NUC 2020-Rekognosering, NUC 100 fra start til Tverrsjøstallen

Kollern

Fredag 3 juli ble en grei dag å befare deler av NUC 100-løypa.
Jeg tok meg fra start til krysset øverst i Kalvedalen-som er en drøy km på grusveg fra Tverrsjøstallen.
Hovedinntrykket er at stiene er i relativt grei stand og klare til årets NUC 100.
Noen forhold er likevel verd å merke seg og de har jeg etter fattig evne forsøkt å få med i dette blogginnlegget.

På turen i dag var Odin med og han debuterte med kløv uten vekt. Etterhvert kommer det noe i kløven, men det er viktig å skynde seg langsomt.

Første del av løypa går fra starten ved parkeringsplassen og til Bislingsæter.
Her har det ila vinteren blitt hugget skog i den første delen av stigningen rett etter start, men løypemerkingen er inntakt et stykke opp i skråningen.

Pt er det også lagret en del tømmer på selve parkeringsplassen, men dette vil sannsynligvis være fjernet før løpsdagen.

Etter den første, kraftige stigningen flater det som ventet ut, veien til Bislingen krysses og vi fortsetter på stien mot Bislingsæter. Her er det akkurat så vått som det pleier å være.
Den som er vant til tørre skogsstier har en annen opplevelse i vente her-og i Nordmarka ellers.

En drøy km fra start dukker Bislingsæter opp.

Etter passering Bislingsæter stiger stien noe opp og frem. Rett i etterkant kommer jeg rett på en stor flokk med storfe. Det pleier å gå greit, men det kan være noen stuter blant kyrne som kan være kranglevorne. Det er klokt å holde avstand og jeg tar med Odin på en unnamanøver i håp om at flokken vil holde seg i ro til vi er vel forbi. Det skjer ikke. Flokken setter seg i bevegelse(heldigvis i en annen retning enn mot meg ), men et dyr havner i bak oss og gir høylydt uttrykk for hvor ugreit det er. Litt senere forsvinner heldigvis dyrene og vi kan rette oppmerksomheten mot stien igjen.

Blåmerkingen mellom Bislingsæter og Syljusæter har ikke blitt noe bedre og det er viktig å følge nøye med for å unngå feilnavigeringer. Spesielt ved kryssinger av myrer har merkingen en tendens til å være lite synlig. Da løpingen foregår i mørke er det enda viktigere å følge godt med.
Vann er det mer enn nok av og ingen grunn til å ta med seg. Sjekk bare om det er husdyr i nærheten og om det er avføringen rundt bekken/vannen,

Snart brekker det bratt ned mot Syljusæter og bakken ned dit er lang, bratt og tidvis er underlaget krevende. Pass på og bruk heller litt mer tid slik at uhell unngås.

Sætervollene er populære steder for husdyr og det er gjerne mye avføring her også.

Syljusæter

Syljusæter ligger i bunn av bakken på en lysning og etter det dreier løypa første mot vest til et stidele og deretter mot nord igjen til Bislingflaka(Bislingen fjellstue på stidelet).

Løypa følger blåstien som går først langs en traktorveg i kombinasjon med rødsti og deretter skiller lag med traktorveg og går videre på sti-fortsatt i kombinasjon med rødsti(skiløype).
Det er godt merket, men viktig å følge med da det er flere rødstier som krysser inn tidvis.

Grønntjernkrysset på slutten av traktorvegen

Stien stiger videre på oppover over myrer og blankskurte berg. Etterhvert blir det snaufjell og flott utsyn mot Romeriksåsene.

Bislingflaka

Etter Bislingflaka-som er løypas høyeste punkt-bærer det vestlig retning mot Åssjøsæter.
Først over et lengre myrparti i-for en stor del-kombinasjon med rødsti, og deretter nedover til stien kommer ut på veien fra Åssjøvika. Over myrene er det viktig å følge nøye med på merkingene som tidvis kan være litt dårlig.  Rett før veien er det hugget en del skog, men merkingen er fortsatt inntakt og det er greit å finne frem.

Rundt Åssjøsæter er det gjerne en del husdyr-så også i dag. I dag er det både sauer og storfe, men passeringene går greit selv om nysgjerrigheten fra begge sider er stor.

Løypa passerer over en smal trebro i nordenden av Åssjøen og her er det ingen grunn til å ha dårlig tid i mørket.

På vei opp til stidelet mot Kollern er det igjen på tide med etterfylling av næring både for to og firbeinte. Ikke lenge etter er stidelet der.

Deretter er det ned til stidelet ved Trantjern gård hvor det også er hugget en del skog. Merkingen er, også her, inntakt og det er greit å finne frem.

Så er det igjen oppover-denne gangen til Kolleren. Lenge siden jeg var der og jeg ser frem til utsynet-som er et av Nordmarkas beste,
På vei opp kan Nordmarkas høyeste topp-Svarttjernhøgda-skimtes på andre siden av Ølja i de fjerne.

Etter den værste stigningen er unnagjort bærer det fremover over myrete underlag til Kollernputtene.
Her er det like magisk som alltid og Odin stuper like greit rett ut i vannet for en velfortjent avkjøling.

Snart er den siste kneika til toppunktet der og vi er rett etter på toppunktet.
Her er det like fint som jeg husker det med godt utsyn mot bl.a. Pershusfjellet og Ølja med Svarttjernhøgda i bakgrunnen.

Fra Kolleren bærer det bratt ned i Kalvedalen på grei sti med noenlunde grei merking.
Øverst i Kalvedalen dreier jeg tilbake mot først Trantjern og deretter Mylla dam langs Myllavegen.
Underveis passeres vakre Åssjøvika.

På slutten får jeg antydninger til kramper og det skyldes nok at det er en stund siden jeg har vært på løpeturer av så lang varighet. Odin er også trøtt, men det er jo lov.
Alt i alt en flott tur og løyper i grei stand.
Neste rekognosering satser jeg på blir fra Tverrsjøstallen over Pershusfjeller, rundt Spålen, frem til Katnossætra og tilbake til Tverrsjøstallen.

Danserfjella

Danserfjella er det høyeste punktet i Råde kommune og tidligere også Østfold.
Jeg hadde aldri vært der tidligere og det er et veldig greit utgangspunkt for en søndagstur.
Det skulle også være litt krevende orientering og det er jo bare spennende.
Lite besøkt var det sikkert også med ingen tilrettelegging som stier, merking osv.

Parkering var vanskelig å finne ved det planlagte utgangspunktet(Sjursbråtatjerna), men jeg fant en plass lengre sør i en lomme langs veien.

Her bar det opp en gammel hogstveg og videre på en svært utydelig sti frem mot det langstrakte myrpartiet som ligger rett øst for Danserfjella.

Generelt er det skrint jordsmonn og det betyr at furua trives best og det blir mer åpent.
Likevel var det mye vegetasjon og tilnærmet null utsyn utover selve området.

Terrenget er veldig ensartet og det er lett å gå seg bort dersom man ikke er bevisst på orienteringen hele tiden. Selv har jeg en trang til å dreie mot høyre og kommer gjerne tilbake til utgangspunktet dersom det ikke utøves orientering løpende.

Det er likevel enkel orientering dersom bevisstheten er der og man følger nøye med hele tiden.
GPS kan være til hjelp-noe det var i dag ettersom kart ikke var med. Ellers er myrdraget med de 3 tjernene et greit holdepunkt.

Høydeforskjellene er små og etterhvert er jeg fremme med myrpartiene og passerer disse greit med trygg avstand til tjernene. Deretter litt opp også er jeg på høydedraget som utgjør selve Danserfjella.
På flere av de høyeste punktene er det satt opp varder. Lengden på høydedraget fra nord til sør er
1,5-2 km og ca 2 km inn fra vegen til fjellpartiet.

Elgen trives godt her inne. Jeg fant lort flere steder av nyere dato. Egentlig ikke overraskende med så lite tilrettelegging og derved lite besøk.

Etter et lite trekk på en snau km dreier jeg mot øst igjen og ned til myrpartiet som krysses greit på et tørrere parti sør for tjernene. Deretter er det greit frem i østlig retning til jeg finner den umerkede stien og etterhvert den gamle hogstvegen ned til bilen igjen.

Herlig korttur på ca 1,5 t og 4 km i skikkelig skogsterreng.