Nordmarka Ultra Challenge: Stemingsrapport før løpsdag

Utsyn fra Pershusfjellet 2 dager før løpsdag

Sol, blå himmel og skog i full høstprakt. En bedre ramme for postusettingen til årets NUC skal jeg lete lenge etter. Første visitt var på Pershusfjellet etter å ha parkert bilen på Tverrsjøstallen.
Vi merker postene med postplakat og vimpel dette året. Stempling skjer på løs brikke som henger sammen med vimpel og postplakat.

Posten på Pershusfjellet

Det var sublimt å løpet opp og ned fra Pershusfjellet i dag. Høstfarger, sol, og trolsk natur får frem flytfølelsen.

Pershusfjellet

Turen min videre gikk med klokken rundt Spålen-motsatt av retningen til NUC. Først ut da var Finstad.

Finstad

Så er det ut i skogen igjen mot Finnerudsæter og deretter videre til Steinvollsæter. Det har regnet en del i det siste og bakken er mettet med vann og det er sleipt. Viktig å passe på.
Finnerudsæter er en perle i skogen.

Finnerudsæter

Ferden går videre over noen damkroner og frem til rødstien som kommer fra Spålen. Det går et stykke opp på kombinert rød/blåsti før jeg tar av og begir meg opp en lang, seig motbakke mot Steinvollsæter. Vel opp flater det ut på et lengre myrparti.

Mot Steinvollsæter

Stien brekker ned og vi er fremme ved sjekkpunktet Steinvollsæter.

Steinvollsæter

Det er blitt mer skyer, men dagen er fortsatt fin. Videre går stien over noen myrpartier før den brekker stupbratt ned til veien i Svartdalen.

Bratt ned

Veien passeres og jeg opplever nå et lengre parti med svært krevende underlag før Nautsundkollen.
Ned fra Nautsundkollen er forholdene bedre og plutselig står jeg Spålsæter hvor neste sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Spålsæter

Ferden går videre nordover og elva krysses nederst i Sinnerdalen.

Elvekryssing

Det bærer litt sydover igjen før jeg tar av mot nordøst til Finstad og sykkelen min.
Jeg unner meg utsynet over et høstvakkert Spålen før jeg løper inn i skogen.

Vakre Spålen

Det har regnet litt i det siste og det har medført et mer krevende underlag og sleipt tidvis. Viktig å være varsom. Forholdene er likevel gode for terrengløping og det er bare å glede seg.

Kort tid igjen til Nordmarka Ultra Challenge

Øyungen en vakker høstkveld

Jeg har den udelte gleden av å løpe i Nordmarka.
Om 4 dager skal jeg få æren av å dele den gleden med alle de som toer tærne på startstreken i Nordmarka Ultra Challenge kl 0500 lørdag morgen.
Gjennom våren og sommeren har jeg løpt på kryss og tvers flere ganger gjennom løypa og gledet meg over vakker Nordmarksnatur. Den naturen ligger og venter på de modige som har tatt utfordringen og stiller til start med det som målsetting å gjennomføre 82 km med terrengløp innenfor en tidsramme på 18timer. Det krever mye mental styrke og litt fysisk kapasitet og jeg-som vet utmerket godt hva som venter dem-er imponert over alle som stiller på lørdag.

Et krevende løp starter grytidlig-0500. Det er mørkt, kanskje regner det og det går bratt oppover rett fra start i tett skog. Alle løper i mørke de første timene, gjennom  tett skog og myr. Etterhvert lysner det og dagslyset gir nye perspektiver. Det blir store naturopplevelser. Over Pershusfjellet i trolsk, urørt skog, rundt indrefileten i Nordmarka-Spålen, forbi vakre Katnosa, opp på Oslo's tak-Kjerkeberget, over Kikutmassivet, travers over Kobberhaugene, nedom krevende Bjørnsjøhelvete før avslutningen rundt Øyungen.
For mange har det blitt mørkt før de ankommer sør for Kikutmassivet. Hodelykten må på igjen for å finne veien. Trøsten er at det bare er 25 km igjen før målgang.
Det går etterhvert over Kamphaugåsen og frem til Liggeren gård med bosetning siden 1600-tallet. Her går løypa langs østenden av vakre Øyungen. Kvelden er stille og skogen er trolsk. Kanskje er det røyklukt fra bål langs bredden. Det er kun få km igjen før målgang. Den siste kneika opp til siste sjekkpunktet er nok litt krevende, men da er det kun knappe 2 km igjen.

Siste sjekkpunkt-Øyungen

 Det går nedover i tett skog, ulendt, men godt terreng. Brått er løypa ute på grusvegen, en bom passeres og målgang anes til venstre ved porten til Skar leir.
Plassen krysses og endelig kan trette bein og et slitent hode finne hvile ved foten av Maridalsalpene.

Målgang-etter 82 km og 2.700 m

Nordmarka Ultra Challenge..på oppløpssiden

Åssjøsætra

 
Langtidsvarsel for Oslo – yr.no

Værgudene er på vår side, forberedelsene er i rute og nå er det bare oppløpssiden igjen og så er årets største dag her. Neste uke blir det mange fine dager i Nordmarka. Jeg gleder meg som en unge.

Høstmodus

Maridalen og Maridalsvannet

Bakkene er tunge og krevende opp fra Hønefoten. Jeg får trent altfor lite om dagen og får klare tilbakemeldinger fra kroppen om at sirkulasjonen er for dårlig og den muskulære utholdenheten redusert. Overskuddet er likevel der selv om kapasiteten er redusert. Jeg gleder meg over det og er tydelig på at kapasiteten kommer tilbake med litt mer trening.
Det er stille i skogen og kraftig regnfall den siste tiden gir vått underlag. Jeg løper i bekkefaret oppover. Det er herlig også det. Naturen er god i alle varianter.

Bakkene er seige, men gode. Snart er stidele der og jeg tar fatt på den siste biten inn til Fagervann. Solen står lavt og idet jeg ankommer Fagervann forsvinner den bak tretoppene.

Fagervann

Jeg nyter utsynet over et stille vann, men blir snart forstyrret idet stemmer bryter stillheten. Min rast blir kort og jeg setter kursen sørover langs østsiden. Det er krevende underlag og godt å løpe på noe som krever mye konsentrasjon. Sørbredden er der og den er om mulig mer idyllisk enn nordsiden.

Sørsiden av Fagervann

Stien tråkler seg frem mellom to hytter ved sørenden og det stiger på mot myrpartiet der terrenget flater ut. Jeg flyr over myra og tar snart av fra blåstien og nedover på min umerkede favorittsti ned til Hønefoten. Herre min skaper, her er det bare å lene seg frem, trøkke på og få farten opp. Snart er jeg godt nede på 4-tallet. Magisk blir det etter jeg krysser myra og sola stryker inn gjennom trærne. Det øyeblikket er verdt løpeturen alene.

Magisk øyeblikk på favorittstien min

Det er vått, glatt og krevende underlag, men det er deilig å kjenne at kroppen fungerer-at teknikken sitter godt fremdeles. Snart krysser jeg bekken nederst og stuper ut på stien fra Hønefoten igjen. Kort etter er jeg ved bilen. En flott løpetur er til ende og tidsmessig ble det helt greit. Viktigst av alt er den gode løpsopplevelsen, å være tilstede i naturen og få alenetid etter en krevende arbeidsdag.

Øyungen i høstmodus

Høsten er definitivt her. Kveldene som var så lange tidligere er blitt kortere og mørket faller tidligere på. Det er stille i høstskogen og når skumringen tiltar blir skyggene lange og mange, og fantasien får fritt spillerom. Det er meditativt å løpe i stille høstskog.
For meg er det samling i bånn ambisjonsmessig hva angår løping. Jobbforpliktelsene legger beslag på det meste av tiden, men jeg prioriterer løpetreningen uansett. Jeg prøver en ny tilnærming og starter med liten treningsmengde. Deretter bygger jeg opp omfanget sakte, men sikkert. Jeg ønsker å beholde overskuddet slik at løpingen blir en positiv opplevelse. Tidligere har jeg vært overtrent store deler av tiden som følge av for store treningsmengder. Fremover skal jeg også være overtrent i bestemte perioder, men ikke hele tiden. Tilnærmingen fungerer. Pt har jeg to økter i uken og øker med 1 økt pr kvartal fremover. Overskuddet er tilbake igjen og motbakkene går som en lek. Det er mer morsomt enn jeg kan huske noengang tidligere å løpe.
Løpeturene skjer med utgangspunkt i Maridalen. Startpunktene varierer. Favorittene er Hønefoten, Mobekken, Movatn og Skar leir. Akkurat nå er sistnevnte favoritten.
Jeg velger alltid terrengvarianten oppover. Den går til stidelet midtveis mellom Fagervann og Øyungdammen. 1,7 km med 10 % stigning på passe krevende underlag. Ekstra morsomt er det når det er vått, men slik er det ikke i kveld. Godt å kjenne energien i friske bein oppover.
Utsynet mot Maridalsalpene er som alltid betagende.

Snart er jeg ved stidelet og tar en teknisk pause. Det er helt stille i skogen og jeg er helt alene. Nydelig kveld og bra temperatur. Jakken havner rundt hoftene resten av løpeturen. Bredden av Øyungen åpenbarer seg og jeg løper langs vestbredden av det nydelige vannet på vei mot Gåslungen. Jeg har løpt her mange ganger, men det er alltid en glede å komme tilbake hit. Skogen slutter seg tett rundt meg og det blir stadig mørkere. Det er godt å kjenne at kroppen fungerer og jeg kan konsentrere om å finne gode løpelinjer på et tidvis krevende underlag.

Jeg kommer ut på rydningsfeltet og det gleder meg å se at det er godt med tyttebær. Det er ikke ofte jeg ser denne bærtypen og det smaker nydelig hver gang.

 Grusevegen til Liggeren åpenbarer seg og jeg følger den forbi Gåslungen, Helvetesfoss før jeg ankommer Liggeren. Utsynet fra Liggeren mot Øyungen er som alltid vakkert.

Jeg løper nedover mot Øyungen igjen og skogen slutter seg tett omkring meg når jeg tar meg frem langs østbredden av Øyungen. Det er flott å løpe her, men tidvis litt krevende underlag. Skyggene blir stadig lengre og det er ikke vanskelig å skape inntrykk av skyggevirkningene. Jeg kjenner lukten av røyk og forstår at noen nyter kveldsstunden med et bål. Mennesket har alltid søkt tryggheten som et bål gir. Ikke lenge etter passerer jeg noen som har slått seg til ved bredden og nyter den flotte kvelden.

Jeg er snart fremme ved damkrona og fortsetter videre nedover grusvegen på østsiden av Skarelva.
Elva har god vannføring og er et flott syn.

Det går nedover og nedover og jeg er snart fremme ved bilen på Skar leir etter en flott løpetur.

Week of Hell

Leonard Cohen i Halden

Alt i livet er frivillig. Lange, korte og normale arbeidsdager. Løpeturer på asfalt, grus eller terreng. Alenetid eller fellesskap. Hva du jobber med, hvor du bor, om tilværelsen er god, middels eller miserabel. Det er bare å velge. Hver og en har frihet til å velge innhold i livet og hva som påvirker en.
Slik ser jeg det og det blir samtidig en trøst når arbeidet overtar livet i perioder med 12-14t pr dag og "normal" lengde på lørdag og søndag på 8-10t. Da sier jeg til meg selv at dette er frivillig.
Det hjelper betydelig at arbeidet mitt gir meg glede. Likevel er det krevende når jeg ender opp med kun 3t søvn som følge av en frikveld for å være tilstede ved en konsert.
Det ble en minnerik aften på onsdag i Halden på Fredriksten festning når jeg endelig skulle oppleve mitt største idol-Leonard Cohen. Det er første gangen jeg har vært i flytsonen mentalt sett i over 3t sammenhengende. Det var en sublim opplevelse å oppleve en kunstner som fortsatt har noe å gi seg selv og andre når han nærmer seg 80 år med raske skritt.

Jeg og titusen andre fikk en kveld vi sent vil glemme. Leonard fortsetter turneen sin i Europa og jeg planlegger å få med en konsert til før han drar over dammen til USA.
Min hverdag er utelukkende rasjonell og det er stort å oppleve det motsatte en hel kveld til ende. Musikken til Leonard er emosjonell fra a til å.

Høsten er definitivt her. Løpeturen mandag og i dag var flotte opplevelser. Høstkveld med fredfyll skog, begynnende løvfall, lav kveldssol, friske bein og overskudd gir gode løpsopplevelser.

Opp fra Skar

Bakkene opp fra Skar er bratte, seige med et litt utfordrende underlag-godt å kjenne litt mostand.
Kvelden er fredfull og den lave kveldssolen skjærer seg gjennom skogen. Det er godt å være til.
Snart er stidelet der og jeg nyter den stille skogen et kort øyeblikk før løpeturen fortsetter i brattmotene opp til Fagervann.

Rett nedenfor Fagervann

Jeg nyter utsynet over et kveldsstille Fagervann som er vakkert som alltid.

Fagervann

Jeg løper nedover igjen på en rødsti som forsvinner inn i skogen og er svært lite brukt. Det passer meg godt. Furuskogen iblandet gran er både åpen og tett. Det er stille og jeg flyter avgårde gjennom skogen. Jeg møter stien fra Hønefoten og tar av nedover mot Øyungen. Stien blir svært tett før den åpner seg helt. Utsynet mot Liggeren Gård er sublimt.

Liggeren Gård

Stidelet fra Skar passeres og jeg fortsetter nedover mot Øyungen. Solen skjærer gjennom skogen og det er godt å løpe nedover.

På vei ned mot Øyungen

Snart er jeg ved tømmerstablene som representerer utbyttet av skogsmaskinens herjinger i terrenget.
Disse skal deltakerne i NUC passere om 27 dager på sin vei opp til siste sjekkpunkt før målgang på Skar leir.

Neste uke blir hakket mer krevende jobbmessig. Det er frivillig..