Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

lørdag 18. juni 2011

Maridalen Rundt

Utsyn fra Mellomkollen mot Maridalsvannet
Været var så som så og jeg var sliten etter en hard jobbeuke, men slikt glemmes når jeg sitter på bussen på vei til Hammeren-klar for enda en langtur i terrenget. Løpeturen i dag hadde som målsetting å logge siste del av Nordmarka Ultra Challenge(NUC) og ha en fin dag i skogen. Start fra Hammeren og til stidele på Kamphaug hvor GPS-loggingen til NUC startet. Videre over Kamphaug til Øyungen, Liggeren, Mellomkollen, Snippen-hvor loggingen til NUC ble avsluttet og  langs østsiden av Maridalsvannet til Kjelsås.
Jeg kom sent i gang, men hadde ikke planlagt en særlig lang tur. Planen var å ta toget ned fra Snippen, men terrenget viste seg å være krevende og tiden gikk fortere enn jeg trodde. På vei opp fra Hammeren merket jeg at kroppen fungerte relativt greit. Jeg er litt tung i kroppen, men det skyldes mye jobbing og mangel på friperioder. Himmelen var grå og våt på vei oppover, men humøret var bra. Stien opp mot Kamphaug er krevende. Jeg løper mer eller mindre i bekkefaret og den siste perioden med regn har gjort stien og terrenget svært fuktig. Skogen er fullt ut beskjeftiget med å kvitte seg med alt vannet.
Stidele ved Kamphaug-Mange muligheter :-)
1 km etter at jeg tok av Nordmarksveien (den nye) er jeg ved stidele på Kamphaug. Selve stedet Kamphaug er fraflyttet for lenge siden-bare hustuftene står igjen etter at bygningene brant ned til grunnen for ca 80 år siden. Etter en kort pust i bakken-stigningene var lange og seige-fortsetter jeg videre og starter GPS-loggingen av siste del av NUC-løypa. Partiet fra Kamphaug til Øyungen har jeg løpt mange ganger tidligere, men partiet fra Liggeren til Snippen er nytt. Det er svært fuktig og jeg arbeider meg tålmodig oppover stigningene forbi Stutehaugen. Skogen er flott å løpe i og jeg er snart fremme ved Fagervann. Vannet har fortjent navnet sitt. Det må være delig å nyte en kveldsstund ved vannkanten. Det må prøves en gang.
Fagervann, 416 m.o.h
Det bærer nedover-mot Øyungen som ligger på 283 m.o.h. Skogen åpner seg litt opp og en samling kråker holder et forferdelig lurveleven i skogen rett øst for meg. Kanskje det er rådsmøte?
Vel fremme ved Øyungen ser jeg at min medpassasjer på bussen innover i Maridalen har fått tatt i bruk fiskestangen sin. Forholdene må være nær perfekte i dag og  vi får håpe han har hellet med seg.
Dammen ved Øyungen
Øyungen er et idyllisk sted og i dag har flere slått seg ned langs vannet og på Storholmen. La oss håpe de får en fin kveld ved vannet. Ved Øyungen blir det stemplingspost for NUC. Fra stemplingsposten ved Kamphaug er det 3,4 km og 84 høydemeter.
Min ferd fortsetter langs østsiden av vannet mot Liggeren Gård. Terrenget er krevende, men er også naturskjønt til tross for skyer og regn. En bratt stigning etter nordsiden av vannet og jeg er ved Liggeren Gård. Stedet ser fraflyttet ut og noe av bygningsmassen står til nedfalls. Det er synd-det er et flott sted.
Liggeren Gård
Ferden fortsetter videre rett østover og stien stiger jevnt hele veien. Jeg skal opp på Mellomkollen som er neste sjekkpunkt på NUC og det er beliggende 200 meter høyere enn Liggeren Gård.
Terrenget er krevende, men etter en stund er jeg ved Tømte Gård. Herfra bærer det videre oppover og i sørlig retning. Stien er fin, men våt. Jeg er ganske alene i skogen, men dumper bort i noen fåmelte personer ved utsiktspunktet på Mellomkollen. Det trigonometriske høydepunktet lokaliserer jeg til tross for at det er dårlig merket på stedet.
Mellomkollen, 537 m.o.h
Et uspennende sted, men det retter seg kraftig når jeg avlegget utsiktspunktet på Mellomkollen-beliggende noen hundre meter lenger sydover. Utsynet mot Maridalen og Oslo er fantastisk som bildet innledningsvis i blogginnlegget etter fattig evne søker å vise. Avstanden fra Øyungen dam er 4,8 km og antall høydemetre er 270-det kjenner jeg i beina :-)
Jeg begynner nedstigningen til Snippen og terrenget blir med ett svært krevende. Tempoet må ned for å komme levende ned. Nedstigningen byr på flott natur-delvis urskogaktig og veldig frodig. Et stykke ned står det et minnesmerke over Bernhard Herre som på det stedet skiltet står led døden ved et vådeskudd. Bernhard Herre vandret mye i Nordmarka for drøyt 150 år siden og noen av hans erindringer kan leses i en utmerket bok.
Minnesmerke over Bernhard Herre
Etter en stund deler stien seg igjen og jeg fortsetter mot Snippen. Skogen viker snart for bebyggelsen og jeg befinner meg plutselig på veien til Movatn. En knapp km senere er jeg ved Snippen. Her gikk toget mitt for 40 minutter siden. Jeg avslutter GPS-loggingen for NUC ved stidele til Sinober rett nord for tunnelen.
Avstanden fra Mellomkollen er 4,4 km og antall høydemetre er 64.
Vel, neste tog går først om 1t og 20 min og jeg bestemmer meg for å løpe ned til Kjelsås for der å ta trikken ned til Storo. Turen videre går ned Greveveien og  langs østsiden av Maridalsvannet. Det har blitt endel høydemeter og terrenget har vært gjennomgående krevende og jeg merker belastningen når Kjelsås nærmer seg. Utsikten mot Mellomkollen rett før Kjelsås er flott.
Utsyn mot Mellomkollen
Solen har etterhvert kommet frem og været er bra når jeg ankommer Kjelsås etter nesten 25 km i terrenget.
Nordmarka Ultra Challenge har nå fått tillagt 12,6 km og 418 høydemeter. Totalt er det nå logget en distanse på 79,6 km og 2.393 høydemeter. Partiet fra Sinober fra stidelet nord for Snippen gjenstår. Det er ca 2,5 km og løpet blir derved ca 82 km og 2.500 høydemeter.


mandag 13. juni 2011

Lillomarka på langs

Utsikt fra Grefsenkollen mot Oslo by
Sol fra skyfri himmel og en utetemperatur som minner om sommer gjør det enda mer morsomt å løpe i skogen. Turen i dag gikk gjennom  Lillomarka og var delvis en fornøyelsestur og dels en rekognoseringstur for Nordmarka Ultra Challenge. Siste delen av løypa går fra Sinober til Grefsenkollen og i dag var det på tide å logge denne med GPS og samle inntrykk til en vurdering om dette faktisk skal bli siste etappen. Start på Movatn, så til Sinober, gjennom skogen til Linderudkollen, videre til Trollvann og så til Grefsenkollen.
Ormetjern
Toget bringer meg etter litt om og men til Movatn-dette herlige stedet som har vært utgangspunktet for mange fine turer både vinter- og sommerstid. Det er hele 9 dager siden jeg hadde løpesko på beina, men da løp jeg til gjengjeld langt-gjennom hele Nordmarka. I dag står Lillomarka for tur. Den er ca 25 % av lengden til Nordmarka, men full av flotte inntrykk i en natur som skiller seg ut ift Nordmarka. Jeg jobber meg tålmodig oppover stigningene fra Movatn , forbi Burås og frem til Ormetjern-et nydelig vann beliggende rett før Sinober. Jeg må alltid stoppe et kort øyeblikk her og nyte synet av det flotte vannet, så også i dag. Det frister med en dukkert, men det får bli litt senere i sommer.
Stidele ved Sinober
Kort tid etter er jeg på Sinober og tar en kort pust i bakken før turen går videre. Sinober blir siste stemplingspost før målgang på Grefsenkollen under Nordmarka Ultra Challenge. Jeg er spent på distansen til Grefsenkollen. Skiltet sier 13 km, men jeg synes det er litt i overkant. Turen går videre i flott terreng gjennom mektig skog. Etter et par km er jeg på turens høyeste punkt-rett sør for Granberget(ca 440 m.o.h.). Her er utsynet mot Nordmarka og Oslo fantastisk.
Utsyn mot Nordmarka fra Granberget
Kort etter bærer det ned i Grytedalen og gjennom åpen og fint skogsterreng. Mulighetene og kravet til orienteringsferdigheter øker dramatisk etterhvert som jeg nærmer meg Solemskogen. Her har jeg hatt utfordringer tidligere med å orientere meg, men følger nøye med og finner veien frem til Linderudkollen. Skiltingen og merkingen er mangelfull. Her må det åpenbart vurderes om det er påkrevd med suppleringer under løpet. Vel, jeg følger dels blåmerket og rødmerket løype frem til parkeringsplassen ved Linderudkollen. Her er det skiltet til Grefsenkollen.
Stien mot Grefsenkollen fra Linderudkollen
Stien er heldigvis godt merket og tar meg først opp og siden ned til sørenden av Langevann. Her går det rett opp til høybrekket før det går litt nedover til Trollvann. Et nydelig sted beliggende like ved Trollvannstua.
Trollvann, ca 320 m.o.h
Etter Trollvann skal jeg enda mer opp. Grefsenkollen er beliggende på 380 m.o.h og løypa går først rett opp en alpinbakke-flott trening som suger kraften ut av beina. Det er bare nyte-særlig slutten av bakken satt som et skudd. Jeg trekker pusten litt når det flater ut og tar fatt på den siste kneiken opp til Grefsenkollen. Merkingen er godt gjemt i skogholtet, men jeg finner veien. Etter ca 100 meter er jeg på toppen og kommer inn bak restauranten. Jeg løper på fremsiden for å nyte en av Oslo's fineste utsikter, men får sjokk når jeg ser hva som har skjedd og er i ferd med å skje med stedet opp på Oslo's tak. Her er det etablert en scene nedenfor bygningen og det er bygd ut en bardisk nedenfor terrassen. Det er også flere utbyggingsprosjekt på gang. Det fremstår som kvalmende og fremmedartet. Rasten nedenfor terrassen blir ikke lang.
Voldtekt av naturen ved Grefsenkollen
Lengden på etappen fra Sinober er 9.6 km og antall høydemeter er 215.
Jeg tar fatt på siste etappe som stort sett går nedover. Jeg skal hjem og det er ca 6,2 km lenger fremme og beliggende på 104 m.o.h.-276 meter under Grefsenkollen. Utsikten fra Grefsenkollveien er fortsatt flott og jeg får et nydelig glimt av Maridalsvannet og Nordmarka et stykke ned i veien.
Utsyn fra Grefsenkollveien mot Maridalsvannet
Etter en kort stund er jeg hjemme på Frydenberg og kan se tilbake på en fin tur gjennom Lillomarka.


lørdag 4. juni 2011

Marka på langs og en ny smak av Nordmarka Ultra Challenge

På Kjerkeberget-Oslos høyest beliggende punkt.
En fantastisk dag i marka. Sol, + 25 grader og en innholdsrik løype. Turen gikk som vanlig til Grua med tog. Deretter med drosje til Mylla dam som var startstedet for dagens løype. KR-traseen ble fulgt ned til Katnosa dam. Deretter var det Nordmarka Ultra Challenge en god stund. Først fra Katnosa dam til Kjerkeberget og deretter til Sandungen og videre til Kikuttoppen. Turen videre innover gikk via Kikutstua og Nordmarksveien til Hammeren.
På fin sti kort før Gjerdingen
Til tross for et noe forsinket tog kom jeg greit frem til Grua. Jeg kom i prat med sjåføren som mente at utbyggingsplanene med 12 etasjers bygning på Bislingen var helt greit. "det var ingen som så det der oppe likevel". Et interessant argument. Vel vi skiltes som gode venner likevel og jeg var klar til innsats litt før 1030 ved Mylla dam. Mylla dam er et flott sted. Det har vært utgangspunktet for mange fine turer i marka både med ski og løpesko på beina. Jeg hadde flere målsettinger med dagens løpetur. En lang treningsøkt for å forberede kroppen og hodet på senere ultraløp, GPS-logge Nordmarka Ultra Challenge mellom Katnosa dam og Kikuttoppen(det manglende leddet nord for Kikuttoppen) og først og fremst ha en hyggelig dag i marka. Med unntak av en del firbente venner med ull var jeg ganske alene "nedover" mot Katnosa dam. Skjønt, nedover? Det er faktisk en god del høydemeter mellom Mylla dam og Katnosa dam-rett i voerkant av 300 for å være mer nøyaktig. Begynnelsen er imidlertid utmerket-en lang nedover bakke til Svartbekken på ca 3 km. Etter det er det slutt-det går oppover brått og brutalt. Jeg er med ett helt alene i skogen. Solen er god og varm når jeg jobber meg tålmodig oppover en lang bakke somm etterhvert flater ut og tar meg frem til nydelige Fjellsjøen. Jeg kan ikke huske at det var så flott her, men det er det. Etter dette beveger veien seg ubønnhørlig oppover før den brekker nedover igjen mot stidele til Gjerdingen. Gjerdingen er også et flott sted. Jeg husker ennå ankomsten til Gjerdingen under KR i fjor. Stedet var en perle og er det fortsatt. I dag bærer sjøen preg av markert nedtapping og skjemmes av det. Jeg tar meg likevel tid til en kort pause for å nyte utsikten mot Roensetra på østenden av sjøen.
Gjerdingen
Etter Gjerdingen bærer det oppover igjen. Det går mer eller mindre oppover i 2 km  frem til avkjøringen til Båhussætra. God trening å jobbe tålmodig opp lange og seige bakker. Etter vannskillet belønnes jeg med lange, slake nedoverbakker mot Katnosa. Jeg passerer Østbråtan som var stedet for en en pause og etterfylling av vann under KR i fjor. Under pausen ble jeg forbiløpt av den ene personen som tok meg igjen på siste strekket mellom Kringla og mål. Selv passerte jeg 3 stykker. Det er lite folk i skogen, men jeg treffer en hel gjeng som er på kanotur på Katnosa og som blir forbauset over å finne en løper langt inne i skogen. Kort etter er jeg ved avstikkeren til Katnosa dam. Hytta er populær og det er besøk også i dag. Jeg benytter meg av en av stedets bekvemmeligheter til et viktig ærend. På Katnosa dam blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.
Katnosa dam



Etter en liten pause er det på tide å logge neste del av Nordmarka Ultra Challenge. Første del går fra Katnosa dam til Kjerkeberget. Først ut på veien igjen og deretter et lite stykke på veien før jeg tar av ved ,et fra veien, nesten usynlig stidele. Det ligger noen hundre meter etter der skiløypa krysser veien. Jeg tar av og stien tråkler seg fram i et svært krevende terreng. Det er så og si umulig å ta seg frem på annen måte enn ved å gå. Skogen omslutter meg fullstendig og det er like vakkert som skremmende. Det er som å være i en helt annen verden. Stien er åpenbart lite bruk-de fleste tar vel veien og går glipp av mye flott natur. Jeg er på utkikk etter stidele til Kjerkeberget og finner det ca 2 km etter der jeg tok av fra veien.
Stidele til Kjerkeberget
Stien til Kjerkeberget er umerket, men stort sett tydelig der den snor seg jevnt, stigende oppover. Etter en avstand noe kortere enn antydet på skiltet er jeg fremme på Kjerkeberget. For et sted! Utsikten er fantastisk både sør og østover. Her er det på tide å nyte litt medbragt niste før turen går videre. På Kjerkeberget blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge
Utsikt fra Kjerkeberget sørover
Det er nesten vanskelig å forlate stedet, men jeg må videre. Neste etappe er overkommelig-stort sett nedover til broen ved Sandungen. Stien er litt tvetydig og jeg ankommer gårdstunet på Sandungen Gård. Det er man i ferd med å slikke omfattende mengder med sol, men blir ikke fortørnet av å bli gjennomløpt av meg. Et lite stykke på grusveg og deretter på en flott kjerreveg så er jeg ved broen mellom vesle -og store Sandungen. Her blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.
Broen ved Sandungen
Det er på tide med litt etterfylling av vann og jeg får det jeg trenger av Store Sandungen. Turen går videre mot Kikuttoppen. Først følges skiløypa ca 2 km. Den er krevende nok i den forstand at det er tidvis bløtt og dårlig underlag, samt at det stiger bra på oppover. Moroa begynner først ved stidele før Skillebekkputten. Her er det ut i svært krevende terreng. Det er bløtt, dårlig underlag, svært tett og ulendt og det går rett opp. Dette partiet er blant de mest krevende langs hele løpet. Det overgås bare av partiet over Pershusfjellet. Det er vakker natur og det blir magisk når terrenget åpner seg mot Oppkuven og Langlivatnet. Det er klarvær og sol og utsynet er fantastisk.
Utsikt mot Langlivannet fra Porthøgda
Elgen trives godt også her. Jeg tenker at den liker stiene like godt som jeg. Avøringen er ikke fersk, men det er annen avføring som er det. Jeg klarer ikke helt å artsbestemme den, men det minner om hest. Hest? I dette terrenget? Det er imponerende. Etter en stund ser jeg dyrene. Det er 4 hester og 3 hunder. De kommer fra Sandungen. Jeg hilser og prater litt før ferden går videre. Kort etter er jeg ved stidele ut til Kikuttoppen og tar meg frem det siste stykket til toppen. Utsikten er minst like fin som for 2 uker siden.
Utsikt fra Kikuttoppen mot Bjørnsjø og Bjørnholt
Det blir stemplingspost på Kikuttoppen for Nordmarka Ultra Challenge. Dermed er partiet fra Katnosa dam til Kikuttoppen også logget med GPS. Distansen er 12 km og antall høydemetre er 460. Løypa er da logget fra starten på Grua til Kamphaug. Distansen er 57,4 km og antall høydemetre er 1760. Det gjenstår å logge mellom Kapmhaug og Grefsenkollen. Jeg estimerer at løypa totalt sett vil passere 70 km med god margin og ende på ca 2.500 høydemeter.
Jeg bevilger meg en liten pust i bakken på Kikuttoppen før det bærer utfor til Fyllingen og deretter Kikutstua. Det er alltid godt med vaffel og i dag smaker det ekstra godt i den fine været. Mine venner på hestene er også ankommet og de forteller at de har hatt en fin tur over flere dager med start i Maridalen.
Jeg kjenner at det begynner å bli krevende å ta seg fremover og etter litt tankevirksomhet skjønner jeg hvorfor. Jeg har vært altfor lite flink til å ta til meg salt. I et slik vær er det ekstra viktig. Reste av løypa fra Kikutstua til Hammeren blir svært krevende-jeg skal aldri begi meg ut på slike turer uten potetgull :-)
For meg er det potegull som skal til.
Kikuttoppen fra Smalstrømsbakken
Jeg vekselvis går og løper. Det siste partiet fra Skjærsjødammen og ned til Hammeren blir svært krevende til tross for at det går nedover så og si hele tiden. Heldigvis bærer båten helt frem og jeg ankommer i tide til å vente tre kvarter på bussen. Været er imidlertid fortsatt fint så ventepausen går raskt.
Dette var en flott tur og den ga meg mange gode impulser til videre  treningsarbeide. Kropp og føtter fungerte bra. Jeg kjenner ingen ting til tidligere skader i hverken lår, kne eller fot. Jeg tenker at det store omfanget av terrengløping har bidratt godt til en slik utvikling. Asfalt styrer jeg klar i mest mulig grad-det er forresten heller ikke noen glede på asfalt med unntak av at det går fort.


torsdag 2. juni 2011

Gjennom skogen fra Movatn

Mot Snippen
Sommer i luften og d et er godt etter noen kalde og delvis våte dager. Da kribler det i beina og etter en dags stillesittende arbeide er det ekstra godt å røre seg. Langturen sist lørdag sitter litt i kroppen, men det at jeg er litt sliten skyldes mer mye jobbing dette året. Det er viktigere enn noensinne med tilstrekkelig søvn, et sunt kosthold og nok, fysisk trening. Det siste har blitt redusert i omfang grunnet omfattende reiseaktivitet. Jeg må finne løsninger som sikrer et tilfredstillende aktivitetsnivå. Vel, nok om det.
Tunnelen rett før Snippen
Maridalsvannet
Kvelden i dag var ekstra fin til tross for litt hard vind-jeg merket lite til vinden inne i skogen. Hele løypa fra Movatn til Kjelsås er velsignet stille og lite beferdet. Omveien mot Sinober fra veidele rett før Snippen gjør det enda roligere. Etter litt klatring er jeg oppe såvidt over 300 m.o.h. og kan løpe "nedover" igjen. Det er bare å sette foten foran den andre så beveger jeg meg fremover. Deretter bærer videre sør gjennom skogen. Kroppen føles tung og det er ingen lett affære å få den til å bevege seg fremover. Det jeg behøver fremover treningsmessig er mye rolig mengdetrening. Jeg trenger 2-3 mnd med basis trening før jeg kan tenke på å bygge spesifikk utholdenhet. Noe løp som skal resultere i et bra resultat er jeg ikke klar for før om 4-5 mnd. Dvs i slutten av september. Jeg er usikker på om jeg løper i Tyskland om 1 mnd. Det betinger at jeg får trent mye mengde i hele juni. Jeg er ikke helt alene denne fine sommerkvelden det er et utvalg av syklister og en og annen løper som er på vei innover i marka. En gikk av toget sammen med meg med sekk og fiskestang og tok seg innover i marka på sykkel. Jeg er sikker på det blir en fin kveld eller helg i Nordmarka. Jeg ankommer Kjelsås etterhvert og beveger meg ut på asfalten. Det er ca 5 km på asfalt før jeg er hjemme igjen. Jeg er skeptisk ift den harde belastningen som asfalten representerer, men jeg merker ikke noe tilløp til vondter noe sted-iallefall ikke i dag. Det gjenstår å se om det er slik også i morgen.