mellomkollen

Jeg håper det. Treningsmessig har dette året vært en nedtur så langt. Kombinasjonen av en skade tidlig i sesongen og ekstrem jobbelastning har resultert i lite omfang av trening og konkurranser.
Rallarvegløpet var et hyggelig gjensyn i juli, men siden det har det vært lite trening og ingen konkurranser.
På mine få treningsøkter merker jeg definitivt av formen er dårligere enn på lenge. I fjor hadde jeg en skikkelig opptur. Dette året blir en tilsvarende nedtur.
Det viktigste fremover er å etablere et konsistent treningsrutine med vekt på løping. Jeg trener på kvelden etter jobb. Det blir kvalitetsøkter på ukedagen og langturer i helgen. Målsettingen min er å konkurrere igjen våren neste år. Mitt satsningsområde er ultraløp i terrenget og ett og annet maratonløp.
Så blir det også Nordmarka Ultra Challenge neste år. Jeg får ikke deltatt selv, men får gleden av å se andre få en forhåpentligvis god løpsopplevelse. Min målsetting må være å løpe gjennom løypa sammenhengende 1 gang før løpsdagen.
Nå er det vinter og kvalitetsøktene på ukedagene blir gjennomført innendørs på treningssenteret mitt.
Styrkeøkten sist lørdag var den første på flere måneder. Kapasiteten hva angår styrke var klart redusert på sammenlignbare øvelser. Denne helgen, ifm økt nr 2, merket jeg allerede forbedret kapasitet. Det var godt å registrere. Jeg håper at det blir flere løpeturer før snøen legger seg i marka.

Skjærsjøen

Min favorittur..fra Hammeren til Skjærsjøen og tilbake igjen.
Etter en lang arbeidsuke-som ennå ikke er over-blir jeg nesten salig av å snøre på løpeskoene nederst i bakken og løpe mot Skjærsjøen. Bakkene mot Ullevålsæter er seige, men gode. Jeg kjenner at min treningsaktivitet har vært liten de siste månedene. Fremover må jeg gjøre noe med det. Jeg treffer noen nederst i bakken-på vei ned, men ellers møter jeg få andre. Etter 2 km får jeg nok av grusveien og løper ut i terrenget den siste biten mot Skjærsjødammen. Det gjør godt å løpe i skogen og jeg er snart fremme ved damkrona. Utsikten mot Skjærsjøen er betagende og gir fred og glede i sinnet. Jeg får nyte den i fred og det er jeg glad for. Etter en fin stund alene går turen nedover mot Hammeren på Nordmarksveien. Farten er god nedover bakkene og snart jeg fremme på Hammeren.

Postinnhenting-Nordmarka Ultra Challenge, Grand tour

Kollern, 688 mo.o.h

I dag var det duket for å hente inn resten av de utsatte postene-12 gjenstod fra Bislingflaka til Kamphaug.
Heldigvis fikk jeg hjelp av Oddvar ifm innsamlingen. Dagen startet på Grua kl 0800 og ble avsluttet på dørstokken hjemme kl 1830. Det ble en kald og i særdeleshet våt dag, men samtidig en kjempefin dag.
Naturen er flott selv om det regner. Ting tar bare litt mer tid og så gjelder det å kle seg skikkelig.
Oddvar tok turen inn til Pershusfjellet og Spålen. Selv tok  jeg innledningsvis Bislingflaka og Kollern.
Bislingflaka er et greit sted-Bislingen fjellstue er det ikke. Jeg får grøsninger bare jeg ser stedet-ramponert som der er minner det om Hotell Overlook.

Bislingen fjellstue-Hotell Overlook

Vel posten var fortsatt der-like spennende hver gang :-)

Bislingflaka, 692 mo.o.h

Vel, jeg var mer enn fornøyd med å komme meg bort fra Bislingen fjellstue og satte nedover igjen. Her og der kunne jeg se at foregående natt hadde vært på minussiden-isflekkene var høyst tilstedeværende.
Det var kjølig, men godt å sykle. Snart var jeg fremme i Kalvedalen og kunne ta fatt på oppstigningen til Kollern. Skogen var stille og fin å ta seg frem i. Etter drøye 2 km stod jeg på toppen igjen og kunne nyte en av Nordmarkas beste utsikter.

Utsyn fra Kollern mot Pershusfjellet

Jeg tok farvel med Kollern-kanskje siste gang dette året?-og var snart tilbake igjen i Kalvedalen. Turen rundt Gjerdingen frem til østsiden bragte meg til nye steder-jeg har aldri vært her tidligere. Matpausen ved østsiden av Gjerdingen var velfortjent og jeg hadde dessuten fått bivåene årets første snøfall. Riktignok bare noen fjoner, men dog snø.

Gjerdingen

Vel, matpausen ble kort-det var kaldt. Jeg tok fatt på de seige motbakkene før vannskillet til Katnosa og kunne snart suse utfor mot Katnosa. Snart var jeg fremme ved Katnosa dam og kunne glede meg over at posten fortsatt var der.

Katnosa dam

Tilbake igjen på veien var regnet kommet for alvor og det var bare å ta på seg alt jeg hadde av Gore Tex. Det holdt meg faktisk rimelig tørr hele resten av dagen og jeg kan love at det regnet jevnt og mye hele tiden etter Katnosa. Sandungen var neste og posten var også der.

Posten ved Sandungen

Posten på Kjerkeberget tok Oddvar seg av så neste stopp for meg var Kikuttoppen og Damtangen. Etter en lang og tung stigning i øsende regnvær og tåke måtte jeg returnere fra Kikuttoppen med uforrettet sak-posten var ikke der.

Kikuttoppen-her skulle posten stått!

Heldigvis endte det godt. Posten var blitt tatt vare på av en hyggelig mann som hadde funnet den henslengt nedenfor toppen og som tok kontakt på e-post i kveld.
Damtangen var neste og her fant jeg også posten. Ute var det fortsatt våtere enn vått og jeg fant det hyggelig å tilbringe litt tid på Kikuthytta mens jeg ventet litt på Oddvar. Han var imidlertid på Kjerkeberget så min tur gikk videre til Bjørnsjøhelvete og Kamphaug-Oddvar tok seg av posten på Kobberhaugene.
Jeg fant også disse postene i god behold og det var en sliten og kald arrangør som kunne kjøre inn sykkelen i garasjen hjemme ved 1830-tiden.

Undertegnede i et vått øyeblikk ved Katnosa-Herlig dag

Mellomkollen

Fra utsiktspunktet sør for Mellomkollen-Maridalsvannet

Dette fjellet som gjør lite vesen av seg er egentlig en perle. I dag hadde jeg, foruten v å ha gleden av en fin høsttur, et ærend opp dit. Jeg skulle hente posten som ble satt ut ifm Nordmarka Ultra Challenge.
Været var nydelig, men vinden var kald. Det er definitivt slutt med korte ermer og korte tights. Jeg forlot bilen ved Movatn stasjon og fikk umiddelbart en bratt bakke å ta meg av. Metoden min er å korte ned steglengden og beholde frekvensen. Konsekvensen er at tempoet går ned-det er meningen. Formen min er et godt stykke unna fjorårets, men det retter seg med mer trening. Tilnærmingen min nå er å bygge opp mengde sakte men sikkert med fokus på å unngå skader og jevn trening. Etter at tilstrekkelig omfang av økter pr uke er etablert legger jeg inn kvalitetsøkter. Det er imidlertid først til neste år. Nå er det vekt på å bygge opp mengde og bredde. Vel, jeg tok grusveien fra Movatn og videre på stien frem til den møter gruveien mot Tømte igjen.

På vei mot Tømte

Tempoet mitt var moderat i stigningene mot Tømte. Til tross for at det var lørdag ettermiddag var det også andre ute i skogen, både på sykkelsetet og til fots.

Tømte Gård

Ved Tømte Gård passerer jeg noen som er i villrede om veivalget. Det er to muligheter. Den ene går til Tømte hyttene og den andre går til Mellomkollen. Den tredje går mot Liggeren.
Det er ikke lange biten til Mellomkollen nå og kveldsolen gjør sitt til å lage fantastiske bilder av landskapet.

Stien mot Mellomkollen

Terrenget er fint å løpe i og stigningen er lite å snakke om. Etter en stund flater det plutselig litt ut og der ser jeg posten Oddvar satte ut for nølyaktig 1 uke siden-fortsatt like god.

Stemplingsposten på Mellomkollen

Du må vite om toppen for å være sikker på at dette er stedet. Det er lite som minner om et toppunkt, men den befinner seg faktisk 534 moh. Utsiktspunktet er noen hundre meter lenger sør og det byr på fantastisk utsikt mot Maridalen og Oslo.

Utsikt mot Maridalen og Oslo

Det beste av turen min gjenstår-nedstigningen mot Mobekken og Snippen. Rett etter stidelet til utsiktspunktet bærer det nedover. Det er relativt ufremkommelig, bratt og steinete, men det er fabelaktig natur.

På vei nedover fra Mellomkollen

Det er relativt tørt i terrenget. Jeg har løpt ned her tidligere under våtere forhold, og det føltes som å løpe i en bekk nedover. I dag er det ikke tegn til vannføring av slikt omfang. Stien er tørr og fin og jeg treffer noen andre på vei ned som har hatt seg en fin tur i skogen. Vei stidele til Mobekken går stien til Movatn litt oppover igjen og kveldssola treffer meg igjen med full tyngde.

Fra stien mot Movatn

Kort tid etter er jeg på veien til Movatn og tar fatt på en seig bakke før det butter ut og går bratt med igjen.
Da har jeg tilbakelagt ca 12 km på 1,5 t. Intet imponerende tempo, men så er terrenget krevende.
GPS-klokka ble liggende hjemme i dag, men jeg logget en tilsvarende tur tidligere år.

Tanker 1 uke etter Nordmarka Ultra Challllenge

Stemplingsposten på Katnosa dam

1 uke er gått siden første utgaven av Nordmarka Ultra Challenge ble arrangert før første gang. Arbeidsomfanget knyttet til løpet er svært stort, men gleden over å gi andre muligheten til å komme ut i vakker Nordmarksnatur og mange, hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne gir energi til å gjennomføre et slikt arrangement. Eneste ulempen er at jeg ikke får løpe selv :-)
Første utgaven av løpet ga mange erfaringer som vi tar med oss videre som grunnlag for evlaueringsarbeidet for neste utgave av løpet. Ja, for det blir en neste utgave. Løpet i 2012 finner sted lørdag, 29 september. Starten går kl 0500, 2t tidligere enn årets start. Det innebærer at deltakerne starter med 2t mørkeløping. Det er helt bevisst. Etter 2t vil alle være i området Bislingflaka-Tverrsjøstallen og få en vakker soloppgang med på kjøpet. Det finnes få ting i livet som er så vakkert som å løpe inn i en ny dag. Mange av deltakerne vil dessuten få behov for å utnytte nesten hele løpets tidsramme og det innebærer mørkeløping. Sikkerhetsmessig er det en fordel at dette skjer innledningsvis og ikke avslutningsvis. Maks tiden blir 18t. Sperretidene blir 4t på Tverrsjøstallen(kl 0900) og 9t på Sandungen.
Avslutningen på løpet er krevende. Det gjelder partiet fra Kamphaug og helt inn-spesielt krevende er partiet fra Mellomkollen til Snippen. Det som gjør hele løpet krevende er lengden, antall høydemetre, kravet til å kunne orientere, terrenget og evnen til å være i bevegelse fra snaut 12 t til 18t.
Vel, denne uken har tiden gått med til å hente inn postene. Mesteparten gjenstår-de hentes på søndag. Posten ved Øyungdammen hentet jeg på onsdag.

Øyungen

Bakkene opp fra Skar var tyngre enn tidligere, men opp kom jeg. Løperformen har åpenbart vedt langt bedre tidligere.
I kveld hentet jeg posten på Sinober. Klokken var over 18 før jeg løp oppover mot Sinober fra Movatn. Det ble en fin kveldstur. Mørket kommer imidlertid tidligere og tidligere nå for tiden. Skogen er tett både på opptur og nedturen-som gikk via Snippen. På vei opp løp jeg forbi en mann litt før Ormtjern. Han ga høflig plass på et trangt parti av stien og jeg takket og løp forbi. Først etterpå syntes jeg det var en underlig episode. Hva gjorde han der, midt ute i skogen, på vei mot en hytte som var stengt for flere timer siden. Hvem var det egentlig jeg løp forbi, om noen?

Sinober

Jeg holdt en kort pause og nøt synet av et kveldsstille Ormetjern før jeg løp til Sinober og fant stemplingsposten. Av en eller annen grunn var skogen litt trykkende når jeg løp nedover mot Snippen. Jeg er ikke mørkredd, men episoden på vei opp gjorde meg tankefull. Kvelden er litt spesiell akkurat i overgangen mellom lys og mørke. Mange, ulike skyggevirkninger oppstår og det er lett å la fantasien få for fritt spillerom. Jeg så aldri personen jeg traff igjen. Kort tid etter Snippen var jeg på vei langs Greveveien mot Movatn. Ikke lang tid etter var jeg på Movatn i god behold.