Rundtur i Nordmarka Syd

Av en eller annen grunn har jeg aldri ankommet Nordmarka fra Sørkedalen noen gang. I dag var det på tide å gjøre noe med det. Været viste seg fra sin beste side og alt lå til rette for en fin dag. Siste fysiske aktivitet inneværende uke var med løpesko på beina så denne gangen gikk rundturen på sykkel. Inn Zinoberveien, nordover fra Grøttumsbråten, forbi Sakariastjernet og frem til Kikuthytta. Hjemturen gikk via Bjørnholt, Skjærsjøen og Maridalen.

Utsyn mot Middagskollen og Barlindhøgda

Min eneste betenkelighet ifm vurderingen av dagens løypevalg var den relativt, lange distansen før jeg var ute i skogen-rett i underkant av 2 mil. Jeg bestemte meg derfor å benytte en annen vei enn hovedveien inn Sørkedalen, beliggende på østsiden av Sørkedalselva-Zinoberveien. Det viste seg å være et klokt valg. Trafikken var fraværende og det ene idylliske stedet etter det andre åpenbarte seg på turen innover. Åpenbart er hest en viktig næring her inne. Jeg rakk knapt å komme forbi en stall før neste meldte seg. Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å benytte en liten stikkvei op til Grøttumsbråten som på kartet så ut til å være en smart løsning, men valgte å benytte Zinoberveien helt frem til Sørkedalen landhandel. Stikkveien ble åpenbart benyttet til intensiv trening av hester og jeg hadde svært lite lyst å stifte nærmere bekjentskap med en skapning på 4 ben på flere hundre kilo i full galopp på en smal skogsvei som endatil var i svært dårlig forfatning og hadde en tykk overflate av hestemøkk.
Vipa var i aktivitet på et jorde jeg passerte på veien innover. Det er et sikkert vårtegn og den har nok vært her en god stund allerede. Det er lenge siden jeg har hørt det karakteristiske tonefallet og det er like godt hver gang jeg hører det.
Sørkedalen landhandel åpenbarte seg og det var slutt på å bevege seg fremover i noenlunde flatt terreng. Høydeforskjellen til Sakariastjernet skulle overvinnes og det innebar ca 280 høydemeter fordelt over 5 km. Ingen voldsom stigning, men krevende nok til tider. Av og til føltes det som om bakken aldri tok slutt, men det gjorde den :-) Det var godt og varmt i været og snart la jeg bak meg avkjøringen til Studenterhytta og Kobberhaughytta. En kort stund etter var jeg på toppen og passerte Sakariastjernet. Hytta som ligger like ved veien er et idyllisk lite sted. Veien brekker over og den lange utforkjøringen til nordenden av vestre og østre Fyllingen ligger foran meg. Akkurat her åpner landskapet seg og gir anledning til et rundskue som kan ta pusten fra de fleste. Fra Kikuttoppen rett nord til Kamphaug i vest. Utsikten nytes best fra veikanten med en god kopp kaffe.

Utsyn over Østre Fyllingen mot Kamphaug

Resten av bakken gikk betydelig fortere enn stigningen isted og snart var jeg fremme ved Kikuthytta. Jeg har ikke tenk veldig dypt på årsaken til at jeg velger å stoppe veldig ofte her, men kanskje det skyldes de gode vaflene :-). Iallefall Kikuthytta ligger på et flott sted og det er få ting i livet som er  bedre enn å nyte utsikten sørover mot Kobberhaugene, Storøya og Bjørnholt supplert med noe godt å bite i, litt kaffe mens sola varmer. Det som er rart å tenke på er at det kun er 5 uker siden jeg var her på min siste skitur. Da var det fortsatt helt greit skiføre. I dag er det nesten ikke snø igjen og isdekket på Bjørnsjøen er tynt og i ferd med å sprekke opp.
Skituren var forvrig den siste jeg hadde vinteren 2010/2011 og det var en fin tur i godt selskap. Les mer om den her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2011/03/enda-en-fin-skitur-i-hyggelig-selskap.html

Etter en stund var jeg på vei sydover igjen. Sykkel er et fint fremkomstmiddel, men for en som løper mye er det litt uvant-det går forbasket mye fortere enn å løpe. Rokken jeg har mellom beina er også fordømt god å sykle på og det er fristende å trøkke på for å få litt fart. En kort stund etter var jeg ved foten av Smalstrømsbakken og der er det ikke fart, men tålmodighet som teller. Bakken er brutal-iallefall føles det sånn. Nøkternt sett skal jeg opp ca 65 høydemeter over 700 meter vei, men det føles likevel godt å nå toppen. Etter denne kraftanstrengelsen går det hurtig fremover. Bjørnholt passeres og snart er jeg fremme der Gamle Nordmarksvei krysser veien fra Hammeren. Det er tid for nedstigningen til Skjærsjøen. Av en eller annen grunn har jeg fått lyst til å trøkke på litt og velger å gi etter for fristelsen. Det er deilig å kjenne at kropp og sykkel fungerer og etter 1t er jeg fremme på dørstokken hjemme. Sykkelen fungerer svært godt. Til å kjøre på grusveier er den utmerket. Noen terrengsykkel er det ikke så det må jeg anskaffe når det blir aktuelt.

Terrengtur i Nordmarka

Rast ved Storhaugen-Bjørnsjøhelvete

Et flott vårvær over grensen til sommer, gir en god anledning til å ta naturen i bruk på barmark igjen. Dagens tur ga et fint tverrsnitt av de sydlige delene av Nordmarka. Fra Skar, over Kamphaug til Bjørnholt, gjennom Bjørnsjøhelvete, frem til Aurtjørn, forbu Ullevålseæter og ned til Sognsvann.
Det er fortsatt en del snø igjen i terrenget, men det var også lengre partier som var helt snøfrie. Nord for Fagervann og frem til Kamphaug ligger det fortsatt en del snø og partiet fra Bjørnsjøhelvete og frem til Ullevålsæter var svært fuktig. Kombinasjonen av kald snø og kaldt myrvann var akkurat det akillesene mine hadde behov for. Jeg tok meg frem ved en blanding av lett løping og rask gange. Jeg merket lite til skaden i akillesen og fikk faktisk løpt endel. En fin dag i nydelig natur.

Øyungen

Utsikt fra Kamphaug mot sør

På vei innover i Maridalen var sola nesten fraværende og jeg fryktet en overskyet dag. Bussen var tom utenom meg selv. Vel fremme på Skar gikk ferden raskt innover mot Øyungen langs grusvegen. Stigningen oppover er relativt brutal tidvis, men det gikk godt. Underlaget var svært fuktig og hadde lengre partier med snø. Etter drøye 2,5 km var jeg fremme ved Øyungen . Det er en idyllisk plass og jeg delte den kun med noen vadefugler og noen frosker som kravlet seg utover isen. Hvorfor i all verden gjorde de det? Kan frosker svømme? Jeg håper det. Øyungen er regulert og steindammen som utgjør holder vannet tilbake er et mektig syn. Langs østsiden av vannet er det flott terreng og turen frem til Liggeren er en av mine favoritter. I dag hadde jeg imidlertid andre planer og ferden gikk videre oppover mot Fagervann. Skogen omslutter meg etter hvert som høydemetrene overvinnes en etter en. Fra stidele til Skar går det bratt ooppover og her har sola ikke fått leke seg særlig mye. Snøen ligger halvmeter tykk over stien og jeg tar meg frem med lempe. Etter en stund aner jeg et høydebrekk og kort etter ligger Fagervann der. Det er lett å skjønne hvorfor vannet bærer et slikt navn. Det er et idyllisk lite sted midt inne i skogen. Her er det noen som har skjønt nettopp dette og åpenbart tilbragt natten under åpen himmel ved vannet. Det må være en fin opplevelse å tilbringe natten ved vannkanten. Det bærer videre inn i mørke skogen inn igjen. Snøen er høyst tilstedeværende, men det er fint å gå. Skydekket begynner å sprekke opp og jeg aner strimer av sol som borer seg vei ned gjennom trekronene-det er godt å være til.

Restene av vinterens skiløype nedover mot Kamphaug

Utsikt mot sør fra Bjørnsjøhelvete

En stund etterpå åpner landskapet seg og jeg er fremme ved nedstigningen til Kamphaug. Utsikten sørover er praktfull. Like praktfullt er det ikke på den gamle boplassen Kamphaug. Her har det vært bosetning i hundervis av år helt frem til 1967. I 1989 brant imidlertid hovedbygningen ned og da benyttet noen foretaksomme mennesker anledningen og rev de øvrige bygningene også. Det må ha vært et fint sted, plassert ved Gamle Nordmarksveg og med nærhet til Skjærsjøen. Desverre ble stedet liggende i en bakevje når den nye veien fra Hammeren ble langt i en annen trase. I dag står kun tuftene igjen og minner om fordums storhet. Stien tar meg nordvestover mot Bjørnholt. Det er et flott terreng. Etter en stund slår stien følge med skiløypa. Jeg husker ennå skituren ned her i vinter. Det var en flott nedfart etter litt krevende terreng i forkant. Nå er det lite som minner om skiløype. Solen har virkelig tatt tak og det er faktisk godt og varmt. Overtrekksjakken finner plassen sin i sekken. Fremover mot Bjørnholt er det tydelig at også andre setter pris på området. Elgen liker seg tydeligvis godt her. Det er rester av avføring en rekke steder fremover mot Bjørholt. Avføringen er ganske karakteristisk-nærmest ferdig pelletert. Det er godt å se at naturen er full av liv. Snart krysser jeg veien fra Hammeren og begynner på partiet langs østsiden av Bjørnsjøhelvete mot Bjørnholt. Etter en kort stund åpner landskapet seg og utsikten nordover og sørover ligger rett foran meg. Det er et flott landskap, men inntrykket ødelegges litt av kraftlinjen som skjærer gjennom landskapet. På de høyeste partiene føles det nesten som om jeg stanger hodet i kraftledningene. Det kan ikke være sunt å tilbringe mye tid i nærheten av slike installasjoner som generer såvidt mye elektromagnetisk stråling. Duren er tydelig tisltedeværende og jeg er glad for å legge litt mer avstand til ledningene. Det er tid for en matpause og det finnes ikke noe bedre sted enn dette med utsikt over Bjørnsjøhelvete. Skiløypa fra vinterens turer kan jeg skimte på motsatt side av skaret og den er et sørgelig syn med lange partier uten snø.

Demningen øverst i Bjørnsjøhelvete

Kun merkingen minner om vinterens muligheter

Songsvann

Etter en god rast er det på tide å legge bak seg resten av stien mot Bjørnholt. En kort stund etter er jeg fremme og kan begynne letingen etter nedstigningen til demingen som utgjør reguleringen av Bjørnsjøen. Det er et idyllisk lite sted nede i bunnen av skaret og jeg deler det kun med et par stokkender som skotter litt overrasket på meg idet jeg tar meg frem langs stien mot damkronen. Etter at de har konkludert med at mine hensikter er edle roer de seg og tar seg tilbake til bredden igjen. Demingen er et syn i seg selv. En interessant konstruksjon med et stort innslag av tre. Det må glede enhver damingeniør med nostalgiske anlegg. Veien videre gir meg to alternativer. Jeg kan følge en blåmerket sti som er lagt nord for skiløypa eller jeg kan følge skiløypa. Jeg velger det siste grunnet I en god porsjon nysgjerrighet ift hvordan skiløypa tar seg ut i vårlige omgivelser. Det er ikke et vakkert syn. Det er nærmest en liten vei som baner seg frem i landskapet. Det eneste positive må være at alle som går på ski samles langs en løypa og gir stor grad forutsigbarhet for dyrelivet og redusert belastning på terrenget. Det er nesten ikke snø igjen og traseen er våt. Åpenbart har man lagt løypa over partier som er lite farbare på andre tider enn på vinteren. Det er et stort innslag av myr helt frem til Aurtjørn. Myrvannet er kaldt og avkjøler føttene min godt-det gjør godt for begge akillesene. Samtidig er underlaget mykt og gjør det lett å løpe. Eneste reservasjonen jeg har er løping i motbakke. Det gjør jeg ikke ennå. Turen mot Aurtjørn vekker gode minner fra vinterens skiturer. Det er en flott skiløype, men en krevende løype å ta seg frem til fots i. Rundt Aurtjørn er det i overkant vått og idet jeg aner grusvegen fra Ullevålsæter til Blankvann er jeg rask med å ta i bruk vegen. Etter noen stigninger er jeg fremme ved Ullevålsæter. Det er mange andre som har tatt turen opp hit denne fine fredagen. Tunet foran hytta er fullt i det flotte solskinnet. Min ferd går videre langs 50 km traseen til skiløpet i Holmenkollen. Det bærer bratt opp og frem forbi Lorttjern. Etter det går det stort sett en veid nedover. En løper med forstand på kvalitetstrening kjemper seg tålmodig oppover noen voksne stigninger mens jeg passerer nedover mot Songsvann. Etter noen km er bredden av Songsvann der. Vannet har fortsatt litt is på seg, men det er vakkert rundt vannet. Jeg tar meg tid til å nyte utsikten før det bærer rundt sydenden av vannet og frem til kiosken som utgjør endepunktet for turen.

Vårlig gjensyn med Nordmarka

Skjærsjøen

Det å ha utfordringer knyttet til skader gir også muligheter. For meg handler det om å være kreativ og bruke energien på andre aktiviteter enn det som etter alt å dømme er årsaken til skaden-løpingen. I bunn og grunn handler det om å være i bevegelse. Mennesket er skapt til å være i bevegelse-det er en dyp trang i oss alle. Når vi får anledning til forflytte oss ved help av egen muskelkraft gir det en indre tilfredstillelse. I tillegg er omgivelsene viktig. Det å være i bevegelse i naturen er for meg det optimale. Sykkelen eller syklene, blir viktige for meg fremover. Akillesen tillater ikke løping på en god stund. Hvor lenge vet jeg ikke. Etterpå blir det en opptreningsperiode før jeg igjen kan begynne ordinær løpetrening. Jeg ser for meg en periode på 4 mnd totalt. Jeg vil ikke være skadefri før i juni/juli og får etter det en opptreningsperiode i juli/august. Da er det bare 1 mnd igjen av sesongen og jeg rekker ikke fullføre første del av basistreningen engang. Det betyr at dette året er ødelagt hva angår satsing på løping. Det er like greit å innse det jo før jo heller.
Det viktigste når man er skadet er å være i bevegelse og ikke kutte ut all aktivitet-så fremt skaden ikke er så alvorlig at det ikke er mulig. Dersom jeg ikke kan løpe kan jeg sykle, svømme, trene litt styrke og gå-bevege meg til fots i terrenget.

Skiløypa over Bonnamyra mot Kikut

Dagens tur var nydelig. Flott vær med sol som tok fullstendig over etter en liten innledning med tåke fra tidlig morgen. Partiet hjemmefra og frem til Hammeren er litt preget av å være transport-etappe, men inntrykkene er fine så snart Brekke passeres. Trafikken i dag både på 2 og 4 hjul var liten. Etter 9 km var jeg fremme på Hammeren og begynte stigningen mot Skjærsjøen. Skjærsjøen er et nydelig vann beliggende ca 3 km etter Hammeren og jeg gledet meg til å se det igjen preget av vår. I løpet av vinteren har jeg passert stedet noen ganger på ski, men det er noe eget med våren. En kort stund etter var jeg fremme ved demningen, tok en kort pause og gledet meg over den flotte utsikten nordover sammen med en del andre som hadde tatt turen opp hit.

Utsikt fra Kikuthytta mot syd.

Like etterpå bar det videre innover mot Bjørnholt i første omgang. Jeg var litt spent ift omfanget av snø langs veien i terrenget. Det var fortsatt noe igjen, men det varme været de siste ukene har tæret hardt på beholdningen. Det er kun flekker igjen. Stigningen mot Kamphaug var snart der, men det gikk fint oppover-det greit med 3-delt krans fremme for å sikre god utveksling. Etter noen flate partier var jeg fremme ved Bjørnholt. Det var fortsatt litt is igjen på Bjørnsjøen, men den kan ikke ha særlig stor tykkelse. Bakkene over Rådalshøgda var like krevende som alltid, men snart bar det nedover til Bjørnsjøen igjen. Sørenden av vannet er nærmest isfritt, men det ligger et lag på mesteparten av sjøen lenger nordover. Noen km senere var jeg fremme ved dagens mål-Kikuthytta. Jeg har vært der flere ganger i løpet av vinteren og det er like morsomt å komme dit hver gang. Det er svært lite snø i terrenget rundt hytta og i løpet av noen uker bør det meste være borte. Det ble en god og lang rast i solveggen med praktfull utsikt sydover over Bjørnsjøen. 

Maridalsvannet mot nord.

Rett før Kjelsås

Etterpå bar det tilbake igjen til Hammeren i første omgang. Bakken opp til Rådalshøgda er krevende, men det er bare å gire ned, være tålmodig og sitte og trøkke. Etter en stund var jeg oppe og på vei videre. Nedkjøringen mot Skjærsjøen er praktfull, men kort. Snart var jeg ved Hammeren igjen og satte kursen østover mot Sander gård med hensikt å sykle langs østsiden av Maridalsvannet. Jeg løp rundt Maridalslvannet for 2 uker siden og da var det noen lengre partier med våt snø på stien. I dag var snøen nesten helt fraværende. Vannføringen i elvene var betydelig mindre så det virker som smeltingen har vært betydelig de siste 2 ukene. På et stiens høyeste partier er utsikten praktfull. Temperaturen var også blitt såpass høy at jeg tok av meg de løse ermene-de løse bena ble fjernet på turen ut til Kikut ved Skjærsjøen. Det var godt å sitte litt og nyte utsikten mot Maridalsvannet. Akillesen voldte meg ikke noen problemer, men jeg kjente at den var der i noen av de kraftigste stigningene i løpet av turen. Stien videre frem til Kjelsås er flott der den slynger seg gjennom skogen. Jeg har hatt mange turer her tidligere og dagens blir ikke den siste. Fremme på Kjelsås bar det ned til utløpet av Maridalsvannet og videre langs Akerselva. Partiet fra dette punktet og ned til Ring 3 er flott å sykle, løpe og gå langs. Her var det ikke snø i det hele tatt og elva hadde moderat vannføring ift min første tur tidligere i vår-da var den flomstor. Det var en flott tur og den ble av bra lengde-den tippet over 50 km.

Denne skal gi meg mange fine turer fremover

Akilles-en ny utfordring i rekken

Verden er rar noen ganger.
"Just as I thought I was out they pulled me back in again"
Jeg trodde jeg var skadefri, men neida. Her dukker det opp en ny utfordring-akillesen min på venstre fot presterte i løpet av to dager å hovne opp og produsere smerter under påkjenning. Jeg aner ikke hvorfor. Totalbelastningen over tid er langt under det jeg har utsatt meg selv for tidligere og jeg har ikke gjort noe jeg ikke har gjort tidligere ift belastningstype. Jeg har kjørt to økter med løping helt siden begynnelsen av mars og har ikke kjent antydning til problemer av noe slag bortsett fra noen ubetydelige vondter. Hva kan så årsaken til problemene med akillesen min være?
Vel i fjor benyttet jeg innleggssåler av type Ultrasole. De har fungert utmerket for meg, men jeg investerte i spesialtilpassede innleggssåler i januar og har benyttet disse både til gange og løping. Da jeg hentet innleggssålene noterte jeg meg at de virket lite solide og tynne. Status etter 3 måneders bruk er smerter under fotbladet på høyre fot og smerter i venstre akilles. Mine umiddelbare tiltak er å ta innleggssålene ut av bruk og ta i bruk Ultrasole igjen-både til gange og løping. I tillegg utfører jeg tøyeøvelser for ankelen for å øve påkjenning på akillesen for å bygge opp muskelfibre igjen. Det virker å gi litt resultater. Det fortærende er at jeg nettopp skulle igang med noen reale løpeturer i marka.
Jeg fortsetter med tøyning 3 ganger pr dag for å påkjenne akillesen. Forøvrig får jeg benytte sykkelen enn så lenge for å komme meg ut i marka.

Enda mer vår..og den første turen på landeveissykkelen

Maridalen en tidlig vårdag

Tiden går utrolig fort. Treningsloggen min forteller meg at det er ganske nøyaktig 6 mnd siden jeg hadde min siste økt på landeveissykkelen ute. Dengang som nå gikk turen til Skar. Det er en flott tur. Etter å ha passert Brekke blir det bare bedre og bedre. I dag var det også relativt lite av annen trafikk på veien. Jeg hadde en som prøvde å drafte, men han ble jeg fort kvitt. Jeg fordrar ikke folk som drafter.
Kroppen fungerer bra, men jeg merker litt at det er en stund siden jeg syklet ute. Likevel, 2,5 minutter bak bestenotering på denne løypa er mer en godkjent. Sykkelen fungerte utmerket. Den har fått seg en vårsjekk med nye gir- og bremsevirer og bremseklosser.
Jeg konstaterer at jeg må trøkke litt i overkant for å holde et greit tempo. Det er ikke overraskende så tidlig i sesongen. Etterhvert, når jeg akkumulerer mer mengde, vil tempoet øke. Dersom jeg skal ha det til å øke mye må jeg trene tempo. Det er ikke på agendaen dette året. Jeg prioriterer å etablere en utholdenhetsbase
Ellers er det deilig å sitte på sykkelen igjen endelig og kjenne god og varm luft omslutte seg mens jeg beveger meg fremover i stor hastighet.
Tidligere i dag gikk jeg til innkjøp av en hybrid-sykkel. Den skal bli et godt alternativ til landeveissykkelen og gi meg mye utholdenhetsbasis og spesifikk styrke. Hovedbruksområdet blir turer på kryss og tvers i Nordmarka gjennom hele sommeren og høsten. Merket er Hard Rocx, modell er Cross Machine C4SL. En herlig sykkel jeg har hatt en utgave av tidligere, men som ble stjålet av kjeltringpakk for 2 år siden-til alt overmål mens det var låst og innelåst i en innvendig kjellerbod.
Bildet av den finnes her:
http://www.sorensensykler.no/oslo/sorensen.nsf/id/612E8D7A35F3995541256CDA0042983F?OpenDocument

Erstatningen fra forsikringsselskapet var en fattig trøst, men på mandag sitter jeg på en tilsvarende igjen. I påsken bærer det ut i Nordmarka på sykkel igjen.

Det går fort igjen..

Skjærsjøen en tidlig vårdag 2010

Kroppen er klar for litt  fart igjen. Etter 7,5 uke med utholdenhet- og spesifikk styrketrening hva angår løping, er grunnlaget klart for å etablere mer fart. Det skjer i første omgang gjennom terskeltrening. Pt ligger maratonfarten på drøyt 5:30. Rekorden ligger på 5:20. Min målsetting er å etablere meg på sub 5 over en maratondistanse. Stavanger maraton blir en test på dette i slutten av august. Kongsvinger maraton i begynnelsen av august innebærer ikke et rekordforsøk på distansen. Løypa har for mange høydemeter til det.
Så langt i år har jeg merket en effekt av mye bakketrening. Steglengden er øket og det har som konsekvens at farten øker. Jeg er imidlertid avhengig av at kroppen er tilstrekkelig oppvarmet-gjerne over 2-3 km før jeg trøkker på. I dag var jeg litt tung i kroppen etter bakkedrag i går, en lett infeksjon og lite søvn de siste dagene. Jeg fikk imidlertidig nok trøkk under hele økta-jeg var nesten kvalm på slutten og det er et godt tegn på at det har vært nok belastning. Med en lett kropp og litt overskudd er jeg på 4:30. Jeg rekker 2 terskeløkter før Sentrumsløpet 7 mai. Målsettingen er ny personlig bestetid.

Inntrykk fra 1 kvartal-2011

Thuringen Ultra-2010

Tiden går utrolig fort, og den går hele tiden. Med ett er vinteren over og våren er her med full tyngde.
Med det som et faktum er 14 uker over og spørsmålet det er all mulig grunn til å stille seg er..hvilken aktivitet kan jeg notere meg i de 14 ukene, hvilke erfaringer er gjort og hvilke forventninger har jeg til det som skal skje i det kommende kvartalet.

Først litt om det som har funnet sted:

1. Styrketrening: Totalt 9,32t fordelt på 13 økter

2. Skiløping: Totalt 37,9t fordelt på 11 økter. Tilbakelagt 343,2 km
 (Vinteren totalt fra 11.12.10: totalt 49,67t a 437,3 km fordelt på 15 økter)

3. Sykling: Totalt 6t fordelt på 12 økter

4. Svømming: Totalt 6,42t fordelt på 10 økter

5. Løping: Totalt 14,11t fordelt på 17 økter

Totalt: 73,8t fordelt på 53 økter med et gjennomsnitt på 5,27t/uke.
Antall dager totalt er 108, hvorav 43 er helt treningsfrie (40 %).


Erfaringer:
Jeg har fått jobbet mye med basistrening gjennom hele 1 kvartal. Styrketreningen har vært jevn med et fast program med vekt på få basisøvelser. I tillegg er jeg spesielt fornøyd med innføringen av skiløping. Jeg er overbevist om at det vil gi god effekt senere i sesongen. Jeg merker allerede at jeg er blitt sterkere i motbakker. Når det gjelder sykling har vekten kun vært lagt på en minimumsaktivitet ift å opprettholde et teknisk nivå-jeg er ikke veldig glad i sykling på rulle innendørs.
Svømmingen har vært en udelt positiv opplevelse. Vekten har vært på teknikk hele tiden og jeg merker fremgang hele tiden. Arbeidet fortsetter og neste trinn er å innføre en økt til i uken med vekt på å etablere utholdenhet.
Løpeomfanget har vært sterkt preget av skadeopptreningsperioden. Jeg tok helt fri fra planlagt trening i de 7 første ukene og gikk ukentlig til behandling hos manuell terapeut. De ga de ønskede resultatene og jeg har fått trent 2 ganger pr uke siden begynnelsen av mars-totalt 7 uker. Knærne fungerer greit så langt, men jeg må kjenne etter hele tiden og redusere omfang dersom jeg kjenner at det oppstår smerter igjen.

Plan for 2 kvartal:
Hovedmålsettingen er å gjennomføre en oppbygningsperiode, en formtopp-periode før konkurranseperioden i slutten av juni/begynnelsen av juli. Jeg har to A-pioritet mål. Det er Kristins Runde og Thuringen Ultra, hhv 25.6 og 1.7.
For å få til det må jeg redusere omfanget av basistreningen-kutte ut skiløping og innføre vedlikeholdstrening hva angår styrke. Svømming fortsetter med 1 økt pr uke. I tillegg gjennomfører jeg 1 økt pr uke på sykkel ute. Jeg fortsetter med 2 økter med løping pr uke ut april. I mai øker antall løpeøkter til 3. Den nye økten blir terskeltrening. Samtidig øker jeg lengden på langturen hva angår løping og legger langturen gradvis mer og mer ut i terrenget-først på grusvei, deretter sti og tilslutt i terrenget.
En typisk uke i april vil da se slik ut:
1. Mandag: Svømming-teknikk
2. Tirsdag: Styrke-vedlikehold
3. Onsdag: Løping-spesifikk styrke
4. Torsdag: Sykling-generell utholdenhet
5. Fredag: Treningsfri
6. Lørdag: Løping-generell utholdenhet
7. Søndag: Treningsfri

En typisk uke i mai vil inneholde 1 økt til med løping-terskeltrening. I juni vil det kun være 2 økter pr uke med løping og ingen andre økter med annen trening. I konkurranseukene er det kun 1 økt med løping i tillegg til selve konkurransen.

Running days..

Langs Maridalsvannet

Våren er her. Definitivt. Sist helg kunne jeg løpe igjen langs Akerselva. I dag var det på tide å ta opp igjen nok en flott løype-rundt Maridalsvannet. En herlig tur på ca 22 km fra dørstokken hjemme. Noen av langturene mine har vært lagt forbi Kjelsås og jeg har notert noen skiløpere som har ankommet endt dyst og klokelig utsatt min første tur rundt vannet over alle vann. I dag var det imidlertid vår i luften. Sol, 15 grader + og lite vind. Da hverken vil eller kan jeg motstå fristelsen.

Maridalsvannet

Akerselva

Mine langturer har så langt vært lagt til asfalt tidlig i sesongen. Mine preferanser er imidlertid utviklet i retning av et større innslag av terreng og stiløping. Det å løpe på asfalt langs en landevei gir meg minimalt av glede. Det å løpe i naturen, være tilstede i øyeblikket og oppleve naturlige skiftninger enten det er landskap eller dyr, gir meg stor glede. Biltrafikk, dårlig luft og asfalt gir meg det motsatte av det jeg søker. Partiet frem til Kjelsås der marka begynner er begivenhetsløs. Turstien er snøfri til å begynne med, men snødekket tar snart over.  Snøen er bløt, full av bøss og antar en minmal tykkelse på enkelte partier. Til tross for enkelte helt, bare partier er det snø fra Kjelsås til Sander Gård ved nordenden av vannet. Det er flott å være alene i skogen. Kjenne den gode vinden og føle at skogen omslutter seg igjen. Temperaturen er fortsatt høy, vinden fraværende og solen høyst nærværende. Det er godt å løpe og jeg må snart ta av meg vindjakken og løpe bare i t-skjorta. Det er noen måneder siden sist jeg gjorde det. Det er i det hele tatt lenger tid siden jeg løp en så lang tur sist gang. Knærne er stadig under skarp observasjon fra min side. Ingen problemer så langt, men jeg merker en liten vondte i fremre del av venstre kne. Jeg har ingen besværligheter med høyre kne. Langs nordsiden av Maridalsvannet er våren i ferd med å kjempe seg frem. Is og snø smelter i et forrykende tempo. Vel fremme på Maridalsveien er det strake vegen tilbake igjen forbi Låkeberget og Brekke og hjem langs Akerselva igjen. Det kan ikke bli bedre enn dette. Syklistene har funnet veien tilbake til Maridalsveien og jeg spotter til og med en skiløper som kjemper seg frem på rulleski. Jeg kommer selv til å bruke denne traseen på sykkel mange ganger i år. Selv om dette er en kort langtur etter min målestokk er det den lengste langturen jeg har hatt på svært lenge. Jeg kjenner at jeg må presse litt for å fullføre under et gjennomsnittstempo på 6. Det er greit nok så tidlig i sesongen. Frem til nå har jeg kjørt mye spesifikk løpestyrke-totalt har jeg 6 økter opp Ulvanuten i Sandnes. I tillegg har jeg 5 langturer så langt denne vårsesongen. Antall løpeøkter er 2 pr uke-en av hver. Jeg må supplere med 1 terskeløkt for å få opp tempoet litt. Foreløpig er jeg i rute så langt, men det er viktig å skynde seg langsomt og redusere belastningen dersom jeg merker at knærne begynner å knirke igjen.

Vått gjensyn med Akerselva

Utsyn fra Grefsenkollen

Akerselva du grønne og grå.. Akkurat nå er det forresten mest det siste. I dag har det vært mildt såvidt lenge at det var på tide å besøke Akerselva igjen. En fin løype er ulike varianter hjemmefra på Løren til Maridalsvannet og så langs Akerselva til Ring 3 og hjem igjen. Om været var grått idag og føret var bløtt er det alltid like trivelig å løpe langs elva igjen. Nå er den breddfull av vann og vil være det en stund fremover inntil snøen har smeltet. Av en eller grunn var beina mine støle som bare det og lite lystne  på å respondere på mine forsøk på å få ut mer effekt. Det var en sånn dag. Vel, jeg konsentrerte meg om å få en god økt på det jevne med et snittempo godt under 6. Snøen smelter som bare det og jeg er på vei over i vårmodus. Skisesongen er definitivt over med temperaturer nærmere +10. Jeg er begynt å rette oppmerksomheten mot sykkelsesongen. Det er viktig å ta vare på den gode basistreningen som er nedlagt gjennom vinteren i form av styrketrening og skiløping. Neste helg blir det første utetur på landeveissykkelen . Det blir en fast langtur hver helg på sykkelen. Etterhvert legges den langturen ut i Nordmarka på  hybridsykkel. Langturen med løpesko skjer fra neste helg på grusveier i Nordmarka.