Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

søndag 2. april 2017

Snart vår..

Oppover på Kureåsen
Det er snart vår..Etter kalenderen er det vår, men det er en kald trekk i luften. Likevel er lengden på tights'en min redusert til knelengde selv om jakken må være på.
Oppover Kureåsen II

Etter en lang uke med roing for å spare kneet mitt var spenningen stor når løpelysten skulle tilfredstilles i dag. Jeg lovet meg selv bare en svært kort tur og alt er relativt, men den endte på drøye 11 km i skogen-en kraftig runde på favorittåsen min-Kureåsen.
Løper på ny favorittås
Romaskinen er egentlig en fantastisk treningsmaskin som gir meg solid, utholdende styrketrening. Jeg merker faktisk at det går lettere å løpe etter ca 2 mnd med 4 dager i uken på romaskinen.
Tidvis var det godt og varmt også i dag, men inne i skogen er det mye kulde i bakken og det gjør det straks kjøligere selv om det er åpne partier som er varmere.
Sykkelen har fått hvile denne uken, men neste uke skal den forhåpentligvis frem igjen.




søndag 26. mars 2017

Ekorn, gravrøyser og nye åser

Vår og tid for sykkel igjen
Våren er i kraftig anmarsj. Vårjevndøgn hadde vi nettopp og jaggu har ikke klokken kommet seg 1t nærmere sommeren også. Selv om det er en kjølig trekk ute har jeg funnet sykkelen..eller rettere syklene. Først landeveissykkelen sist helg og grussykkelen denne helgen.
Det er veger både på kryss og tvers her og gårsdagens runde på sykkel bragte meg litt sør for Oppstadskogen til et kulturminne som heter Kjempekastet. Pussig navn, men det viste seg å være en samlig gravrøyser fra svunne tider. Når de ble anlagt for flere tusen år siden var åsryggen god synlige med godt utsyn og ikke skogkledd som i dag.

Dagens langtur i løpesko bragte meg nordover mot Oppstadskogen og deretter med retur over et nytt område-Kureåsen. Underveis hilser ekornet blidt når jeg løper forbi.
Lenger fremme åpner landskapet seg kraftig når jeg dreier østover mot Kureåsen.
Ved nordenden av Kureåsen som jeg har planer om å løpe over finner jeg en sti som ser ut til å ta meg over åsen.
Lenger inne deler stien seg og jeg følger den mer østlige varianten som tar helt til sydenden av åsen.
Vel forbi sydenden har jeg den innerste delen av Kurefjorden foran meg.

Parti fra Kyststien
Så er det 5 km på Kyststien før jeg er hjemme i Tollefsrødskogen igjen.
Neste uke blir det en rolig løpeuke..kneet er litt kranglete igjen.








søndag 12. mars 2017

Gjennombrudd i skogen

Rygge kirke nærmer seg..
Da var gjennombruddet der...Endelig fikk jeg navigert meg frem gjennom skogen til Rygge kirke.
Knappe 9 km gjennom skogen er ikke allverden til avstand, men terrenget er variert og morsomt å løpe gjennom.
Det er langt fra åpenbart hvor veivalget skal legges blant et lappeteppe av jorder og skogpartier, men litt prøving og feiling, samt studier av kartverk fikk meg på sporet.

 Det er særlig partiet etter Båthu, ca halvveis, som har voldt meg litt utfordringer. Et nærmere studium av kart + GPS fikk avdekket noe som så ut som en sti som tok av traktorvegen 1 km lenger fremme og hadde en lovende retning inn mot Oppstadskogen.
Lenge før det har jeg kost meg innover fra Tollefsrødskogen...
Min vei går til venstre..ut i terrenget

Oi, Oi og atter Oi
Voldtekt av skogen
Hva er det å si til dette? Den som liker flatehogst er ikke blant mine venner...
Et av trærne som ble felt rakk å bli svært gammel...
80..eller 100 år?
..Så er det på vei inn på ukjente stier i Nærumskogen...

Over høydedraget og ned i dalen hvor det er rester av vinter...
Lenger opp og fremme er jeg inne på Rygge-joggen sine områder...
7 km-løypa er den som går lengst ut fra startpunktet ved Rygge kirke.
Ikke lenge etter er jeg inne i Oppstad-skogen og her er det bare flott!
I krysset hvor 4 km til Rygge-joggen vender...
Jeg nærmer meg for alvor Rygge kirke og en bit etter åpner landskapet seg enda mer..
Rygge kirke i det fjerne
Stien over jordene er godt tilrettelagt..
Ikke lenge etter er jeg ved mitt vendepunkt...
og kan nyte oversiktskartet over området.
Knappe 9 km ut og 8 tilbake igjen..en herlig søndags..løpetur.











søndag 5. mars 2017

Vinter, vinter og atter vinter

Trondheim, Nidelven med Gamle Bybro
Lysere dager, men fortsatt er det snø neste samme hvor jeg befinner meg ila uken. Ukens to første dager ble tilbragt i Trondheim som jeg av en eller annen grunn alltid trives veldig godt i. Sammenhengen kan være at jeg hadde knappe 6 fine år her ifm studier for knappe 25 år siden (det føles alledeles ikke så lenge siden, men det er det faktisk). De siste 6-7 årene har jeg vært flere turer til Trondheim ifm gjennomføring av kurs og jeg tar alltid med løpeutstyr for å ha muligheten til å gjenoppleve gamle løperuter. En av favorittene starter i Midtbyen og tar meg opp til Moholt og videre opp Jonsvannsveien tilhøydebrekket før nedstigningen til Jonsvann med retur samme vei. En fin løpetur på 15 km tur/retur.


Mandag ettermiddag, mens det fortsatt var litt lyst ute satte jeg kursen over Gamle bybro, gjennom Bakklandet og oppover mot Moholt. Litt spent innledningsvis på om kneet mitt ville tåle så mye asfaltløping(det gikk heldigvis bra).
Starten ved Pilgrimsgården
Bakkene oppover forbi Kristiansten festning er drøye, men jeg legger inn krabbegiret og kommer meg greit oppover. Litt før Moholt flater det mer ut og da er jeg ca halvveis. Omkjøringsvegen løper jeg under og deretter stiger det jevnt på mot vendepunktet mitt rett før Vikarauntjønn.
Underveis er det fint utsyn mot Trondheimsfjorden.
Den siste kneika er alltid lang og bratt, men det går opp også i dag.
Utsyn nedover fra vendepunktet.


Fornøyd løper ved vendepunktet


Så er det bare returen igjen og det virker alltid lettere, men av en eller annen mystisk grunn er den negative splitten bare på 1 min. Kald ble jeg også til tross for god bekledning og løping.

I slutten av uken biter vinteren seg fortsatt fast på Larkollen og selv om det ikke er mange cm så er det slitsomt hvitt ute.
På vei ut i skogen på søndag
Trøsten får være at underlaget er mykt selv om det er vått enkelte steder. Det er imidlertid alltid godt å komme ut i skogen-uansett når.
Fornøyd løper tross alt
Søndagens løpetur får meg inn på et nytt stiparti nord for Orefellen.
Orefellen
Jeg kommer da etterhevert inn på kjerrevegen som strekker seg fra Kurefjordveien til Støtvigveien.
Parti fra vegen mot Støtvigveien
Litt lenger fremme dukker jeg inn på en skogssti etter å ha passert et velkjent stidele.
Det positive med denne uken er at jeg har økt antall løpeøkter til 2. Fortsatt er jeg igang med romaskinen selv om 4 reisedager bringer antall økter ned i 2. Totalt 4 treningsøkter.
Hogstfelt i Støtvigskogen
Kneet er fortsatt samarbeidsvillig, men jeg holder på 2 løpeøkter i hele mars i kombinasjon med 4 roøkter pr uke. Etterhvert forsvinner vel også vinteren såpass at jeg kan finne sykkelen og trene med den ute. Likevel, en god uke.
Fornøyd etter en god treningsuke







søndag 26. februar 2017

Strandtur i februar

Strand ved Oterbukta
Etter en del løpeturer i skogen er det godt å oppsøke sjøkanten igjen. Den er ikke langt unna-en løpetur på drøye 1 km bringer meg ned på Engholmstranda en kald og tåkefull søndag. Engholmstranda er forøvrig en del av Paradisstranda som strekker seg lenger sørover. Om sommeren er det "fullt hus" her, men nå er jeg ganske alene.
Jeg tar meg frem langs strandkanten mot Nordre Nesbukta like ved Larkollen campingplass. Også her er det rester etter plast på strendene.
Plast på stranden ved Oterbukta
Et vondt kne har gitt meg betydelige utfordringer med løpetreningen. For en drøy måned siden var jeg knapt i stand til å ta meg frem til fots, men redusert mengde og trening med romaskinen har gitt meg nytt håp. Romaskinen..ja. Med bedre plass hjemme har jeg disponert et av rommene i huset mitt til treningsrom. En stor glede å kunne avsette et helt rom til trening etter å ha tilbragt mange år i leiligheter med fravær av slike muligheter. Det finnes forvørig bare en romaskin som er egnet.. Consept sine modeller Consept 2, modell D
Jeg gitt til innkjøp av modell D og den har nå vært i bruk en knapp mnd.
Fra lørdagens økt
4 ganger pr uke a 20 min på ulike belastningsnivåer gir god effekt og bra overskudd.
Løpeomfanget bygger jeg sakte, men sikkert opp fra en økt i uke i februar, økende med 1 økt pr mnd utover. Forhåpentligvis går det bra. Når det er forhold til det finner jeg frem sykkelen og legger inn trening også på den.
På spissen av Engholmen er det fint utsyn til Danmark-som ikke er tilgjengelig akkurat nå uten å bli grundig våt.
Danmark, til høyre, ved flo sjø
Jeg setter kursen nordover, passerer Nordre Danmarksbukt-som er en av de flotteste strendene i området.
Nordre Danmarksbukt
..og løper videre oppover langs østre del av Engholmen. Lenger inne, på et høydedrag ligger den en gravhaug på et høydedrag.
Jeg er snart hjemme, skal bare over høydedraget og ned til og over vegen..så er jeg straks der.
Kneet fungerte helt fint og jeg håper det fortsetter slik.




søndag 19. februar 2017

Mer skog...

Fornøyd i skogen
Heldigvis er det også en del skog her jeg bor. Faktisk er det bare noen få hundre meter før jeg dukker inn i Støtvig-skogen, som er en rimelig ugjennomtrengelig skog, men heldigvis utstyrt med stier. Stier som delvis i svunnen tid har funger som skiløyper.
Starten ved Tollefsrød
Tollefsrød, starten, som også er stedet hvor jeg bor-dvs rettere, Tollefsrødskogen. Det var sikkert en skog her før boligfeltet ble etablert for drøye 20 år siden. Nå er det et rolig boligområde i kanten av skogen og i umiddelbar nærhet av sjøen. Mellom Larkollen og Rygge kirke er det skog, jorder, småveier og lite, brukte stier.
Stidele i skogen
Stiene begynner jeg å få en viss oversikt over til tross for totalt fravær av kart og særdeles lite merking. Skogen er kompakt, tett gran med noe løvtrær og furu på fjellknausene hvor grana ikke får nok jord til å trives.
Skiløype
Det er et eldorado for rådyr. Skogen gir ly og skjul for mennesker, og jordene og bebyggelsen er gode matkilder. Det er nesten ikke en gang uten at jeg dumper bort i rådyr på mine løpeturer i skogen.
Tidlig morgen og sen kveld er det bare å kjøre forsiktig. Flere ganger går de langs og krysser hovedvegen.
Skiltene er falleferdige og det er knapt mulig å lese hva som står der. Åpenbart har mangelen på snø ført til fravær av vedlikehold. Stiene kan jo uansett benyttes.
Mitt "prosjekt" har vært, og er, å finne en farbar sti som tar meg frem til Rygge kirke hjemmefra gjennom skogen, men foreløpig har jeg kun kommet til Bråthu (ca 4,5 km hjemmefra i nordlig retning).
Stidele mot Bråtu
 Det er godt å løpe på den myke skogbunnen innover og med svært lite høydeforskjeller er løpsopplevelsen svært bra. "Vårsola" skaper flotte stemninger i den tette skogen.
Litt lenger fremme er jeg ved Bråthu hvor jeg møter stikkveien til Larkollvegen. Her er det også bebyggelse. Kunsten er å finne en farbar vei videre.
Stidele ved Bråthu
Eneste mulighet er en islagt vei som tar meg nordover litt øst for Li gård.
Den dreier imidlertid rett øst mot Kurefjord og jeg gjør kort prosess, tar beinleia over frosne jorder og frem til vegen ved Li gård. Deretter er jeg snart ved Larkollvegen ved Vardåsen. Vegen følges til P-plassen ved Nyjordet og der tar jeg sørover på stien som går gjennom Vardåsen.
Stidele til toppunktet
Toppunktet løper jeg ikke opp til i dag, men hadde gleden av å besøke det  romjulen. Utsynet var fabelaktig fra tårnet som stikker opp fra den tette skogen.
I dag går løpeturen videre sørover, vegen krysses nord for Botner-tjernet og jeg løper ut i skogen ved Sande.
Nå får jeg litt uventet faktisk en del fin skogssti nedover mot Støtvig. Merkingen er lite tilstedeværende, men noen steder er det fortsatt noen skilter.
Etterhvert klarer jeg å navigere meg mer østover mot Grefsrød ved å ta av Skoglyveien lenger sør.
Det er flott terreng å løpe i her.
Snart er jeg gjennom Havnaskogen og vel fremme ved Grefsrød.