Sør-Elvåga |
Bakken opp fra parkeringsplassen byr alltid på en realitetsorientering, men det er bare å legge inn krabbegiret så kommer jeg oppover.
Lenger inne er det fortsatt folk ute i det fine været, men det blir de siste jeg ser før jeg er ved Griseputten etter nesten endt runde. Jeg forlater snart rødstien og legger i vei nordover mot Smørholet. Det er godt å løpe på bare og varme svaberg under furutrærne.
Det går ikke an å ha det bedre enn dette tidlig en vakker vårkveld.
Fornøyd løper |
Det er det også over Sotåsen og det skyldes nok at blåstien ligger på østsiden av åsen. Snøen er imidlertid hard og grei å løpe på. Vel fremme ved stidelet er det fortsatt noen rester av vinter, men den som vil gå på ski her må vel være over gjennomsnittet interessert. Jeg var imidlertid en rusletur ved Solemskogen på lørdag og her var det fortsatt mulig å skiløpe.
Vel fremme ved broen i nordenden av Sør-Elvåga er det like idyllisk som alltid. Det er et vakkert sted. "Isen" på vannene er nok lite bæredyktig og forsvinner vel om ikke altfor lenge. Jeg tar fatt på stigningene som skal ta meg opp til stidelet ovenfor Nordre Skytten.
Nordre Skytten |
Stidele mot Søndre Skytten |
Det er så varmt i bakken at jeg ser meg ekstra godt for i tilfellet hoggormen er ute for å "sole" seg.
Overgangen fra snøføre til bart underlag er alltid litt krevende før teknikken er på plass igjen på det bare underlaget. Det å løpe på snø hele vinteren gjør noe med teknikken.
Søndre Skytten |
Sørenden av Sør-Elvåga |
Broen som går over bekken fra Simmingsmyr har sett bedre dager.
Vel fremme ved Eriksvann er det bare vakkert å løpe langs østsiden.
Ved sørenden av Eriksvann finner jeg stidelet mitt og setter kursen vestover mot Sandbakken.
Utsynet nordover mot Eriksvann er betagende som alltid. Snart blir vel isen borte også her.
Det går bratt opp til Griseputten og deretter over svabergene og ned til Sandbakken hvor alt er stille på tunet.
Sandbakken |