Ekorn, gravrøyser og nye åser

Vår og tid for sykkel igjen

Våren er i kraftig anmarsj. Vårjevndøgn hadde vi nettopp og jaggu har ikke klokken kommet seg 1t nærmere sommeren også. Selv om det er en kjølig trekk ute har jeg funnet sykkelen..eller rettere syklene. Først landeveissykkelen sist helg og grussykkelen denne helgen.
Det er veger både på kryss og tvers her og gårsdagens runde på sykkel bragte meg litt sør for Oppstadskogen til et kulturminne som heter Kjempekastet. Pussig navn, men det viste seg å være en samlig gravrøyser fra svunne tider. Når de ble anlagt for flere tusen år siden var åsryggen god synlige med godt utsyn og ikke skogkledd som i dag.

Dagens langtur i løpesko bragte meg nordover mot Oppstadskogen og deretter med retur over et nytt område-Kureåsen. Underveis hilser ekornet blidt når jeg løper forbi.

Lenger fremme åpner landskapet seg kraftig når jeg dreier østover mot Kureåsen.

Ved nordenden av Kureåsen som jeg har planer om å løpe over finner jeg en sti som ser ut til å ta meg over åsen.

Lenger inne deler stien seg og jeg følger den mer østlige varianten som tar helt til sydenden av åsen.

Vel forbi sydenden har jeg den innerste delen av Kurefjorden foran meg.

Parti fra Kyststien

Så er det 5 km på Kyststien før jeg er hjemme i Tollefsrødskogen igjen.
Neste uke blir det en rolig løpeuke..kneet er litt kranglete igjen.

Gjennombrudd i skogen

Rygge kirke nærmer seg..

Da var gjennombruddet der...Endelig fikk jeg navigert meg frem gjennom skogen til Rygge kirke.
Knappe 9 km gjennom skogen er ikke allverden til avstand, men terrenget er variert og morsomt å løpe gjennom.
Det er langt fra åpenbart hvor veivalget skal legges blant et lappeteppe av jorder og skogpartier, men litt prøving og feiling, samt studier av kartverk fikk meg på sporet.

 Det er særlig partiet etter Båthu, ca halvveis, som har voldt meg litt utfordringer. Et nærmere studium av kart + GPS fikk avdekket noe som så ut som en sti som tok av traktorvegen 1 km lenger fremme og hadde en lovende retning inn mot Oppstadskogen.
Lenge før det har jeg kost meg innover fra Tollefsrødskogen...

Min vei går til venstre..ut i terrenget

Oi, Oi og atter Oi

Voldtekt av skogen

Hva er det å si til dette? Den som liker flatehogst er ikke blant mine venner...
Et av trærne som ble felt rakk å bli svært gammel...

80..eller 100 år?

..Så er det på vei inn på ukjente stier i Nærumskogen...

Over høydedraget og ned i dalen hvor det er rester av vinter...

Lenger opp og fremme er jeg inne på Rygge-joggen sine områder...

7 km-løypa er den som går lengst ut fra startpunktet ved Rygge kirke.
Ikke lenge etter er jeg inne i Oppstad-skogen og her er det bare flott!

I krysset hvor 4 km til Rygge-joggen vender...
Jeg nærmer meg for alvor Rygge kirke og en bit etter åpner landskapet seg enda mer..

Rygge kirke i det fjerne

Stien over jordene er godt tilrettelagt..

Ikke lenge etter er jeg ved mitt vendepunkt...

og kan nyte oversiktskartet over området.

Knappe 9 km ut og 8 tilbake igjen..en herlig søndags..løpetur.

Vinter, vinter og atter vinter

Trondheim, Nidelven med Gamle Bybro

Lysere dager, men fortsatt er det snø neste samme hvor jeg befinner meg ila uken. Ukens to første dager ble tilbragt i Trondheim som jeg av en eller annen grunn alltid trives veldig godt i. Sammenhengen kan være at jeg hadde knappe 6 fine år her ifm studier for knappe 25 år siden (det føles alledeles ikke så lenge siden, men det er det faktisk). De siste 6-7 årene har jeg vært flere turer til Trondheim ifm gjennomføring av kurs og jeg tar alltid med løpeutstyr for å ha muligheten til å gjenoppleve gamle løperuter. En av favorittene starter i Midtbyen og tar meg opp til Moholt og videre opp Jonsvannsveien tilhøydebrekket før nedstigningen til Jonsvann med retur samme vei. En fin løpetur på 15 km tur/retur.


Mandag ettermiddag, mens det fortsatt var litt lyst ute satte jeg kursen over Gamle bybro, gjennom Bakklandet og oppover mot Moholt. Litt spent innledningsvis på om kneet mitt ville tåle så mye asfaltløping(det gikk heldigvis bra).

Starten ved Pilgrimsgården

Bakkene oppover forbi Kristiansten festning er drøye, men jeg legger inn krabbegiret og kommer meg greit oppover. Litt før Moholt flater det mer ut og da er jeg ca halvveis. Omkjøringsvegen løper jeg under og deretter stiger det jevnt på mot vendepunktet mitt rett før Vikarauntjønn.
Underveis er det fint utsyn mot Trondheimsfjorden.

Den siste kneika er alltid lang og bratt, men det går opp også i dag.

Utsyn nedover fra vendepunktet.

Fornøyd løper ved vendepunktet

Så er det bare returen igjen og det virker alltid lettere, men av en eller annen mystisk grunn er den negative splitten bare på 1 min. Kald ble jeg også til tross for god bekledning og løping.

I slutten av uken biter vinteren seg fortsatt fast på Larkollen og selv om det ikke er mange cm så er det slitsomt hvitt ute.

På vei ut i skogen på søndag

Trøsten får være at underlaget er mykt selv om det er vått enkelte steder. Det er imidlertid alltid godt å komme ut i skogen-uansett når.

Fornøyd løper tross alt

Søndagens løpetur får meg inn på et nytt stiparti nord for Orefellen.

Orefellen

Jeg kommer da etterhevert inn på kjerrevegen som strekker seg fra Kurefjordveien til Støtvigveien.

Parti fra vegen mot Støtvigveien

Litt lenger fremme dukker jeg inn på en skogssti etter å ha passert et velkjent stidele.

Det positive med denne uken er at jeg har økt antall løpeøkter til 2. Fortsatt er jeg igang med romaskinen selv om 4 reisedager bringer antall økter ned i 2. Totalt 4 treningsøkter.

Hogstfelt i Støtvigskogen

Kneet er fortsatt samarbeidsvillig, men jeg holder på 2 løpeøkter i hele mars i kombinasjon med 4 roøkter pr uke. Etterhvert forsvinner vel også vinteren såpass at jeg kan finne sykkelen og trene med den ute. Likevel, en god uke.

Fornøyd etter en god treningsuke